Innsatsområde: Bolig og bostabilitet

Om prosjektet

Hovedmålet med prosjektet er å styrke nærmiljøkvalitetene på Møllenberg, Lademoen og Tempe-Sorgenfri ved å finne verktøy som kan begrense hyblifisering i boområdene.

Med hyblifisering mener vi at boliger bygges om slik at sentrale kvaliteter ved boligen svekkes. Det betyr at boliger tilpasses relativt kortvarige leieforhold, der boligkvaliteter er av mindre betydning. Når dette skjer i stort omfang i et konsentrert område, endres også de sosiale strukturene i området. 

På lang sikt skal dette arbeidet bidra til et bedre bomiljø i bydelene, og sikre at Trondheim kommune får en bedre verktøykasse for å styre den helhetlige boligutviklingen i kommunen. Prosjektet er et viktig tiltak for områdesatsingenes innsatsområde bolig og bostabilitet.

Dette gjør vi

I fase 1 (2025) var arbeidet konsentrert om å kartlegge situasjonen spesifikt på Møllenberg. 

Sentrale aktiviteter inkluderte:

• å bygge opp en kunnskapsbase om hyblifisering og boligutvikling i området.
• å utvikle ny byggesakspraksis i tråd med sentrale endringer i plan- og bygningsloven, og i fravær av en fungerende hyblifiseringsparagraf 
• å vurdere styrker og svakheter ved kommunens arbeid med hyblifisering over 30 år
• å finne de sentrale sammenhengene mellom hyblifisering og hvorfor nabolag med mange utleieboliger har høy årlig utflytting (30 % på Møllenberg). Funn fra denne delen går rett inn i fase 2 av prosjektet. 
• Å sikre god dialog ved at prosjektleder bistår innbyggere og aktører i bydelene med informasjon om byggesaker og tilsyn
• Deltok i månedlige prosjektforumsmøter i bydelene der kommunen jobber tverrfaglig med planlegging av aktiviteter og deler erfaringer.

I fase 2 (fra 2026 og fremover) skal prosjektet gå fra kartlegging og kunnskapsinnhenting til utvikling av konkrete virkemidler. Sentralt her er å få på plass en ny kommunalplanbestemmelse om hyblifisering som gir kommunen, innbyggere og tiltakshavere tydelige og forutsigbare regler å forholde seg til.

Samtidig skal det også utvikles et nytt strategisk kunnskapsgrunnlag for å forstå hyblifisering bedre. Hyblifisering er nemlig ikke bare et spørsmål om enkeltbygg, men også en konsekvens av boligmarkedet, studentboligmarkedet, utleieøkonomi, flyttemønstre og press på sentrumsnære boligområder. Det betyr at kommunen skal se nærmere på mekanismene bak hyblifisering og virkningene det har for boliger, bomiljø og nærmiljø.

Arbeidet skal bidra til å skille mellom hva som driver utviklinga, hvordan den kommer til uttrykk i konkrete byggesaker og boforhold, og hvilke konsekvenser den får over tid. Målet er å vise at hyblifisering har berøringspunkter med mange kommunale enheters ansvarsområder, og at løsninger og valg av virkemidler krever samordning og samarbeid mellom enhetene. 

Erfaringer

Trondheim kommune har forsøkt å regulere hyblifisering i nesten 30 år. Erfaringene viser at dette er et krevende felt, både juridisk, planfaglig og praktisk. Erfaringene fra dette prosjektet viser blant annet at:

• Hyblifisering er en sammensatt utvikling som omfatter langt mer enn det som kan reguleres av plan- og bygningsloven alene. 
  prosjektet har synliggjort at det er nødvendig å avklare kommunens faktiske handlingsrom innenfor gjeldende lovverk. Det er et omfattende arbeid som krever juridiske avklaringer, tverrfaglig samarbeid og nytenking om hvilke virkemidler som skal brukes. Kommunen har derfor startet arbeidet med å endre hyblifiseringsparagrafen i kommuneplanens arealdel, slik at denne blir i tråd med gjeldende lovverk og med innsiktene som prosjektet har gitt.
• Hyblifisering handler ikke bare om enkeltbygg, men om den samlede utviklingen i et område. For å kunne vurdere aktuelle virkemidler må kommunen først finne ut hvilke deler av utviklinga som kan påvirkes gjennom planlegging, byggesaksbehandling, tilsyn og andre kommunale oppgaver.
• God oppfølging krever samarbeid på tvers av flere kommunale fagmiljø. Hyblifisering må løftes opp fra byggesaksbehandling og opp på strategisk nivå. 
• Brannsikkerhet, bokvalitet, renovasjon, uteoppholdsareal og bomiljø på må ses mer i sammenheng.
• Innbyggere og naboer har viktig lokalkunnskap som kan bidra til bedre forståelse av utviklinga i områdene. Denne kunnskapen må brukes av kommunen. 

Ansvarlig for prosjektet

Prosjektet var eid av kommunaldirektør for byutvikling, og ble gjennomført av Byggesakskontoret.

Tidslinje 

Fase 1 varte fra 2025-2026.

Fase 2 varer fra 2026 og fremover. Her er det ikke satt sluttdato.

Dokumenter

Rapport: Hyblifisering - utfordringer og løsninger fra et juridisk og planfaglig perspektiv

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Områdesatsingene i Trondheim.

Kontakt oss

Prosjektleder: Erlend Gjelsvik
E-post: