Overvann

Klimaendringer med økt nedbør, sammen med flere tette flater, har ført til at vi får større totale mengder overvann som må håndteres og at vi oftere får mer intens avrenning av overvann.

Slik er det også i Trøndelag. Vi kan forvente at temperaturene vil øke, havnivået vil stige, det forventes flere ekstreme nedbørshendelser, økte totale nedbørsmengder og større andel av nedbøren vil komme i form av regn. Dette vil gi en økning i klimarelaterte farer.

Tre-trinnsstrategien

Overvann skal håndteres i henhold til det vi kaller tre-trinnsstrategien.
Det første trinnet (trinn 1) omfatter lokal overvannshåndtering basert på naturens prinsipper for vannhåndtering og skal benyttes lokalt der overvannet oppstår. Dette skal håndtere relativt små vannmengder, men vil ivareta normale “daglige” regnhendelser. Dette gjøres ved at vann holdes tilbake i forsenkninger og jordmasser, brukes av vegetasjonen, fordamper eller infiltreres i grunnen. Det er behov for slike løsninger overalt i kommunen vår.

Det andre trinnet (trinn 2) omfatter fordrøyningsanlegg (større volumer) som holder tilbake overvann når et kraftig regn kommer. Et fordrøyningsanlegg kan være dammer, store rør, kummer eller tanker som lagrer overvann. Det er behov for slike løsninger der nedenforliggende avløpssystemer eller naturlige bekkesystemer har kapasitetsproblemer.

Det siste trinnet (trinn 3) skal sørge for minst mulige skader og ulemper når vi får ekstreme regnskyll. Dette gjøres ved å sikre at vi har flomveier hvor vannet kan renne frem til de store elvene og til fjorden. Flomveier kan gå langs lavbrekk i terrenget, i veier og i åpne bekker.

Separering er viktig for å redusere ulempene store mengder overvann fører med seg. Når overvann føres til sjø eller elv, og ikke i et felles avløpsrør til renseanlegget, så reduserer vi belastningen på pumper og renseanlegg. Og viktigst: Vi minsker faren for overløp og tilbakeslag av kloakk i kjellere.

Regnvannet er også en ressurs

Men overvann trenger ikke bare være negativt. Det er mulig å kombinere overvannshåndtering med nye løsninger som regnbed og åpne vannveier. Noen etablerer grønne tak som tar imot, forbruker og forsinker vannet. Grønne areal som er tilrettelagt for å motta avrenning kan ta unna mye vann og et stort tre kan gjerne “drikke” rundt 600 liter en sommerdag. Tiltak som gjerne også forskjønner, er etablering av dammer og åpning av bekker som tidligere har vært lukket. 

Som huseier kan du også gjøre flere tiltak på egen tomt. Mest mulig grønne arealer med planter og trær er det beste. Men hvis du tenker å asfaltere innkjørselen din, så kan du kanskje isteden bruke belegningsstein med fuger som vannet kan trenge gjennom? Vannet fra taknedløpet kan kanskje føres ut til grønne arealer? Eller kanskje du har lyst til å etablere et regnbed som lokal flomdemping? Et regnbed er et lite grøntanlegg som er senket ned i terrenget, der vann kan lagres for så å sige ned i grunnen. Her kan du plante forskjellige vekster som bruker vannet, både blomster, busker og trær som er tilpasset det lokale klimaet.

Separering

Hva betyr det å separere? Det handler om at vi legger et rør for kloakk som går til renseanlegget og et rør for regn- og smeltevann som slippes rett ut i nærmeste vassdrag.

Tidligere ble kloakk og regn- og smeltevann samlet i ett rør, og store deler av rørnettet er bygd opp på denne måten. Dette er grunnen til at vi får såkalte «overløp» ved store regnskyll. Da er det rett og slett ikke plass til alt vannet i rørene, og en blanding av regnvann og skittent avløpsvann går rett i fjorden eller elva – i stedet for å ta veien til rensing. Slik kan vi ikke ha det. Siden midten av 60-tallet har kommunen derfor gjort ting annerledes. Vi har bygget to rør, ett for vaske-, dusj og dovannet  som går til renseanlegget og ett for regnvannet som går rett til elva eller fjorden. Vi separerer. 

Fordeler med separatsystem:

• Reduserer belastningen på pumper og renseanlegg, noe som også gir lavere kostnader
• Minsker risikoen for overløp og forurensning av vassdrag
• Reduserer faren for tilbakeslag av kloakk i boligen

Huseier må også separere

Vi ønsker å separere hele kommunen, men det er mange gamle rør, så det er tidkrevende å bytte ut alt. Vi separerer stadig flere områder, og når kommunen endrer sine rør til separatsystem, må også eiendommer i samme område legge om sine rør. Hvis ikke, får vi ikke den effekten vi ønsker. 

Hvis vi starter et separeringsprosjekt i ditt område, vil du få beskjed. Hvis du har et privat avløpsrør med både kloakk og overvann, så må du også separere. Som huseier må du selv betale for separering av dine rør. Ofte er det lurt å gjøre arbeidet samtidig med kommunens anleggsarbeid. Du kan avtale med entreprenøren som separerer det kommunale avløpsrøret at de også skal utføre arbeidet på din eiendom. Men ta gjerne kontakt med flere godkjente bedrifter, for eksempel rørleggere eller entreprenører, for å innhente anbud på arbeidet. Bedriftene sender sanitærmelding (skjema for igangsetting og ferdigmelding av arbeidet) til Trondheim bydrift.

I områder hvor kommunen tidligere har separert, kan huseiere også få pålegg om å separere sine rør.

Kommunen har rett til å kreve at eier separerer avløpsrørene på egen eiendom, jf. forurensningsloven § 22 andre ledd.