Information in Arabic and English

Mestring og forberedelse til fødsel

Hvilke forventninger har du/dere til fødselen?

Tenk gjennom dine tanker om fødsel allerede tidlig i svangerskapet. Snakk med hverandre, med jordmor og andre. Prøv å glede deg!

Husk at fødsel er en positiv kraftanstrengelse.

• Du kan trene på pust og avslapping. Finn en metode som passer for deg!
• Musikk og/eller visualisering. Tenk på hvordan du har forberedt deg tidligere ved for fysiske og psykiske utfordringer (konkurranser, trening, fjelltur, eksamen osv.).

Film: Mestring og forberedelse til fødsel

Ønskebrev

Du kan skrive ned dine ønsker og tanker for fødselen og ta med til fødeavdelingen.

• Hva må til for at du føler deg trygg og avslappet?
• Har du tidligere erfaringer/opplevelser (fysisk/psykisk eller seksuelt) som du tenker kan påvirke deg under fødselen?
• Hva tenker du om smertelindring?

Tips til en god fødsel

• Vær psykisk og fysisk forberedt
• Gled deg! Det er normalt å være spent, men snakk med jordmor eller andre dersom du gruer deg veldig.
• Stol på kroppen din! Tenk pust og avslapping. Pust for den lille i magen!
• Be om informasjon dersom du føler deg utrygg. Husk at du selv må gi uttrykk for egne behov, ønsker og tanker.

De siste ukene før fødsel

De siste ukene og dagene før fødselen er det normalt å kjenne seg sliten, sove dårlig og ha en del smerter.

Barnet i magen er større og du kjenner gjerne bevegelser som er annerledes enn tidligere fordi det ikke er plass for de voldsomme bevegelsene. Barnet kan ha pustebevegelser og hikke.

Mange kvinner har en del kynnere og utflod uten at det betyr at fødselen er i gang.

Ved svangerskapskontroll i uke 36-37 vil jordmor eller lege sjekke hvordan barnet ligger i livmoren (fosterets leie). De fleste ligger med hodet ned mot bekkenet på slutten av svangerskapet. Dersom det er et annet leie eller usikkert blir du henvist til ultralyd.

Fødselspermisjonen starter tre uker før termin nettopp fordi det er viktig å forberede seg til fødsel og barseltid.

Unngå stress, men ha en god balanse mellom søvn, hvile og aktivitet.

Både du og din partner kan oppleve å drømme mye når fødselen nærmer seg.

Du har mulighet til å føde ved St. Olavs hospital eller ved Levanger sykehus. Dersom du ønsker hjemmefødsel må du avtale det med hjemmefødselsjordmor tidlig i svangerskapet.

Fødselen

Starter fødselen med rier, kan du ofte vente hjemme til de er regelmessige og med 5 minutters mellomrom. Dersom fostervannet går, det kommer blødning, du har sterke magesmerter eller om du kjenner lite fosterbevegelser, ta kontakt med Kvinne-barn-senteret ved St. Olavs hospital.

Hvordan starter fødselen

Tegningsblødning

Slimpropp: hindrer infeksjon i livmoren under svangerskapet, og kan komme ut som slimete utflod eller en klump med slim mot slutten av svangerskapet. Dette sier ingenting om hvor lenge det er igjen til fødselen starter.

Tegningsblødning (blodig utflod/slim) kan sees når livmorhalsen åpner seg og når fødselen nærmer seg.

Rier

Hver ri begynner i øverste del av livmoren og sprer seg via impulser nedover i hele muskelen. Barnet skubbes nedover i fødselskanalen, og samtidig påvirker riene nedre del av livmoren til å åpne seg. Riene kommer og går med jevne mellomrom. Viktig å jobbe med riene og ikke mot dem, ha åpen kjeve, slapp av i pannen, åpne hendene og ha avslappet bekkenbunn. Ta kontakt med fødeavdelingen når riene varer ca. 60 sekunder og kommer regelmessig ca. hvert 5. minutt.

Vannavgang

Mengde vannavgang varierer mellom 0,3-3 liter, utseende er blakket/blankt. Vannavgang kan skje før riene starter, underveis i fødselen og i det barnet blir født.

Ved langvarig vannavgang (>48 timer)blir fødselen satt i gang. Har fostervannet gått bør du kontakte fødeavdelingen, uavhengig om du har rier eller ikke.

Når skal jeg ta kontakt med fødeavdelingen?

• Ved vannavgang.
• Hvis du har sterke rier.
• Hvis barnet er veldig stille og ikke beveger seg.
• Ved blødning.
• Hvis du har smerter i magen som ikke er rier.

Film: når du bør dra til føden?

Latensfasen

Defineres som den tiden fra riene starter til livmorhalsens skjededel er avflatet og åpen for 3-4 cm. Livmortappen skal skifte posisjon fra baktilrettet til en midtstilt posisjon, den skal fra å være fast og uelastisk bli myk og tøyelig, og den skal avkortes fra 3-4 cm lang til helt avflatet.

Hvor lang tid denne fasen tar varierer fra gravid til gravid. Den kan være langvarig hos noen kvinner(> 20 timer). Det er viktig med hvile og næring i denne innledende fasen, senere i fødselsforløpet er det ikke sikkert du orker å spise så mye.

De fleste kvinnene mestrer denne fasen fint, og de aller fleste kvinner ønsker å være hjemme på dette tidspunktet. Riene er ofte kortvarige og ikke spesielt smertefulle.

Innkomst

Fødeavdelingen ønsker at du ringer før dere kommer, slik at de kan være forberedt på å ta i mot deg. Ring 72 57 57 77, til fødeavdelingens ekspedisjon og du vil da få snakke med en jordmor.

• Tips til hva du kan ha med dere til sykehuset.

Hvis du ønsker å formidle dine tanker om den kommende fødselen kan du skrive dette i et ”ønskebrev”. Brevet kan sendes på forhånd til fødeavdelingen slik at det ligger klart i journalen når du kommer inn, eller du kan ta med brevet når du kommer til innleggelse.

Du møter opp i Fødeavdelingens ekspedisjon og blir tatt i mot av sekretær der. Etter hvert vil du bli hentet av jordmor og tatt med til en av fødeavdelingene (”Føde øst” eller ”Føde vest”, avhengig av hvor du bor eller hvor det er best plass når du kommer).

Jordmor vil høre med deg hvordan du har det og lytte på pulsen til barnet i magen. Videre vil hun måle blodtrykket ditt, kjenne på magen din for å vurdere hvordan barnet ligger og hvordan riene dine er. Jordmor vil vurdere hvor langt du har kommet i fødsel ved å gjøre en vaginalundersøkelse, hvor hun kan kjenne hvor stor livmorhalsåpningen er og hvor langt barnet har kommet ned i bekkenet. Det gjøres som regel ikke vaginalundersøkelse ved vannavgang uten rier.

Dersom jordmor vurderer at du er i aktiv fase av fødselen, blir du værende i fødeavdelingen. Om det vurderes at du ennå er i fødselens latensfase og har det greit, kan du bli anbefalt å dra hjem en tur, eller for eksempel gå en tur ute på sykehusområdet for å se om riene øker på.

Dersom du ikke har hatt avføring de siste dagene før fødsel, kan det være greit å ta et lite klyster når du kommer inn i fødeavdelingen. Ofte vil dette ordne seg selv, ved at det blir stor aktivitet i mage/tarmsystemet når riene begynner.

Aktiv fase

et er glidende overgang mellom de ulike fasene. Den aktive fasen av fødselen regnes fra livmorhalsen er 5 cm åpen og riene betegnes som gode.

Riene kommer med kortere mellomrom, de varer lenger, er mer intense og vondere. Dette er et tegn på at de blir mer effektive.

Fremgangen i fødselsarbeidet går raskere; barnet trenger lenger ned i fødselskanalen og mormunnen utvides raskere enn i latensfasen.

Jordmor vurderer fortløpende hvordan barnet i magen har det underveis i fødselen, ved å lytte på barnets puls. Til dette kan hun bruke trestetoskop, håndholdte doppler-apparat eller CTG-apparat/STAN. Valg av metode gjøres på bakgrunn av sykehusets- og nasjonale retningslinjer.

Hun vurderer hvordan du som fødende har det og hjelper deg med råd og veiledning om hvordan du best mulig kan håndtere riene og smertene.

Fremgang i fødselen

Jordmor følger med fremgangen i fødselen ved å vurdere riene (hvor tett de kommer, hvor lenge de varer, hvor sterke de virker) og ved hjelp av vaginalundersøkelser (ca. hver 4. time eller hyppigere ved behov) for å kjenne livmormunnens åpning og hvor langt barnet har kommet seg ned i bekkenet.

Når du er i aktiv fase av fødselen, forventes det at fødselsforløpet går fremover. Dette kan skje litt i rykk og napp, men det forventes at livmorhalsen åpner seg sånn ca. 1 cm i løpet av 1 til 2 timer, i snitt. De siste centimeterne åpner seg ofte raskere enn de første.

Det å være oppreist og i bevegelse under åpningsfasen, er gunstig både når det gjelder fremgang i fødselen og smertelindring. Prøv å finn en stilling hvor du kjenner at du takler riene greit. Du kan for eksempel stå oppreist å støtte deg til ledsager/ribbevegg/prekestol/seng, stå å gynge litt frem og tilbake med bekkenet, gå litt rundt i rommet eller stå på alle fire over saccosekk i senga.

Spise/drikke

En fødsel er energikrevende og du trenger påfyll underveis, slik at kroppen din orker å utføre det arbeidet som kreves. Det kan være lurt å spise bra i startfasen av fødselen. Når du er i aktiv fase, er det ikke sikkert du orker å spise så mye. Det er vanlig å miste matlysten og noen blir kvalme og kaster opp.

Lett mat som gir bra med energi, som for eksempel energibarer, banan, yoghurt, kan være geit å ha med seg og prøve å få i seg underveis. Det er også viktig å drikke jevnlig, for eksempel sportsdrikke (dette har de på fødeavdelingen).

Å være i badekaret kan også være gunstig både for smertelindring og fremgang i fødsel, da kroppen beveger seg friere og lettere i vannet og vannet kan hjelpe deg til å spenne mer av i musklene.

Dersom fremgangen ikke er som forventet, vil jordmor iverksette riestimulering for å hjelpe fødselen fremover.

Dersom mormunnsåpningen ikke blir større eller barnet ikke kommer seg ned gjennom bekkenet, må det foretas et keisersnitt, se inngrep.

Overgangsfase

Perioden like før det er full åpning kaller vi for overgangsfasen. Denne fasen er ofte preget av at du kan bli urolig, rastløs, irritabel, motløs, kanskje føler du at du trenger mer smertelindring og at du ikke orker mer. Riene er på sitt sterkeste og mest smertefulle. Noen kan også få et lite opphold i riene i denne fasen, en kjærkommen liten pause.

Du vil trenge mye støtte og oppmuntring fra jordmor og ledsager i denne fasen. Gi ikke opp, som regel er du snart i mål!

Etter hvert som barnets hode kommer lenger ned i fødselskanalen og mormunnen blir helt åpen, vil du som regel oppleve en reflektorisk trykketrang som er vanskelig å stå i mot og du har kommet over i utdrivningsfasen.

Noen opplever trykketrang før det er helt full åpning. Dette kan ha med barnets innstilling i bekkenet å gjøre, eller det kan av og til være forårsaket av avføring i tarmen. Også i de tilfeller hvor vannet ikke har gått ennå, kan en stor vannblære utløse trykketrangen.

Hos førstegangsfødende vil det i noen tilfeller være uhensiktsmessig å trykke dersom det fortsatt er noen cm igjen til full åpning, da trykkingen kan gjøre mormunnen hoven og forsinke forløpet. Jordmor vil derfor gjøre en vaginalundersøkelse når du føler trykketrang, for å vurdere om det er klart for å begynne å trykke.

Utdrivningsfase

Dette er den delen av fødselen hvor du aktivt trykker ut barnet. Hodet til barnet er kommet godt ned i fødselskanalen, og du føler at det trykker på nedentil. Mormunnen er nå 10 cm åpen, det er full åpning.

Trykkfølelsen er en refleks som utløses når barnets hode står på bekkenbunnen. Du vil da som regel spontant begynne å trykke, dette kommer naturlig og av seg selv.

Det er også vanlig at jordmor veileder deg og hjelper deg med hvordan du kan gjøre dette. Det mest vanlige er at du fyller lungen med luft, bruker denne lufta til å skape et ekstra trykk når du trykker ut barnet. Du kan prøve å få til 2-3 slike trykk på hver ri. Dette avhenger av lengden og styrken på riene.

Når du trykker vil du kjenne at barnehodet kommer lenger frem, også glir det litt tilbake igjen i riepausene. Dette kan være frustrerende å kjenne på, men det er veldig positivt for vevet, som dermed får tøyd seg for å gi plass til barnet.

Det er viktig at barnets hode fødes forsiktig, slik at vevet får tid til å strekke seg og dermed redusere risikoen for rifter. Jordmor vil veilede deg i hvordan du kan forsøke å puste i stedet for å trykke, helt på slutten når hodet kommer ut.

Jordmor støtter vevet i underlivet og leder barnets hode ut.

Noen ganger fødes hele barnet på samme ri, mens andre ganger er rien over når hodet er født. Jordmor tørker da av barnet, og passer på at barnet har det bra. Ved neste ri fødes skuldrene og resten av barnet.

Når barnet er født tørkes det godt av, legges på mors mage og får noe tørt og varmt over seg. Navlesnoren klippes når blodet har sluttet å pulsere i den. Partner får gjerne tilbud om å gjøre dette, under veiledning av jordmor.

Rifter/klipp

I forbindelse med fødsel opplever 85% skader i underlivet. De fleste av disse riftene er overfladiske og skader ikke muskulaturen.

Dersom barnet må raskt underveis i utdrivningsfasen og det ikke er tid til at vevet får tøyd seg, legges det et klipp. Du vil da få bedøvelse i forkant.

Fødestillinger

Du kan innta den stillingen du selv synes er best. Av og til blir du veiledet til bestemte stillinger dette kan skyldes fremgangen i fødsel eller barnets situasjon.

Det å føde i en oppreist stilling er positivt på grunn av at du får hjelp av tyngdekraften, og riene blir mer effektive. Ofte blir du da mer aktiv, og får bedre bevegelse i bekkenet. Du kan føde stående, på krakk eller på huk. Det å sitte på huk eller på krakk er spesielt belastende for underlivet. Du kan også stå på alle fire, noe som gir god bevegelighet i bekkenet.

I senga kan du ligge på siden, noe som er gunstig for fleksibilitet i bekkenet, og kan fungere godt for eksempel ved bekkenløsning. Du kan også ligge på ryggen / delvis sitte i senga. Dette er en stilling som mange benytter seg av, og hvor mange føler at de får utnyttet kreftene sine på en bra måte.

Det er vanlig under trykkingen at den fødende endrer stilling, spesielt når du er førstegangsfødende på grunn av at trykkingen da ofte tar noe lengre tid. Det å endre stilling underveis under trykkingen kan i seg selv bidra til at barnet kommer lettere ut.

Det er viktig at du finner en stilling der du føler at får utnyttet kreftene dine på best mulig måte. I denne perioden er det viktig at du tar i og trykker på under riene, men det er også like viktig at du slapper godt av i mellom riene, og henter nye krefter.

Etterbyrdsfase

Dette er de første timene etter at barnet er født, og dere fremdeles er på fødestua.

Barnet er nyfødt og blir raskt avkjølt. Det er viktig at med mest mulig uforstyrret hud mot hud kontakt og at det er godt tildekket. Barnet trenger nå rolige omgivelser og tid til å bli kjent med omverden.

Litt etter at barnet er født vil morkaken løsne. Du kan eventuelt kjenne at det kommer en ri og morkaka kommer som regel lett ut ved at du presser litt på igjen. I sjeldne tilfeller løsner ikke morkaka av seg selv, men må hentes ut under narkose.

I livmorveggen har du nå en sårflate på størrelse med morkaka, for å minske blødningen fra dette såret er det viktig at livmora trekker seg god sammen. Dette er noe som jordmor passer på, og hun kjenner / klemmer på magen din for å forsikre seg om at dette skjer.

Etter at barnet er født undersøker jordmor fødselskanalen for å se om det er eventuelle rifter som bør sys. Dette kan være ubehagelig/vondt etter å ha født, men det er nødvendig for å sikre at eventuelle rifter ikke overses.

Støtte fra ledsager

Du vil som regel føle behov for mye støtte fra jordmor og fødselsledsager i aktiv fase av fødselen. Det kan være lurt å snakke sammen med fødselsledsager før fødselen, om hvilke forventninger du har til hva han/hun skal hjelpe deg med under fødselen.

Kjærlig omsorg fra ledsager i form av trøstende eller motiverende ord og fysisk berøring (massasje, stryking) kan hjelpe godt. Det er viktig at du føler deg ivaretatt av jordmor, at du er godt informert, får gode råd og føler deg trygg.

Ledsager kan også gi praktisk støtte, slik som å hjelpe til med mat og drikke, hjelpe til å finne gode hvilestillinger og passe på at du kommer deg jevnlig på toalettet for å tømme urinblæra.

Til deg som skal være ledsager under fødsel

Prøv å forholde deg så rolig som mulig til situasjonen! Ta ansvar for det praktiske; som for eksempel å sørge for at det er drivstoff på bilen, at telefon, kamera, lommebok, papirer og fødebagen er med når dere drar inn til Fødeavdelingen, slik at hun kan slippe å tenke på dette. Husk å ta med mat til deg selv, spesielt om natta når kioskene er stengte.

Det er lurt at du forbereder deg på at fødselen tar tid og at du må være tålmodig. Sørg for å ta deg noen små avbrekk, gjerne ut av fødestua, eventuelt trekk litt frisk luft. Det er viktig å kommunisere godt med personalet på Fødeavdelingen, ikke vær redd for å stille spørsmål eller å si i fra hva dere ønsker.

Prøv deg frem til hva som hjelper den fødende og vær forberedt på at du kan bli avvist. Gi ikke opp av den grunn, prøv videre, kanskje noe annet fungerer bedre.

Film: hvordan skal du forholde deg som ledsager

Smertelindring og smertehåndtering

Smerte er ofte et signal fra kroppen på at noe er galt. Fødselssmerter er et unntak.

Hvordan håndtere smerte

Fødselen er en komplisert, men normal prosess i kroppen. Smertene er et resultat av trykk og strekk på nerver, muskulatur og sener. Mange av nervene som blir påvirket underveis gir smertefølelse nederst i magen og korsryggen. Utover i fødselen vil dette forflytte seg nedover mot underlivet. Mot utdrivningstiden vil smertene ofte øke i intensitet, og et noe større området blir smertefullt. Smertene endres ofte i utdrivningstiden, og de blir mer sentrert nedentil, og kan gi strålinger nedover beina.

Flere ting kan være med å påvirke hvordan du opplever fødselssmertene dine. Kunnskap om hva som skjer i kroppen er med på å gjøre deg trygg. Frykt og angst øker de negative opplevelsene av smerte. I fødselsforberedelsen er det også viktig at du får kunnskap til ulike smertelindrende metoder, og hvordan de virker. Du kan da få en bedre oversikt, og være bedre i stand til å finne de metoder som passer for deg.

Ledsager er ofte en viktig person med tanke på smertelindring. Den personen som er med, er den personen som kjenner deg best. Dette bør være en person du er trygg på, som gir deg støtte og oppmuntring underveis. Denne personen kan videreformidle dine tanker og ønsker underveis i fødselen. Den kan også bidra med massasje, stillingsendring, bevegelse og avspenning underveis.

Teknikker

Du kan selv være med å påvirke fødselen din. Det at du er godt forberedt, har kunnskap om det som skal skje og føler deg trygg er viktig. I tillegg er det viktig at du har med deg støttepersoner under fødselen, som bidrar positivt til dette. En positiv holdning til fødselen er positivt for prosessen du skal inn i. Tro på egen kropp og dens evne til å gjennomføre en fødsel, er viktig. Mobiliser krefter og positiv energi inn mot fødselen, kanskje litt på samme måte som idrettsutøvere forbereder seg til en konkurranse.

Pust/avspenning

Viktig med en rolig og jevn pust under fødselen. Dette gjør at en er mer avslappet. Dype rolig åndedrag, helt ned i magen. Dette kan du godt øve på hjemme før fødselen. Sitt på et rolig sted, få kontakt og kontroll på pusten din gjennom rolig og dype pust. Prøv å unngå å tenke på noe annet enn å kjenne etter hvordan dette skaper ro i kroppen.

Selvhypnose

Du kan også benytte selvhypnose teknikker, Affirmasjon- der du finner ord eller setninger som gir deg styrke, hjelper deg til å slappe av, beholde roen eller finne motivasjon. Eksempler: ”kroppen er laget for å føde”, ”vi klarer dette sammen, jeg, babyen og partner”.

Visualisering

Du lager deg indre bilder som gir mening til smerteopplevelsen. Som for eksempel: Hver ri er en bøtte vann som må fylles i karet, når karet er fullt, kommer babyen. Tenk deg at du er på et rolig sted hvor du føler deg trygg.

Suggesjon

Instruer deg selv for å oppnå en ønsket kroppslig respons. Som for eksempel: Fokuser innover, og verden rundt blir fjern. Kroppen er tung, og jeg slapper godt av så babyen får mye plass.

Bevegelse

Dette er noe de fleste gjør automatisk. Når det blir vondt, begynner vi å gå rundt, rugge. De fleste opplever dette som smertelindrende. Dette kan skyldes at nervene blir påvirket på en annen måte i oppreist stilling, enn hvis en ligger. Det å være oppreist og endre stilling er positivt for fremgangen i fødselen, og for barnets bevegelser nedover i bekkenet.

Massasje

Mange kvinner opplever at massasje under fødsel som behagelig og smertelindrende. Du kan få massasje under hele fødselen, der du føler at det har best virkning. Massasje for eksempel nederst i korsryggen kan hjelpe godt.. Det varierer også hvilken intensitet og styrke en foretrekker. Hudsensitiviteten endres under fødselen, og dette gjør at opplevelsen av massasje endres underveis. Berøring frigjør endorfiner (kroppens eget morfin) som gjør at blodgjennomstrømmingen øker, gjør huden mindre irritabel, gir avspenning og avslapping.

Vann

Mange opplever at vann kan ha en god smertelindrende effekt. Du kan bruke dusjen eller være i badekaret. Vannet virker avslappende på muskulaturen og dermed oppleves gjerne riene som mindre smertefulle. I badekaret opplever også mange at kroppen føles lettere og det blir mindre press på muskler, ledd og underliv.

Rispose

Varme omslag over det område som gjør mest vondt kan også lindre godt. Det har noe av den samme effekten som vann, men i mindre grad siden det er på et avgrenset områdekan.

Støtte og oppmuntring

Det er viktig at de som er på fødestua gir støtte og oppmuntring til den fødende. Fødsel er et hardt arbeid som kan være langvarig og energikrevende og den psykiske støtten er en viktig oppgave både for ledsager og personalet.

Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS)

Dette er høyfrekvente elektriske stimuli som ikke er smertefulle. Elektrodene festes på rygg og kobles til et apparat. Det kan kjennes som en lett vibrasjon og du styrer intensiteten selv. Metoden har ingen bivirkninger.

Akupunktur

Dette settes av jordmødre med spesial kompetanse og godkjent utdanning. Akupunktur kan brukes både før, under og etter fødsel. Det er ingen risiko eller bivirkninger med det. Virkningen skyldes at nålestikket frigjør endorfiner, og dels at nålestikket konkurrerer med fødselssmertene.

Sterilvannspapler

Det kan injiseres sterilt vann i flere punkter i et område som er smertefullt. Det kan gi noe smertelindrende effekt i ca. 60-75 min. De kan være litt vonde når de settes, nesten som små vepsestikk, ellers har det ingen bivirkninger.

Epidural

Dette er en smertelindringsmetode som gir god smertelindring. Den anbefales i spesielle tilfeller, som ved svangerskapsforgiftning eller setefødsel. Den er også svært gunstig hvis fødselen er langvarig. De fleste kan få epidural, og den gravide kan få epidural på eget ønske.

Epiduralen legges inn i ryggen, mellom to ryggvirvler, av en anestesilege. Det blir satt en nål i ryggen, og ført en tynn plastslange gjennom. Når slangen er på plass trekkes nålen ut, og slangen blir liggende igjen. Du får da smertestillende kontinuerlig gjennom denne slangen til fødselen er over. Medisinen en får bedøver nerverøttene, slik at du opplever smertelindring. Dette gjør at epidural har best smertelindrende effekt i åpningstiden, og ikke så mye effekt i utdrivningstiden. Dette er en fordel slik at du kjenner når og hvordan du skal trykke på barnet i utdrivningstiden.

Epidural kan gi noen bivirkninger, som for eksempel blodtrykksfall, hudkløe, noen kan få problemer med vannlatning og spinalhodepine oppstår hos ca. 1%. I tillegg kan den føre til at riene stopper litt opp, dette kan gjøre at fødselen forlenges noe. Hvis dette skjer får du riestimulering for å sikre fremgang i fødselen.

Det er litt høyere forekomst av bruk av tang/vakuum hos kvinner med epidural.

Film: Hvordan håndtere og lindre smerte

Overtid og igangsetting

Termindato fastsettes med rutineultralyd rundt 18.-20. svangerskapsuke ved Senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital, Kvinne-Barn senteret.

Termindato er å anse som en cirka dato.

Vi kaller det å føde ”til termin” når du er mellom uke 37 og 42. De aller fleste (cirka 70%) føder innenfor én uke før eller én uke etter Termin ultralyd (TUL) dato. Bare noen få føder på termindatoen, cirka 25% er fortsatt gravide en uke etter termindato. Overtid er satt til uke 42+0, altså 11 dager over forventet termin, og fødselen vil bli satt i gang om du ikke har født ennå.

Igangsetting

Når du er på siste svangerskapskontroll i uke 40 får du informasjon av jordmor om videre kontroller og eventuell igangsetting.

Det beste for mor og barn er at fødselen starter av seg selv. Det kan likevel være grunner til at det kan være ønskelig å sette i gang fødselen. De viktigste indikasjonene for igangsetting er for eksempel at barnet har vokst for lite, har for lite fostervann eller at den gravide har passert TUL (Terminultralyd) dato med mer enn 14 dager.

Igangsetting kan gjøres på ulike måter. Dette får du informasjon om på sykehuset hvis det er aktuelt.

Inngrep

Keisersnitt

Indikasjon for keisersnitt kan for eksempel være:

• Barnets tilstand (tolkes ut fra overvåking av barnets puls), langsom fremgang, tidligere keisersnitt, seteleie.

Ulike inndelinger

• Planlagte (elektive) keisersnitt: avgjørelsen om keisersnitt blir tatt mer enn 8 timer før utførelsen.
• Akutte (hastesectio) keisersnitt: avgjørelsen skjer mindre enn 8 timer før inngrepet.
• Hyperakutte (katastrofesectio) keisersnitt: utføres så raskt som mulig, ofte med full narkose.

Planlagte keisersnitt utføres vanligvis 7-10 dager før termin. Du skal møte på svangerskapspoliklinikken i forkant for å snakke med jordmor og lege fra Føde- og anestesiavdelingen. På denne samtalen får du informasjon om hva som skjer før, under og etter inngrepet. Du må ta med urinprøve, og det blir også tatt nødvendige blodprøver denne dagen.

Les mer om keisersnitt på nettsidene til St. Olavs hospital.

Fødsel ved hjelp av tang eller vakuum

I Norge (2006) ble 1,5% av alle barn forløst med tang og rundt 7,5% med vakuum.

I den vestlige verden er det 5-15%.

Dette er noe som kan bli vurdert underveis i fødselen av lege eller jordmor på fødeavdelingen.

Indikasjon for bruk av tang og vakuum

Barnets tilstand (vurdert ut fra overvåking av barnets puls), langsom fremgang, lang trykketid.

Det er legen som avgjør om det er behov for å hjelpe barnet ut. Det er også legen som vurderer om det skal brukes tang eller vakuum. Du vil få informasjon og veiledning underveis hvis dette blir aktuelt.

Seteleie

Ved termin ligger rundt 3% av alle fostre i Norge med rumpa ned.

I uke 36-37 skal alle gravide kontrollere leie. Ved mistanke om seteleie skal den gravide henvises til ultralydundersøkelse. Ved St. Olavs hospital tilbyr de vendingsforsøk, hvor de etter uke 37 prøver å snu barnet til hodeleie. Dette skjer på sykehuset. Hvor legene prøver å rotere barnet utvendig. Videre oppfølging blir vurdert individuelt.

På fødestua etter fødsel

Under fødselen tilstreber personalet mest mulig ro. Dette for ikke å forstyrre mor i fødselsarbeidet. Dette er også viktig etter at barnet er født. Da for å gi ro til barnet, men også ro til den nye familien.

Med ro menes ingen unødvendig høye lyder, dempet belysning og ingen forstyrrende elementer (mobil). Dette er en ny situasjon for dere. Vær litt i øyeblikket. Dere er begge slitne. Det kan være godt å slappe av litt, og komme seg til hektene etter fødselen.

Nå legges grunnlaget for og starten på amminga.

Når dere har slappet av, og barnet har ammet, vil barnet bli veid og målt. Dere får mat. Etter at du har spist er det viktig at du går på do, og prøver å tisse. På grunn av press mot blæra under fødselen, kan dette være vanskelig for noen. Hvis en ønsker er det også mulighet til å få dusje. Dette avhenger selvfølgelig av hvordan formen din er.

Ammestart

Når barnet er nyfødt legges det hud mot hud på mors mage. Dette er et perfekt utgangspunkt for ammestart. Når barnet får ligge i ro her, og det er rolig rundt det, vil det etter hvert begynne å søke etter brystet selv.

Det merkes først at barnet begynner å smatte litt, så suger det på hendene sine, også begynner det å lete etter brystet med hodet. Barnet er i denne perioden veldig våken og oppmerksom. Det er viktig å utnytte dette, og få i gang ammingen i denne tiden.

Mor kan godt hjelpe barnet til brystet, slik at det får et godt sugetak og kan begynne å suge. Er dere usikker på dette, får dere god hjelp og veiledning av de ansatte på sykehuset.

Når barnet skal suge på brystet er det viktig at det har et godt tak. Det vil si at så mye som mulig av det brune området rundt brystknoppen, er inne i barnets munn.

Se ammefilmer på ammehjelpen.no

Barnet suger kraftig, og dere kan se sugebevegelsene helt bak til barnets øre. Den første melken er gul på farge. Den inneholder masse immunstoffer, som er viktig for barnet. Etter denne første ammingen blir barnet gjerne søvnig og kan sove i en lengre periode. Når barnet er våkent er det viktig at det blir tilbudt brystet. Dette gjør at melkemengden tilpasses barnets behov. Det er normalt i starten å amme hver 1,5-3 time, hele døgnet. Dette fører til at belastningen på brystknoppen blir stor, og mange opplever å bli såre. Med riktig sugetak, forebygges dette. Det kan også være lurt å smøre litt morsmelk rundt brystknoppen etter amming, og la det lufttørke.

Noen opplever at de ikke får barnet rett på magen etter fødselen, for eksempel ved keisersnitt. Da er barnet hos far den første tiden, gjerne hud mot hud. Når mor er klar for det, kan hun starte ammingen som beskrevet over. Når barnet er våkent kler dere av det, legger det hud hot hud på mors bryst, og lar det begynne å søke etter brystet. Når dere ser at barnet er interessert, og har begynt å søke, kan mor godt hjelpe det litt til brystet, og la det få suge. Tid og ro i denne perioden er viktig. Det å få til en god ammestart er forebyggende for ammeproblem senere.

De første dagene

på barselavdelingen eller sykehushotellet

Når du har født blir du etter hvert flyttet over på barselavdelinga, sammen med barnet og partner. Her tilbringer dere den første tiden med barnet.

Mor

Livmora

Du opplever at du blør fra livmoren etter fødselen. Dette vil avta etter noen dager, og vil være betydelig mindre i løpet av ca. 1 uke. Blødningen skal være frisk, og ikke ha noen spesiell lukt.

Illeluktende utflod kan være tegn på rester etter morkaka, og dette bør du snakke med de ansatte på sykehuset om. I tillegg vil du etter fødselen være øm nedentil. Dette skyldes den belastningen fødselen er for vevet og eventuelle skader på vevet. Dette vil bedre seg etter hvert, men det kan ta noen uker før det er som før fødselen. Du vil i denne perioden kjenne at det gradvis blir bedre. Hvis du ikke synes det er tilfelle bør du få helsepersonell til å se på det.

Det er normalt at mor etter fødselen gruer seg for å gå på do. Det er likevel viktig at du ikke utsetter det eller holder deg. De første gangene etter at du har født kan det svi litt når du tisser. Det kan da være lurt å bruke hånddusjen på toalettet mens du tisser, dette vil lindre ubehaget. Når vevet nedentil får helet litt vil dette bedre seg. Når du har født er tarmen tømt, og det kan derfor gå litt tid før du føler at du må ha avføring. Det er viktig å passe på kostholdet i denne første tiden slik at du ikke blir forstoppet.

Brystene

Etter hvert som du har ammet kan noen oppleve å bli litt såre på brystknoppene. Pass på, godt sugetak for barnet. Her får du råd og veiledning av de ansatte på sykehuset. Når brystene begynner å produsere melk, er det normalt at brystet blir hovent og sprengt. Dette er ofte ubehagelig.

Humøret: Fødselen er en påkjenning både fysisk og psykisk. Ca. 80% av alle fødende kjenner på litt nedstemthet noen dager etter fødselen. Dette er en naturlig reaksjon, og vil for de fleste gå over i løpet av noen dager. Hvis dere skulle oppleve at det vedvarer er det viktig å kontakte helsepersonell for å få hjelp.

Barnet

Amming

Barnet har behov for å amme ofte den første tiden. Barnet klarer ikke å spise så mye hver gang og blir raskt sulten. Hyppig amming øker også mors melkeproduksjon. Noen av dine hormoner får barnet i seg via melken. Dette kan føre til at babyen får litt bryster, jenter kan få mini mens. Dette er helt ufarlig og vil gå tilbake. Barnets første avføring er sort, mekonium. Etter hvert som barnet får i seg mer og mer melk vil avføringen skifte farge og bli mer og mer sennepsgul.

Undersøkelser

Barnelegen undersøker alle barn når de er ca. 1 døgn. Her gjennomgås barnets anatomi, og ser spesielt på arvelige sykdommer. Hvis barnet har medfødt hoftefeil i nær familie blir barnet undersøkt med ultralyd for det. Det tas blodprøver, hørselstest og oksygenmetning (hvor godt de puster) på alle barna.

Gulsott

Noen kan oppleve at deres barn får gulsott. Dette skyldes at barnets lever er litt umoden og klarer ikke å bryte ned billirubinet. Dette vises ved at barnet blir gylden/gult. De ansatte på sykehuset kan da sjekke barnet, og det kan tas blodprøve hvis det er nødvendig. Hvis disse blodprøve verdiene overskrider en viss grense, skal barnet ha behandling. Behandlingen er lysbehandling. Det er viktig da, for at behandlingen skal virke best mulig, at barnet er så mye som mulig i lyset. Helsepersonell tar da nye blodprøver jevnlig, og det er disse som avgjør hvor lenge barnet må behandles.

Dere har ansvaret for barnet selv på barsel. Barnet ligger i egen seng inne hos dere. Hvis dere er veldig slitne og har behov for avlastning, kan dere spørre personalet om de kan være behjelpelig. Det er viktig at dere er mye sammen med barnet. Dette gjør at dere blir godt kjent med barnet. Det fremmer amming, og det gjør dere tryggere på den nye situasjonen, til dere skal reise hjem.

Amming og ernæring

Helsedirektoratet anbefaler at spedbarn får morsmelk som eneste næring de seks første månedene, så lenge mor og barn trives med det og barnet vokser som det skal. Utover seks måneder anbefales det å gi barnet morsmelk sammen med tilleggskost i hele første leveår og gjerne lenger.

Informasjon om amming finner du i heftet Hvordan du ammer ditt barn (PDF) (utgitt av Helsedirektoratet).

Vedrørende kosthold til ammende: Informasjon fra Mattilsynet i samarbeid med helsedirektoratet og flere.

Ammeinformasjon på flere språk

• Nettbrosjyrer om amming på 16 språk
• Resources in other languages

Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig frivillig humanitær organisasjon som arbeider for å verne og fremme amming. Nasjonal kompetansesenter for amming er nær samarbeidspartner: Ammehjelpen.no/

Ammevideoer fra Ammehjelpen

Råd om medisinbruk til gravide og ammende

• Trygg mammamedisin
• Retningslinjer for barselomsorgen i Norge (PDF).

Erstatning for morsmelk

Ikke alle kvinner kan amme, og noen ønsker ikke å amme. Ifølge Retningslinjer for barselomsorgen i Norge blir omkring ti prosent av spedbarn ernært via flaske med erstatning for morsmelk tre måneder etter fødselen. Enkelte barn får utpumpet morsmelk. Noen får morsmelk og noen får en kombinasjon av morsmelkerstatning og morsmelk.

Informasjon om tilberedning av morsmelkerstatning og tilskuddsblanding:

Tilberedning av morsmelkerstatning

How to prepare formula at home

Hvordan kan jeg vurdere om ammingen går bra? Ammesjekkliste for mødre den første uken etter fødsel:

• Ammesjekkliste
• Ammepoliklinikken ved St. Olavs hospital HF

Det nyfødte barnet

Gratulerer med baby! Et nyfødt barn trenger mye omsorg og kjærlighet. Du som er blitt nybakt forelder starter en ny fase i livet. Du vil ganske raskt bli ekspert på ditt eget barn, men noen ganger er det godt å få veiledning og råd fra fagpersoner.

Du finner nyttig informasjon om det nyfødte barnet og oppfølging etter hjemkomst på nettstedet helsenorge.no

• Etter fødsel
• Omsorgen for det nyfødte barnet
• English
• Gulsott hos nyfødte

Fysisk aktivitet etter fødsel

Fysisk aktivitet kan gi overskudd og føles godt både for kropp og sjel i barseltiden. Husk at du nettopp har gjennomgått både svangerskap og fødsel! I tillegg har du et nyfødt barn du skal bruke tid på og bli kjent med. De første ukene trenger du mye søvn, hvile, og tid til å omstille deg til den nye livssituasjonen.

Det er viktig å begynne gradvis og forsiktig med fysisk aktivitet. Dersom du var lite fysisk aktiv under svangerskapet er det ekstra viktig å gi kroppen tid til å komme i form igjen. Både bekkenbunnen og magemusklene er tøyd etter svangerskap og fødsel. I tillegg påvirkes leddbånd av hormonene, slik at du fortsatt vil være ustabil i leddene.

De første dagene etter fødsel

Begynn med bekkenbunnsøvelser, gjerne når du ligger i sengen. Det kan være vanskelig å få kontakt med bekkenbunnsmuskulaturen igjen etter fødselen, på grunn av hovenhet/sting/smerter/nummenhet. Begynn med å knipe rundt endetarmsåpningen, deretter se om du får tak i musklene rundt skjedeåpningen. Det er normalt at dette er vanskelig de første dagene, men det er ingen grunn til å vente med det.

Mer om bekkenbunnstrening her.

Fortsett med trening av bekkenbunn og start gjerne forsiktig med å koble på magemusklene også. Dette kan du gjøre ved å stramme de dype magemusklene når du ligger (gjerne bøy bena og sett føttene i madrassen), og presse korsryggen ned mot madrassen i noen sekunder. Gjenta noen ganger og øk gradvis etter hvert.

Frem til ca. 6 uker (8-10 uker ved keisersnitt)

Det er fortsatt viktig med nok søvn og hvile. Gåturer med vogn er fint. Fortsett med bekkenbunnsøvelser og mageøvelsen beskrevet over. Vent med situps og tøffere mageøvelser.

Fra ca. 6 uker (8-10 uker ved keisersnitt)

Nå er som regel livmoren tilbake til normal størrelse og renselsen har stort sett avtatt. Kroppen er som regel klar for litt større utfordringer. Tenk enkelt når det gjelder trening, du behøver ikke nødvendigvis å trene på et treningssenter!

Fortsett med bekkenbunnstreningen. Sjekk at du har kontroll på disse musklene også når du er oppreist og i bevegelse før du begynner med annen trening. Prøv deg forsiktig frem når det gjelder løping og hopping. Kanskje er bekkenet ditt fortsatt ustabilt og kanskje er bekkenbunnsmuskulaturen for svak, slik at du vil oppleve urinlekkasje ved slike aktiviteter. Øk kondisjonstreningen gradvis, du kan gå lengre turer med høyere intensitet og gå i motbakker.

Før du begynner med situps, bør magemusklene ha kommet sammen igjen i midtlinjen. Du kan selv kontrollere dette ved å stramme magemusklene og kjenne om det fortsatt er stort mellomrom mellom musklene. I så fall bør du vente med situps.

Du kan begynne med generelle styrkeøvelser, gjerne hjemme i stua sammen med barnet ditt.

Dersom du ammer og trener veldig intenst slik at du får melkesyre, blir det også økt melkesyrenivå i melken. Dette kan gi en annen smak av melken og noen barn kan avvise den. I de fleste tilfeller hjelper det å melke ut 2-5 ml før du legger barnet til brystet. Ved moderat trening unngår du dette.

Vær forsiktig med å bruke for stram trenings-BH dersom du ammer, det kan klemme over melkeganger, samt at det kan gi brystet signaler om at det er fullt og redusere melkeproduksjonen.

Den første tida etter fødsel

Den første tiden etter en fødsel medfører en ny livssituasjon og kan by på nye utfordringer. Barn har behov for en hverdag preget av omsorg og forutsigbarhet. Dette krever at omsorgspersonene har overskudd og er i stand til å ta vare på barnet sitt. I denne tiden anbefales det at barselkvinnen hviler mye og kanskje sover når barnet sover. Ofte har partner mulighet til å være hjemme den første tiden etter fødselen. Partner er en viktig støttespiller for kvinnen og omsorgsperson til barnet. Er kvinnen alene er det ønskelig at hun har mulighet til å få støtte fra en annen voksen person, familie eller venn. Om kvinnen har problemer med å hvile og sove etter hjemkomst kan hun ta kontakt med helsestasjon eller fastlege for eventuelt oppfølging.

Følelser

Følelsene kan svinge både i svangerskapet og i barseltiden. Mor er ekstra sårbar i tiden etter fødsel, og det er viktig å få støtte og hjelp tilpasset sitt behov. Så mange som 10-15% av alle barselkvinner i Norge plages med nedstemthet og depresjon hvert år. Ofte gir dette seg utslag i angst og uro. Mange partnere kan også streve i denne perioden. Noen av de vanligste symptomene kan vise seg som nedstemthet, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, engstelse og uro, irritasjon og sinne, søvnproblemer, utmattelse og smerter, endret spisemønster, vedvarende indre stress, tristhet, skyldfølelse med mer.

Ta kontakt med din jordmor, helsesykepleier eller fastlege om du selv eller partner opplever noen av disse symptomene. Støtte og hjelp til dere som foreldre og omsorgspersoner kan gjøre hverdagen bedre både for barn og foreldre. Dette kan bidra til en god og trygg start på livet for barnet og en god tilknytning mellom barnet og foreldrene.

Hjemmebesøk

Ifølge nasjonale retningslinjer anbefales det ett hjemmebesøk av jordmor innen andre døgn etter hjemreisen fra fødeinstitusjon. Videre anbefales det at antall hjemmebesøk bør tilpasses individuelt alt etter behov hos den enkelte. Trondheim kommune har per i dag ikke iverksatt denne anbefalingen.

Se Helsedirektoratets retningslinjer for hjemmebesøk

Helsesykepleier tilbyr alle et hjemmebesøk i løpet av de første 7-10 dager etter fødsel. Helsestasjonen tar automatisk kontakt med familien i løpet av de nærmeste dagene etter utskriving fra fødeinstitusjon.

Om foreldrene har behov for råd og veiledning i helg og/eller på kveldstid skal de kontakte legevakten. De første to ukene etter fødsel er det mulig å ta kontakt med St. Olavs hospital.

De første dagene og uken etter fødsel er det naturlig å blø fra livmoren, også kalt renselse. Ømhet og hevelse nedentil etter fødselen kan også skyldes rifter eller klipping (episiotomi). Dette heles relativt raskt, ofte i løpet av første uken etter fødselen.

Omsorgen for det nyfødte barnet

Du finner nyttig informasjon om det nyfødte barnet og oppfølging etter hjemkomst på nettstedet helsenorge.no

www.helsenorge.no/spedbarn/omsorgen-for-det-nyfodte-barnet

www.helsenorge.no/en/information-in-english

Gulsott hos nyfødte: www.helsenorge.no/sykdom/barn/gulsott-hos-nyfodte

Seksualitet og samliv i barseltiden

Seksuelle følelser og behov endrer seg gjennom hele livet. Svangerskapet, fødsel, barseltiden og småbarnsfasen er en periode der dere kan møte ulike utfordringer. En barnefødsel påvirker seksualiteten og samlivet på flere måter. Rollene endrer seg, ikke bare til hverandre, men også til familie, venner og bekjente.

Kvinnen og partner kan oppleve å få dekket mye av omsorg og nærhet gjennom barnet. Dette kan igjen redusere nærheten og omsorgen kjæresteparet har delt tidligere. Det er viktig å være bevisst på at dere ikke bare blir foreldre, men at dere også skal fortsette som kjærester og partnere.

Den nye tilværelsen med et lite barn kan by på mange ulike forandringer. Det er viktig å forberede denne tiden med å snakke med hverandre om forventninger og tanker dere har til dere selv og hverandre.

Hvile og avlastning

I tiden etter fødsel vil kvinnen ha behov for hvile og avlastning. Amming, blødning, hormoner og en ny tilværelse gjør at hun blir fort sliten og energiløs. Partner er en viktig person som støtter og bidrar til avlastning, og det kan være lurt å begrense besøk fra andre og ikke planlegge for mye aktiviteter i denne perioden.

Fysiske og psykososiale endringer

Kvinnen og partner kan oppleve både fysiske og psykososiale endringer etter å ha blitt foreldre. Seksuell lyst kan opptre ulikt etter fødsel både hos kvinner og menn. Årsakene til manglende lyst kan være mange, som for eksempel:

• ubehag etter rifter og klipp
• blødning fra skjeden
• tørrhet i skjeden på grunn av hormonforandringer som følge av amming
• mye løs, overflødig hud på magen
• urinlekkasje
• smerter ved samleie
• smerter ved orgasme
• tretthet
• redd for å vekke barnet
• endret døgnrytme mm

Det er store individuelle forskjeller for når dere er fysisk og psykisk klar til å starte opp igjen med samleier etter en barnefødsel. Det finnes ingen fasit på dette, men det er anbefalt å benytte kondom de seks første ukene etter fødsel, dette for å unngå å få infeksjon. Dere skal ikke gjennomføre samleie hvis det føles feil og blir vanskelig, dette kan påvirke seksualiteten negativt på sikt. Seksualitet rommer mye mer enn samleie. Mange ønsker nærhet og intimitet uten nødvendigvis penis i skjeden, dette er noe dere må snakke om og eventuelt utforske.

Det er gjort mange studier på når par gjenopptar sex etter fødsel. Flere undersøkelser gjort på barselkvinner og deres partnere viser at det er et bredt tidsintervall for når par har sex etter fødsel. De fleste par venter 6-8 uker etter fødsel, men mange venter mye lenger enn dette.

Prevensjon

Hvis du ønsker å unngå å bli gravid er det viktig at dere bruker prevensjon. Kondom er kanskje den enkleste metoden de første ukene, men det finnes flere ulike typer prevensjon. Ta kontakt med jordmor eller fastlege for å få en samtale om de ulike typene som kan være aktuell for deg/dere. Se de aktuelle prevensjonsalternativene.

Ta kontakt med helsestasjonen, fastlege eller andre hjelpere om det er behov for dette.