Utvalgt naturtype

Gamle slåttemarker er blant de mest artsrike naturtypene vi har her i Norge, men den er også blant de mest truede naturtypene, med gjengroing som den viktigste trusselen. Derfor har denne naturtypen fått status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven.

• Slåttemark - Miljøstatus i Norge
• Nasjonal handlingsplan for slåttemark - Miljødirektoratet
    

Hvorfor ta vare på Grønlia?

Ta vare på biologisk mangfold

Blomsterenga inneholder mange arter, rundt 100 karplantearter er registrert på Grønlia. Mange av disse artene er på tilbakegang her i landet. Før noen ildsjeler tok tak og begynte å slå enga på slutten av 90-tallet, hadde busker og trær begynt å spre seg innover enga. Mange av de karakteristiske slåttemarksartene er avhengige av god tilgang til lys. Om gjengroinga får fritt spill, blir disse lyskrevende artene fort utkonkurrert og det totale artsmangfoldet blir fattigere.

   
Grønlia har den største og mest varige forekomsten av lodneengkall (Rhinanthus alectorolophus). Sammen med dunhavre (Avenula pubescens), gulmaure (Galium verum), rundskolm (Anthyllis vulneraria), marinøkkel (Botrychium lunaria) og vill-lauk (Allium oleraceum), er dette typiske arter for den vegetasjonstypen blomsterenga representerer.

Dessuten er slike blomsterenger viktige også for pollinerende insekter, som f.eks. humler, villbier, blomsterfluer og sommerfugler. På Grønlia har vi hele 5 forskjellige arter blåvinger, den sjeldneste av dem heter dvergblåvinge.

Ta vare på historien

Engområdet er en rest av det gamle kulturlandskapet på Lade. Navnet Grønlia er knyttet til et tidligere landsted i Lade allé 25, opprinnelig husmannsplassen Ladevollen under Lade, bortfestet fra 1827. Tidlig på 1900-tallet ble området brukt som storfebeite under Tingsteinen gård. På gamle bilder ser en at hele området var nokså lysåpent, hvor deler av jordene ble brukt som åker, mens bakkene ble beitet og slått.

I 1941 ble området regulert til "Formål park og friområde (herunder kirkegård)", mens den nordre delen av åsen ble regulert til offentlig grøntområde i 1960. Sannsynligvis har det ikke vært noen form for tradisjonell drift eller skjøtsel etter dette.

Ta vare på det estetiske

Bakkene ligger like vest for Lade skole, og er mye brukt av både skoleelever og naboer til friluftsaktiviteter. Blomsterenga er et av de få åpne engområdene som er igjen i området.

Skjøtsel og slåttedugnader

NTNU Vitenskapsmuseet har laget en skjøtselsplan som beskriver hvilke tiltak som må gjøres for å bevare naturmangfoldet i blomsterenga. Denne skjøtselsplanen ble revidert i 2019.

Hvert år organiseres det en slåttedugnad i enga i siste halvdel av august. Naturvernforbundet og andre frivillige står for den praktiske skjøtselen, mens Klima- og miljøenheten i Trondheim kommune koordinerer arbeidet. Enga slås med ljå, graset rakes sammen og kjøres bort. Alle er velkomne til å delta på dugnadene!

• Botanisk mangfold og skjøtsel i Grønlia på Lade, Trondheim, 2010 - NTNU
• Revidering av skjøtselsplaner for kulturmark i Trøndelag i 2019 - NTNU
• Skjøtselsplan for Grønlia (Utdrag fra revidert skjøtselsplan, 2019)