Hva er et påbygg?

Eksempeler på påbygg er takark, takopplett, takterrasse, karnapp, bygging av ekstra etasje, osv. 

Påbygg er et søknadspliktig tiltak der en ny bygningsdel plasseres oppå en eksisterende konstruksjon. Et påbygg vil ikke føre til endring av bygningens bebygde areal (BYA), men endring av bruksareal (BRA).

Et påbygg belaster en eksisterende konstruksjon og derfor må søknad, prosjektering, utførelse og eventuell kontroll av tiltak forestås av foretak med ansvarsrett.

Forklaring av begrep

Areal

Både bruksareal (BRA) og bebygd areal (BYA) beregnes etter Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger.

Bygninger med antikvarisk verdi

I retningslinjene til kommuneplanens arealdel heter det: ”I områder avmerket som hensynssoner kulturmiljø og kulturlandskap skal den kulturhistoriske bebyggelsen og områdenes særpregede miljø, herunder landskapsverdier, søkes bevart.”

Det er kommunen som utøver skjønn for å vurdere om et tiltak er i tråd med kommuneplanens arealdel. For antikvarisk klassifisert bebyggelse og hensynssonene anbefaler vi derfor at du tar kontakt med byantikvaren i forkant for å få en faglig vurdering. Dette vil i seg selv ikke utløse noen søknadsplikt, men vil kunne avklare om tiltaket er i tråd med antikvarisk klassifisering i plan.

Noen bygninger og områder er også bevaringsregulert. I slike områder kan byggetiltak normalt ikke utføres uten søknad og uttalelse fra antikvarisk myndighet. Du bør derfor ta kontakt med kommunen for å avklare hvilke restriksjoner som gjelder for din eiendom.

TIlknytningsgebyr

Dersom bygget er tilknyttet vann og/eller avløpsledning og utvidelsen er større enn 30 m2 (BRA) vil det bli fakturert et engangsgebyr.

Gebyrene justeres årlig.

Dette må du ta hensyn til når du skal bygge

1. Arealplan - hvilke begrensninger gjelder på din eiendom?

Ofte vil det være begrensninger i kommuneplanens arealdel og/eller reguleringsplan på hva som kan bygges. Dette vil typisk være byggegrenser, begrensning i størrelse, høyde, takvinkel og liknende. Det kan derfor være lurt å avklare dette tidlig i planleggingsfasen. Reguleringskart og reguleringsbestemmelser henter du i kommunens kartløsning. Dersom du planlegger å bygge i strid med det som følger av arealplanene, må du søke om dispensasjon.

Vær også oppmerksom på det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Dette forbudet gjelder ikke hvis det er fastsatt en annen byggegrense i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen.

2. Avstand til offentlig veg

Reguleringsplanen kan vise en byggegrense mot offentlig vei. Der dette ikke er vist, er det vegloven som bestemmer avstanden.

Hvis tiltaket strider mot vegloven, må du søke om tillatelse etter vegloven. For riks- og fylkesveier må tillatelse innhentes fra Statens vegvesen. For kommunale veier må søknad sendes Byggesakskontoret.

3. Avstand til jernbane og trikk

Det er forbudt uten tillatelse fra kjøreveiens eier å oppføre bygning, anlegg eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling mv. innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. Dette gjelder også dersom det foreligger reguleringsplan med annen byggegrense. Tillatelse er ikke nødvendig når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei, slik som det blant annet er for Gråkallbanen på Ila.

4. Avstand til nabogrense

Bygningen skal ha en avstand til nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Unntaket er hvis det er bestemt noe annet i arealplanen. Kommunen kan også godkjenne en plassering nærmere nabogrense hvis det foreligger skriftlig samtykke fra eier av naboeiendommen. I tillegg stilles det krav til avstand mellom byggverk for å forhindre brannspredning.

5. Tilknytning til infrastruktur

Ved oppføring av bygning må du sørge for at eiendommen er sikret lovlig atkomst til vei. Ny eller endret avkjørsel fra offentlig veg er søknadspliktig.

Det kan også være lurt å unngå å bygge over vann- og avløpsrør, kabler og liknende. Spesielt viktig er dette hvis rørene og kablene eies av andre.

6. Sikkerhet mot naturpåkjenninger

Dersom bygningen skal plasseres i bratt terreng og/eller det trengs graving er det ditt ansvar å sjekke at det ikke innebærer fare. Ta alltid kontakt med kommunen ved bygging i kvikkleireområder (graving både i overkant, i og nedenfor skråninger kan utløse skred). For å finne ut om eiendommen din ligger i et område der det er fare for kvikkleire kan du benytte kommunens kartløsning. Se også kommunens egen informasjonsside om grunnforhold.

7. Tekniske krav

Ut over det som er nevnt ovenfor så er det en rekke tekniske krav som må være oppfylt. Dette er blant annet opparbeidet uteareal, ytre miljø, konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann, planløsning og bygningsdeler, inneklima og helse, energi og installasjoner og anlegg.

Regler og søknad

Relevant lovverk

• Plan- og bygningsloven § 20-1. Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene
• Plan- og bygningsloven § 23-1. Ansvar i byggesaker
• Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning
• Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning

Hvis du må søke

• Hvordan lage en byggesøknad
• Søknadsskjema
• Tidsfrister og priser