Tilbygg
Tilbygg
Innhold
Hva er et tilbygg?
Eksempler på tilbygg er understøttet veranda, åpent overbygget inngangsparti, andre enkle takoverbygg med understøtting, søppelskur, ved- eller sykkelbod. Tilbygg kan også inneholde rom for beboelse og varig opphold, som kjøkken, stue, soverom eller våtrom. Denne veilederen omhandler oppføring, endring og riving av slike tilbygg.
Forklaring av begrep
TIlbygg
Et tilbygg er et bygg som settes opp ved siden av et eksisterende bygg, og som er understøttet og har eget bæresystem.
Areal
Både bruksareal (BRA) og bebygd areal (BYA) beregnes etter Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger.
Etasje
Etasje er et måleverdige plan som utgjør bygningens hoveddel eller tilleggsdel. Hva som regnes som etasje reguleres i byggteknisk forskrift § 6-1.
Avstand
Avstanden måles som korteste avstand horisontalt mellom byggverkets fasadeliv og nabobyggverkets fasadeliv eller nabogrense. Dersom byggverket har utstikkende bygningsdeler økes avstanden tilsvarende det bygningsdelen stikker mer enn 1,0 m ut fra fasadelivet. Hvordan du beregner avstand er beskrevet i byggteknisk forskrift § 6-3. Avstand.
Bygninger med antikvarisk verdi
I retningslinjene til kommuneplanens arealdel heter det: ”I områder avmerket som hensynssoner kulturmiljø og kulturlandskap skal den kulturhistoriske bebyggelsen og områdenes særpregede miljø, herunder landskapsverdier, søkes bevart.”
Det er kommunen som utøver skjønn for å vurdere om et tiltak er i tråd med kommuneplanens arealdel. For antikvarisk klassifisert bebyggelse og hensynssonene anbefaler vi derfor at du tar kontakt med byantikvaren i forkant for å få en faglig vurdering. Dette vil i seg selv ikke utløse noen søknadsplikt, men vil kunne avklare om tiltaket er i tråd med antikvarisk klassifisering i plan.
Noen bygninger og områder er også bevaringsregulert. I slike områder kan byggetiltak normalt ikke utføres uten søknad og uttalelse fra antikvarisk myndighet. Du bør derfor ta kontakt med kommunen for å avklare hvilke restriksjoner som gjelder for din eiendom.
Tilknytningsgebyr
Dersom bygget er tilknyttet vann og/eller avløpsledning og utvidelsen er større enn 30 m2 (BRA) vil det bli fakturert et engangsgebyr.
Gebyrene justeres årlig.
Oppføring, endring og riving av tilbygg
For tilbygg skiller vi mellom de som er:
- Unntatt fra søknadsplikt
- Søknadspliktige og hvor tiltakshaver selv kan ta ansvaret for arbeidet
- Søknadspliktige med krav om ansvarlige foretak
For bygninger som ikke er søknadspliktige vil det ikke være krav til nabovarsling. Vær oppmerksom på at det likevel kan finnes forhold av privatrettslig karakter (eiendomsrett, nabolov og lignende) som kan være til hinder for plassering i eller nære eiendomsgrensen. Vi vil derfor oppfordre deg til å ta kontakt med naboen før du setter i gang.
For bygninger uten krav om ansvarlige foretak så har tiltakshaver ansvar for at byggverket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven og at det ikke kommer i strid med annet regelverk. Hvis det er nødvendig at det gis dispensasjon, tillatelse eller samtykke fra andre berørte myndigheter, så må dette være på plass før arbeidene settes i gang.
Når trenger jeg ikke å søke?
Følgende forutsetninger må være oppfylt:
- Har maksimalt et bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på 15 m2
- Maksimalt knytter seg til to etasjer eller plan på den eksisterende bygningen
- Er understøttet
- Har en avstand til nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter
Tilbygget kan ikke inneholde en egen selvstendig boenhet.
Det er ingen begrensninger til hvilke rom et tilbygg kan inneholde, så lenge bruken er i samsvar med gjeldende planformål og kommunens arealplaner med bestemmelser for området.
Det forutsettes videre at tilbygget ikke kommer i konflikt med planformål, plankart eller planbestemmelser om blant annet byggegrenser, avstandskrav og utnyttelsesgrad for eiendommen.
Når må jeg søke?
Følgende forutsetninger må være oppfylt:
- et enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2
Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. I arealberegningen holdes kjelleren utenfor. En slik kjeller må ha himling mindre enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Tilbygget kan ikke inneholde en egen selvstendig boenhet.
Tilbygget omfatter til alle typer byggverk, herunder for eksempel tilbygg til næringseiendom og driftsbygning.
Det forutsettes videre at tilbygget ikke kommer i konflikt med planformål, plankart eller planbestemmelser om blant annet byggegrenser, avstandskrav og utnyttelsesgrad for eiendommen.
Krav om ansvarlig foretak
Hvis tilbygget ikke holder seg innenfor de forutsetningene som er nevnt ovenfor, så vil det kreve full søknad med foretak som erklærer eller søker om ansvarsrett.
For søknadspliktige tiltak så kan man bygge større, høyere og nærmere nabogrense og andre byggverk, men det vil likevel være en klar begrensning på hvor mye. Begrensningene følger av plan- og bygningslovgivningen, herunder plangrunnlaget for eiendommen, og vil være noe Byggesakskontoret vurderer i sin saksbehandling.
Dette må du ta hensyn til når du skal bygge
1. Arealplan - hvilke begrensninger gjelder på din eiendom?
Ofte vil det være begrensninger i kommuneplanens arealdel og/eller reguleringsplan på hva som kan bygges. Dette vil typisk være byggegrenser, begrensning i størrelse, høyde, takvinkel og liknende. Det kan derfor være lurt å avklare dette tidlig i planleggingsfasen. Reguleringskart og reguleringsbestemmelser henter du i kommunens kartløsning. Dersom du planlegger å bygge i strid med det som følger av arealplanene, må du søke om dispensasjon.
Vær også oppmerksom på det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Dette forbudet gjelder ikke hvis det er fastsatt en annen byggegrense i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen.
2. Avstand til offentlig veg
Reguleringsplanen kan vise en byggegrense mot offentlig vei. Der dette ikke er vist, er det vegloven som bestemmer avstanden.
Hvis tiltaket strider mot vegloven, må du søke om tillatelse etter vegloven. For riks- og fylkesveier må tillatelse innhentes fra Statens vegvesen. For kommunale veier må søknad sendes Byggesakskontoret.
3. Avstand til jernbane og trikk
Det er forbudt uten tillatelse fra kjøreveiens eier å oppføre bygning, anlegg eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling mv. innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. Dette gjelder også dersom det foreligger reguleringsplan med annen byggegrense. Tillatelse er ikke nødvendig når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei, slik som det blant annet er for Gråkallbanen på Ila.
4. Avstand til nabogrense
Bygningen skal ha en avstand til nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Unntaket er hvis det er bestemt noe annet i arealplanen. Kommunen kan også godkjenne en plassering nærmere nabogrense hvis det foreligger skriftlig samtykke fra eier av naboeiendommen. I tillegg stilles det krav til avstand mellom byggverk for å forhindre brannspredning.
5. Tilknytning til infrastruktur
Ved oppføring av bygning må du sørge for at eiendommen er sikret lovlig atkomst til vei. Ny eller endret avkjørsel fra offentlig veg er søknadspliktig.
Det kan også være lurt å unngå å bygge over vann- og avløpsrør, kabler og liknende. Spesielt viktig er dette hvis rørene og kablene eies av andre.
6. Sikkerhet mot naturpåkjenninger
Dersom bygningen skal plasseres i bratt terreng og/eller det trengs graving er det ditt ansvar å sjekke at det ikke innebærer fare. Ta alltid kontakt med kommunen ved bygging i kvikkleireområder (graving både i overkant, i og nedenfor skråninger kan utløse skred). For å finne ut om eiendommen din ligger i et område der det er fare for kvikkleire kan du benytte kommunens kartløsning. Se også kommunens egen informasjonsside om grunnforhold.
7. Tekniske krav
Ut over det som er nevnt ovenfor så er det en rekke tekniske krav som må være oppfylt. Dette er blant annet opparbeidet uteareal, ytre miljø, konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann, planløsning og bygningsdeler, inneklima og helse, energi og installasjoner og anlegg.
Veiviser for søknad
Bruk veiviseren fra Direktoratet for byggkvalitet for å finne ut om du må søke og hvilke byggeregler du må følge.
Regler og søknad
Relevant lovverk
- Plan- og bygningsloven § 20-4. Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver
- Plan- og bygningsloven § 23-1. Ansvar i byggesaker
- Vegloven § 29
- Jernbaneloven § 10. Byggegrenser mv. under, over og langs jernbanen
- Byggesaksforskriften § 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom
- Byggesaksforskriften § 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse
- Byggteknisk forskrift kapittel 6 Beregnings- og måleregler
- Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning
- Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning
Hvis du må søke
Sist oppdatert: 14.07.2025