Bymarka naturbarnehager

Informasjon sendes ut gjennom Meldeboka. Dagsaktuelle ting skrives på tavla i gangen. Meldeboka er en digital tjeneste for kommunikasjon mellom skoler, SFO, barnehager og foresatte i Trondheim kommune.

Si fra på Meldeboka hvis barnet ikke kommer i barnehagen. I forhold til planlegging av dagen vår, er det flott hvis dere gir beskjed tidlig om morgenen.

Gi oss beskjed på Meldeboka gjennom “hentemelding” dersom barnet skal hentes av andre enn de som til daglig henter/bringer. 

Kontaktinfo må foreldre/ foresatte selv endre i Meldeboka. Vi oppfordrer dere å varsle personalet på basegruppa i tillegg til Meldeboka hvis dere endrer telefonnummer i løpet av barnehagetiden.

Liten og ny i barnehagen (folkehelseprosjekt)

Barnehagen deltar i 2019 i et folkehelseprosjekt - Liten og ny i barnehagen. I den forbindelse prøver vi ut en modell for tilvenning der foreldrene til de minste barna er sammen med barnet i barnehagen i 5 dager ved oppstart i barnehage.

Prosjektet evalueres av RKBU (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge). Det er frivillig å delta i evalueringen.

Plakat Liten og ny (1).pdf

Åpningstider og dagsrytme

Vi åpner 07.15 og stenger 16.30.

Dagen vår er organisert slik at flere av barnegruppene er sammen morgen og ettermiddag. Personalet går i turnus med sein, mellom - og tidligvakter en uke i gangen fra torsdag til onsdag. Ved fravær kan grupper slås sammen eller at vi setter inn vikar. Barnehagen benytter vikarer fra Adecco. Barnehagene er opplæringsbedrift og har lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget og studenter fra barnehagelærerutdanningen ved DMMH. I tillegg til dette kan det i perioder være elever fra ungdomsskole og videregående som har arbeidspraksis i barnehagene.

Følg barnet ditt inn i barnehagen slik at vi får sagt hei, og utvekslet eventuelle beskjeder. Personalet prioriterer å være inne i barnegruppa. Kom inn og møt oss der, hvis dere ikke ser oss ved garderobene.

Vi er fleksible med hensyn til dagsrytmen vår, men den ser i grove trekk slik ut:

Klokkeslett er ca. tider:

07.15 Barnehagen åpner. Lek, forberedelse til tur.

08.00 Frokost. Barnehagen serverer havregrøt/ korn med frukt/bær hver dag.

08.45 Samlingsstund/påkledning (hvilket tidspunkt de ulike husene har samlingsstund varier).

09.30-10.15 Vi går ut til lekeplassene i skogen.

11.15 Medbrakt formiddagsmat alle dager unntatt tirsdager. På tirsdager serveres det varm lunsj i barnehagen. Lek og aktivitet i skogen eller ved barnehagen. Soving for de yngste.

13.00 Frukt og grønt, vann til drikke

14.00  Tilbake i barnehagen.

14.15  Medbrakt ettermiddagsmat. Barnehagen serverer frukt og grønt. Lek ved/i barnehagen.

16.30 Barnehagen stenger.

Småbarnsgruppene oppholder seg mer ved huset enn de største. Vi har lagt intern møteavvikling for personalet på tirsdager. Denne dagen er det lek og aktiviteter ved barnehagen. Storbarnsgruppene har også dager der de er ved barnehagen. Dette varierer ut fra barnegruppenes behov, aktiviteter og ut fra den totale bemanningen.

Velkommen til oss

I skog og mark er det godt å være, både for små og store. Barnehagene våre ligger vakkert til ved Lianvatnet og Kyvatnet i Bymarka. Vi benytter nærområdene hele året.

Vi mener det er viktig for barn å få kjennskap til hvordan alt i naturen henger sammen, hvordan alle livsformer er avhengige av hverandre og at mennesket er en del av den store sammenhengen. Dette gjør vi blant annet ved å være ute i natur gjennom hele året, gjøre oss kjent med det som finnes av planter og dyr der vi ferdes, og legge vekt på at vi er gjester i naturen. Vi praktiserer sporløs ferdsel. Naturen er verdens beste lekeplass! 

Måltider, kostpenger og fødselsdager

I barnehagen serverer vi melk/vann/kakao (vinter), frukt og grønt, frokost hver dag og varm lunsj en gang per uke (tirsdager).

Vi velger økologiske alternativer der vi har mulighet for dette.

Kostepenger er fra 01.02.2019 kroner 300,- per måned.

Vi feirer fødselsdager ved at bursdagsbarnet velger en sang og en bok vi bruker i samlingsstunden. Barnet er «Dagens hjelper» og er med og forbereder frukt som serveres til ettermiddagsmåltidet. Hvis dere inviterer til fødselsdag ber vi om at dere inviterer hele grupper. Dette kan være gruppa barnet går på, alternativt alle jenter/gutter eller årskullet til barnet. Spør oss gjerne om råd.

Matpakketips

Vi anbefaler at dere bruker en matboks til hvert måltid. Lunsjmatboksen legger dere i sekken. Den andre matboksen legges i boksen med gruppa sitt navn. Vi setter denne inn i kjøleskap. Merk alle matbokser med navn. Velg gjerne en matboks som er lett å åpne. Barn setter pris på å mestre dette selv.

Til de aller yngste barna kan det være greit med grøtpulver, middagsmat på glass eller annet dere ønsker at barnet skal spise.

Grovt brød med variert pålegg er et godt utgangspunkt. Barnet må ha en vannflaske i sekken som dere må rengjøre hver dag. I voksensekkene har vi med ekstra vann til å fylle på flaskene.

HMS i skogen og ute ved barnehagen

Skulle det oppstå en hendelse med barnet ditt, vil vi kontakte dere på telefon så snart som mulig. Enheten har egne beredskaps- og kriseplaner.

"HMS i skogen og ute i barnehagen", en sikkerhetsrutine for personalet.

Sikkerhetsrutinen er til bruk for ansatte. Det er en beskrivelse av hvordan vi ivaretar barns helse miljø og sikkerhet i skogen og ute på barnehagen. Det gjennomgås med nytilsatte, og repeteres to ganger pr år med alle ansatte under våre sikkerhetsuker/ planleggingsdager. Heftet evalueres og revideres kontinuerlig.

Oversikt over barnegruppa

Både i barnehagen og i skogen skal ansatte til enhver tid vite hvor barna på sin gruppe befinner seg. Våre rutiner for telling og oversikt er et redskap for å forebygge at barn forsvinner. Barna blir alltid krysset inn og ut i meldeboka når de kommer til og går fra barnehagen med foreldre/ foresatte.

Vi har kartlagt risikosituasjoner ved våre barnehager og personalet må være ekstra oppmerksomme på følgende overgangssituasjoner:

Dager i skogen: Før vi går fra barnehagen. På venteplassene tur/ retur. Før måltid i skogen. Før vi returnerer til barnehagen. Når vi kommer tilbake fra tur. Når vi er flere grupper på samme område. Hvis en basegruppe deles opp/returnerer ulikt tilbake er det viktig med tydelig kommunikasjon mellom de ansatte på antall barn som er hvor.

Vi vurderer om det er behov for å bruke gruppenes vester i ulike farger når vi har fellesdager utenfor barnehagens lekeområde. Dette kan være aktuelt på for eksempel skøytedager på islagte vann, spesielt hvis det er andre barnehager og skoleklasser på isen. 

På hjemmedager/i barnehagen 

Når det er trafikk i portene. Eksempel: Foreldre bringer og henter, varetransport. Vær oppmerksom på portene. Trenger de justering - gi beskjed til driftsoperatør. Portene justeres etter sesong, og kan ha stor åpning i bunnen når de er justert til vinterhøyde. Vintersesong: Mye snø gjør det lett å komme seg over gjerdet. Følg derfor med når det legger seg snø langs gjerdene.

En ansatt på gruppen skal ha en egen notatbok/bruker meldeboka som et hjelpemiddel til å dokumentere telling eller telle på "sett" funksjon på meldeboka.

Hvis et barn forsvinner

Barna samles, en voksen ringer enhetsleder/stedfortreder + politiet 112 og leter videre. Enhetsleder/stedfortreder varsler foreldre. Den andre av personalet på gruppa går eventuelt med barna mot barnehagen, og kontakter andre basegrupper for mer hjelp. Det skal ikke gå lang tid fra en oppdager at et barn er borte til en velger å ringe 112. Er dette i nærheten ved vann eller trafikkert vei kan få minutter være lenge nok!

Uteområdet ved barnehagen

Personalet skal sjekke uteområdet før barna går ut, dette er for å ivareta barnas sikkerhet. Jf. § 14 Sikkerhet og helsemessig beredskap i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler med videre. ”Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever"

Hver dag sjekkes utearealet av en av personalet. Hvem som utfører dette, er definert ut fra basen/huset sine rutiner og det kvitteres at det er gjort på sjekklisten. Er det trygt på lekeområdet? Den som sjekker ser etter avvik og dette kan være: Avfall (glasskår, snus, sneiper…), sopp, skade på bygg og leikeapparater, evt. tauverk, hyssing som henger igjen i trær eller lekeapparater, vann og søledammer som kan utgjøre fare.

Avvik som ikke kan utbedres på runden, og kan forårsake skader på personer eller bygg, skal varsles enhetsleder/ stedfortreder umiddelbart etter sjekkrunden. Sikre området ved å stenge av til avviket er utbedret.

Risikofaktorer i barnehagen

Barnehagen har kartlagt hendelser som kan påføre barn skader inne i barnehagen. Dette er levende lys, batterier i lys og leker, og varm drikke til personalet.

Ut fra risikoanalyse og vurdering av eventuelle skadeomfang tenner vi ikke levende lys i barnehagen. Vi kan bruke lys med batteri men alltid med tilsyn av personal da batteriene utgjør en fare ved svelging. Barna i våre barnehager leker ikke med leker eller lys dersom de inneholder batterier. Personalet skal ikke nyte varm drikke inne i våre bygg der barn oppholder seg. I vår barnehage går aldri personalet rundt med varm drikke i kopp inne i barnehagen, ute ved barnehagen eller i skogen. Hvis det serveres varm drikke på foreldrearrangement er det foreldrene som er ansvarlige for å forebygge ulykker. Dette må det informeres om på invitasjoner. Samtidig må det fortelles på selve arrangementet hvis det velges servering av varm drikke hvor barn er til stede.

Kjennskap til nærområdet

Hvem er grunneier? Kan vi ferdes her? Er det innmark eller utmark? Er det innmark kan vi gjøre avtale med eier. Kyvatnet har en avtale med eier av Torshaug gård om bruken av innmarka. Vi bruker kun avtalt område når det er snø og jorda frosset. Området vi har avtale om å bruke ligger rett til venstre når du passerer steingjerdet.

Vern kulturminner (for eksempel steinrøyser/ steingjerder). Gjør deg kjent med dyre- og planteliv. Sjekk om det finnes giftige arter som for eksempel sopp og liljekonvall. Det er også truede arter i nærområdet. Gjør deg kjent med disse. Vi unngår uansett å plukke lyng, mose og lav da de bruker lang tid å vokse opp igjen.

Området vi velger skal gi mulighet for variert og god lek. Det skal finnes mulighet for lys, og skygge, samt ly for vær og vind. Noen områder er varmere og kaldere enn andre. Gjør deg kjent med hvor det er greit og være når det er kaldt vær, og når det er varmt. 

Lær deg reglene i friluftsloven og forhold deg til disse www.lovdata.no/all/nl-19570628-016.html.

Før vi drar fra barnehagen

Voksensekker og annet utstyr. 

Det framgår av de skriftlige tidlig- og senvaktrutinene hvem som har ansvar for å sjekke sekken. Her er en beskrivelse av hva som skal være med i skogen:

Mobiltelefon med lagrede nødnummer, og telefonnummer til foreldre. Den skal være oppladet og påslått.

Toalettpose og bærbart toalett som inneholder engangshansker, antibac, toalettpapir, våtservietter, poser til bærbare toalett, og poser til avfall, eventuelt bleier, håndkle til bleiebarn. Et reserveskift til barn i kalde perioder (ullgenser, ullongs, sokker og votter. Vurder om du skal ta med et par ekstra sko - kan ta med plastpose som kan brukes ned i våte sko på vei tilbake til barnehagen).

Vann. På kalde dager skal det alltid pakkes temperert drikke. Det er barnehagen som serverer varm drikke, barna selv skal ikke ha varm drikke i egen sekk. 

Førstehjelpsutstyr

Følgende utstyr skal alltid være tilgjengelig: Refleksvest pakkes sammen med førstehjelpsutstyr i sekken. Dette benyttes for å markere stedet ved en eventuell nødsituasjon. Det skal framgå av pakningsplanen hvor førstehjelpsutstyret befinner seg. Forbindingssaker som elastisk bandasje, gas, plaster og kompresser. Vi bruker ikke strips. Er det kuttsår, henviser vi til lege. Flytende kull, butt saks, pinsett/ flåttpinsett, renset vann (øyebadevann), klorhexidin, branngele, engangshansker og ansiktsduk. Fjellduk.

Rutiner før dere går

Gjør deg kjent med dagens temperatur og vindstyrke. Effektiv temperatur leses av vindtabell/ værstasjon. Bruk tabellen når du vurderer hvordan kulde/varme vil oppleves på dagens lekeplass. Unngå lekeplasser med høy luftfuktighet når det er minusgrader og åpne plasser når det er mye vind. Vi har erfart at ekstremvær kommer oftere og hardere. Har det blåst mye må vi sjekke ut om det er sikkert i skogen med tanke på rotvelt. Vi leker ikke på rotvelta trær. Vær oppmerksom når det er store mengder snø og regn. Det kan ha dannet seg store vanngroper. Store snømengder gir økt vekt på grener og trær. Lekeplasser som var trygge dagen før kan endres etter nedbørsmengder

Personalet bestemmer hva barna bør ha på seg ut fra værforhold og planlagt aktivitet. Dette skjer i dialog med barna. Vi vurderer hvert enkelt barn, og tar individuelle hensyn. Noen barn fryser lett, mens andre blir fort varme. De barna som bruker bleie får skiftet før vi går ut.

Annen informasjon du bør gjøre deg kjent med

Foreldre har ansvaret for at barnas sekker sjekkes for matboks, sitteunderlag, bleieskift til de som trenger det, solbriller/solkrem, store ullsokker og spisevotter om vinteren (eventuelt smokke i lokket til barn som skal sove). Barna skal ha ei lita vannflaske i sekken. Ansvar hjemme: Nytt og friskt vann hver dag, samt rengjøring av flaska. De som sover skal ha med en tynn skiftelue. Vær obs på at enkelte barnesekker har lange strammesnorer som kan skape kvelningsfare. 

Det sendes ut en generell informasjon til foreldre om klær og utstyr. Personalet tar kontakt og veileder foreldre hvis det er noe barnet mangler av klær og utstyr i barnehagen.

Alle grupper skal varsle hvor de går for dagen til de andre gruppene på basen/huset.

Vi samles i grupper, og personalet gir startsignal før barna går til første venteplass. Dit går barna i sitt eget tempo, personalet plasserer seg slik at en samlet har oversikt over både de første og de siste barna. Venteplassene plukkes ut med omhu; Det bør være fine steder for lek og aktivitet slik at det blir moro å vente. Venteplassene til et turmål kan bli forskjellige avhengig av om det er små eller store barn.

Det er voksne som åpner og lukker portene på barnehagen. Vi klatrer ikke over gjerdene, verken barn eller voksne.

Ved kryssing av/ferdsel langs trafikkert vei leder en voksen ferdsel/kryssinga i henhold til trafikkreglene. Går vi langs trafikkert vei, benytter vi fortau. Personalet fordeler seg først og sist i feltet. Barna går på organisert på rekke. Små barn holder i den voksne, eventuelt holder de i vogna. Vurder om småbarn skal sitte i vogna når dere ferdes langs trafikkert vei. Vi holder oss til en side av fortauet for å slippe syklende lett forbi oss. Retur til barnehagen foregår på samme måte.

Unngå ferdsel over P-plassene når dere returnerer til barnehagen fra skogen på sommerdager når det bades i Kyvatnet og Lianvatnet. Det er mange biler og scootere som kjører fort og små barn vises dårlig i trafikkbildet.

I skogen kartlegger vi

At det er dekning på mobiltelefoner der vi befinner oss med gruppa. Om det finnes skrenter, stup, store løse steiner, steinrøyser. Om det er vann i nærheten. Dyre og planteliv, kulturminner (for eksempel steingjerder) eller annet som skal vernes. Det er generelt lite hoggorm i våre områder (Bymarka), men vær obs på ormen ved etablering av nye plasser.

Hvis lekeplassen ligger i mye brukte områder:

Sjekk at det ikke ligger sprøytespisser, glasskår, hundebæsj, paintballkuler og annet som vi ikke liker å havne oppi. Kyvatnet bruker ikke Blåbærskogen på sommerhalvåret på grunn av av beliggenhet til badeplassen. Vi har erfart at det blir en del forsøpling på stedet.

Vi bruker bærbart toalett når vi er i skogen/ eventuelt potte til småbarn.

Avtal med barna om hvor de leker. Barna gir beskjed til de voksne om hvor de vil leke. Vi går opp "grensene" for lekeplassen med barna, men det er de voksne som til enhver tid skal vite hvor barna leker.

Ankomst til dagens valgte lekeplass

Valg av lekeplass velges ut fra ønsket aktivitet, værforhold, og vurdering av miljøstatus av området. Dette vurderes etter lokalkunnskap om våre lekeområder. Lekeplassene er vår utelekeplass. Ved husene våre har vi derfor mindre areal og færre apparater enn ordinære barnehager. 

Personalet må alltid ta en sikkerhetsvurdering når de ankommer dagens lekeplass: Her er noen punkter du må se etter og vurdere, men denne lista er ikke fullstendig:

Rotvelt, avstand til vei og vann og at du passer på at barn ikke trekkes mot dette, myrhull, spisse greiner der barna leker. Greiner på trær fjernes kun hvis det er nødvendig i forhold til sikkerhet, steiner eller andre harde/skarpe gjenstander under klatretrærne, giftige planter og sopp. Vi har samme rutiner for planter og bær som for sopp. Vi lærer barna at de spørs en voksen før de smaker på det vi finner i skogen.

Tur til idrettsplass med kunstgress med gummikuler: Vi må være særskilt oppmerksomme på at barn IKKE smaker på/ putter de svarte kulene i munnen/ svelger kulene. Gummikulene som ligger på underlaget er laget av gummi, gjerne fra gamle lastebildekk/ bildekk. I denne gummien er det funnet PAH-oljer og metaller som er kreftfremkallende. Under måltid: trekk unna fotballbanen. Sjansen for å få kuler i munnen under et måltid for barn er høy når de sitter midt oppi alle kulene og spiser. Vask hender med våte kluter før måltidet.

Dekking av primære behov

Ernæring

Tilrettelegging og gjennomføring av måltider i skogen, spesielt i den kalde årstida, må være godt forberedt og planlagt. Det skal sikres at alle får sitt behov for nødvendig mat og drikke dekket. Dette må vi ta hensyn til:

• At barna er varme når de setter seg. Vær fleksibel på vanlige regler/rutiner når det er kaldt/vått, for eksempel at de ikke trenger å pakke ut sekken sin selv og de må få gå fra når de er ferdig med å spise. Barna tar på eller får hjelp til å ta på spisevotter som er tynne votter i ull. Unngå fingerhansker. Bladvotter fungerer bedre. ”Turkasse”: det beste er å putte de tørre vottene i sekken i turkassen. Det er godt med tørre og varme votter etter mat.
• Personalet bruker Antibac før måltidet starter (vurder behov på kalde dager). Synlig skitt fra barnas hender fjernes med våtserviett.
• Vurder spiseplassen, finn ly: event presenning eller bærbar/fast lavvo, tarp eller gapahuk. Vurder barnegruppa ut fra voksentetthet før dere starter med oppsetting av lavvo.
• Barna sitter i ro når de spiser. Se til at alle barn sitter godt under måltid og at de sitter slik at voksne ser hver enkelt. Vi bruker sitteunderlag og unngår å bli kalde på føttene ved at vi : Sitter med føttene foran oss- ikke på knærne, dekker over med ullpledd/ fjellduk og eventuelt trekker ullsokker utenpå skoene til de som trenger dette.
• Server varm drikke. Tilby også drikke når vi kommer tilbake til barnehagen. Melkeprodukter behandles ut fra rutiner i IK – mat.

Toalett og bleieskift

Det skal legges til rette slik at alle barn føler at de kan gjøre ”nødvendige ærend” i løpet av dagen. Vi tar med bærbart toalett. På småbarn kan vi ta med ei potte hvis barn har sluttet med bleie. Skjerm toalettplassen slik at barnet kan få sitte skjermet fra de andre.

Alle bæsjebleier skiftes så fort som mulig. Vi skifter på liggeunderlag med håndkle oppå. Ha skiftetøyet klart før du begynner å kle av/stelle barnet. Bruk antibac før du går tilbake til gruppa. Ved kulde eller andre forhold som forhindrer et behagelig bleieskift i skogen, går vi tilbake til barnehagen for å skifte.

Poser fra bærbart toalett tas med tilbake og kastes i søppelcontainer.

Soving

Under soving skal personalet ha tilsyn til vogner og soveplass. Dette gjelder både i skogen og i barnehagen.

Barn som sover ute på bakken i sommerhalvåret, skal være tildekket over og under. Liggeplassen skal vurderes i forhold til insekter og andre dyr, samt underlaget (fukt og lignende).

De yngste ligger i vogn, husk myggnetting og/eller regntrekk ved behov. Barna skal ikke legges med våte klær, sko, regntøy eller dress på. Skift lue før de legges hvis denne er fuktig og klam. Finn en skyggeplass til vogna på varme sommerdager. Sjekk temperaturen.

Utenfor fingarderoben på småbarn ved Kyvatnet kan vi ikke plassere vogner på varme sommerdager. Små barn regulerer varme dårligere enn voksne, de blir lettere overopphetet. Vi legger ikke under noe tilfelle pledd eller lignende over vogner. Dette kan medføre lite oksygen inne i vogna og overoppheting av barn.

Trygghet og utfoldelse

Vinter

Sjekk jevnlig tær, fingre og ansikt ved kulde, og vurder nødvendig oppvarming. Fjellduk skal finnes i voksensekken. Tykke voksenullsokker utenpå skoene til de barna som fryser, avtal med foreldrene. Ved plumping i vann: Skift strømpe og sokk, tre på plastpose og sett foten tilbake i støvel.

Eventuell bruk av kuldekrem gjøres av foresatte, som smører barna før de kommer i barnehagen. NB! Kuldekrem forhindrer ikke forfrysning!

Sommer

Foreldre smører barna med solkrem før de kommer i barnehagen. Personalet følger opp med smøring minimum en gang pr dag. Vurder tildekking av hode og kropp. Barn bør helst bruke T-skjorte på overkropp. Sørg for at barna har lekemuligheter i skyggen. Barna sjekkes for flått ved konkret mistanke i barnehagetida. Evt. generell sjekk av flått må gjøres av foreldrene på hjemmebane.

Varme dager og - netter medfører fare for overoppheting og dehydrering, og særlig barn kan være utsatt for uttørring. Kle barnet i lette klær, solbriller, caps eller solhatt. Vi anbefaler overdeler som dekker skuldrene. Sørg for nok drikke. Server frukt og gjerne melon. Oppsøk skyggeplasser.  Legg opp til aktiviteter i skyggen, ikke i solsteken ved barnehagen. La barna avkjøle seg i vannspreder/ dukkert i vannet. Vi velger leikeplasser i skogen som har skyggeplasser og er svale. Forebygg varme bygg: trekk ned persienner/solskjerming og trekk for gardiner. Ha gjennomtrekk i bygget fra tidlig morgen.

Leik og aktivitet

Ved klatring i trær og lignende skal det være voksne som har oppsyn med barna. Barn skal ikke ha på sykkelhjelm/ ishockeyhjelm/sekk eller annet som kan utgjøre kvelningsfare. Vurder barnets klær; unngå lange skjerf, snorer, hetter ( putt evt. hette inn i dressen) og lignende. Voksne som gir barn tau, snorer el til aktiviteter/ leik må følge dette opp og har ansvar for å samle dette inn når aktivitet/leik avsluttes. Planlegger vi klatring i små fjellskrenter, vurder vi først om det skal brukes godkjent sikkerhetsutstyr.

Bruk av tauverk til installasjoner. 

Tauverk som settes opp må demonteres hver dag. Sjekk underlag for berg og steiner hvis barna skal klatre/slenge/disse/eller skli i tau/ taubane. En voksen må alltid ha oppsyn og kontroll over installasjoner barna bruker slik at man unngår ulykker. Bruk klatresele i taubane (zipline) slik at barna er sikret hvis de skulle miste taket med hendene. Vurder alltid i forhold til oversikt og sikkerhet hvor store installasjoner som skal lages. Vurder prosjekter ut fra voksentetthet. Det skal være tid til å følge opp sikkerheten.

Åpen ild

Vær oppmerksom på at det kan være totalforbud mot åpen ild ute i perioder det er tørt vær, dette gjelder også på vinteren. Åpen ild krever at en voksen hele tiden følger opp sikkerheten. Vurder om dette er forsvarlig i forhold til voksentettheten for øvrig.

Bål

Vi forholder oss til friluftsloven og tenner kun bål i tidsrommet 15. september til 15. april. Ved opptenning av bål må plassen sikres forsvarlig. Legg steiner eller sand rundt bålet. Barna skal holdes på minst 1 meter avstand (kan markeres eks med et tau slik at barna ser det lettere), og det er en voksen til stede. Vi benytter faste bålplasser slik at det ikke blir, mange svarte spor av bål i nærmiljøet vårt. 

Ha brannteppe og vannflaske tilgjengelig. Bålet/grillen slukkes etter bruk. Fjern så mange rester som mulig. Den som har tent bålet har ansvar for at bålet blir forsvarlig slukket. Vi er oppmerksomme på at barna ikke sitter i bålrøyken. Bål er til fest og ikke til hverdags. 

Bruk av verktøy og redskaper

Verktøy og redskaper skal oppbevares på sikkert sted når det ikke er i bruk. Den av personalet som starter aktivitet med verktøy sammen barn følger opp videre. Avklar med kollegaer hvem som tar over ansvaret, hvis du må forlate aktiviteten.

Noe av verktøyet vi har håndteres kun av voksne i barnehagen. Vi har bestemt at dette er: Greinsaks/ hekksaks, øks og kjøkkenmaskiner som blendere og stavmiksere. Andre redskaper og verktøy tar vi frem og bruker kun når det er tett oppfølging av voksne. Hvis noe uforutsett skjer slik at voksne må gå fra, avslutter vi aktiviteten og legger vekk verktøyet. Eksempler her kan være bor, fruktkniver ol.

Klipping med saks skjer der aktiviteten er, og saksa settes på plass etter bruk. 

Snekring ute og inne i barnehagen skjer på definerte områder sammen voksne. Her gjelder det også at den av de voksne som starter opp aktiviteten følger opp videre. Det vil si at du må gi en kollega ansvaret hvis du må forlate stedet.

Byggverk vi lager og setter frem i barnehagen må også følges opp videre. Fjern fortløpende løse deler samt spiker/ skruer som stikker opp.

Bruk av kniv

Barna får bruke kniv sammen med eller under oppsyn av voksen. Maks 3 barn spikker samtidig. Det er barn som har fylt 4 år som får tilbud om å spikke med tollekniv i barnehagen. Barnet må sitte på noe slik at de kommer opp med rumpa. Barn under 4 år kan øve med bordkniv først. Personalet vurderer alltid ut fra sikkerhet for sin gruppe om det skal spikkes det første året på storbarn. Vurder hva som brukes av virke til spikking og saging ut fra slitasje på området.

Spikkeregler:Sitt rolig når du spikker. Ikke spikk mot andre. Legg kniven i slira når du ikke spikker. Ikke løp eller gå med kniven i hånda og her er vi voksne er gode rollemodeller. En voksen er til stede under spikking. Det er ikke lov å spikke når du er sint. Spikk alltid fra deg. Sitt aldri foran noen når du spikker. Ikke forstyrr andre som spikker.

Aktiviteter ved/på vann

Personalet må hele tiden  vurdere hvilke rutiner som skal følges ved vannet, avhengig av barnas alder, antall, øvethet og fysiske forhold ved vannet, for eksempel dybde, temperatur m.m.

Kano

Det skal alltid være noen på land når noen er på vannet, de på land skal kunne se kanoen hele tiden, samt ha mobiltelefon og redningsbøye tilgjengelig. Det kreves at en av de to voksne i kanoen har livredderkompetanse. Begge skal være svømmedyktige. Den voksen som er mest svømmedyktig og kjenner barna best SKAL sitte bakerst i kano for å ha overblikk over aktiviteten. Vær oppmerksom på at den voksen som sitter foran i kano mister oversikt over det som foregår bak i kano. Alle barn og voksne som padler skal bruke godkjent redningsvest med krage. Gjør ingen brå bevegelser eller reis deg opp når du er i kano. Det kan forskyve tyngdepunktet. Husk at de fleste velt skjer ved ilandstigning og ombordstigning. Maks antall barn i kanoen når vi padler langs land er 4 og 2 voksne. Det skal være redningsbøye eller redningsline i kanoen. Voksne skal ha kniv/ saks tilgjengelig, brukes eks hvis noen sitter fast i noe. Sjekk kanoen før bruk slik at den er i orden. Sitt lavt i kanoen, det gir et lavt tyngdepunkt. Ved velting - ikke forsøk å snu den eller komme opp i kano, svøm sammen med barna inn til land. Tilkall hjelp fra de voksne på land hvis dette er nødvendig.  Kano reddes i etterkant. Kle deg etter været. Er det kaldt i vannet, bør du kle deg i ull, slik at du bedre tåler kulden hvis du skulle være så uheldig å kantre. Ikke bruk store bomullsplagg. Bruk gjerne lette sko.

Redningsvester: Sjekkes en gang pr. år av verneombud. Sjekk dette: Alle reimer og belter skal være hele. Det skal ikke være rifter i stoffet eller sømmer som har gått opp. Flytematerialet skal ikke være krøllet. Vestene skal være CE merket (internasjonal standard). Vestene skal ha krage. Barn skal ha en vest som sitter godt på kroppen, og er tilpasset deres vekt og størrelse.

Bading

Badeplassen må velges med omhu, og skal være kjent av de voksne. En ansatt skal stå i vannet og markere ytterste grense, den andre står i vannkanten eller på land og har oversikt. De voksne som er med skal være svømmedyktige. En skal til enhver tid se alle barna. Vi velger badesteder der det ikke er fullt med andre slik at vi mister oversikt. En kan vurdere om enkeltbarn skal ha flytevest ved bading avhengig av vanndybde. På grunt vann kan flytevest utgjøre en risiko ved at barnet får vanskeligheter med å reise seg hvis det faller. Minst en av de ansatte skal ha livredderkompetanse ved bading.

Fisking

Vurder om barna skal bruke redningsvester ved fiske fra land. På grunt vann kan flytevest utgjøre en risiko ved at barnet får vanskeligheter med å reise seg hvis det faller i vannet. Vurder hvor mange barn som skal fiske samtidig, vanndybde og hvordan personalet fordeler seg på gruppa. Barn under 16 år trenger ikke å kjøpe fiskekort.

På isen

Sjekk isen ved og borre hull med isbor, er man usikker la vær å gå.Hold god avstand til innløp og utløp fra vannet, og sjekk iskanten. Personalet skal ha is pigger festet til jakka/dressen. Sikkerhetsline/ tau skal være med. Når vi går på skøyter skal alle barn og voksne ha på hjelm. Vi bruker kjegler til å avgrense området barna ferdes på. Barn og personalet bruker vester slik at de er lett synlige når det er flere barnehager/ skoleklasser på isen.

Vær oppmerksom på:

Vintre der det faller snø på tynn is vil isen bli forholdsvis tynn.Is tykkelse varierer ut fra hvor du befinner deg på vannet. For eksempel går det ei elv gjennom hele Kyvatnet, den renner forbi rett utenfor moloen. På senvinter blir isen mer porøs, den smelter nedenfra og oppover.

Hensyn og sikkerhet til andre brukere av Bymarka

Alle som ferdes i Bymarka skal ta hensyn til hverandre. Når vi kommer med våre barnegrupper skal vi ta hensyn til andre vi møter i skogen. Vi kan møte syklister. turgåere, skoleklasser, barnehagegrupper, skiløpere med ulikt tempo, tråkkemaskin, andre kjøretøy fra Trondheim bydrift, hester og hunder.

De ansatte tar ledelsen for gruppa. Vi trekker inn mot høyre side av veien slik at det er lett å passere oss. Vi smiler og hilser med normal stemme, viser høflighet og respekt. Vi innleder en samtale hvis det er naturlig.

Når vi møter hunder i marka: Vi lærer barna at de ikke går bort til løse hunder, eller klapper hunder, før dette er avklart med personalet på gruppa og hundeeieren. Ta kontakt med hundeeier på en høflig måte hvis løse hunder er til sjenanse.

Enkelte lekeplasser i skogen ligger nær turveg. Da må området merkes med varselskilt ("BARN LEKER") når de kommer til plassen. Slik kan syklister/ skiløpere som kommer i høy fart vise hensyn til barna, og vi forebygger eventuelle ulykker. Verneombudet sørger for at det finnes tilstrekkelig antall varselskilt på barnehagen. Skiltene skal ligge lett tilgjengelig på plassen der voksen tursekkene oppbevares i barnehagen. Den som pakker sekken på gruppa, tar med skilt ved behov.

Årsplan

 Årsplan 2018 2019 ferdigstilt.pdf

Trafikk

Barnet skal alltid sikres i bilen. Selv på korte turer.

Vær oppmerksom på at små barn vises dårlig i trafikken. Vær spesielt aktsom på P-plass ved barnehagen. Gjør det til en regel at du leier barnet ditt mellom P-plassen og barnehagens port.

Adkomst til parkeringsplassene våre er skolevei for små trafikanter. Kjør forsiktig slik at ikke du gjør skoleveien utrygg for barn.

Utstyr som ikke brukes på barnehagen, som for eksempel sykler, sykkelvogner, barnevogner, og akebrett, skal parkeres utenfor gjerdet.  

Lukk porten skikkelig etter deg. Ikke tillat ditt barn å klatre på og over gjerdet.

Ta hensyn til miljøet. Ikke la bilen stå på tomgang.

Vi oppfordrer alle til å rygge seg på plass når de kommer til parkeringsplassen. Dere har bedre oversikt over trafikkbildet når dere kommer til parkeringsplassen. Da er også vinduer uten dugg, is og snø.

Påkledning, klær og utstyr

Med Bymarka som nærmeste nabo og et flott utemiljø, er det naturlig at vi bruker tid ute. Barna må ha klær tilpasset været.  En forutsetning for at leken utendørs skal være positiv, er at barna har passe med klær, at de verken svetter eller fryser.

Vår veileder: ”Klær og utstyr i naturbarnehagen” 

«Leik og læring i naturen-uteliv på barns premisser» er rammen for vår virksomhet. En forutsetning for at leken utendørs skal være positiv, er at barna har gode nok og passe med klær. I Trøndelag har vi mye og skiftende vær.

Klær i naturbarnehagen

I denne informasjonen finner du våre anbefalinger.

Ull er best under ytterbekledning. Ull isolerer, også når den er fuktig. Vi anbefaler ikke bomull på kalde og våte dager. Bomullsklær blir kalde og mister isolasjonsevnen når de blir fuktige. Lagene innenfor ytterbekledning bør derfor være ull. Ull er bra både til vinter og sommerbruk. Er barnet ditt allergisk mot ull, finnes det alternativer som for eksempel blandinger i bambus og silke.

Mot huden

I dag finnes det godt ullundertøy som ikke klør. Både longs, trøye og truse må gjerne være ull. Velg longs og sokker fremfor strømpebukse.  Med longs er det lettere å skifte hvis det bare er sokkene som er våte. Send barnet i barnehagen i de klærne som skal være innerst fra morgenen av.

Mellombekledning

Flere tynne lag med klær varmer bedre enn få og tykke. Dette fordi lufta mellom lagene, og i plaggene gir god isolasjon. Det finnes mange fine hele dresser i ull, men dette kan lett bli upraktisk ved toalettbesøk og bleieskift. For at barnet skal mestre mer selv, er todelt sett med mellombekledning best. Det er også lettere å regulere varmen når vi kan ta av et av plaggene. Hals/ buff bør også være i ull.

Ytterbekledning

Vinterdressen bør være lett å bevege seg i. Ikke velg med tungt for. Det må være strikk under dressen slik at en unngår snø i skoene.  

Regntøy

Velg regntøy som er godt å bevege seg i. Regntøyet må ha strikk til å dra under støvlene og hetten må passe godt også med en lue under. Sydvest kan være et godt alternativ.

Votter

Her bør det også legges vekt på bevegelighet i tillegg gripeevne. Prøv gjerne vottene på barnet før dere kjøper, slik ser dere om barnet kan mestre lek med vottene på.  I dag finnes det mange gode votter med ullfor.  Et alternativ kan også være å bruke ullvotter med vindvott utenpå. På våte dager er regnvotter med ullvott innenfor vårt tips. Barnet ditt trenger 2-3 par gode votter i barnehagen.

Skotøy og sokker

Sko bør være litt romslige. Luft isolerer og trange sko blir kalde. Skoene må likevel ikke være for store og tunge slik at barnet får vanskeligheter med å bevege seg.

Alle vintersko og støvler bør ha gode ullsåler.  

Det er varmere til små tær med gode sokker enn strømpebukse. Vi anbefaler ett par sokker i skoene. Det blir ikke varmere med flere par. Ullfrotte er best, men det er forskjell i kvalitet. Vask sokkene jevnlig og ha flere par liggende i skiftetøyet. Slitte sokker gir kalde føtter. Rene og hele sokker er varmest.

Utstyr i naturbarnehagen

Til de minste som skal sove i barnehagen

I den kalde årstiden trenger barnet dette til soving i barnehagen:En god vinterpose, underlag (gjerne ullskinn) et ullpledd, en tynn ull lue. (gjerne tynn halslue) og ett par ullvotter.

Til de som bruker smokk: Les pakningsvedlegg og følg anbefalinger om levetid og renhold. Legg smokken i topplokket på barnets sekk.

I sommertiden er det behov for teppe og underlag. Det er dere foreldre som har ansvar for utstyret som benyttes til soving og hvile i barnehagen. Dette må tas med hjem og vaskes ved behov.

Ryggsekk

Ryggsekken bør ha brystreim og hoftereim. Den skal være god å bære. Sekken justeres slik at den passer til barnet. Ikke legg mer klær og utstyr i sekken enn det som står på lista under. Den kan fort bli for tung. I voksensekkene har vi med oss litt ekstra låneskift med klær og utstyr.

Vær oppmerksom på at enkelte barnesekker har lange strammesnorer som kan skape kvelningsfare. Vårt tips er å åpne snorene slik at de ikke er knyttet sammen, samtidig kan de klippes, slik at de ikke blir så lange

Innhold i sekken

Matpakke til lunsj. Lunsjen spises ofte ute i skogen og da er det greit at dere sender med mat som er lett å håndtere for barnet. Tett vannflaske som rengjøres av dere hver dag. Sitteunderlag. Plastpose med truse/eventuelt bleie, ullsokker, ull trøye, ull-longs og votter. Et par votter barnet kan bruke når det spiser på kalde dager. Disse legges i topplokket på sekken. Ikke velg fingervotter, men ullvotter som er lette å ta på.

Til de aller minste må det i tillegg være med: Tynn hals lue i ull til bruk under soving. Smokken legges i topplokket på sekken.

I sekken - vår og sommer: Solbriller og solkrem. Et lettere klesskift enn det beskrevet over

Skiutstyr

På storbarn bruker vi ski hele vinteren etter at snøen har kommet. Barna må derfor ha ski stående i barnehagen.  Skiene skal være omtrent like lange som barnet. Barnet skal ikke vokse inn, men ut av skiene. Det er lettere å mestre fiskebein, plog, hopp og skøyting med korte ski. Vi anbefaler de korteste skiene på 90 cm.  Skiene må være smørefrie og vedlikeholdes. Bruk silikonspray på bindingene, det hindrer ising og gjør det enklere å få skoene på plass. Skiene trenger en skirens innimellom. Etter rens settes sålen inn med silikon spray/preparering for smørefrie ski. Dette hindrer kladding og gir bedre glid og mye morsommere skilek:)

Skisko

Vi anbefaler skisko i lær eller gore tex. Det finnes flere modeller å velge i, men skoen må være romslig. Legg i en god ullsåle. Sørg for å tørke skiskoene og smør dem med egnet skokrem eventuelt impregneringsspray, gjerne ukentlig.

Gamasjer

Gamasjer er nødvendig i skisesongen. Da unngår vi at skiskoene fylles med snø under lek. Vi bruker gamasjen under dressen. Kjøp barnegamasjer som har minimalt med strikk og snøringer, da mester barnet å ta på gamasjene selv.

Staver

Staver er ikke nødvendig før barnet kan bruke dem. Før dette vil de bare være i veien. Vi bruker sjeldent staver i barnehagen og gir i beskjed når vi trenger dette.

Ski og småbarn

På småbarn er ikke ski en fast aktivitet, men ta gjerne med utstyr til de over 2 år hvis dere har øvd og barnet har vist interesse for skigåing hjemme.

Skøyter

Storbarn går på skøyter på enkelte dager når det er gode isforhold. Vi sender ut beskjed på forhånd, slik at dere kan ta med utstyr til disse dagene.  Av plasshensyn og sikkerhet, ønsker vi ikke at hjelm og skøyter oppbevares i barnehagen. Hvis dere tenker på å anskaffe skøyter, anbefaler vi skøyter som er lett å ta på selv. De bør være med strammere (ikke snøring). Skøytene må ha varmt for og ullsåle. Skøyter må slipes jevnlig for å få en god opplevelse. Hvor ofte man bør slipe, kommer an på hvor ofte skøytene brukes.  Det finnes skøyte modeller som har justering etter størrelsen på fot som barnet kan vokse i. 

Sikkerhet

Av sikkerhetsmessige årsaker ønsker vi ikke at dere sender med barnet dette i barnehagen: Skjerf. Benytt i stedet hals eller buff. Hettegensere/ jakker. Sykkelhjelm/ hjelm er kun til sykling og skøyter. Trenger vi hjelm til aktiviteter i barnehagen, gir vi beskjed om dette på forhånd.

Beskytt huden

Sol og sommer

Dere smører barnet med solfaktor før det kommer i barnehagen. Personalet smører barna ved behov utover dagen. Barnet må ha med solkrem hjemmefra. Beskytt i tillegg huden ved å bruke lette sommerklær og solhatt eller caps. Vi anbefaler T-skjorte eller langermet skjorte, da dette beskytter bedre mot solen enn topper og singlet.

Vinter

På seinvinteren kan solen være sterk mot snøen. Dere smører barnet med solfaktor før det kommer i barnehagen. Personalet smører barn ved behov utover dagen. Bruken av kuldekrem avgjøres av dere foreldre selv. Smøres på før barnet kommer i barnehagen. Kuldekrem forhindrer ikke frostskader, men forebygger tørr hud.

Gode solbriller trenger barnet både vinter og sommer.

Sjekkpunkt og tips til deg som forelder i hverdagen

• På garderobehylla legges tøy som egner seg for denne dagen. Dette gir barna enklere tilgang til det de trenger, og mulighet til å mestre selv. Alle andre klær legges i skiftetøyskap/kurv. Det kan fort bli fullt i skuffer og skap og dermed uoversiktlig for barnet. Prioriter det barnet har bruk for til lek og trivsel ute. 
• Tørkeskap og tørkerom har begrenset kapasitet og vi slår av dette når barnehagen stenger. Våte klær må tas med hjem og tørkes. 
• Votter må vrenges for å tørke og vrenges tilbake, alltid klar til bruk. Regnklær tørker også raskere hvis de vrenges etter vask.
• Det blir kondens og svette i vintersko. Sjekk at sko og såler blir tørre til neste dag. Ta sålene ut til tørk.
• Tips: Støveltørker er nyttig til å tørke votter og sko.
• Sekken må også sjekkes for fuktig innhold hver dag. Votter som brukes under måltid kan være våte, og kan trenge en vask. Vi skifter våte votter etter lunsj i skogen. Da kan det ligge igjen et par våte votter nede i sekken.
• Impregner sko og sekk ved behov.
• Strikk under dress og regnbukse er slitedeler og må skiftes ved behov.

Barnet leker ute i all slags vær i skog og mark. Vi spiser lunsjmåltidet i uteklær. Uteklær trenger derfor av mange årsaker en vask jevnlig. Hjelp oss med å holde et godt inneklima i garderobene. Ta med dresser, regntøy, luer, hals/buff, votter hjem til en vask jevnlig.

Merking

Sist, men ikke minst: Merk alt av klær og utstyr. Dette gjelder også spisevotter, tynn ull, sokker, votter, gamasjer og alle typer sko. Bruk sprittusj på merkelapper i klærne, eller stryk på navnelapper. Bruk gjerne klistremerker med navn på glatte flater som matbokser, vannflasker, skøyter og ski.

Brukerråd 

Foreldrerådet består av alle foreldrene. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg, FAU, som igjen velger representanter til Brukerråd. Intensjonen er at disse organene skal ha mulighet til å ivareta foreldregruppens kontakt med barnehagen og sikre medvirkning.

Barnehageloven sier at alle barnehager skal ha et samarbeidsutvalg. Trondheim kommune har byttet ut dette med Brukerråd. Brukerråd er enhetens øverste samarbeidsorgan. Brukerrådet er et rådgivende organ for enhetsleder. Det skal behandle og gi råd i saker som vedrører tjenestens kvalitet og innhold, og brukere og ansatte som grupper, men ikke som enkeltpersoner. Fullstendige retningslinjer for Brukerråd ligger på Trondheim kommune sine nettsider.

Medlemmer brukerråd Bymarka naturbarnehager

Samarbeid med  barne- og familietjenesten

Barnehagen og foreldre kan ved behov søke bistand fra barne- og familietjenesten. Barne- og familietjenesten skal bistå barnehager og skoler slik at alle barn og unge med behov for særskilt hjelp og støtte får ta del i gode utviklings- og læringsprosesser.

Under barne- og familietjenesten ligger blant annet PP-tjeneste, helsestasjon, logoped, fysioterapi, ergoterapi og barnevern.

Ferie

Feriestenging drøftes i enhetens Brukerråd ett år i forveien. 

Ferieåret 2020: Barnehagen stenger de 2 siste ukene i fellesferien. I tillegg stenger barnehagen julaften, dagene i mellomjula inkludert nyttårsaften, og dagene i påskeuka.

Vi kartlegger behov for barnehageplass før sommerferien. Dette gjør vi for å kunne utnytte ressurser på best mulig måte, slik at personalet avvikler ferie når det er få barn i barnehagen.

Rapporter

14.05.2013, retting gjennomført 30.01.2014: Lovlighetskontroll
15.05.2014, retting gjennomført 20.11.2015: Tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Kontaktinfo

Sist oppdatert: 08.08.2019