Byplankontoret gjør oppmerksom på at det å igangsette et privat reguleringsplanarbeid innebærer en økonomisk og prosessuell risiko for forslagsstiller. Forslagsstiller må være innforstått med bl.a. følgende forhold:

Avslutning av planforslag

Kommunen har som planmyndighet fri adgang til å stanse planinitiativ og til å unnlate å fremme et planforslag til behandling. Planarbeidet kan avsluttes på ulike stadier:

• Ved oppstart etter pbl. § 12-8: Kommunen kan beslutte å stoppe planinitiativet i forbindelse med oppstartsmøtet dersom det ikke bør føre frem. Planinitiativet kan stoppes før, under eller like etter oppstartsmøtet. Denne beslutning kan ikke påklages, men forslagsstiller kan kreve at beslutningen blir forelagt byutviklingsutvalget. Det samme gjelder når det i oppstartsmøtet oppstår uenighet om vesentlige punkter i det videre planarbeidet.
• Før høring og offentlig ettersyn etter pbl. § 12-11: Selv om planarbeidet er igangsatt, har ikke kommunen plikt til å fremme planforslaget ved å sende det på høring og legge det ut til offentlig ettersyn. Kommunen kan beslutte å avslutte saksbehandlingen ved å ikke fremme planforslaget. Dersom planforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt bystyret.
• Ved sluttbehandling etter pbl. § 12-12: Det er bystyret som har den endelige vedtaksmyndigheten i plansaker. Bystyret står fritt til å forkaste planforslaget eller vedta det med endringer. Bystyrets endelige planvedtak kan påklages til Statsforvalteren. Dersom bystyret forkaster et planforslag, er det en politisk beslutning om arealbruk som ikke kan påklages.

Endring i overordnede planer

Mens planarbeid pågår kan kommunen vedta ny kommuneplanens arealdel eller kommunedelplaner. En ny overordnet plan vil gå foran eldre planer og igangsatte planprosesser ved motstrid, jf. pbl. § 1-5 andre ledd.

Private planforslag skal innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i gjeldende overordnede planer. Dersom rammebetingelsene i kommuneplanen endres underveis i prosessen, må reguleringsplanen tilpasses disse.

Nye statlige og regionale føringer

Planarbeidet kan bli påvirket av endrede forutsetninger fra nasjonalt eller regionalt hold. Det kan komme nye statlige planretningslinjer, nasjonale forventninger eller statlige/regionale planbestemmelser som endrer prioriteringene for arealbruk, miljø eller samfunnssikkerhet.

Nasjonale og regionale myndigheter har rett og plikt til å medvirke i planleggingen, jf. pbl. § 5-2 første ledd. Dersom planforslaget kommer i konflikt med nasjonale eller vesentlige regionale interesser, kan disse myndighetene fremme innsigelse som hindrer kommunen i å vedta planen, jf. pbl. §§ 5-4 og 12-13 første og andre ledd.

Departementet kan etter pbl. 12-13 tredje ledd, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve hele eller deler av en plan eller gjøre de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan. Det gjelder også der planen strider mot kommuneplanens arealdel.

Økonomisk risiko

Forslagsstiller bærer den fulle økonomiske risikoen for planarbeidet. Det gis ikke kompensasjon for medgåtte utgifter til konsulenter, gebyrer eller utredninger dersom planarbeidet blir stanset, ikke fremmet, eller ikke vedtatt.

Det gjøres for øvrig oppmerksom på at en vedtatt reguleringsplan ikke gir rettskrav på utbygging i henhold til planen. Rettskrav på utbygging vil først kunne oppstå etter at gyldig byggetillatelse foreligger. Etter pbl. § 13-1 kan det også nedlegges midlertidig forbud mot tiltak dersom kommunen eller vedkommende myndighet finner at et område bør undergis ny planlegging.