Bedre opplæring skal forebygge utfordrende atferd blant pasientene

Det forventes en dobling i antall personer med demens i Trondheim fram til 2030. I følge demenskartet.no vil det være godt over 4425 personer med en demensdiagnose i Trondheim i 2030. Det er nesten 2 prosent av befolkningen. 

 - Flesteparten av de som har demens har utfordrende atferd i løpet av sykdomsperioden sin. Derfor må vi forvente enda mer utfordrende atferd på sykehjemmene i framtida, sier prosjektlederne Ingrid Haug Olsen og Siv Linnerud. De leder et prosjekt kalt Demensvennlig sykehjem der kompetanse om personsentrert omsorg står sentralt. (Personsentrert omsorg er å se pasienten, ikke bare demenssykdommen, og ta hensyn til pasientens perspektiv i omsorgen) 
Linnerud og Haug Olsen er opptatt av at ansatte må ha kunnskap om demens og hvordan man kan forstå og håndtere atferden til beste for pasienten. For å få til dette er opplæring og veiledning av lederteam viktige virkemidler.

Fra før har alle sykehjemmene fått opplæring i MAP som står for Møte med aggresjonsproblematikk. MAP har fokus på å jobbe forebyggende slik at aggressive og voldelige hendelser ikke oppstår og begrense skader om de oppstår. Målet med MAP er å bidra til økt sikkerhet og trygghet for ansatte og pasienter.

Det nye kursopplegget som heter TID, retter seg mer mot pasienten. Forkortelsen står for “tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens”. Kurset er utvikla av den norske legen Bjørn Lichtwark og senere videreutviklet av Sykehuset Innlandet. 

- Det handler om å prøve å forstå hvorfor atferden oppstår, og hvordan den skal tolkes, for så å finne fram til tiltak for den enkelte pasient, sier Linnerud og Haug Olsen. 

230 ansatte på kurs

I løpet av høsten 2025 var nærmere 230 ansatte og ledere fra sykehjemmene Valentinlyst, Ladesletta og Høyset på et dagskurs for å bli kjent med TID-modellen. Ved hver enhet er det utdanna TID-administratorer som skal følge opp bruk av TID i praksis, og lederteamene får egen veiledning for å forankre denne måten å jobbe på ved enhetene. 

-Vi ønsker å innarbeide en kultur for personsentrert omsorg og skape et støttende omsorgsmiljø. Det er ikke gjort over natta, det er noe det må jobbes med hele tida, og en kompetanse som må holdes ved like, sier Haug Olsen og Linnerud. 

Mer utagering enn før 

Ved Valentinlyst helse- og velferdssenter kan de bekrefte tendensen med stadig mer utfordrende atferd blant pasientene. Der har de en forsterka skjermet enhet (FSE) med 20 plasser som tar seg av de mest utagerende pasientene. 

-Det som ble håndtert av ulike tilstander ved FSE for ti år siden er det vi opplever nå i sykehjemsavdelingene, sier enhetsleder Hege Forseth. I tillegg til voldelig og aggressiv atferd er det også mye angstproblematikk, motorisk uro, seksualisert atferd og mye verbal trakassering blant pasientene. Mange er også fysisk sterke.

En undersøkelse gjennomført høsten 2025 gir ny og viktig kunnskap om aggresjonshendelser i sykehjem. Nær halvparten av sykehjemsbeboerne utviste aggresjon mot personell eller medbeboere minst en gang i løpet av en måned.
- Studien viser viktigheten av kompetanseheving av ansatte, og gir oss også viktig kunnskap om hvordan sykehjem bør utformes for å forebygge aggresjonshendelser, sier avdelingsdirektør for helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet, Helga Katharina Haug. 

Avdelingsleder ved den forsterka enheten Trude Skaldehaug og Helen Leimbrock, MAP-instruktør og verneombud, forteller at de bruker verktøyene TID og MAP aktivt. De gjennomfører TID-møter når det kommer nye pasienter og hvis det oppstår noe. De har flinke TID-administratorer, tre av dem kommer fra FSE. 

-Vi er heldige som har kompetansen i huset i og med at vi har denne spesialenheten, sier enhetslederen. Den bidrar også med veiledning og kunnskap til andre sykehjem, gjerne i samarbeid med  Ressurssenter for demens.  

Ønsker å jobbe mer personsentrert

Alle tre understreker at disse verktøyene er helt nødvendige for å håndtere utfordringene og at de må holdes ved like. De har erfart at det tar tid å lære seg å jobbe på denne måten.  

-Vi har et sterkt ønske om å jobbe personsentrert, men i en travel hverdag kan det være utfordrende, sier de. På en sykehjemsavdeling er vi ofte veldig oppgaveorientert, det er lett å miste fokus fordi du skal rekke over alt. Med TID-metodikken blir vi tvunget til å jobbe mer strukturert og systematisk og gå bak atferden til pasienten. Hva er årsaken? Vi har jevnlig evalueringsmøter for å sjekke ut om vi jobber slik vi skal.  

Å håndtere så pass mye utfordrende atferd kan også være krevende for den enkelte ansatte og for arbeidsmiljøet.  
-Vi blir påvirka av det. Klart det, men gjennom verktøyene har vi fått en felles forståelse og et system for å ivareta hverandre. Vi er blitt flinke til å sette ord på hva det gjør med oss, og det skal være greit å snakke om det. Holdningen nå er at “du er profesjonell når du snakker om det”, sier Helen Leimbrock.  

Ved FSE har de refleksjonsmøte en gang i uka. Enhetslederen forteller at de prøver å få til det samme ved sykehjemsavdelingene.

 -Jeg tror at disse verktøyene også er viktige med tanke på sykefravær blant ansatte. Dersom vi klarer å bruke TID og MAP riktig, og  setter etisk refleksjon i system, har jeg tro på at det kan bidra til å forebygge og redusere sykefravær, sier enhetsleder Hege Forseth.   

Prosjektet vil nå jobbe videre med å innarbeide TID-modellen på alle avdelingene ved de tre sykehjemmene. Planen er at sykehjemmene oppretter et implementeringsteam som skal sørge for at modellen brukes og opprettholdes over tid. 

Demensomsorg er satsingsområde

Byråd for helse og omsorg, Merethe Baustad Ranum sier i en kommentar at demensomsorg er et viktig satsingsområde for byrådet. 

-  Når en innbygger får en demensdiagnose, rammes både den enkelte og de pårørende. Det er også svært viktig at våre ansatte har god kompetanse i møte med mennesker med demens. Som helsebyråd er jeg opptatt av at våre sykehjem tilrettelegges slik at beboere med demensdiagnose kan delta i meningsfylte aktiviteter tilpasset individuelle ønsker og forutsetninger. Av og til medfører sykdom og kognitiv svikt at noen trenger ekstra oppfølging på grunn av utfordrende adferd. Behovet for et tilpasset tilbud for denne gruppen er stort. Derfor har byrådet også etablert en ny avdeling på Ladesletta helse- og velferdssenter for denne gruppen, sier byråden. .   

“Demensvennlig sykehjem” er et prosjekt i Program for bærekraftige helse- og sosialtjenester.