Tegnforklaring

På Kulturminnekartet kan du se hvilke vernehensyn som gjelder for hus og eiendommer i Trondheim.

Til Kulturminnekartet 

Brukerveiledning til Kulturminnekartet

Er huset ditt markert på Kulturminnekartet?

Ta kontakt med Byantikvaren hvis du planlegger å gjøre utvendige endringer på huset.

Bestemmelse om kulturminnevurdering i KPA, § 9.5: 

Alle planforslag, byggesøknader og tiltak som berører eksteriørverdier på bygninger i klasse A, B eller C eller som berører kulturminneverdier i hensynssone kulturmiljø, skal vurderes av Byantikvaren.

Merk: For freda kulturminner, inklusive freda bygninger, gjelder strengere regler. Kontakt Trøndelag fylkeskommune.

Mer om tegnforklaringa 

Mye på en gang?

Et hus kan på samme tid:

1. ha antikvarisk verdi (farge)
2. være regulert til bevaring (vertikal skravur)
3. og det kan ligge i en hensynssone kulturmiljø i Kommuneplanens arealdel - KPA (horisontal skravur)

Når du trykker i kartet, så vises en pop-up med informasjon knyttet til disse kategoriene/kartlagene. Trykk på pil nederst i pop-upen for å veksle mellom de forskjellige.

Hvis det ikke vises noe informasjon i pop-upen: scroll oppover. Øverst er det alltid noe tekst. Alle pop-uper har lenke til mer informasjon.

A, B og C - Antikvarisk bebyggelse

Byantikvaren har gjort en antikvarisk verdivurdering av bygninger: klasse A, B og C.

Ca. 5 000 av totalt ca. 7 000 A, B og C-hus har beskrivelse i pop-upen per november 2025. Byantikvaren legger inn beskrivelser av flere hus fortløpende.

Bestemmelser for klasse A, B og C

Utdrag fra kommuneplanens arealdel 2022 - 2034

Bestemmelse: § 9.2 Antikvarisk verdifull bebyggelse - klasse A, B og C

Bebyggelse i klasse A og B skal i størst mulig grad etterstrebes bevart i sin helhet, og ikke vesentlig endres. Ved forfall tillates kun gjenoppføring til byggets tidligere eller opprinnelige volum og uttrykk.

Bebyggelse i klasse C skal søkes bevart. Ved tiltak som endrer bygningens uttrykk skal både antikvarisk verdi og funksjonalitet vektlegges.

Retningslinjer til § 9.2

Med vesentlig endring forstås svekking av bygningens utvendige antikvariske verdi. Med “eldre” menes bygningsdeler fra byggeår, og der disse ikke finnes menes bygningsdeler fra før 1940. Ved tilbakeføring av bebyggelsen skal dokumentasjon av opprinnelig/tidligere situasjon foreligge .

Antikvarisk verdi forstås som historisk, arkitektonisk eller annen kulturhistorisk verdi. Klassifisering fremgår av kulturminnekartet i Trondheim kommunes innsynsløsning.

Bestemmelse: § 9.5 Kulturminnevurdering

Alle planforslag, byggesøknader og tiltak som berører eksteriørverdier på bygninger i klasse A, B eller C eller som berører kulturminneverdier i hensynssone kulturmiljø, skal vurderes av Byantikvaren.

Retningslinje til § 9.5

Hensynssoner kulturmiljø og klassifiserte bygninger er vist i kulturminnekartet i Trondheim kommunes kartløsning.

Se hele kapittel 9 "Kulturminner og kulturmiljø" i Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2022-2034

Fra plan- og bygningsloven

Pbl § 31-1. Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk

"Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. § 29-2 gjelder tilsvarende."

Pbl § 29.2. Visuelle kvaliteter

"Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering."

Kriterier for A, B og C - klassifisering

Freda bygning

Bygninger og anlegg som er freda etter kulturminneloven har den sterkeste formen for lovbeskyttelse. Fredningen kan også omfatte interiør.

Trykk på et hus i kartet for informasjon om bygningen.

Freda bygninger er inkludert i "Freda kulturminner", men bygningene vises også i et eget kartlag i Kulturminnekartet. Da synes de bedre. 

Eksempel på synlighet: Halve Midtbyen er freda middelaldergrunn (lys rød) og der er det også freda hus. Hvis kartlaget "Freda bygning" slås av, vises de freda husene fortsatt, men som lys rød på lys rød bakgrunn. Hvit strek rundt, markerer huset.

Freda kulturminner og sikringssoner

Kulturminner som er freda etter kulturminneloven har den sterkeste formen for lovbeskyttelse. De kan også ha en sikringssone rundt seg.

Freda kulturminner og sikringssoner har dessverre ikke informasjon/pop-up i Kulturminnekartet.

For informasjon om disse kulturminnene, som inkluderer områder og arkeologiske minner, gå til kulturminnesok.no. Visning i kartet hentes direkte fra Riksantikvarens karttjeneste (wms).

Freda bygninger er inkludert i "Freda kulturminner". I Kulturminnekartet vises de freda bygningene også som et eget kartlag, for at de skal synes bedre i kartet: mørkere røde med svart skråskravur og der er det også info om dem i pop-up, ved å trykke i kartet.

I Kommuneplanens arealdel (KPA) er det følgende to bestemmelser om Freda kulturminner:

§ 9.1 Fredete kulturminner (KPA)

Tiltakshaver plikter å undersøke om et planlagt tiltak vil berøre fredete kulturminner eller kulturmiljøer.

Alle former for inngrep i automatisk fredete kulturminner er forbudt, jf. kulturminneloven § 3. Tiltak som vil berøre fredete kulturminner må gjøres særskilt rede for og godkjennes av fylkeskommunen. Det gjelder en generell aktsomhets- og meldeplikt etter kulturminneloven  § 8. Ved funn av noe som kan være et automatisk fredet kulturminne må eventuelle arbeider stanses og fylkeskommunen varsles. Ved offentlige og større private tiltak plikter tiltakshaver å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven §§ 3 og 9. Dette kan gjøres ved å sende planen for tiltaket til fylkeskommunen.

Endringer på vedtaks- og forskriftsfredete kulturminner og -miljøer fredet i henhold til kulturminneloven §§ 15, 19, 20 og 22a er i utgangspunktet forbudt. Alle planer som berører slike skal sendes til fylkeskommunen.

§ 9.4 Båndlegging etter lov om kulturminner, Trondheim middelalderby, arkeologi (KPA)

“Middelalderbyen Trondheim” er et automatisk fredet kulturminne. For alle tiltak som nevnt i kulturminnelovens § 3 og som kan berøre "Middelalderbyen Trondheim" skal det søkes dispensasjon fra lovens fredningsbestemmelse. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne innenfor hensynssonen skal sendes rette kulturmiljømyndighet i god tid før arbeidet er planlagt igangsatt.  

Bevaringsområde i reguleringsplan

Her gjelder detaljerte bestemmelser for blant annet bygningers eksteriør og utomhusmiljø.

Hvis pop-upen mangler lenker, scroll oppover. Øverst er det alltid informasjon.

Hvordan finne reguleringsplan er også beskrevet i veiledning til Kulturminnekartet.

Fra 2009 ble områder markert på plankart som hensynssone: "særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø". For eldre planer gjelder begrepet "spesialregulert med formål bevaring" ofte kalt "spesialområde bevaring".

I Trondheim er rundt 170 bygningsmiljøer og enkeltbygninger regulert til bevaring. Ilsvikøra og Møllenberg er eksempler på slike områder.

Hensynssone kulturmiljø i kommuneplanens arealdel (KPA)

Trykk i kartet for å få fram pop-upen som heter "Hensynssoner kulturmiljø KPA", hvor det er lenke til mer informasjon om hensynssonene. Der er det beskrivelser av de ulike sonene og lenke til bestemmelser og retningslinjer til hensynssonene. 

Hvis ikke denne pop-upen vises når du trykker i kartet, bruk pilene nederst for å komme dit og scroll oppover hvis informasjonen ikke vises.

Bygninger kan i tillegg ha beskyttelse gjennom reguleringsplan eller fredning.

Mer om Kulturminnekartet

Historikk/endringer på Kulturminnekartet

2025 - november

11. november tok vi i bruk det nye Kulturminnekartet i Trondheim kommunes nye publikumskart, som heter "Trondheimskartet". Det nye kartet er lettere å bruke, også på mobil, og det har bedre funksjonalitet. Overgangen til nytt kart skjedde samme dag som Byantikvaren lanserte nye nettsider, hvor all informasjon om Kulturminnekartet viser til det nye kartet.

I Kulturminnekartet er ca 60 000 bilder tilgjengelig for alle. Det er lettere å finne og se bildene i det nye kartet, enn det var i "Avansert kart".

Kulturminnekartet i den gamle kartløsningen:"Avansert kart", vil etterhvert tas ned. Inntil det skjer, er det mulig å finne Kulturminnekartet også der, men noe av funksjonaliteten er borte, feks er ikke lenger "Se foto i Byantikvarens arkiv" tilgjengelig. Innhold i gammelt og nytt kart er ellers det samme.

2025 - oktober

Trondheims kulturminnebase, som ligger til grunn for visning i Kulturminnekartet, hadde overføring av informasjon knyttet til sine ca 7 000 bygninger (A,B og C) til Riksantikvarens database Askeladden. Oppdatert informasjon vises nå i kulturminnesok.no. Byantikvaren fortsetter arbeidet med å fylle kulturminnebasen med innhold om de 7 000 bygningene, i tida framover. Det gjenstår å legge inn informasjon om ca 2 000 av de 7 000 bygningene.

2025 - 27. mars, KPA ble vedtatt

Kommuneplanens arealdel (KPA) 2022-2034 ble vedtatt 27.03.2025. Kulturminnekartet ble oppdatert etter vedtak. Endring besto i at "forslag A, B og C" ble gjort om til A, B og C og alle hensynssoner bevaring kulturmiljø gjelder, sammen med nye bestemmelser og retningslinjer. Se kommunens nettside om KPA. Ca. 1000 bygninger fikk klasse A, B eller C for første gang. En del av tidligere bygninger med klasse A,B eller C fikk endret klasse i forbindelse med vedtaket av KPA den 27. mars.

2024

Kommuneplanens arealdel(KPA) har betydning for Kulturminnekartet; hvilke bygninger som vises som klasse A, B og C og hvilke områder som er hensynssoner bevaring kulturmiljø. Dette vil oppdateres i Kulturminnekartet så snart som mulig etter at ny KPA 2022-2034 trer i kraft. Se kommunens nettside om KPA.

2023

Byantikvarens fotoarkiv har mer enn 50 000 bilder tilgjengelig i Kulturminnekartet.

11. mars var ekstra høring av hensynssoner bevaring kulturmiljø, som del av kommuneplanens arealdel (KPA) 2022-2034, over.
Det var noen avvik mellom hvordan hensynssone bevaring kulturmiljø var vist i høringsforslaget. Derfor var kun hensynssonene sendt på ny høring, ikke hele planforslaget. For resten av planmaterialet, som inkluderer bestemmelser og retningslinjer, var høringsfristen 6. januar 2023. For mer info, se egen nettside om Ny arealdel 2022-2034. 

2022

14. november ble forslag til nye bygninger med klasse A, B og C og forslag til nye hensynssoner kulturmiljø lagt ut på høring, som en del av kommuneplanens arealdel 2022-2034. Høringen varer til 6. januar 2023. 

15. august endret kartet navn til "Kulturminnekartet". Tidligere het det: "Aktsomhetskart kulturminner".

15. august ble Byantikvarens forslag til nye bygninger med antikvarisk verdi (klasse A, B og C) vist i kartet på samme måte som de som allerede har klasse A, B og C. Musepeker over en bygning viser tekst om det foreløpig er et forslag og ikke ennå vedtatt, i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel (vedtak ventes i 2023).

15. august vises Byantikvarens forslag til nye hensynssoner i kommuneplanens arealdel automatisk. Forslag har oransje horisontal skravur, mens eksisterende hensynssoner har lys grå horisontal skravur. 

2021

Informasjon om bygninger med antikvarisk verdi, klasse A, B og C vises til venstre i kartets når følgende lenke i "gul boks" trykkes på: "Trykk for kulturminneinfo..." For freda bygninger vises info i eget vindu i kulturminnesok.no.

Byantikvarens arbeid med forslag til nye verdier ABC og forslag til nye hensynssoner i kommuneplanens arealdel legges kontinuerlig ut i kartet, men disse kartlagene må aktivt skrus på. De skrus på i kartets venstre del, under tegnforklaring og heter "Under arbeid - Kulturminner"

2020

Byantikvarens fotoarkiv har mer enn 40 000 bilder tilgjengelig i Kulturminnekartet.

2019

Trondheims kulturminnebase, som ligger til grunn for visning i Kulturminnekartet, hadde første overføring av sine ca 6 000 bygninger til Riksantikvarens database Askeladden. Disse vises nå i kulturminnesok.no. Byantikvaren fortsetter arbeidet med å fylle kulturminnebasen med innhold om de 6 000 bygningene, i tida framover.

2016 - 15. november

"Se foto i Byantikvarens arkiv" - Fotoarkivet ble åpnet for alle via ny funksjon i Kulturminnekartet. Ca. 10 000 foto ved åpningen 15. nov. 2016.

Flere nye og eldre fotografier legges til framover. I 2017 ble ca. 30 000 bilder skannet. Disse gjøres tilgjengelig for alle i kartet i tida framover.

2016 - 12. april

Ny lokal kulturminnedatabase ble lagt til grunn for visning i Kulturminnekartet. Den nye databasen har rom for å knytte mer informasjon til hver bygning.

Byantikvaren har utviklet databasen sammen med andre avdelinger i Enhet for kart og arkitektur. Vi har også samarbeidet med Riksantikvaren. Data skal etter hvert utveksles mellom den nasjonale databasen Askeladden og Trondheims lokale kulturminnebase.

De første endringene i kartet med ny database er at listeførte kirker og såkalt administrativt fredede bygninger i statens eie nå vises i klasse A og ikke som tidligere; i F-fredede bygninger. Det utgjør ingen formell endring fra tidligere.

2014

Registrerte fredede arkeologiske kulturminner og fredede områder ble vist i kartet fra juli 2014. Fredede bygninger er blitt vist på kartet siden 2010.

2013

I forbindelse med vedtak i mars 2013 av kommuneplanens arealdel (KPA) 2012-2024 ble "Hensynssoner Kulturmiljø og kulturlandskap" i KPA lagt inn i Kulturminnekartet.

"Antikvarisk bevaringsområde" i kommunedelplaner ble gjort ugyldig ved vedtaket av ny KPA og denne kategorien ble tatt ut av kartet.

2012

Kartet endret navn til "Aktsomhetskart kulturminner". Tidligere het det: "Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen"

2010

"Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen" ble lansert på nett som en karttype i kommunens digitale kart.

For første gang omfattet kartet hele Trondheim kommune. Kartet erstattet trykt kart fra 1991. Det var store endringer i klassifiseringene siden 1991, i tillegg til at området ble utvidet til å omfatte hele kommunen.

1991

"Byantikvarens klassifikasjon av bebyggelsen i de sentrale byområder". Trykt kart som erstattet det første kartet fra 1976.

Det var store endringer i klassifiseringene siden 1976, i tillegg til at det geografiske området var blitt utvidet. Kartet fra 1991 var vedlegg til kommuneplanens arealdel i 1991.

Se kartene fra 1991 og 1976 hos Trondheim byarkiv på Flickr.

1976

Trondheims første kart over antikvarisk klassifisert bebyggelse. Dette var bilagskart til "Trondheims bybilde 1978"; - "Innstilling om verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i Trondheims sentrale områder" fra Antikvarisk utvalg i Trondheim kommune, 1978.

"Antikvarisk register 1976" har beskrivelse og foto av de klassifiserte bygningene fra 1976. De fleste fotografiene fra registeret er tilgjengelig med høy oppløsning via Kulturminnekartet og hos Trondheim byarkiv på Flickr.

Mer om Kulturminnekartet

1. Kartet omfatter hele Trondheim kommune

2. Klassifiseringen (A, B og C) er basert på befaringer

De fleste befaringene ble foretatt i tidsrommene 2005-2008 og 2020-2022.

3. Oppdatering av Kulturminnekartet

Kartlaget: "Bevaringsområde i reguleringsplan" oppdateres daglig i forhold til digitale planer. Eldre analoge reguleringsplaner, med status bevaringsområder, inngår i samme kartlag fra 2025.

"Freda bygning" oppdateres lokalt i etterkant av nye fredningsvedtak. Daglig oppdatering av : freda kulturminner med tilhørende sikringssoner, direkte fra Riksantikvarens karttjeneste.

Kartlag A, B og C (Antikvarisk klassifisering) ble vedtatt av Bystyret 27.03.2025 i forbindelse med at kommuneplanens arealdel (KPA) 2022-2034 ble vedtatt.

Bygninger som blir fredet eller revet/brent, rettes i kartet uavhengig av vedtak i KPA.

4. Markering av sammensatte bygninger

Verdisetting med fargeangivelse (rød, fiolett eller blå) på kartet følger stort sett digital avgrensning av bygningene i samsvar med bygningsnummer. Dette har i noen tilfelle ført til at et helt bygningskompleks har fått farge på kartet, selv der Byantikvarens verdisetting kun gjelder deler av en sammensatt bygning. Ved uklarhet kan Byantikvaren kontaktes.

5. Hva kartlaget "Bevaringsområde i reguleringsplan" omfatter

1. Dette kartlaget viser hensynssone kulturmiljø og hensynssone landskap i reguleringsplan.
2. For eldre digitale planer (fra før 2009), vises bygninger og anlegg som er regulert til spesialområde bevaring, i tillegg til landskap og vegetasjon som er regulert til bevaring.
3. For eldre analoge planer (fra før 2009), vises bygninger og anlegg som er regulert til spesialområde bevaring.