Samarbeider på tvers for bedre tjenester

Kommunale og statlige tjenester jobber ofte hver for seg, som følge av hvordan ansvar og oppgaver er fordelt. Dette kan være krevende for innbyggere med sammensatte utfordringer. For eksempel vil en familie som både har økonomiske vansker, helseutfordringer og en ungdom som sliter på skolen, måtte forholde seg til mange ulike instanser og saksbehandlere. Dette til tross for at utfordringene, og løsningene på dem, ofte henger tett sammen.

Helhetlig oppfølging og rett hjelp til rett tid

I områdesatsingene på Lademoen, Møllenberg og Tempe-Sorgenfri jobber tjenestene sammen for å løse denne utfordringen. Ett av disse nettverkene er Sammen på Lademoen. Det er et tverrfaglig samarbeid bestående av Nav, helse- og velferdskontor, skole, barnehage, politi, barnevern, bomiljøarbeidere med flere. Gruppen arbeider etter prinsipper om tidlig innsats, oppsøkende sosialt arbeid, helhetlig oppfølging og rett hjelp til rett tid. 

Bakgrunn for Sammen på Lademoen

Samarbeidet springer ut fra pilotprosjektet 0-24, innbyggernes modell, og ledes av Johan Niklas Ljungstedt, enhetsleder ved Sentrum barnehager.

De ulike tjenestene møtes i nettverksmøter og har direkte dialog med hverandre der det trengs. Tema de samarbeider om kan være behovene til familier i kommunale boliger, ungdom som står utenfor arbeid eller aktivitet, barn som strever på skolen, eller andre utfordringer i nærmiljøet som krever felles innsats. 

Hva er områdesatsingene i Trondheim?

Områdesatsingene i Trondheim er et langsiktig program (2022–2031) for levekårssonene Lademoen, Møllenberg og Tempe-Sorgenfri. Programmet har en tydelig visjon: Det skal være godt å bo, leve og vokse opp i alle deler av Trondheim, uavhengig av bakgrunn. For å oppnå dette skal vi jobbe med å fremme folkehelse og styrke faktorer som bygger livskvalitet, trivsel og mestring hos innbyggerne. 

Dette krever at kommunen og andre aktører går sammen og gjør en ekstra innsats. 

Ambisjonen i områdesatsingene er todelt: Kommunen skal bidra til å utjevne levekårsforskjeller og bygge sterke lokalsamfunn i de tre levekårssonene, samtidig som vi utvikler nye arbeidsformer som hele resten av Trondheim kan dra nytte av. Dette er ikke en samling enkeltstående prosjekter, men en ny måte å jobbe på – preget av tillit, tverrfaglig samarbeid og en strategisk prioritering av ressurser der de trengs mest.

Med samfunnsplanen Trondheimsløftet som kompass, fungerer områdesatsingene også som et "laboratorium" hvor kommune og stat tester ut nye løsninger for å løse levekårsutfordringer i byer. Erfaringene vi høster i de tre bydelene skal brukes til å forebygge levekårsutfordringer i hele Trondheim i fremtiden.

Lær mer på områdesatsingenes nettside

Slipper å fortelle historien sin på nytt hver gang

En av dem som er med i nettverket, er Vida Araya. Hun er ansatt ved Nav Falkenborg, og jobber oppsøkende med barnefamilier på Lademoen. Vida møter familiene der de bor, ofte tidlig i oppfølgingsløpet.

— Mange av familiene vi møter har kort botid i Norge og lite erfaring med hvordan systemet fungerer. Da handler mye av jobben om å forklare, veilede og være tilgjengelig – og å sørge for at de får riktig hjelp til riktig tid, forteller hun.

Vida understreker betydningen av å jobbe tett på hverdagen til familiene, og av å ha faste samarbeidspartnere i bydelen. For når Nav samarbeider med skole, nærmiljøkontakt og helse- og velferdstjenester, blir det lettere å koordinere innsatsen og bygge tillit over tid.

— Når vi er flere som kjenner familien og snakker sammen underveis, slipper de å fortelle historien sin på nytt hver gang. Det gjør også at vi kan fange opp behov tidligere, sier hun. Dette gjør at hjelpen blir mer treffsikker. 

Møter ungdommen der de er

Martin Hernæs Reinfjord er nærmiljøkontakt på Lademoen og Møllenberg. Han bruker mye av arbeidstiden sin på de tre skolene i området.

– Jobben min er å være mellom skole, hjem og andre instanser. Jeg er der ungene er, og prøver å fange opp hvordan de har det i nærmiljøet sitt, forteller Reinfjord.

Som nærmiljøkontakt deltar Martin i felles hjemmebesøk sammen med for eksempel Nav eller helse- og velferdskontor. Ved å være med på besøkene, bidrar han til at familiene møter et kjent ansikt. — Når vi kommer sammen, og ungene allerede kjenner meg, blir det mindre skummelt. Da er det ikke bare “systemet” som kommer på besøk, forteller han.

Rollen som nærmiljøkontakt gjør også at Martin kan bidra til at andre tjenester får informasjon om mulige utfordringer, og til at oppfølgingen av ungdommen kan skje mer koordinert. Jobben han gjør skal ikke erstatte andre tjenester, men bidra til å gjøre dem bedre.

Pilotprosjektet Jobb i nabolaget

Gjennom områdesatsingene har det blitt enklere for Nav å være til stede i bydelene, blant annet gjennom prioritering av ressurser, prosjektmidler og tilrettelegging for tettere samarbeid mellom tjenestene. Jobb i nabolaget er ett av tiltakene som illustrerer nye tilnærminger. Her kobler Nav ungdom i alderen 15-19 år til arbeidsplasser i nærområdet, i samarbeid med skole og lokale aktører. Dette har vist seg å være en svært god metode for å motvirke utenforskap fordi det ikke bare gir arbeidserfaring, men også bygger sterkere tilhørighet til nabolaget. 

Tiltaket har fungert så bra at det nå går fra å være et pilotprosjekt til å bli implementert som en varig del av den ordinære driften i Nav.

Barnehagen som første møte med kommunen

Også i barnehagene merker de ansatte at samarbeidet mellom tjenestene gir resultater. Barnehagen er ofte den første offentlige tjenesten familier møter. For mange foreldre, særlig med kort botid i Norge, blir barnehagen en inngang til både informasjon, veiledning og videre hjelp. 

– Samarbeidet fører til bedre hjelp til familiene. Spesielt viktig er nærmiljøkontakt-rollen til Martin. Jobben han gjør bidrar til at vi fanger opp familier med behov for støtte tidligere enn før, forteller Johan Ljungstedt, enhetsleder ved Sentrum barnehager.

Gjennom å bygge relasjoner og tillit, og ved å samarbeide med andre tjenester i bydelen, bidrar pedagogene i barnehagene til at familiers små utfordringer håndteres tidlig, før de vokser seg større.

Oppsøkende arbeid for bedre bomiljø

Kommunen er en stor aktør på Lademoen og Møllenberg, med flere hundre kommunale boliger. Hanne Lein Olsen, og kollegene i kommunens bomiljøteam følger opp dem som bor i boligene. 

– Når kommunen er så stor utleier i et område, har vi også et ansvar for hvordan folk har det der. Det handler ikke bare om boligene i seg selv, men om trygghet, trivsel og hvordan nabolaget fungerer, sier Hanne.

Gjennom kartlegging og dialog med beboerne får boligmiljøteamet innsikt i hverdagen til dem som bor i boligene, og i hva som skaper utrygghet og trivsel. Denne tilnærmingen har gjort det lettere å se bolig, familie og nærmiljø i sammenheng, og å koble på andre tjenester tidlig når det trengs. Slik blir bomiljøarbeidet ikke bare en reaksjon på problemer, men en del av den helhetlige innsatsen for å skape trygghet, trivsel og fellesskap i nabolaget.

Fra lokal utprøving til kommunal praksis

Ett av de viktigste resultatene av at tjenestene samarbeider på tvers, er at veien mellom de ulike hjelperne blir kortere. I stedet for å sende formelle brev og søknader mellom kontorene, snakker fagfolkene sammen jevnlig, noe som sikrer at innbyggerne får raskere hjelp.

– Byrådets mål er en kommune som setter innbyggerne i sentrum når tjenestene utvikles. Da er tettere samarbeid mellom tjenestene en forutsetning. Arbeidet de har fått til i områdesatsingene gir oss læring som er med å bedre samarbeidet i hele kommunen, sier byråd for sosiale tjenester, Espen Agøy Hegge.

Områdesatsingene fungerer som et "laboratorium" hvor man tester ut nye løsninger som på sikt skal forebygge levekårsutfordringer i hele Trondheim. Ved å mobilisere alle lagene i lokalsamfunnet, skapes det varige endringer som går utover de enkelte prosjektene.

– Tidligere områdesatsinger har vist kraften i å satse målrettet. Når vi mobiliserer de ulike lagene i lokalsamfunnet, skaper vi et reelt løft og en by som er bedre, varmere og rausere for alle som bor her, avrunder byråd Siv Mari Forsmark.

Glimt fra arbeidet som ble gjort i områdesatsingene i 2025