Barns medvirkning

Da barnehageloven ble revidert av Stortinget i 2005, kom det inn en bestemmelse som er gjort gjeldende fra 1. januar 2006. Den lyder slik:

§ 3 Barns rett til medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

I forhold til dette ønsker vi at hvert barn skal kunne få en opplevelse av seg selv som

• Jeg er en som er verdt å lytte til.
• Jeg har tanker, ideer, initiativ som er interessante for andre.
• Jeg har noe å gi til andre, de liker meg.

Dette får vi bare til ved å lytte / observere og samtale med barn om hva de ønsker og hva de er interessert i. Gjennom det barnet bidrar med, samt voksnes kunnskap og erfaring, må vi kunne evne og legge til rette for et miljø på barnas premisser, hvor rammene er slik at barnet opplever at her er det rom for å komme med egne ideer - bli hørt. Dette betyr at vi voksne må kunne justere handlingene våre etter de svarene vi får fra barna.

Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå. For å kunne styrke barns medvirkning i barnehagen er det en forutsetning at de voksne har god kunnskap om det enkelte barn.De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdning, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre. Dette krever en bevisst holdning og en genuin interesse for å få tak i andre menneskers perspektiv (Rammeplanen).

Vi ønsker en barnehage hvor anerkjennende kommunikasjon og hvert enkelt barn står i sentrum. Å være anerkjennende nok, krever at den voksne er i en evig prosess, at vi observerer hverandre og oss selv og har fokus på dette.

Hva barn selv sier når de bli spurt? Hva er viktig for dem?

• Barn liker å ha venner, noen å leke med, også voksne.
• Barn liker å bestemme selv, selv definere hva som er lek og ikke lek.
• Barn liker ikke aktiviteter som er veldig styrt av voksne- for eksempel samlingsstund.
• De liker ikke når andre barn er slemme mot dem, biter, slår og lignende.
• Barn liker ikke å få kjeft, for eksempel ved at voksne skjeller dem ut foran andre, tar hardt i dem eller snakker med sint og ubehagelig stemme.

Disse resultatene viser at barn kan uttrykke seg om hva som er OK og hva som ikke er OK ut fra deres perspektiv. Vi ser at det de nevner går på kvaliteten av relasjonene både i forhold til barn og voksne. Svarene deres peker mot betydningen av tilknytning og fellesskap, men også mot at barn har sans for sin egen selvbestemmelse og at andre behandler dem ordentlig.

Lyst/behov. Barn har ofte lyst, men vet ikke alltid hva som er til det beste. Det oppstår gjerne konflikter når barnet vil, og den voksne vet best. Konflikten kan være et godt utgangspunkt for å veilede og bistå barnet i denne konflikten ved å møte barnet, romme følelsene, men fortsatt holde på det som tjener barnet best. Å møte barnet på sine premisser vil alltid være en utfordring fordi barnets lyst er sterk.

Relasjonsbygging

En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.

Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barna mulighet til å gi hverandre - og ta imot - omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, skape gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. (Rammeplanen)

Hos oss får alle barn sin primærkontakt og sekundærkontakt når de begynner i barnehagen. Vi har tro på at barnet trenger sin voksen den tida barnet tilbringer i barnehagen. Barnets voksen i barnehagen må kunne ha forståelse for hvordan den imøtekommer de behov barnet har. I dette ligger at barnet må oppleve anerkjennelse og føle seg bekreftet av den voksne. Dette betyr at den voksne må være i stand til å høre og se med hjertet - altså den voksne må kunne formidle til barnet de følelser som gjør at barnet føler seg forstått, tatt på alvor, respektert.

Vi har tro på et miljø som ikke vektlegger felles regler, hos oss må ikke alle behandles likt eller gjøre det samme. Alle skal bli møtt likeverdig, men ikke likedan.

Kommunikasjonen mellom hjemmet og barnehagen har stor betydning i denne sammenhengen. Hvis barnet skal føle seg forstått, må foreldre og barnets omsorgsperson i barnehagen formidle sine observasjoner til hverandre og forståelse av barnet til hverandre. Hvis et barn har opplevd vanskeligheter om morgenen, bør pedagogen bli orientert om dette for å kunne hjelpe barnet. På tilsvarende måte bør foreldrene bli orientert om de utfordringer barnet har stått overfor i barnehagen. Et samarbeid med primærkontakt hvor foreldrene føler seg akseptert, er viktig for barnets tilknytning til sin primærkontakt.

Dokumentasjon

Dokumentasjon som en pedagogisk metode i barnehagen er blitt et anerkjent verktøy i det praktiske arbeidet med barn. Dokumentasjon er en synliggjøring av barns virksomhet. Den er i første rekke til for barna, på den måten at vi vil vise frem prosessen barna har i arbeidet sitt i stedet for alltid å fokusere på det ferdige produktet. En dokumentasjon skal alltid være til det beste for barnet, den skal berike barnet. Den vil også gi foreldre mulighet til å ta del i det som barnet gjør i barnehagen. En dokumentasjon i form av bilder, historier, og andre kreative uttrykk vil kunne være med til å mane frem samtaler, og et godt øyeblikk, mellom barnet og dets familie. Slik kan et øyeblikk vare lenge.

Pedagogisk dokumentasjon kan også være et verktøy for personalets blikk på barn. Ved å dokumentere fra barnets hverdag kan vi bli bedre til å se barnets initiativ, tanker og innspill og ta disse på alvor.

I forhold til dokumentasjon som metode har den danske pedagogen Lene Lind noen refleksjoner som vi synes er viktig å reflektere over. ”Bliver pædagogens engagement og opmærksomhet flyttet til dokumentationsresultatet og dennes eventuelle kunder - væk fra opmærksomhet på barnets sindtilstand og dets følelsesmæssige behov samt skabelsen af et værdifult følelsesmessig samspill med barnet? Bliver pædagogen selv mer opmærksom på hvordan andre vurderer hendes faglige kunnen frem for at hvile i det hun aktuelt følelsesmæssigt vurderer som værdifult og som giver en indre tilfredsstillelse og en tilfredshet med eget virke?”

Det ligger mange utfordringer i dette med dokumentasjon. Det er noe vi vil arbeide med framover.

Den indre vennlighet - hjertets intelligens

Persaunet og Rønningen barnehager har i en årrekke jobbet med hvordan voksne forholder seg til barn og barns behov. Vi ser at barn i dagens samfunn lever i en hverdag bestående av mange ytre stimuli og at det ofte skal skje noe, gjerne i form av opplevelser og aktiviteter, i tillegg til tv, film, digitale spill og internett. Vi ser barn som har vansker med å slappe av i hverdagen og som blir rastløse når det ikke skjer noe. I en travel hverdag kan det være vanskelig å komme i kontakt med sin indre styrke og dømmekraft, både for barn og voksne, når tilbudene er mange og valg skal tas. Vårt arbeid har som utgangspunkt å hjelpe barn med å være mindre stressede og urolige, og mer oppmerksomme og konsentrerte.

Den indre vennlighet handler om å ha kontakt med eget følelsesliv, om å utvikle et godt selvbilde, om å ha tro på seg selv og om å ha toleranse, respekt og empati for andre mennesker.

Vi begynte vårt prosjekt i 2009, med et klart fokus på å utarbeide noen verktøy som kunne være til hjelp i arbeidet med barn som er stressede, rastløse og lite oppmerksomme. Prosjektet vårt har blant annet resultert i en dvd, hvor 3 pedagoger ved barnehagen intervjues. I tillegg vises små klipp for å illustrere hvordan vi har jobbet med den indre vennlighet sammen med barna. Vi har i all hovedsak lagt vekt på enkle øvelser, hvor barn har mulighet til å bli kjent med seg selv. Øvelser som hjelper barn med å finne roen, men også øvelser som gjør at barn går ut av seg selv, for så å finne tilbake igjen. Dette er viktig, for at barn skal ha mulighet til å gjenkjenne hva som skjer når de blir urolige, slik at de i slike situasjoner kan finne tilbake til roen igjen.

Vi kan vanskelig gjøre noe med tempoet i samfunnet, eller ulike krav og forventninger som stilles til mennesker i dag. Men, vi kan lære oss noen virkemidler, som gjør at vi innimellom bedre vil være i stand til å stoppe opp, kjenne etter og forsikre oss om at vi er til stede i det vi holder på med, både fysisk og mentalt. Vi kan lære oss å ta vare på oss selv og å sette grenser for når vi har behov for ro og hvile.

At dette har betydning for den enkeltes helse og livskvalitet er vi ikke i tvil om. At dette også kan ha samfunnsmessige fordeler er lett å tenke seg.

Livsglede for eldre

"Livsglede for eldre" en en landsomfattende stiftelse som har som mål å gi pleietrengende eldre påfyll av livsglede i hverdagen. Vi i barnehagen har ved hjelp av stiftelsen opprettet samarbeid med Bromstad helse- og omsorgssenter. Annenhver torsdag er det to turgrupper med barn som tar turen til Bromstad på besøk. Barna er sammen med de som bor der. Møtet mellom de som bor på helse- og omsorgssenteret og barna ser vi gir gode opplevelser for begge parter. De som bor der synes det er hyggelig med barn og barna på sin side synes det er spennende å dra på besøk hos noen som har god tid og som er oppriktig interessert i gode samtaler med barna. Mennesker i hver sine ende av livsløpet gjør ting i lag og som har glede av det. Pleiere på senteret sier at besøk av barna "krydrer" hverdagen og at flere gir uttrykk for at besøket er en positiv opplevelse. Barna får oppleve mennesker i en fase av livet som har behov for mye hjelp, de får oppleve mennesker som kan ha passive eller underlige uttrykk og de får gode opplevelser preget av ro og tid til hverandre. Slike opplevelser er det både nyttig og meningsfylt å snakke med barn om, det gir oss muligheter til å "livsfilosofere".