Juryens begrunnelse til vinneren: Rehabiliteringsprosjektet Ladekaia

Noen ganger må man stoppe opp, tenke seg om og stille spørsmål som er ubehagelige fordi man har kommet langt i prosessen. Hva er det vi holder på med? Er dette egentlig så lurt?

Vend i tide

I 2013 ble de gamle lagerskurene ytterst ute på Østmarkneset, eid av kommunen, regulert til å rives. Som del av tyskernes ammunisjonsanlegg fra krigsårene, var de viktige kulturminner og dermed antikvarisk klassifisert, men kommunen fant ingen ny bruk eller brukere for byggene. Bygningene sto til forfall. Man var bekymret for brann og manglende sikkerhet. Folk som benyttet seg av turtraséen på dagtid så et stillbilde fra fortiden, men bygningene var nedtagget og rutene var knust. Østmarkneset var verken et trivelig eller trygt sted.

Akkurat da en gravemaskin hadde laget det første hullet i taket, ble det tatt en viktig beslutning som forhindret rivingen. I siste liten. Det var ingen skam å snu.

Okkupasjon

Østmarkneset ble sterkt befestet av tyskerne under andre verdenskrig. Det eksisterende havneanlegget fra 1912 ble bygd ut med bunkerser og lagerskur. På kaia ble det lagt skinnegang for transport av ammunisjon og våpen. En heis ved fjellveggen og enda en skinnegang oppe på platået, knyttet verksted og administrasjonsbygg til anlegget.

Vern

I 2009 startet en planprosess for Østmarkneset. Denne hadde som mål å tilrettelegge bedre for friluftsliv, og endte i 2013 med at området ble regulert til friområde. Bunkersene skulle sikres og bevares, men både lagerskurene og administrasjonsbygget på platået ble tillatt revet. Vi har mange krigsminner i Trondheim, og det ble argumentert med at vi må velge ut dem vi vil ta vare på. Ettersom kommunen ikke hadde noen aktuelle leietakere på daværende tidspunkt, ble bygningene planlagt revet.

Engasjement

Heldigvis tok noen engasjerte NTNU-studenter kontakt med kommunen. Samtidig hadde også andre etater i kommunen slått alarm. Etter hvert kom også to engasjerte Lade-beboere med restauranterfaring på banen. De mente nærmiljøet og Ladestien manglet et serveringssted med nærhet til sjøen. Sammen jobbet man nå for å bevare lagerskurene. Et avgjørende argument for å få lov til å etablere næring i friområdet var at det i dette tilfellet faktisk ville fremme friluftsinteressene.

Et samarbeid med arkitektstudentene ble etablert. Prosjektering og ombyggingen ble knyttet til flere ulike kurs på fakultetet for arkitektur og billedkunst, blant annet et kurs om trekonstruksjoner. Studentene fikk så å si frie tøyler. Det eneste kriteriet var et sett med funksjonskrav knyttet til cafédriften.

Raust

Ladekaia er blitt en berikelse for området. Kombinasjonen av tur på Ladestien og nytelse av enkel servering er blitt et kjærkommet tilskudd til byen. Driverne av caféen ønsker å ta i mot all slags folk med åpne armer. Derfor kan man oppleve festdeltakere i bunad sitte side om side med padlere i tørrdrakter. Den nye bruken som nå er etablert, har fått positive ringvirkninger. Ulike foreninger som driver med sjøsport, har fått øynene opp for området og er i ferd med å utvikle egne prosjekter. Kanskje også steinparken, som nabo Norges geologiske undersøkelse har planlagt, kan bli realisert?

Den ytterste delen av lagerskuret er åpen for alle også utenom caféens åpningstid. Her kan gjester sitte skjermet og ta en pause, men likevel være ute i frisk sjøluft. Dette grepet gjør at Ladestien blir en del av bygget. Det offentlige rommet og caféen flettes sammen og bidrar til at folk føler seg velkomne når de kommer ned på kaia.

Transparens

En markant endring av skurenes uttrykk er at lagerskurets ytterkledning delvis er demontert slik at konstruksjonen er blitt synlig. Huset oppleves nå som åpent i stedet for lukket. Samtidig viskes skillene ut mellom den storslåtte naturen utenfor og den røffe, men likevel varme og beskyttende atmosfæren innenfor. Ved at man kan se gjennom store deler av bygget, har man klart å bevare den sterke opplevelsen av landskapet rundt. Der du før så en lukket vegg, ser du nå gjennom bygningen og videre ut på fjorden. Glasset som er blitt tilført, er et kontrasterende arkitektonisk element som tar vare på både rammeverk og innhold, men som i seg selv ikke gjør så mye ut av seg. Naturen og den gamle konstruksjonen er i fokus. Dette gir et enkelt men virkningsfullt uttrykk.

Gjenbruk

Transformasjonen fra lagerskur til café er også basert på et gjennomgående prinsipp om gjenbruk. Ytterkledning og andre materialer fra bygningen er brukt til fast og løst inventar. Siden man har valgt sesongbasert drift begrenset til sommerhalvåret, kunne man eksponere mer av de originale bygningselementene i stedet for å pakke dem inn i bygningsisolasjon.

Kontinuitet

Ladekaia er et forbilledlig eksempel der ny bruk har fått plass i et verneverdig bygg. Juryen synes det er inspirerende å se hvordan alle de involverte aktørene har sett verdien av det som allerede er, og med enkle grep fått til noe unikt, selv med rimelige materialer og et lavt budsjett.

Gjennom nennsom transformasjon der man ikke har tilført mange nye elementer, men heller funnet nye funksjoner til det som fantes der fra før, har byen fått en gavepakke. Historien er blitt tatt med videre og nye kapitler er blitt lagt til.