Logg inn i DigDem

https://trondheim-elements.digdem.no/

Velkommen som folkevalgt

Velkomstbrev til nye folkevalgte 2019-2023

Eget nettsted for folkevalgte i Trondheim

Det er etablert et eget nettsted for folkevalgte i Trondheim. Her finnes nyttig informasjon som vil være til hjelp for den som skal gjøre en jobb som folkevalgt. Bystyresekretariatet som har det redaksjonelle ansvaret for innholdet.

Forfall

Retningslinjer for forfall til politiske møter

Fritak fra kommunale verv

Folkevalgte kan søke om fritak fra verv. Dette følger av kommuneloven § 7 - 9.

Søknad stiles til ordfører og sendes til .

Søknaden må vise hvilke verv det søkes fritak fra. Det må videre oppgis årsak for å søke fritak. Oppgi ønsket dato for fritak i søknaden.

Søknad om fritak av helsemessige årsaker må vedlegges legeattest.

Retningslinjer for behandling av søknader om fritak fra folkevalgte verv

Retningslinjer ble vedtatt i bystyret 21.11.19, sak 159/19

1. Formål

Formålet med retningslinjene er å gi rammer for behandling av fritakssøknader fra folkevalgte verv i Trondheim, herunder sikre riktig lovanvendelse, lik behandling og begrunnelse og korrekt dokumentasjon. Retningslinjene skal gi utfyllende veiledning for håndtering av alle fritakssøknader.

2. Lovanvendelse

Kommunelovens bestemmelser åpner for å bli fritatt fra folkevalgt verv på grunnlag av søknad når lovens vilkår er oppfylt. Kompetansen til å gi fritak er lagt til kommunestyret.

Kommuneloven § 7-9 angir måter et medlem kan tre ut av vervet som folkevalgt på. Loven skiller mellom uttreden fordi personen ikke lenger oppfyller valgbarhetsvilkårene (§7-9 første ledd) og fritak etter søknad (§ 7-9 andre ledd) fordi personen ikke kan ivareta vervet sitt uten at det fører til vesentlig ulempe for han eller henne.

Disse retningslinjene skal gi utfyllende veiledning for håndtering av uttreden med hjemmel i kommuneloven § 7-9 andre ledd, det vil si fritakssøknader fordi personen ikke kan ivareta vervet sitt uten at det fører til vesentlig ulempe for han eller henne. Det betyr at folkeregistrert flytting, som medfører tap av valgbarhet, ikke omfattes av disse retningslinjene. Ved slike tilfeller fremmes sak om ”nytt valgoppgjør” for valgstyret uten at vedkommende representant må søke om fritak.

3. Fritaksgrunner

I følge lovgiver skal det mye til før fritak fra folkevalgte verv kan gis. Hvis en folkevalgt ikke kan ivareta vervet sitt uten at det fører til vesentlig ulempe for han eller henne, kan imidlertid kommunestyret eller fylkestinget etter søknad frita den folkevalgte for vervet midlertidig eller for resten av valgperioden. Med vesentlig ulempe mener bystyret:

a. Helsemessige årsaker

b. Ikke-folkeregistrert flytting til annet sted der lang reisetid eller reiseavstand gjør det uforholdsmessig belastende å dra til Trondheim for å delta i ett enkelt møte

c. Lengre utenlandsreise- eller opphold

d. Store omsorgsoppgaver som gjør det uforholdsmessig belastende å ivareta vervet som folkevalgt

e. Andre særegne forhold

4. Kortere fritak

Ved ønske om fritak inntil fire mnd. skal det i utgangspunktet ikke leveres fritakssøknader, men meldes forfall til det enkelte møtet. Dette forutsetter at fritaket omhandler én eller flere av fritaksgrunnen i punkt. 3.

5. Vurderingskriterier

Når søknaden vurderes, legges det vekt på

a. om grunnlaget for søknaden var kjent på det tidspunktet da den folkevalgte samtykket i å bli valgt

b. om det er mulig å redusere søkerens ”vesentlige ulempe” på andre måter enn å innvilge fritak

c. om søknaden inneholder tilstrekkelig dokumentasjon

6. Krav til dokumentasjon

Det må framgå av søknaden hvilke/-t verv det søkes fritak fra. Søkeren skal så langt det er mulig dokumentere fritaksgrunnen i form av for eksempel legeerklæring (krav ved egen sykdom), studiebevis, bostedsbevis/leiekontrakt, arbeidskontrakt, reisedokumenter.

7. Saksgang- og behandling

a. Søknader om fritak skal sendes . Søknaden må som hovedregel leveres senest to uker før ønsket bystyrebehandling

b. Søknadene journalføres og saksbehandles av bystyresekretariatet. Ved behov innhentes ytterligere dokumentasjon. Saken skal drøftes med søkerens gruppeleder.

c. Når det mottas søknad om varig fritak fra bystyret, skal det alltid vurderes om fritaket kan gjøres midlertidig, slik at søkeren kan gjeninntre i vervet sitt ved en senere anledning.

d. Søkerne sjekkes mot oppslag i folkeregisteret for å avklare riktig lovanvendelse. Alle fritakssøknader rubriseres likt med konsekvent sakstittel, der det framgår tydelig at saken handler om fritakssøknad, og hvilken representant det gjelder.

e. Saken skal ha tittel ”fritakssøknad og nyvalg”, samt navn og parti på søkeren, og skal som hovedregel sendes ut samtidig som øvrige saksfremlegg. Saken bør minimum inneholde hvilke verv det søkes fritak fra, fritaksgrunn, lovanvendelse og saksgang.

f. Saken skal fremmes på første mulige bystyremøte. Bystyrets vedtak er endelig og kan ikke påklages.

Habilitet

Bystyresekretariatet har, i samarbeid med kommuneadvokaten, utarbeidet en veileder/sjekkliste for å bidra til at det skal være enklere for representantene å vurdere sin habilitet i forkant av behandlingen av sakene.

Veileder/sjekkliste for habilitetsvurderinger i forbindelse med politisk behandling

Innsynsrett

Den nye kommuneloven inneholder detaljerte bestemmelser om innsynsrett for folkevalgte organer. Det er derfor ikke lenger noe krav om at kommunestyret skal fastsette reglement for de folkevalgtes innsynsrett.

Loven regulerer de tilfellene organet krever innsyn i ytterligere dokumenter enn hva organet allerede har fått tilsendt. Bestemmelsen nedenfor gir utvidet rett til innsyn til et folkevalgt organ, og ikke til den enkelte folkevalgte. Ettersom det er tilstrekkelig med tre medlemmer for å kreve innsyn, anser lovgiver at den enkelte folkevalgtes mulighet til å kreve innsyn er tilstrekkelig ivaretatt.

Dette er den aktuelle lovparagrafen:

§ 11-13. Utvidet innsynsrett for folkevalgte organer

Kommunestyret og fylkestinget har rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter, med de begrensningene som følger av denne paragrafen. Andre folkevalgte organer har, med de samme begrensningene, rett til innsyn i alle saksdokumenter som omhandler de delene av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde.

Et folkevalgt organ kan bare få innsyn i saksdokumenter som gir kunnskap om taushetsbelagte opplysninger når det er nødvendig for behandlingen av en konkret sak, og forvaltningsloven § 13 b første ledd hjemler unntak fra taushetsplikten.

Hvis et folkevalgt organ ønsker å kreve innsyn i saksdokumenter etter første ledd, må et vedtak om å kreve innsyn treffes med minst tre stemmer eller med flertallet av de avgitte stemmene i organet. Hvis et folkevalgt organ ønsker å kreve innsyn i saksdokumenter etter andre ledd, må et vedtak om å kreve innsyn treffes med flertallet av de avgitte stemmene i organet.

I parlamentarisk styrte kommuner og fylkeskommuner gjelder innsynsretten etter denne paragrafen ikke notater fra det enkelte rådsmedlemmet til rådet eller notater mellom rådsmedlemmene. Innsynsretten gjelder heller ikke sakslister til og møtebøker for forberedende møter i kommuneråd og fylkesråd der rådet ikke skal treffe vedtak eller legge fram innstilling. Saksdokumenter som er utarbeidet av administrasjonen som sekretariat for rådet, kan rådet unnta fra innsyn hvis saksdokumentene er utarbeidet for rådets eller det enkelte rådsmedlemmets egne forberedende vurderinger.

Innsynsrett etter denne paragrafen gjelder fra det tidspunktet saken som saksdokumentene tilhører, er sendt til behandling i det folkevalgte organet. For saker som blir avgjort av administrasjonen, kommunerådet eller fylkesrådet, gjelder innsynsretten fra det tidspunktet sakene er ferdigbehandlet.

Styrevervregisteret

Basert på frivillighet, kan politikere, direktører, enhetsledere og ansatte gi opplysninger om økonomiske interesser som kan påvirke deres habilitet.

Styrevervregisteret

Informasjon for politikere og ansatte som oppnevnes som styremedlem i stiftelser

1. Generell informasjon om stiftelser

En stiftelse eier seg selv

En stiftelse er et eget rettssubjekt det vil si at den kan ha rettigheter og forpliktelser. Stiftelser er selveiende, det vil si at den selv eier sin formue og hefter for sine forpliktelser, og at den har en selvstendig ledelse som forvalter den. En stiftelse har verken medlemmer eller eiere som i kraft av disse posisjonene kan utøve styringsrett over stiftelsen. Reglene om stiftelser fremgår av stiftelsesloven og denne loven bygger på et «selvstendighetskriterium». Dette innebærer blant annet at kommunen, som en av oppretterne av stiftelsen, ikke kan utøve styring over stiftelsen.

2. Styremedlemmenes ansvar

Et styremedlem i en stiftelse kan ikke representere Trondheim kommunes interesser

Et styremedlem har et selvstendig ansvar og kan eksempelvis ikke instrueres til å stemme for beslutninger som er ugunstig for stiftelsen, men gunstig for kommunen. I henhold til stiftelsesloven § 56 er ansvarsforholdet slik at et styremedlem kan bli stilt personlig til ansvar når det gjelder å erstatte tap som blir påført selskapet som følge av at man har opptrådt forsettlig eller uaktsomt. En kommunalt ansatt kan således ikke representere kommunens interesser inn i styret, men må utøve styrevervet til beste for stiftelsen. Stiftelsesloven har også egen straffebestemmelse i § 58. "……som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel 2 i inntil ett år. Medvirkning straffes på samme måte".

3. Habilitet

Et styremedlem må være oppmerksom på stiftelseslovens regler om habilitet jf § 37

Dette gjelder både i forhold til eventuelle personlig eller økonomisk særinteresse i saken og dersom Trondheim kommune (hvor styremedlemmet er folkevalgt eller ansatt) har en økonomisk eller annen fremtredende særinteresse i saken. En fremtredende særinteresse vil kunne komme i strid med stiftelsens interesser og dermed lovgrunnen for inhabilitetsreglene i stiftelsesloven.

Styremedlem som samtidig har en offentlig stilling eller verv, er imidlertid ikke inhabil i saker som gjelder bruken av midler som stiftelsen har fått stilt til rådighet fra det offentlige.

Spørsmål om inhabilitet avgjøres av styret ved votering.

Kontaktpersoner for Trondheim kommune i Styrevervregisteret

For politikere:
Kåre Georgsen, førstekonsulent, Bystyresekretariatet. Telefon: 917 60 013
E-post:

For administrasjon:
Anne Iren Grande, førstekonsulent, Enhet for kommunikasjon, administrasjon og innbyggerkontakt. Telefon: 72 54 25 18
E-post:

Bystyrevedtaket

Utvalg: Bystyret
Møtedato: 24.05.2007
Sak: 68/07
Resultat: Behandlet
Arkivsak: 07/11491
Tittel: Styrevervregisteret - eventuell deltakelse fra Trondheim kommune

Vedtak:

1. Bystyret vedtar å erstatte ”Kommunalt økonomiregister for Trondheim kommune” med Styrevervregisteret. Styrevervregisteret lenkes til kommunens hjemmeside.
2. Bystyret oppfordrer både politikere og ansatte til å la seg registrere i Styrevervregisteret
3. Registreringen av politikere trer i kraft etter høstens kommunevalg
4. Bystyret vedtar forslag til lokalt reglement for registeret

Innsending av registreringsskjema

Bystyresekretariatet er avhengig av at alle innvalgte medlemmer i bystyret, de kommunale rådene og ungdommens bystyre er registrert, slik at vi har korrekte personopplysninger.

Registreringsskjema

Lovlighetskontroll

Tre medlemmer av bystyret kan i henhold til kommunelovens §27-1 bringe en hvilket som helst politisk sak inn for fylkesmannen/ departement til lovlighetskontroll. Kravet må fremsettes innen 3 uker etter kommunestyremøtet, jf egen forskrift. Lovlighetskontrollen skal se på om vedtaket som er brakt inn er innholdsmessig lovlig, er truffet av et organ som har myndighet til å treffe avgjørelsen og eller er blitt til på lovlig måte. Før kravet sendes kontrollinstansen skal organet som fattet vedtaket behandle kravet på linje med hvordan klagesaker behandles - det vil si omgjøre eller opprettholde det fattede vedtak. Kontrollinstansen kan stadfeste eller oppheve vedtaket.

Veileder for komitéledere

Veileder for komitéledere

Komiteene har en sentral rolle i den politiske beslutningsprosessen i Trondheim. De er både innstillende organ overfor bystyret og politiske verksteder som på selvstendig grunnlag kan fremme såkalte komitéinitiativ. I tillegg avgir komitéene uttalelser og arrangerer høringer. Komiteene kan også be om tilleggsopplysninger i saker de behandler hvis den mener at det er nødvendig for at saken skal bli godt nok utredet og belyst. Komiteene kan oppnevne saksordførere til de sakene som skal oversendes Bystyret. Dersom det er oppnevnt saksordføreren er den som formelt fremmer komitéens innstilling i en sak når den er til behandling i Bystyret. Komiteene har ca. 12 møter pr. år.

Komitélederen og nestlederen har hovedansvaret for at disse funksjonene blir ivaretatt på en god måte. 20.05.2021 vedtok Bystyret en veileder som retter seg både mot ledere og nestledere i komitéene. Den skal bidra til at bystyrets  forventninger til komitéene og ledelsens arbeid er tydelig kommunisert, og at både leder og nestleder ivaretar sitt ansvar i tråd med disse forventningene.

Veileder for komitéledere

Godgjøring til folkevalgte

Forskrift for godtgjøringer i Trondheim kommune

Vedtatt i Trondheim bystyre 02.05.2024. Trer i kraft 13.06.2024

§ 1 Formål

1.1 Forskriften skal legge til rette for bred rekruttering til kommunale tillitsverv gjennom  økonomiske ordninger som gjør det mulig for alle å inneha slike verv.

§ 2. Hjemmel og hvem forskriften gjelder

2.1 Forskrift for godtgjøring til folkevalgte i Trondheim kommune er  vedtatt med hjemmel i  kommuneloven §§ 8-3, 8-4, 8-5, 8-6, 8-7, 8-8, 8-9 og 8-10.

2.2  Denne forskriften gir bestemmelser om godtgjøring til

a) folkevalgte i verv ved bystyret og dets organer, herunder bystyreutvalgene, forretningsutvalget, klagenemnden, valgstyret og kontrollutvalget 
b) byrådsleder og byråder
c) politikere og andre som får godtgjørelse via støtte til partigrupper og uavhengige, med de begrensninger som følger av forskriftens § 7 om deltidspolitikernes vilkår
d) øvrige oppnevnte verv eller medlemmer som nevnt i forskriftens § 14.6
e) folkevalgtes oppmøte i generalforsamlinger eller eiermøter
f) ordførers politiske rådgiver § 3  Beregningsgrunnlag og regulering av satser: 

3.1  Godtgjøring angitt i prosent følger satsene for stortingsrepresentantenes godtgjøring. Satsene justeres årlig fra 1. mai.

3.2  Beregningsgrunnlaget for politiker (som ikke er heltidspolitikere etter forskriftens § 14.1), tilsvarende heltid er 85% av stortingsrepresentantenes lønn. Dette vil heretter i forskriften betegnes som beregningsgrunnlaget.

3.3 Justering av øvrige satser i valgperioden må vedtas av bystyret.

§ 4 Generelle prinsipper

4.1 Trondheim kommunes godtgjøringsreglement bygger på at godtgjøringen til politiske organer gis som en fast godtgjøring pr møte. Godtgjøring gis for møter i henhold til vedtatt møteplan og eventuelle ekstramøter, befaringer eller andre samlinger med møteplikt. 

4.2 I godtgjøringen inngår arbeidsgodtgjøring og dekning av utgifter i forbindelse med møtene, jf kommuneloven hhv § 8-4 og 8-3. Dekning av tapt arbeidsinntekt kommer i tillegg, se punkt 5.

4.3 Avlyste møter, formøter og gruppemøter gir ikke godtgjøring. 

4.4 Unntatt fra regelen er 17. maiutvalget, overskattetakstutvalget og skattetakstutvalget, der godtgjøringen gis som en årlig sum beregnet som prosentandel av beregningsgrunnlaget, jf. punkt § 3.2. Medlemmer som ikke har deltatt på møter i den perioden utbetalingen gjelder, mottar ingen godtgjøring.

4.5 Et bystyremedlem kan frasi seg sin godtgjøring, godtgjøringen vil da tilfalle den partilisten vedkommende er innvalgt på. 

§ 5 Varamedlemmer

5.1 I organer der faste medlemmer har godtgjøring pr møte, får varamedlemmer den samme godtgjøringen som faste medlemmer. 

5.2 I øvrige organer som omfattes av denne forskriften, får varamedlemmer en godtgjøring på kr 2000,- pr møte.

5.3 Varamedlemmer gis også godtgjøring for oppmøte i generalforsamlinger, eiermøter og andre møter der man er innkalt som vara.

§ 6 Heltidspolitikeres vilkår

6.1 Arbeidstid: Folkevalgte er ikke ansatt i stilling, og har derfor ikke fast arbeidstid. 

6.2 Ferie: Folkevalgte omfattes ikke av ferieloven og har derfor heller ikke feriepenger. Årlig fritid tilsvarende ferie kan avvikles etter samråd med ordføreren. For slik fritid utbetales ordinær godtgjøring. For å kompensere tapet av et beløp tilsvarende feriepenger året etter fratreden, utbetales ved fratreden en ekstra måneds godtgjøring.

6.3 Sykepenger betales etter de samme reglene som gjelder for kommunens ansatte i arbeidsgiverperiodens lengde. For å beholde sin godtgjøring ved sykemelding ut over arbeidsgiverperiodens lengde, skal den frikjøpte folkevalgte sende søknad til bystyresekretariatet. Sykemelding skal være vedlagt. Godtgjøringen skal da ikke stoppes selv om kommunen ikke vil motta refusjon fra NAV. 

 Alle slike søknader skal forelegges forretningsutvalget. Den sykemeldte melder i perioden forfall til møter i folkevalgte organer på vanlig måte. Ved slikt fravær utover arbeidsgiverperiodens lengde som skyldes sykdom, kan vararepresentanten søke forretningsutvalget om godtgjøring utover møtegodtgjøring og tapt arbeidsforjeneste.  

Søknader fra byråder behandles av byrådet. 

6.4 Permisjon: Svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, fødselspermisjon, foreldrepermisjon og permisjon ved barns og barnepassers sykdom gis etter de samme reglene som gjelder for kommunens ansatte. For svangerskapskontroll, amming, pleie av nærstående, militærtjeneste, religiøse høytider og andre grunner, kan det også gis permisjon. Godtgjøring utbetales inntil to uker. Stedfortreder kan søke om tilleggsgodtgjøring i permisjonstiden. 

6.5 Ettergodtgjøring ved fratreden som heltidspolitiker kan gis etter søknad. Varigheten er til det tidspunkt vedkommende trer inn i lønnet arbeid, og ikke lengre enn tre måneder. Denne ordningen kommer i tillegg til kompensasjon for tapte feriepenger etter punkt 6.2. Søknad fra heltidspolitikere på bystyresiden behandles av forretningsutvalget. Søknad fra byråder behandles av byrådet.

6.6 Pensjonsordning: Folkevalgte med pensjonsrettigheter meldes inn i den samme pensjonsordningen i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) som ansatte i kommunen er medlem av.

6.7 Telefon: Heltidspolitikere og byråder får dekket kostnader knyttet til mobiltelefonabonnement av Trondheim kommune etter samme regler som for kommunaldirektører. I tillegg settes det et øvre tak for bruk av kommunal mobiltelefon på kr 6.000 pr kalenderår. Abonnementet sies opp fra det tidspunkt vedkommende fratrer sitt verv som heltidspolitiker eller byråd. Ordningen fordelsbeskattes etter gjeldende regelverk.

6.8 Ordførerens politiske rådgiver omfattes av de samme velferdsordningene som heltidspolitikere. Ordføreren ansetter politisk rådgiver og bestemmer godtgjøring innenfor en ramme fra 65% til 87% av beregningsgrunnlaget, jf. § 3.2.

§ 7 Deltidspolitikeres vilkår

7.1. Med deltidspolitiker menes her personer som har frikjøp etter bestemmelsene i punkt 14.2, 14.3 og 14.4.

7.2 Bestemmelsene i punkt 6.2 - 6.5 gjelder forholdsmessig basert på godtgjøringens størrelse dersom minst ett av følgende krav er oppfylt:

a) frikjøpet utgjør minst 20 prosent av beregningsgrunnlaget, jf. § 3.2.
b) arbeidsavtalen fastsetter minst 20 prosent arbeidstid for bystyregruppa

7.3. Pensjon. Bestemmelsene i punkt 6.6 gjelder og pensjon beregnes fra første krone uansett størrelse på frikjøp eller arbeidsavtale under forutsetning av at den valgte representanten kan dokumentere minst tilsvarende avkorting i annen pensjonsopptjening. 

7.4 Telefon:

7.4.1 Varaordfører, utvalgslederne og -nestlederne får dekket kostnader knyttet til PC og mobiltelefonabonnement av Trondheim kommune etter samme regler som heltidspolitikerne (§ 6.7).

7.4.2 Gruppelederne får dekket kostnader knyttet til PC og mobiltelefonabonnement av Trondheim kommune etter samme regler som heltidspolitikerne (§6-7)

§ 8 Dekning av tapt inntekt

8.1 Dekning av tapt inntekt utbetales etter søknad fra den folkevalgte selv. Søknad skal inneholde søknadsbeløp og bekreftelse fra arbeidsgiver på at beløpet er trukket i lønn. 

8.2 Erstatning utbetales i tillegg til godtgjøring, etter dokumentasjon fra arbeidsgiver eller etter dokumentert lønnsinntekt for selvstendig næringsdrivende.

8.3 Satser for erstatning:

a) Legitimert tap dekkes med inntil dagsats for beregningsgrunnlaget jf. punkt 3.2 Ulegitimert tap dekkes med inntil halvparten av dagsats for beregningsgrunnlaget jf punkt 3.2
8.4 Avkorting i offentlige trygde- og sosialytelser som følge av politiske verv dekkes fullt ut.

8.5 Dekning av tapt inntekt til bystyreutvalgenes ledere og nestledere betales bare når spesielle forhold gjør det tvingende nødvendig å bruke mer tid enn den fast frikjøpte tid for utvalgsarbeid enkelte uker. 

8.6 Det dekkes ikke både tapt inntekt og vikar for samme periode, eller noen annen form for dobbelt godtgjøring.

§ 9 Omsorgsutgifter

9.1 Utgifter til omsorgsarbeid dekkes med inntil 140 prosent av dagsats for beregningsgrunnlaget jf. punkt 3.2

§ 10 Reiseutgifter

10.1 Det utbetales ikke kjøregodtgjørelse til og fra ordinære møter innad i kommunen. For øvrig gjelder Statens reiseregulativ.

10.2 Ekstrautgifter til spesialtransport og/eller ledsager kan dekkes etter søknad.

10.3 For folkevalgte som oppholder seg utenbys, dekkes utgifter i forbindelse med reiser til og fra møter i kommunale organer.

10.4 Reiseregninger skal sendes inn senest 1 måned etter gjennomført reise.

§ 11 Forsikring

11.1 Heltids- og deltidspolitikere omfattes av Hovedtariffavtalens kapittel 1, §§ 10 og 11 på lik linje med ansatte i Trondheim kommune.  

11.2 Alle folkevalgte, som under utøvelse av sitt verv blir skadd, er forsikret i henhold til Hovedtariffavtalens kapittel 1, § 11 på lik linje med ansatte i Trondheim kommune. 

§ 12 Regler for utbetaling

12.1 Den enheten som har sekretariatsansvaret, har også ansvar for budsjettering og utbetaling etter reglementet.  

12.2 Godtgjøring utbetales etterskuddsvis to ganger i året (juni og desember). Eventuell forkorting av godtgjøring avregnes i forbindelse med årets siste utbetaling.

§ 13 Innstillingsrett i saker om godtgjøring

13.1 Forretningsutvalget innstiller til bystyret i saker om endring av godtgjøringsreglementet. 

13.2 Forretningsutvalget kan fatte vedtak innenfor reglementet. I spesielle tilfeller kan forretningsutvalget etter søknad gi ekstraordinær godtgjøring for en avgrenset periode. 

§ 14 Satser for godtgjøring

14.1  Heltidspolitikernes godtgjøring reguleres i henhold til stortingsrepresentantenes lønn:

a)  Ordfører: 110 %
b)  Byrådsleder: 110%  
c)  Byråder: 92%
d) Som heltidspolitiker regnes også politikere som samlet får utbetalt en godtgjøring  tilsvarende 85% av beregningsgrunnlaget eller som har en arbeidsavtale som fastsetter 100% arbeidstid for bystyregruppen, eller at en kombinasjon av verv og arbeidsavtale utgjør 100% arbeidstid.     

14.2 Varaordfører gis en godtgjøring tilsvarende 55% av stortingsrepresentantenes lønn.

14.3 Leder og nestleder av bystyreutvalg gis en godtgjøring tilsvarende 40% av beregningsgrunnlaget jf punkt 3.2  

14.4 Partigruppene i bystyret:

a) Partigruppene i bystyret gis et grunnbeløp tilsvarende 40% av beregningsgrunnlaget, samt en representantstøtte per bystyrerepresentant tilsvarende 10% av beregningsgrunnlaget jf punkt 3.2. I tillegg gis en representantstøtte per representant på 2,2 % av beregningsgrunnlaget jf punkt 3.2. Sistnevnte representantstøtte kan benyttes fritt av den enkelte gruppe til aktiviteter knyttet til bystyregruppenes arbeid. Gruppene kan be om å få overføre sistnevnte støtte fra ett år til neste år.  
b) Partier som ikke er representert i byråd gis i tillegg et grunnbeløp tilsvarende 40% av beregningsgrunnlaget, samt en representantstøtte per bystyrerepresentant tilsvarende 5% av beregningsgrunnlaget jf punkt 3.2.  

14.5 Bystyrets faste medlemmer (med unntak av heltidspolitikere) gis en godtgjøring på kr 3000 pr møte i bystyre og 2000 pr møte i bystyreutvalg.

14.6 Oversikt over godtgjøringer. Kronebeløp viser til sats pr møte. Prosentandeler viser til årlig godtgjøring som andel av beregningsgrunnlaget jf punkt 3.2.

 

Utvalg	Leder	Nestleder	Medlem	Varamedlem
Bystyre	Heltid	3000	3000	3000
Bystyreutvalg	40%+2000	40%+2000	2000	2000
Forretningsutvalg	Heltid	2000	2000	2000
Kontrollutvalg	40%+2000	40%+2000	2000	2000
Valgstyret (forretningsutvalget)	Helitd	2000	2000	2000
Kommunale råd	2000	1800	1500	1500
Ungdommens bystyre	1000	750	500	500
17. maiutvalg	3%	2%	2%	-
Administrasjonsutvalg	1200	1200	1200	1200
Klageutvalg	2000	2000	2000	2000
Overskattetakstutvalg	3%	2%	2%	2000
Skattetakstutvalg	6%	4%	4%	2000
Stemmestyre (i valgår)	0,64%	0,57%	0,51%	-
Felles styre for Stavne KF	7%	5%	4%
Nærmiljørådet i Klæbu	7000	5000	5000
Prepresentant IKS, unntatt IKS som selv betaler godtgjøring	1500*)	1500*)

*medlem og varamedlem som ikke er heltidspolitiker etter § 14.1. d)

§ 15 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 13. juni 2024.

Samtidig oppheves forskrift 26.10.23 nr. 1771 om godtgjøringer, Trondheim kommune, Trøndelag.

Reglementer for folkevalgte

Bystyret

Vedtatt i bystyret 12.06.2024, gjeldende fra 13.06.2024. 

1 Bystyrets rolle og sammensetning

1.1 Bystyrets rolle:

Bystyret skal være en arena for levende politisk debatt der de grunnleggende politiske skillelinjene kommer frem.

Bystyret skal gi rom for debatter om aktuelle spørsmål og saker. 

1.2 Bystyrets størrelse og sammensetning:

Bystyret består av 67 medlemmer, valgt etter reglene i valgloven.

1.3 Bystyrets myndighetsområde:

Bystyret er øverste besluttende organ med overordnet ansvar for hele kommunens virksomhet.

Bystyrets myndighet framgår av kommuneloven, særlover, forskrifter og egne vedtak  (delegeringsreglementet).

2 Bystyrets møteform

2.1 Bystyret fatter sine vedtak i møter - jfr. kommuneloven § 11-2.

2.2 Bystyremøtene holdes i henhold til vedtatt møteplan og ellers når ordføreren finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Møteplan vedtas av bystyret.

2.3 Bystyrets møter skal holdes for åpne dører, dersom ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Dersom hensynet til personvern eller hensynet til kommunens interesser tilsier dette, kan bystyret vedta at en sak behandles for lukkede dører. Debatt om dette foregår i lukket møte dersom møteleder krever dette, eller at bystyret vedtar det. Avstemningen skal skje i åpent møte, jfr. kommuneloven § 11-5.

2.4 Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører av hensyn til lovbestemt taushetsplikt, plikter bystyrets medlemmer, byrådets medlemmer og de kommunale tjenestemenn som måtte være til stede, å bevare taushet om de taushetsbelagte opplysningene.

2.5 Bystyrets åpne forhandlinger overføres på internett og arkiveres.

3 Møteforberedelse

3.1 Ordføreren setter opp sakslisten til bystyrets møter jfr. kommuneloven § 11-3. En sak skal settes på sakslisten hvis minst 1/3 av organets medlemmer krever det. Medlem som ønsker å fremme forslag til politiske uttalelser til bystyrets møte kan be ordføreren sette saken på den ordinære saklista. Om ikke det etterkommes kan 1/3 av bystyrets medlemmer kreve at saken settes på saklista.

3.2 Byrådet sørger for at de sakene som legges fram for bystyret, er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler som lov, reglementer eller vedtak fastsetter. Den myndighet som legger en sak fram for bystyret skal samtidig komme med innstilling i saken. Gjelder saken valg eller tilsetting i stilling, er det ikke nødvendig med innstilling.

3.3 Innkalling til bystyremøte skal inneholde opplysning om tid og sted for møtet, oversikt over de sakene som skal behandles, og opplysning om hvor saksdokumentene kan leses. Møtet kunngjøres senest sju dager før det skal finne sted, møtedagen inkludert, når lov ikke påbyr annen kunngjøringsfrist, jfr. kommuneloven § 11-3.

3.4 Møte- og saksdokumentene gjøres som hovedregel offentlig tilgjengelig samtidig med innkallingen til bystyremøtet senest sju dager før møtet skal finne sted, møtedagen inkludert. 

3.5 Har et medlem eller innkalt varamedlem lovlig forfall til møte i bystyret, skal vedkommende straks, og senest innen kl. 09.00 to dager før møtet, melde dette skriftlig i det systemet som til enhver tid benyttes og oppgi forfallsgrunn. Om denne fristen ikke overholdes, og det ikke gjelder akutt sykdom og uhell, vil bystyresekretariatet kontakte gruppeleder som i samråd med bystyresekretariatet kaller inn varamedlem. Varamedlem kalles inn etter reglene i kommuneloven. 

3.6 Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder de straks fra til møtelederen eller sekretæren. Varamedlem som er til stede, eller som om mulig blir kalt inn, trer inn i stedet for ham/henne. Medlem som kommer til stede etter at møtet er satt, tar ikke sete før varamedlem som er møtt for ham/henne har fått være med å behandle ferdig den sak som er påbegynt. Det samme gjelder om det møter et varamedlem som i nummerorden står foran ham/henne.

3.7 Medlem/varamedlem kan tiltre bystyret under behandlingen av en sak dersom vedkommende gruppe ikke er fulltallig. Slik tiltredelse - eller skifte av medlem - kan ikke skje etter at en sak er tatt opp til votering.

4 Bystyrets oppgaver

4.1 Bystyrets overordnede oppgaver

Bystyret fatter beslutninger om omfanget og organiseringen av kommunens virksomhet og utøver myndighet som øverste kommunale organ.

Bystyret har det øverste tilsynet med den kommunale forvaltningen og med virksomheten som utøves som kommune.

4.2 Bystyrets tilsynsoppgaver

Bystyrets tilsynsplikt omfatter alle sider ved kommunens virksomhet. Bystyret skal se til at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regelverk, pålegg, vedtak og inngåtte avtaler.

Bystyret skal legge opp sitt arbeid slik at det løpende tilsynet kan utføres forsvarlig.

Bystyret har det overordnede tilsynet med at bystyrets vedtak blir iverksatt, og at andre formelle bestemmelser blir overholdt.

Kontrollutvalget og Kommunerevisjonen har det løpende utøvende tilsynet med kommunens virksomhet, og skal undersøke påstander om feil og misligheter.

Bystyret kan forlange enhver sak fremlagt til orientering eller avgjørelse, og kan pålegge byrådet å rette opp uheldige forhold.

5 Bystyrets saksbehandling

5.1 Ordfører eller varaordfører leder møtene. Har begge forfall, velger bystyret en særskilt møteleder ved flertallsvalg.

Bystyret kan bare treffe vedtak hvis minst halvparten av medlemmene er til stede under forhandlingene og avgir stemme i vedkommende sak, jf. kommuneloven § 11-9. 

Konstituerende møte i det nyvalgte bystyret er vedtaksdyktige når minst 2/3 av medlemmene er til stede.

5.2 Sakene blir behandlet i den orden de er nevnt i innkallingen. Bystyrets flertall kan vedta annen rekkefølge, eller gi ordfører fullmakt til å ordne sakslisten. 

Det avsettes inntil 30 minutter i hvert bystyremøte for behandling av interpellasjoner og representantforslag. Disse legges skriftlig i det systemet som til enhver tid benyttes. 

Er en sak tatt opp til behandling, kan ikke møtet slutte før saken er avgjort, eller bystyret ved flertallsvedtak vedtar å utsette forhandlingene.

5.3 Sak som ikke er nevnt i innkallingen, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse dersom møtelederen eller 1/3 av bystyret setter seg imot det. I så fall føres saken opp på sakliste i et senere møte.

5.4 Møtelederen leser opp sakens tittel i innkallingen. Talere med forslag i saken får ordet først. Deretter får talerne ordet i den rekkefølge de ber om det. 

5.5 Taleren skal henvende seg til møtelederen, ikke til forsamlingen. Vedkommende skal holde seg nøye til det ordskiftet gjelder, og møtelederen skal se til at det blir gjort. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen eller andre. Det er heller ikke tillatt å gi høylytt uttrykk for misnøye eller bifall. Setter noen seg ut over dette, skal møtelederen gi vedkommende en advarsel, to ganger om nødvendig. Møtelederen kan avbryte taleren hvis reglementet ikke overholdes.

5.6 Taletid ved behandling av bystyresaker:

a) Hovedtalsmenn for de partier som ønsker ordet i saken, har inntil tre minutter taletid
b) Ordinære innlegg har inntil to minutters taletid
c) Det åpnes for replikker på inntil ett minutt
d) Det åpnes for svarreplikk på inntil ett minutt, for å svare på alle replikker samlet

Replikkordskiftet som helhet må ikke vare mer enn ti minutter med mindre bystyret etter forslag fra ordføreren vedtar å forlenge det ytterligere fem minutter.

Dersom det i en replikkveksling kommer uttalelser som angår et annet medlem enn den replikken er rettet til, bør vedkommende medlem gis anledning til å svare.

Ordfører foreslår forretningsorden/kjøreplan for det enkelte møte, og forslag om utvidet taletid i spesielle saker. Bystyret tar stilling til ordførerens forslag ved starten av hvert møte.

Hvert medlem kan i alminnelighet ikke ha ordet mer enn to ganger i hver sak. 

5.7 Vil møtelederen være med i ordskiftet, skal varaordfører eller en annen (jf. § 4.1) lede møtet under behandling av saken.

5.8 Mener bystyret at en sak er drøftet ferdig, kan det med 2/3 flertall vedta å avslutte ordskiftet. Til forslag om å avslutte ordskiftet kan bare to talere med ett innlegg hver få ordet. En som er for og en som er mot forslaget. Taletid er maksimum to minutter.

5.9 Bare bystyremedlemmer kan fremme forslag dersom ikke særlig lovbestemmelse gir noen annen rett til det. Alle forslag legges skriftlig inn i det system som til enhver tid benyttes og fremmes fra talerstol.

5.10 Når ordskiftet er slutt, tar møteleder saken opp til avstemning. Det er da ikke anledning til å fremme nytt forslag. Bare de medlemmene som er til stede i salen når saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke gå ut av salen før avstemningen er ferdig. Medlemmer som er til stede når en sak tas opp til avstemning, plikter å avgi stemme. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt, jfr. kommuneloven § 8-1. Møtelederen foreslår voteringsordenen. Blir det ordskifte om dette, skal møtelederen se nøye til at talerne holder seg bare til avstemningsspørsmålet.

5.11 Før endelig avstemning i en sak kan bystyret vedta prøveavstemninger som ikke er bindende. 

5.12 Medlemmene avgir stemme på disse måtene:
a) Ved stilltiende samtykke 
b) Ved å stemme for eller i mot i det system som til enhver tid benyttes, etter anvisning av møteleder.

Står stemmene likt, gjør møtelederen utslaget med sin stemme unntatt ved valg som avgjøres ved loddtrekning, jf. kommuneloven § 11-9 og 7-6.

5.13 Bystyrets medlemmer og varamedlemmer som møter, kan utover de saker som er ført opp på sakslisten, framsette medlemsforslag, korte spørsmål, interpellasjoner og forespørsler. Tidsrammen for behandling av disse er begrenset til en time for spørsmål og ½ time for medlemsforslag og interpellasjoner, etter pausen i det enkelte bystyremøte. Alle slike forslag må fremmes av forslagsstiller på nytt hvis behandlingen av forslaget blir utsatt.

5.14 a.
Medlemsforslag utenom bystyrekartet skal sendes skriftlig til bystyresekretariatet senest mandag kl 10.00 uken før bystyremøtet holdes. Et medlemsforslag skal være ledsaget av en skriftlig begrunnelse som belyser saksforholdet. Forslaget forutsettes å ligge innenfor bystyrets virkeområde. 

Bystyret skal etter forslag fra forretningsutvalget avgjøre videre behandling, eventuelt hvilket utvalg som skal behandle medlemsforslaget og fremme innstilling til bystyret. Byrådet har anledning til å uttale seg og eventuelt komme med forslag. Bystyret kan avvise forslaget. Det åpnes ikke for debatt om innholdet i forslaget, kun om hvilke utvalg som skal få saken til innstilling. Det er ikke anledning til å fremme andre forslag. Det innstillende bystyreutvalg kan behandle medlemsforslag på følgende måte:

• hvis utvalget finner at forslaget helt eller delvis bør imøtekommes og at saken egner seg for avgjørelse i bystyret uten nærmere utredning, skal realitetsinnstilling avgis etter at  byrådet og evt. andre utvalg har hatt anledning til å uttale seg
• hvis utvalget anser at det er behov for å belyse saken ytterligere, kan utvalget oversende forslaget til byrådet for uttalelse før endelig vedtak
• hvis utvalget ikke støtter forslaget, skal utvalget uten videre fremme innstilling til bystyret om at forslaget avvises

Innstillinger til medelmsforslag fremmet av utvalgene behandles som ordinære saker i bystyrets møte. Det kan settes taletid for debatten etter de saksbehandlingsregler som finnes i gjeldende reglement. 

For medlemsforslag som bystyret vedtar skal byrådet minimum en gang hvert halvår melde tilbake til bystyret hva som gjøres med forslagene.

5.14 b.
I ordinære bystyremøter settes det av en time til muntlige spørsmål. Til spørretimen kan bystyrets medlemmer rette muntlige spørsmål til ordføreren eller byrådet om saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde.

Bystyregruppene gir ordføreren beskjed før møtet om hvem som skal stille spørsmål. Spørsmålene skal være korte, begrenset til ett minutt. Taletiden for ordførers eller byrådets svar er to minutter, for øvrig er taletiden ett minutt. Etter svaret har spørsmålsstilleren rett til å stille et tilleggsspørsmål. Ordføreren kan gi andre medlemmer eller møtende varamedlemmer ordet til oppfølgingsspørsmål en gang om den sak spørsmålet gjelder. Ordføreren eller byrådet har rett til å få ordet etter hvert tilleggsspørsmål fra et bystyremedlem. 

Et medlem av bystyret kan ikke stille mer enn ett hovedspørsmål i en muntlig spørretime. Ordføreren bestemmer spørsmålenes rekkefølge. Ordføreren og byrådet kan nekte å svare på spørsmål.

5.14 c.
Interpellasjoner må være innkommet til bystyresekretariatet senest kl 10.00 mandag uken før bystyremøtet holdes. Ordføreren bestemmer om og av hvem interpellasjonen skal besvares. Interpellasjonen må bare omhandle én sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. En interpellasjon gir mulighet for debatt. 

Taletida ved behandling av interpellasjoner er avgrenset til inntil fem minutter for første innlegg av interpellanten og inntil ti minutter til den som svarer. Interpellant og svarer har rett til å få ordet en gang i tillegg, de øvrige medlemmer bare en gang. Taletida er da inntil to minutter. 

En interpellasjon skal ikke fremsettes med forslag til realitetsvedtak. Dersom den innsendte interpellasjonen inneholder forslag til vedtak er det ikke lenger en interpellasjon men en ny sak som skal behandles etter kommuneloven § 11-3 første ledd om sakslisten og saksavvikling. Ordfører avgjør om og eventuelt når saken skal settes på sakslisten. Dersom det fremmes forslag til vedtak i forbindelse med behandlingen av en interpellasjon skal forslaget anses som en ny sak og behandles etter kommuneloven § 11-3 femte ledd om kommunestyrets rett til å fatte vedtak i en sak som ikke står på sakslista. Det skal ikke fattes realitetsvedtak hvis ordføreren eller 1/3 av bystyrets medlemmer motsetter seg dette.

Dersom et parti fremmer flere interpellasjoner skal alle partier ha anledning til å fremme sin første interpellasjon før partienes øvrige interpellasjoner kan fremmes. 

Spørsmål og interpellasjoner kan ikke stilles til saker som allerede er til behandling i politiske organer. I tvilstilfeller avgjør ordføreren om slike interpellasjoner og spørsmål kan stilles.

5.14 d.
I tillegg til det som er nevnt i punktene a, b og c kan ethvert medlem under bystyrets møte rette forespørsler til ordføreren om saker som ikke står på saklisten. En slik forespørsel skal være kortfattet og leveres skriftlig, senest under konstitueringen av møtet. Spørreren får ordet i to minutter. Ordføreren avgjør om forespørselen skal besvares på møtet eller på et senere møte. Det gis ikke anledning til flere innlegg.

5.15   Innbyggerforslag sendes til bystyret som et forslag vedlagt minst 300 underskrifter. Underskriverne må være registrert som bosatt i Trondheim kommune, men det er ikke noe krav at de har stemmerett. Listene må inneholde underskrivernes navn og adresse. Selve forslaget må også stå på listene, slik at det tydelig kommer fram hva man har underskrevet på. Det skal også oppgis en eller flere talspersoner for forslaget, som vil bli informert om avgjørelser som nevnt i lovens punkt 2.

Initiativretten gjelder ethvert område innenfor kommunens lovpålagte eller ikke lovpålagte oppgaver, og som kommunen har rettslig adgang til å engasjere seg i.

Bystyret skal senest innen seks måneder ha tatt opp saken i møte og enten fattet et endelig realitetsvedtak, eller bestemt hvordan man skal forholde seg til forslaget. Bystyret kan avvise eller vedta et forslag, eventuelt vedta et annet forslag enn det som er framsatt. Bystyret kan også be om en utredning fra byrådet før vedtak fattes.

Forretningsutvalget skal, før eventuell behandling i bystyret, ta stilling til om et forslag oppfyller lovens vilkår for behandling. Initiativ som ikke oppfyller lovens krav, avvises uten realitetsbehandling. Forslagsstillere skal imidlertid gjøres oppmerksom på hva som skal til for å bringe forslaget i samsvar med loven, i de tilfeller det er mulig. Et vedtak om avvisning kan ikke påklages av forslagsstillerne, men avgjørelsen kan bringes inn for statsforvalteren til lovlighetskontroll.

Avviste innbyggerforslag legges fram for bystyret som melding. Forslag som skal behandles, sendes til utvalg for innstilling til bystyret.

5.16 Utsendinger fra organisasjoner eller grupper som vil møte for bystyret og uttale seg om en sak, skal melde fra om dette til ordføreren senest dagen før møtet. Ordføreren avgjør når utsendingene skal mottas.  Alle gruppelederne innkalles til møte.  Varaordfører leder møtet, ved hans/hennes fravær velges det av og blant gruppelederne en til å lede møtet. Utvalget hører på det som utsendingene har å føre fram, og tar imot eventuelt skriftlig materiale. Lederen i utvalget gir bystyret melding om saken i forbindelse med konstitueringen av bystyremøtet dersom saken har direkte relevans til sakskartet i bystyret eller gjelder dagsaktuelle spørsmål. Øvrige spørsmål bringes til bystyrets medlemmer direkte fra den enkelte gruppeleder.

5.17 Møtelederen skal sørge for å holde orden i møtesalen. Han/hun skal se til at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret. Dersom tilhørerne kommer med meningsytringer eller på annen måte lager uro i møtet eller setter seg ut over god orden, kan møtelederen vise dem eller alle tilhørerne ut. 

5.18 Møtebok skal føres og den skal inneholde:
a) tid og sted for møtet
b) hvem som møtte og var fraværende. Går noen fra møtet, eller kommer noen til, skal det protokollføres, så møteboka viser hvem som har vært med på å behandle hver sak og hvilke saker som ble behandlet
c) alle fremsatte forslag
d) avstemningsresultat med partienes stemmegivning i de enkelte saker

Et medlem eller gruppe kan fremme protokolltilførsel. Protokolltilførsel skal leveres skriftlig til møteleder, og må være fremmet i møtet.

5.19 Møtebok godkjennes av møteleder og en representant fra opposisjonen.

5.20 Tre eller flere medlemmer av bystyret kan sammen bringe en avgjørelse truffet av folkevalgt organ inkludert byrådet inn for departementet for kontroll av avgjørelsens lovlighet, jfr. kommuneloven kapittel 27. Krav om lovlighetskontroll fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. Krav om lovlighetskontroll skal fremmes innen tre uker etter at vedtak er truffet.

6 Møteplikt/rett og inhabilitet

6.1 Bystyrets medlemmer plikter å delta i bystyrets møter med mindre det foreligger lovlig forfall, jf. kommuneloven § 8-1. Byrådet har møteplikt og talerett.

6.2 Reglene om inhabilitet følger av forvaltningsloven og kommuneloven.

6.3 Den som etter forvaltningsloven §§ 6 - 10 eller kommuneloven § 11-10 er inhabil i en sak, eller som blir fritatt etter kommuneloven § 11-11, skal ikke være med på å behandle saken eller sin egen inhabilitet.

6.4 Bystyrets medlemmer skal så snart som mulig melde fra om forhold som gjør eller kan gjøre at man er inhabil i en sak ved å rette en habilitetsforespørsel i DigDem på aktuell sak. Habilitetsforespørselen bør ta utgangspunkt i sjekkliste og veileder for habilitet, som ligger i DigDem. En juridisk vurdering gjøres på bakgrunn av de opplysninger som oppgis av medlemmet gjennom forespørselen. Siste frist for innsending av habilitetsforespørsel settes til kl 09.00 to dager før møtet. Hvis dette ikke er mulig skal habilitetsforespørsler meldes fra bystyrets talerstol, og snarest legges inn i DigDem. I starten av bystyrets møte skal møteleder redegjøre for bystyresekretariatets vurderinger. Det er bystyret selv som tar endelig standpunkt til habilitetsspørsmål jfr. forvaltningsloven § 8 andre ledd.

6.5 Ved behandling av spørsmålet om habilitet kan den det gjelder gis adgang til å uttale seg om spørsmålet og/eller svare på spørsmål som stilles fra andre medlemmer. Deretter må vedkommende fratre. Forsamlingen behandler så spørsmålet om vedkommendes habilitet. Fratre betyr i denne sammenheng å forlate møtet. Er det lukket møte, skal vedkommende forlate møterommet. Er det et åpent møte, er det tilstrekkelig å ta plass blant tilhørerne.

Hvis det er spørsmål om habiliteten til flere i samme sak, må alle fratre, da ingen av dem kan delta i behandlingen av de andres habilitet.

6.6 Møtedeltakerne kan reise spørsmål om en eller flere medlemmers habilitet. Spørsmålet skal behandles på samme måte som i pkt. 5.5. Slike innsigelser kan også reises i tilknytning til behandlingen av en sak, eller underveis i behandlingen av en sak.

6.7 Behandlingen av spørsmål om habilitet skal protokolleres med henvisning til lovhjemmel.

7 Utvidet innsyn

7.1 Krav om utvidet innsyn
Bystyret har rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter, men med de begrensninger som følger av kommuneloven § 11-13. Andre folkevalgte organer har, med de samme begrensningene, rett til innsyn i alle saksdokumenter som omhandler de delene av kommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde.

7.2 Et folkevalgt organ kan bare få innsyn i saksdokumenter som gir kunnskap om taushetsbelagte opplysninger når det er nødvendig for behandlingen av en konkret sak, og forvaltningsloven § 13 b første ledd hjemler unntak fra taushetsplikten.

7.3 Krav om utvidet innsyn fra bystyret og bystyrets organer skal fremsettes skriftlig til byrådet. Hvis et folkevalgt organ ønsker å kreve innsyn i saksdokumenter etter første avsnitt, må et vedtak om å kreve innsyn treffes med minst tre stemmer eller med flertallet av de avgitte stemmene i organet. Hvis et folkevalgt organ ønsker å kreve innsyn i saksdokumenter etter andre avsnitt, må et vedtak om å kreve innsyn treffes med flertallet av de avgitte stemmene i organet.

7.4 Krav om utvidet innsyn skal behandles uten ugrunnet opphold. Innsynskrav skal som hovedregel behandles innen tre dager.

7.5 Den utvidete innsynsretten gjelder ikke notater fra byråder til byrådet eller notater mellom byrådene. Innsynsretten gjelder heller ikke sakslister til, og møtebøker for forberedende møter i byrådet hvor det ikke skal treffe vedtak eller legge frem innstilling. Saksdokumenter som er utarbeidet av administrasjonen som sekretariat for byrådet, kan byrådet unnta fra innsyn hvis saksdokumentene er utarbeidet for byrådets eller det enkelte byrådsmedlems egne forberedende vurderinger.

8 Endring av reglementet

8.1. Reglementet kan endres av bystyret ved alminnelig flertall. Endringsforslag til reglementet må fremmes som ordinær sak på sakslisten til bystyremøtet.

8.2. Ved konstituerende møte i bystyret kan bystyret med alminnelig flertall vedta å fravike enkelte bestemmelser i reglementet, når dette er nødvendig for å treffe vedtak.

Forretningsutvalget

Vedtatt i bystyret 12.06.2024, gjeldende fra 13.06.2024.

1. Forretningsutvalget - grunnlag og sammensetning

Forretningsutvalget er opprettet etter kommuneloven § 5-7.

I bystyrets konstituerende møte velges et forretningsutvalg for valgperioden blant bystyrets medlemmer, som består av: 

• Ordfører, varaordfører.
• 5 medlemmer fra bystyret forholdsmessig slik at utvalget gjenspeiler bystyrets sammensetning ved starten av valgperioden, fortrinnsvis gruppeledere.
• Vara velges blant bystyrets øvrige medlemmer.

Forretningsutvalget ledes av ordføreren, med varaordføreren som nestleder.

Byrådsleder, eller den som byrådsleder oppnevner, har møte- og talerett i forretningsutvalget, ihht. kommuneloven § 10-3.

Møter i forretningsutvalget holdes etter fastsatt møteplan. 

2. Forretningsutvalgets har følgende oppgaver og ansvarsområder: 

a) tilrettelegger for og samordner aktivitetene i bystyret og bystyrets organer
b) håndhever gjeldende reglementer og retningslinjer for folkevalgte i Trondheim kommune
c) skal få halvårsoversikter fra byrådet over saker som byrådet planlegger å legge fram, og følger opp disse
d) fastsetter politisk møteplan for bystyret og dets organer. Ordfører gis fullmakt til å gjøre endringer
e) tar stilling til behandling av representantforslag
f) tar stilling til videre behandling av innbyggerforslag
g) tar stilling til behandling av interpellasjoner
h) behandler saker om de folkevalgtes godtgjøring
i) settes som valgstyre jfr. valgloven § 4-1
j) er programråd for folkevalgtopplæringa
k) er valgnemnd som forbereder konstitueringa etter lokalvalg
l) er valgkomite for kommunens heleide aksjeselskaper
m) ivaretar den formelle arbeidsgiverfunksjonen for folkevalgte,trondheimsregionen og ombudene.

Forretningsutvalget kan suppleres med gruppeledere og/eller utvalgsledelsen. I slike møter vil det kun være saker av orienterende art som behandles. Gruppeleder og/eller utvalgsledelsen har tale og forslagsrett. Ordfører som leder av forretningsutvalget avgjør om disse kalles inn.

Ordførerens oppgaver og ansvar vil på sin side være:

• Ordføreren ivaretar den formelle arbeidsgiverfunksjonen for bystyresekretariatet, ved dets leder
• Ordføreren ivaretar det daglige ansvaret for forretningsutvalgets arbeidsgiverfunksjon overfor folkevalgte, bystyresekretariatet og ombudene
• Oppgaver knyttet til kommunens representasjon, mottakelser og reiser
• Og det som ellers naturlig ligger til ordførervervet gjennom lov, regelverk og sedvane

3. Arbeidsgiverfunksjon for folkevalgte, trondheimsregionen og ombudene

• Forretningsutvalget skal føre tilsyn med de folkevalgtes arbeidsvilkår
• Forretningsutvalget har tilsyns- og arbeidsgiveransvar for trondheimsregionen og ombudene
• Forretningsutvalget fatter beslutninger om arbeidsgiverspørsmål for folkevalgte, trondheimregionen og ombudene
• Forretningsutvalget innstiller til bystyret i alle saker om folkevalgtes godtgjørelse og partienes bistand i henhold til: «Forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring» og «Reglement for bistand til partigrupper i bystyret»
• Ordfører ansetter leder for bystyresekretariatet
• Bystyret ansetter ombud, jf. kommuneloven § 13-2 2. ledd 

4. Saksbehandlingen i forretningsutvalget

Forretningsutvalget behandler sine saker i møter. For øvrig gjelder kommunelovens bestemmelser. 

Forretningsutvalget:

• fastsetter selv sin møteplan
• innkalling og saksliste settes opp av leder og sendes ut 5 dager i forveien
• sakspapirer og protokoll publiseres på innsyn
• sine møter er åpne, med forbehold om lukking av møter ved saker unntatt offentlighet
• har rett til innsyn i kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter, med de begrensninger som følger av kommuneloven § 11-13
• krav om utvidet innsyn skal fremsettes skriftlig til byrådet, og som hovedregel behandles innen tre virkedager

5. Valg og sammensetning av styrer, råd og utvalg

Forretningsutvalget er bystyrets valgkomite og innstiller i alle valg som skal foretas av bystyret.

Etter kommunestyrevalg skal forretningsutvalget så snart som mulig opprette en midlertidig valgkomité for å forberede valgene som skal foretas i bystyrets konstituerende møte. 

Forretningsutvalget innstiller til bystyret i søknader om fritak fra verv etter kommuneloven § 7-9.

6. Oppgaver knyttet til kommunens representasjon, mottakelser og reiser

Alle tjenestereiser/studiereiser, hvor bystyreutvalgene og øvrige utvalg helt eller delvis, reiser som gruppe med tre eller flere medlemmer, skal godkjennes av forretningsutvalget. Ordføreren og varaordføreren orienterer forretningsutvalget om sine utenlandsreiser. 

7. Politisk styringssystem og folkevalgtopplæring

Forretningsutvalget innstiller til bystyret i saker om:

a) politisk og administrativ styringsstruktur
b) reglement for bystyrets organer, byrådet, medvirkningsråda
c) kommunal styringsform
d) lokaldemokratiordninger
e) evaluering av det politiske styringssystemet

Forretningsutvalget skal behandle saker om bystyreutvalgenes arbeid med politisk tilsyn og kontroll og årlig vurdere hvordan det politiske tilsynet fungerer.

Forretningsutvalget fatter vedtak i saker om folkevalgtopplæring.

8. Håndtering av krisesituasjoner

Kriser håndteres av byrådet.

Ved ekstraordinære og sammensatte krisesituasjoner av lengre karakter som vanskeliggjør bystyrets eller bystyreorganenes ordinære aktiviteter skal forretningsutvalget:

a) Sikre at møteaktiviteter og andre aktiviteter i bystyrets organer skjer på en så normal, betryggende og demokratisk måte som mulig
b) Holde seg løpende oppdatert på hvordan krisesituasjonen utvikler seg
c) Ivareta det politisk tilsyns- og kontrollansvar for hvordan byrådet ivaretar og bruker krisefullmaktene
d) Sørge for at kommunens politiske styringssystem i unntaksperioden fungerer på en mest mulig normal måte
e) Tilrettelegge for at perioden med unntaksbestemmelser og unntaksordninger i de politiske organer blir så kort som mulig.

Forretningsutvalgets konkrete oppgaver og ansvar defineres for øvrig ut fra krisens karakter.

Delegeringsreglementet

Delegeringsreglementet

Vedtatt endring i delegeringsreglement punkt 3.5 (31.05.18)

Reglement for bystyreutvalgene

Vedtatt i bystyret 12.06.2024, gjeldende fra 13.06.2024.

1 Valg, sammensetning og myndighetsområde

Bystyreutvalgene er oppretta etter kommuneloven § 5-7.

1.1 Bystyret fastsetter selv til enhver tid antall utvalg og fordelingen av saksområder på utvalgene.

1.2 Bystyret velger i sitt konstituerende møte medlemmer til bystyreutvalgene fra bystyrets faste medlemmer, og varamedlemmer til bystyreutvalgene velges blant bystyrets varamedlemmer. Valgene holdes som avtalevalg.

Medlemmer og varamedlemmer av kontrollutvalget kan ikke velges som medlemmer og varamedlemmer av de øvrige utvalgene.

1.3 Bystyret velger i konstituerende møte ledere og nestledere for utvalgene.

1.4 Leder og nestleder skal ikke tilhøre samme parti.

1.5 Hvert utvalg skal etablere et arbeidsutvalg (AU) bestående av leder og nestleder med utvalgssekretær som sekretariat. Byrådet har møteplikt og talerett i arbeidsutvalget.

2 Utvalgenes oppgaver

2.1 Behandling av saker

Utvalgene skal:

a) fatte vedtak i de saker utvalget er delegert vedtakskompetanse
b)avgi innstilling til bystyret i saker utvalget har innstillingsrett
c) avgi uttalelser i saker som forelegges av ordfører og/eller av andre utvalg
d) saker som tas opp må ligge under utvalgenes ansvarsområde

2.2 Spørsmål til byrådet

a) Utvalgsmedlemmer kan stille spørsmål til byrådet i utvalgene. Skriftlige spørsmål og muntlige spørsmål som ønskes skriftliggjort skal stilles i det systemet som til enhver tid benyttes.
b) Skriftlige spørsmål som sendes byrådet senest 7 dager før utvalgsmøtet skal som hovedregel besvares i møtet. For spørsmål stilt til behandling av budsjett og revidert budsjett gjelder egne frister. Spørsmål stilt i utvalgsmøtet skal som hovedregel besvares innen 7 dager.
c) For spørsmål som ikke er besvart innen fristen skal byrådet i notat informere utvalget om forventet svartid. Notat med oversikt over ubesvarte spørsmål sendes utvalget innen tre dager før ordinært utvalgsmøte.

2.3 Bystyreutvalgene har rett til å ta selvstendig initiativ overfor byrådet for å be om ytterligere opplysninger i en sak den har til behandling.

2.4 Tilsyns- og kontrolloppgaver

Utvalgene skal føre overordnet tilsyn med de virksomhetene som hører under utvalgets saksfelt. Utvalgene skal kontrollere at virksomhetene drives økonomisk forsvarlig og i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, pålegg fra statlig myndighet, avtaler, kommunale vedtak og bestemmelser m.v. Ved avvik skal utvalgene fremme sak til bystyret om nødvendige tiltak.

Kontrollutvalget og Kommunerevisjonen har det løpende utøvende tilsynet med kommunens virksomhet, og skal undersøke påstander om feil og misligheter.

Utvalgene skal påse at byrådet gjennomfører bystyrets vedtak.

3 Utvalgenes saks- og ansvarsområder

3.1. Ansvarsområder for innstilling til bystyret, ihht. bystyrets vedtak 2. mai 2024 sak 56/24

Utvalg	Ansvarsområde for innstilling til bystyret	Antall medlemmer
Oppvekst- og kulturutvalget	Alle rene saker fra oppvekstområdet Alle saker fra barne- og familietjenestene Alle kultursaker Alle idrettssaker Frivillighetssaker tilhørende utvalgets ansvarsområde Navnesaker - uttalelse Alle investeringssaker innen fagområdet der investeringsramma er innenfor handlings- og økonomiplanas rammer	11
Helse- og velferdsutvalget	Alle saker fra helse og velferdsområdet Organisasjonssaker som angår organisering innen helseområdet Alle saker knytta til arbeidsgiverpolitikk Frivillighetssaker tilhørende utvalgets ansvarsområde Alle investeringssaker innen fagområdet der investeringsramma  er innenfor handlings- og økonomiplanas rammer	11
Miljø-, næring- og samferdselsutvalget	Alle saker fra næring, samferdsel og miljøområdet Alle klimasaker  Miljøsaker, der sakens hovedinnhold er klima- og næringsfokus Alle miljøpakkesaker Frivillighetssaker tilhørende utvalgets ansvarsområde Alle investeringssaker innen fagområdet, der investeringsramma er innenfor handlings- og økonomiplanas rammer	11
Finans- og organisasjonsutvalget	Alle rene økonomisaker Alle garantisaker Kjøp/salg av eiendom Alle saker innen ”lov, juss og regelverk” Alle organisasjonssaker, unntatt de som angår helseområdet. Frivillighetssaker tilhørende utvalgets ansvarsområde Investeringssaker der investeringsramma ikke er innafor vedtatt handlings- og økonomiplan	13
Byutviklingsutvalget	Alle rene fagsaker fra byutvikling Første- og andregangs behandling av alle plan- og reguleringssaker Klagesaker fra byutviklingsområdet. Natursaker som er knyttet til plan for areal.  Frivillighetssaker tilhørende utvalgets ansvarsområde	15
Kontrollutvalget	Kontrollfunksjonen ihht kommunelovens bestemmelser og tilhørende forskrift	5 + 2 eksterne

 

3.2 Utvalgenes vedtaksmyndighet følger av delegeringsreglementet.

3.3 Fordeling av saker følger fastsatt ansvarsfordeling, jfr. sak 56/24. Ved tvil avgjør ordfører hvilket utvalg som får hovedansvaret for å realitetsbehandle og innstille i saken. Arbeidsutvalget (AU) i innstillende utvalg avgjør hvilke utvalg som eventuelt skal uttale seg i saken.

3.4 Utover de saker som sendes til utvalget, kan utvalgets medlemmer selv ta opp saker til behandling. Flertallet i utvalget kan beslutte at forslaget sendes bystyret uten nærmere behandling i utvalget.  

4 Møter i utvalgene

4.1 Utvalgene behandler sine saker i møte.

4.2 Utvalgsmøter holdes som vedtatt i møteplan og ellers når utvalgsleder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.

4.3 Utvalgenes møter holdes for åpne dører, dersom ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt.

4.4 Foruten utvalgenes medlemmer og byrådet, har ordføreren og revisjonsdirektøren møte- og talerett i utvalgene. Utvalgene bestemmer hvem som skal innkalles til møtene. Representanter fra kommunale virksomheter som er underlagt byrådets tilsynsansvar skal innkalles gjennom eller i forståelse med byråden. Ved behandlingen av årsoppgjøret for kommunens virksomheter skal lederen for en virksomhet innkalles til utvalget dersom revisjonsberetningen inneholder anmerkninger om virksomheten.

5 Saksbehandling i utvalget

5.1 Bystyreutvalgene legger fram innstilling for bystyret i alle saker som forutsettes sluttbehandlet i bystyret.

5.2 Når utvalget behandler en sak, kan det:

a) fatte vedtak ihht. delegeringsreglement
b) innstille til bystyret
c) avgi uttalelse til innstillende utvalg
d) å utsette saken til et senere møte
e) utvalget kan be ordfører sende saken tilbake til byrådet

5.3 Et bystyreutvalg kan gjennomføre en eller flere høringer som ledd i sitt arbeide under følgende forutsetninger:

a) Arbeidsutvalget (AU) eller minst 1/3 av utvalgets medlemmer, kan beslutte at det skal kalles inn til høringer for å få belyst et saksområde som hører under utvalgets forvaltning.
b) Utvalget står for arrangementet. Utvalget bestemmer tema, plan for avviklingen av møtet og hvordan møtet skal bekjentgjøres. Utvalget bestemmer hvilke personer, foreninger, organisasjoner m.v. som skal inviteres og hvem som skal ha talerett. Utvalget kan bestemme at møtene skal starte med innlegg fra navngitte personer, at utvalgets medlemmer stiller spørsmål og at ordet deretter gis fritt.
c) Byrådet har møteplikt og talerett som på de ordinære utvalgsmøtene. Utvalget kan be byrådet om bistand utover dette. Er responsen negativ, kan utvalgsleder bringe saken inn for forretningsutvalget.
d) Høringen ledes av utvalgsleder eller den han/hun utpeker. Møtelederen avgjør taletid for innlegg og hvem som kan stille spørsmål/tale.
e) Det skal ikke voteres eller treffes konklusjoner. Utvalget avgjør i ordinært utvalgsmøte hvordan oppfølgning av det som fremkom under høringen skal gjøres.
f) Det skal utarbeides referat fra høringen som skal omhandle høringens tema, hvem som var til stede fra utvalget og innkalte/inviterte, og hvem som uttalte seg/svarte på spørsmål. Utvalget avgjør utover dette om det skal føres referat fra høringen eller om det skal foretas opptak.

5.4 Bystyreutvalgene kan holde temamøter. Utvalget avgjør om bystyrets øvrige medlemmer skal inviteres.

5.5 Utvalgets medlemmer skal som hovedregel gis tilgang til dokumentene senest 7 dager før møtet skal finne sted (møtedagen inkludert) for at sakene skal kunne realitetsbehandles.   

5.6 Uttalelser fra andre bystyreutvalg, og tilleggsnotat fra byrådet, skal protokolleres som framlagt hos det innstillende utvalg.

5.7 Utforming av forslag og merknader
Utvalgets medlemmer kan sette frem forslag i de sakene som er oppført på sakslista.

Forslag skal utformes slik de skal lyde i vedtaks form. Forslag og vedtak i bystyrets organer skal så langt som mulig være selvforklarende.

Medlemmene i utvalget kan fremme merknader til saker utvalget har til behandling.

Merknader kan benyttes for å begrunne og presisere forslag, klargjøre hva det er enighet eller uenighet om i utvalget, eller markere særlig viktige sider ved en sak. Merknadene bør utformes konkret og være spesifikke for saken de gjelder. Det kan ikke fremmes nye merknader til saken etter at innstillende utvalg har gitt sin innstilling til bystyret. Merknaden følger saken, men er ikke en del av vedtaket.

Utvalgets medlemmer kan ikke fremme forslag på vegne av andre parti som ikke sitter i utvalget.

5.8 Møtebok skal føres og den skal inneholde:

a) tid og sted for møtet 
b) hvem som møtte og hvem som var fraværende. Går noen fra møtet, eller kommer noen til, skal det protokollføres, så møteboka viser hvem som har vært med på å behandle hver sak 
c) hvilke saker som ble behandlet 
d) eventuelt innkomne uttalelser fra andre komiteer 
e) alle fremsatte forslag og merknader
f) avstemningsresultat med partienes stemmegivning i de enkelte saker

Forøvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

5.9 Forøvrig gjelder bestemmelsene i kommuneloven om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer.

6 Utvalgslederens arbeidsoppgaver

6.1 Møteleder setter opp sakslisten til utvalgenes møter, jf. kommunelovens bestemmelser.

6.1 Utvalgsleder sørger for at utvalget blir orientert om store saker på et tidlig tidspunkt i saksgangen.

6.2 Utvalgsleder sørger for at utvalgsmedlemmene får tilstrekkelig opplæring innenfor saksfeltet og i relevante lover og reglement.

6.3 Utvalgsleder i samarbeid med byråd på sitt område og sekretariat sørger for at 
utvalgsmedlemmene holdes orientert om aktuelle problemstillinger innenfor saksfeltet og sørger for at medlemmene innenfor rammen av eget budsjett kan delta på relevante kurs/ konferanser/møter etc.

6.4 Utvalgsleder sørger for at det gjennomføres temamøte og høring etter behov.

6.5 Utvalgsleder sørger for at det utarbeides halvårsplaner, slik at utvalgets medlemmer i   god tid får anledning til å sette seg inn i sakene og eventuelt innhente ytterligere opplysninger eller planlegge høringer.

7 Møteplikt/rett/inhabilitet

7.1 Bystyrets bestemmelser gjelder. Byrådet har møteplikt og talerett.

8 Budsjett for utvalgene

8.1 Hvert bystyreutvalg disponerer en egen budsjettpott som utvalget forvalter til studietur, opplæring, befaringer, seminarer, o.l.

9 Delegering til bystyreutvalgene (Vedtatt i bystyret i sak 124/2024, den 12.06.2024)

9.1 Generelt for alle utvalgene

Bystyret delegerer avgjørelsesmyndigheten for handlingsdeler tilhørende kommunedelplaner og temaplaner vedtatt i bystyret til oppvekst- og kulturutvalget, finans- og organisasjonsutvalget, byutviklingsutvalget, helse- og velferdsutvalget og miljø-, næring- og samferdselsutvalget. Forretningsutvalget kan avgjøre at saker bare sendes for innstilling til utvalgene om saken er av avgjørende prinsipiell karakter eller om kommunedelplanene kan anses å falle under flere av utvalgenes virkeområde.

9.2 For oppvekst- og kulturutvalget

Bystyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet i følgende saker til oppvekst- og kulturutvalget: - Trondheim kommunes prioritering av spillemidler

• Disponering av skoletimer utover minstetimetall
• Vedtekter for kommunale barnehager
• Vedtekter for skolefritidsordningen

9.3 For byutviklingsutvalget

• Ved uenighet eller stans av planinitiativ iht plan- og bygningslovens §12-8 (oppstart av reguleringsplanarbeid)
• Beslutninger om å ikke fastsette planprogram eller fremme forslag til privat reguleringsplan 
• Mindre endringer i reguleringsplaner vedtatt av bystyret i løpet av de siste 4 år jfr plan- og bygningslovens §12-12

Reglement for klageutvalget

Vedtatt i bystyret 12.06.2024, gjeldende fra 13.06.2024.

Fastsatt i henhold til forvaltningsloven § 28,2.ledd jf. kommuneloven § 5-7.

1 Valg, sammensetning

1.1. Klageutvalget består av en leder valgt av og blant bystyrets medlemmer, varaordføreren, de fem valgte medlemmene av forretningsutvalget, og forretningsutvalgets varaer ved forfall. Bystyret velger klageutvalgets leder og nestleder.

1.2. Leder og nestleder skal ikke tilhøre samme parti eller partigruppering.

2 Klagesaker

2.1. Klageutvalget behandler saker som gjelder klager på enkeltvedtak som er fattet av forvaltningsorgan som er opprettet i medhold av kommuneloven jf forvaltningsloven § 28 andre ledd.

Klageutvalget behandler alle klager over enkeltvedtak der lovgivningen ikke angir statsforvalteren som klageinstans jfr. kommuneloven § 5-7. Det kan dreie seg om vedtak som gjelder:

• Kommunal utleiebolig
• Startlån og tilskudd til kjøp eller oppføring av egnet bolig, refinansiering samt nødvendig utbedring/tilpasning
• Ledsagerbevis for funksjonshemmede
• Klage på tildeling av avtalehjemmel for fysioterapeut/leger
• Lov om forskrift for parkering for forflytningshemmede
• Lov om forurensning, §§ 78 og 79

3 Møteform

3.1. Møtene skal ledes av lederen i klageutvalget. Kommuneloven § 11-5 regulerer om møtene skal holdes åpne eller lukkes. Møtet skal lukkes dersom en sak omhandler opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Klageutvalgets medlemmer skal bevare taushet om opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

3.2. Byrådet eller den som byrådet oppnevner, har møte og talerett i klagenemnda.Offentlig forvaltning har en selvstendig plikt til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes jfr. forvaltingslovens § 17. Klager har således ikke anledning til å møte og fremme sin sak.

3.3. Klageutvalget er vedtaksfør når minst 3 av medlemmene er til stede. Vedtak blir fatta med vanlig flertall. Ved stemmelikhet teller lederens stemme som dobbeltstemme.

3.4. Ordføreren har møte- og talerett i klageutvalget i samsvar med kommunelovens § 6-1. 

4 Protokoll

Det skal utarbeides møteprotokoll.

Reglement for Trondheim eldreråd

Vedtatt i bystyret 12.06.2024, gjeldende fra 13.06.2024

1. Formål

Rådet er et rådgivende organ i Trondheim kommune for politiske prosesser og beslutninger på overordnet nivå. Det har rett til å uttale seg i saker som har betydning for eldre. Rådet skal arbeide etter målsetting om full deltagelse og likestilling i samfunnet. 

2.  Lovverk- og saksbehandlingsregler

Kommuneloven pålegger kommunen å ha et råd for eldre. Når ikke annet er bestemt i medhold av lov, gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentleglova for rådets virksomhet. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, gjelder for rådet dersom bystyret ikke bestemmer noe annet. 

3. Sammensetning og valg av rådet

Rådet velges av bystyret og skal bestå av 9 medlemmer med varamedlemmer. Disse fordeles slik; seks medlemmer fra pensjonistforeningene i Trondheim og tre politikere, med varamedlemmer, to av de faste politiske medlemmene skal komme fra bystyrets faste medlemmer, det tredje medlemmet, samt varamedlemmer kan velges fra bystyrets varamedlemmer.

Rådet konstituerer seg selv med leder og nestleder. Ved valg av medlemmer skal det tas hensyn til likestilling mellom kjønnene. Pensjonistforeninger har rett til å komme med forslag på medlemmer til eldrerådet. Forslagene skal ivareta god kjønnsbalanse. En representant fra administrasjonen skal møte fast med møteplikt og talerett. Det oppnevnes fast vararepresentant for vedkommende. Medlemmene med varamedlemmer velges for 4 år.

4. Oppgaver

Rådet kan selv ta opp saker som angår eldre i kommunen. Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding om sin virksomhet. Denne legges frem for bystyret. Rådet arrangerer hvert år en temadag rettet mot pensjonistforeningene i Trondheim kommune. Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver til rådet. Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner. 

5. Forberedelser av saker

Saker som forelegges rådet for uttalelse, skal være tilstrekkelig forberedt til at rådet kan avgi en uttalelse.

6. Innkalling

Rådet holder møter etter en oppsatt plan, eller når lederen finner det påkrevd eller når to av medlemmene krever det. Antall møter for rådet følger vedtatt møteplan for politiske møter i kommunen. Møteinnkallingen skal inneholde tid og sted for møtet, innholdsfortegnelse over de saker som skal behandles. Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmer og varamedlemmer sju dager før møtedagen. Innkalling og saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov, og gjøres kjent for offentligheten.

7. Forfall

Rådets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles.

8. Åpne møter

Møtet holdes for åpne dører. Rådet kan gjøre vedtak om at en enkelt sak behandles for lukkede dører dersom forvaltningsloven sine bestemmelser om taushetsplikt, eller offentlighetsloven, hjemler slik behandling. Forhandlinger om dette foregår for lukkede dører.

9. Åpning av møte

Rådets leder er møteleder. Har møteleder forfall fungerer nestleder som møteleder. Dersom også nestlederen har forfall, velges det av og blant rådets medlemmer en møteleder. Medlem med flest stemmer blir møteleder. Om flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.

10. Rekkefølge og form for behandling av sakene

Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført i innkallingen om ikke noe annet blir vedtatt. Rådet kan vedta å utsette behandlingen av en sak. Det kan også treffes vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke leder eller 1/3 av de møtende motsetter seg dette.

11.  Avstemming

Rådet er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Vedtakene avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, har leder dobbeltstemme.

12.  Sekretariat

Rådet organiseres under bystyret, og bystyresekretariatet ivaretar sekretariatsfunksjonen.

13. Godtgjøring

Godtgjøring følger: «Forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring».

Reglement for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (Funkisrådet)

Vedtatt i bystyret 12.06.2024, gjeldende fra 13.06.2024

1. Formål  

Rådet er et rådgivende organ i Trondheim kommune for politiske prosesser og beslutninger på overordnet nivå. Det har rett til å uttale seg i saker som har betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet skal arbeide etter målsetting om full deltagelse og likestilling i samfunnet, og skal ha spesielt fokus på universell utforming og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

2. Lovverk-  og saksbehandlingsregler

Kommuneloven pålegger kommunen å ha et råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Når ikke annet er bestemt i medhold av lov, gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentleglova for rådets virksomhet. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, gjelder for rådet dersom bystyret ikke bestemmer noe annet. 

3. Sammensetning og valg av rådet

Rådets medlemmer oppnevnes av bystyret. Rådet består av 9 medlemmer med varamedlemmer. Disse fordeles slik; seks medlemmer fra brukerorganisasjonene i Trondheim og tre politikere, med varamedlemmer, to av de faste politiske medlemmene skal komme fra bystyrets faste medlemmer, det tredje medlemmet, samt varamedlemmer kan velges fra bystyrets varamedlemmer.

Rådet konstituerer seg selv med leder og nestleder. Ved valg av medlemmer skal det tas hensyn til likestilling mellom kjønnene. Brukerorganisasjonene inviteres til å sende inn forslag på kandidater. Forslagene skal ivareta en god kjønnsbalanse. Byrådet har observatørstatus i rådet og møter med 4 representanter for områdene: oppvekst og utdanning, helse- og velferdstjenester, kultur og byutvikling. Administrasjonens representanter har møteplikt og talerett. Det oppnevnes vararepresentanter for samtlige. Medlemmene med varamedlemmer velges for 4 år.

4. Oppgaver

Rådet kan selv ta opp saker som angår mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen. Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding om sin virksomhet. Denne legges frem for bystyret. Rådet arrangerer hvert år en temadag rettet mot brukerorganisasjonene i Trondheim kommune. Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver til rådet. Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.

5. Forberedelse av saker

Saker som forelegges rådet for uttalelse, skal være tilstrekkelig forberedt til at rådet kan avgi en uttalelse.

6. Innkalling

Rådet holder møter etter en oppsatt plan, eller når lederen finner det påkrevd eller når to av medlemmene krever det. Antall møter for rådet følger vedtatt møteplan for politiske møter i kommunen. Møteinnkallingen skal inneholde tid og sted for møtet, innholdsfortegnelse over de saker som skal behandles. Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmer og varamedlemmer sju dager før møtedagen. Innkalling og saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov, og gjøres kjent for offentligheten. 

7. Forfall

Rådets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles. 

8. Åpne møter

Møtet holdes for åpne dører. Rådet kan gjøre vedtak om at en enkelt sak behandles for lukkede dører dersom forvaltningsloven sine bestemmelser om taushetsplikt, eller offentlighetsloven, hjemler slik behandling. Forhandlinger om dette foregår for lukkede dører. 

9. Åpning av møtet

Rådets leder er møteleder. Har møteleder forfall fungerer nestleder som møteleder. Dersom også nestleder har forfall, velges det av og blant rådets medlemmer en møteleder. Medlem med flest stemmer blir møteleder. Om flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 

10. Rekkefølge og form for behandling av sakene

Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført i innkallingen om ikke noe annet blir vedtatt. Rådet kan vedta å utsette behandlingen av en sak. Det kan også treffes vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke leder eller 1/3 av de møtende motsetter seg dette.

11.  Avstemming

Rådet er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Vedtakene avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, har leder dobbeltstemme.

12.  Sekretariat

Rådet organiseres under bystyret, og bystyresekretariatet ivaretar sekretariatsfunksjonen.

13. Godtgjøring

Godtgjøring følger: «Forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring».

Reglement for Trondheim studentråd

Vedtatt i bystyret 12.06.2024, gjeldende fra 13.06.2024

1. Formål  

Rådet er et rådgivende organ i Trondheim kommune for politiske prosesser og beslutninger på overordnet nivå. Det har rett til å uttale seg i saker som har betydning for studenter. Rådet skal arbeide etter målsetting om full deltagelse og likestilling i samfunnet.

2. Lovverk-  og saksbehandlingsregler

Når ikke annet er bestemt i medhold av lov, gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentleglova for rådets virksomhet. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, gjelder for rådet dersom bystyret ikke bestemmer noe annet. 

3. Sammensetning og valg av rådet

Rådet velges av bystyret og består av medlemmer og observatører med varamedlemmer fordelt slik:

• Leder for Studenttinget ved NTNU
• Leder for Studentparlamentet ved DMMH
• Leder for BIS ved Handelshøgskolen BI
• Leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim
• Leder for Studentersamfundet i Trondhjem
• Leder for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets idrettsforening (NTNUI)
• Tre politikere, med varamedlemmer, to av de faste politiske medlemmene skal komme fra bystyrets faste medlemmer, det tredje medlemmet, samt varamedlemmer kan velges fra bystyrets varamedlemmer.

Observatører med talerett:

• En politiker, oppnevnt av Trøndelag Fylkeskommune
• En fra administrasjonen i Trøndelag Fylkeskommune 
• To representanter fra administrasjonen i kommunen
• En representant fra Studentsamskipnaden i Trondheim
• En representant for rektor ved NTNU 

Bystyret oppnevner leder og nestleder i rådet.

Det er ikke en forutsetning at medlemmene til rådet er valgbare til bystyret.

4. Oppgaver 

Rådet kan selv ta opp saker som angår studenter i kommunen. Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding om sin virksomhet. Denne legges frem for bystyret. Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver til rådet. Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.

5. Forberedelse av saker

Saker som forelegges rådet for uttalelse, skal være tilstrekkelig forberedt til at rådet kan avgi en uttalelse.

6. Innkalling

Rådet holder møter etter en oppsatt plan, eller når lederen finner det påkrevd eller når to av medlemmene krever det. Antall møter for rådet følger vedtatt møteplan for politiske møter i kommunen. Møteinnkallingen skal inneholde tid og sted for møtet, innholdsfortegnelse over de saker som skal behandles. Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmer og varamedlemmer sju dager før møtedagen. Innkalling og saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov, og gjøres kjent for offentligheten.

7. Forfall

Rådets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles. 

8. Åpne møter

Møtet holdes for åpne dører. Rådet kan gjøre vedtak om at en enkelt sak behandles for lukkede dører dersom forvaltningsloven sine bestemmelser om taushetsplikt, eller offentlighetsloven, hjemler slik behandling. Forhandlinger om dette foregår for lukkede dører. 

9. Åpning av møte

Rådets leder er møteleder. Har møteleder forfall fungerer nestleder som møteleder. Dersom også nestlederen har forfall, velges det av og blant rådets medlemmer en møteleder. Medlem med flest stemmer blir møteleder. Om flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 

10. Rekkefølge og form for behandling av sakene

Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført i innkallingen om ikke noe annet blir vedtatt. Rådet kan vedta å utsette behandlingen av en sak. Det kan også treffes vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke leder eller en tredjedel av de møtende motsetter seg dette.

11.  Avstemming

Rådet er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Vedtakene avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, har leder dobbeltstemme. 

12.  Sekretariat

Rådet organiseres under bystyret, og bystyresekretariatet ivaretar sekretariatsfunksjonen.

13. Godtgjøring

Godtgjøring følger: «Forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring». 

Reglement for manfoldsrådet

Vedtatt i bystyret i 12.06.2024, gjeldende fra 13.06.2024

1. Formål  

Rådet er et rådgivende organ i Trondheim kommune for politiske prosesser og beslutninger på overordnet nivå. Det har rett til å uttale seg i saker som har betydning for innbyggere med innvandrerbakgrunn. Rådet skal arbeide etter målsetting om full deltagelse og likestilling i samfunnet.

2. Lovverk og saksbehandlingsregler

Når ikke annet er bestemt i medhold av lov, gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentleglova for rådets virksomhet. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, gjelder for rådet dersom bystyret ikke bestemmer noe annet. 

3. Sammensetning og valg av rådet

Rådets medlemmer oppnevnes av bystyret. Rådet skal bestå av 9 medlemmer med varamedlemmer. Disse fordeles slik; seks medlemmer fra innvandrerorganisasjoner i Trondheim og tre politikere, med varamedlemmer, to av de faste politiske medlemmene skal komme fra bystyrets faste medlemmer, det tredje medlemmet, samt varamedlemmer kan velges fra bystyrets varamedlemmer.

Bystyret oppnevner leder og nestleder i rådet. Ved valg av medlemmer skal det tas hensyn til likestilling mellom kjønnene. Innvandrerforeninger inviteres til å sende inn forslag på kandidater. Forslagene skal ivareta  god kjønnsbalanse. Byrådet har observatørstatus i rådet og oppnevner 3 representanter fra områdene: oppvekst og utdanning, helse- og velferdstjenester og kultur og næring. Administrasjonens representanter har møteplikt og talerett. Rådet kan be om informasjon og orienteringer fra aktuelle tjenesteområder i kommunen. Trøndelag fylkeskommune, Politiet, NAV og Dialogsenteret inviteres til å delta i Mangfoldsrådet med observatørstatus. Medlemmer og varamedlemmer velges for 4 år.

Det er ikke en forutsetning at medlemmene til rådet er valgbare til bystyret.

4. Oppgaver

Rådet kan selv ta opp saker som angår innbyggere med innvandrerbakgrunn i kommunen. Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding om sin virksomhet. Denne legges frem for bystyret. Rådet arrangerer hvert år felles informasjons- og dialogmøte med alle innvandrerforeninger i Trondheim. Målet med dette skal være å gi gjensidig informasjon og få fram aktuelle saker som innvandrerbefolkningen ønsker at rådet skal jobbe med. Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver til rådet. Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.

5. Forberedelse av saker

Saker som forelegges rådet for uttalelse, skal være tilstrekkelig forberedt til at rådet kan avgi en uttalelse.

6. Innkalling

Rådet holder møter etter en oppsatt plan, eller når lederen finner det påkrevd eller når to av medlemmene krever det. Antall møter for rådet følger vedtatt møteplan for politiske møter i kommunen. Møteinnkallingen skal inneholde tid og sted for møtet, innholdsfortegnelse over de saker som skal behandles. Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmer og varamedlemmer sju dager før møtedagen. Innkalling og saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov, og gjøres kjent for offentligheten.

7. Forfall

Rådets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles.

8. Åpne møter

Møtet holdes for åpne dører. Rådet kan gjøre vedtak om at en enkelt sak behandles for lukkede dører dersom forvaltningsloven sine bestemmelser om taushetsplikt, eller offentlighetsloven, hjemler slik behandling. Forhandlinger om dette foregår for lukkede dører.

9. Åpning av møte

Rådets leder er møteleder. Har møteleder forfall fungerer nestleder som møteleder. Dersom også nestleder har forfall, velges det av og blant rådets medlemmer en møteleder. Medlem med flest stemmer blir møteleder. Om flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 

10. Rekkefølge og form for behandling av sakene

Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført i innkallingen om ikke noe annet blir vedtatt. Rådet kan vedta å utsette behandlingen av en sak. Det kan også treffes vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke leder eller 1/3 av de møtende motsetter seg dette.

11.  Avstemming

Rådet er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Vedtakene avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, har leder dobbeltstemme.

12.  Sekretariat

Rådet organiseres under bystyret, og bystyresekretariatet ivaretar sekretariatsfunksjonen.

13. Godtgjøring

Godtgjøring følger: «Forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring».

Reglement for undommens bystyre

Vedtatt i bystyret 12.06.2024, gjeldende fra 13.06.2024

1. Formål

Rådet er et rådgivende organ i Trondheim kommune for politiske prosesser og beslutninger for alle saker som berører barn og unge. Rådet har også en viktig funksjon som arena for demokratiopplæring, og generell bevisstgjøring om temaene samfunnsengasjement og samskaping.

2. Lovverk - og saksbehandlingsregler

Kommuneloven pålegger kommunen å ha et råd for barn/unge. Når ikke annet er bestemt i medhold av lov, gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven for rådets virksomhet. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, gjelder for rådet dersom bystyret ikke bestemmer annet.

3. Sammensetning og valg av rådet

Det skal tilstrebes at hver ungdomsskole og hver videregående skole i Trondheim skal ha et medlem i ungdommens bystyre med personlig varamedlem. Skoler med mer enn 1 000 elever kan velge to representanter. Medlemmene blir valgt for inntil to år om gangen, og det er skolene som foretar valg av representant. Valg av formannskap og komiteer foretas av rådsorganet. Det er fem friplasser, som unge mellom 13 og 19 kan søke på, inkludert minst en elev tilknyttet Trondheim voksenopplæringssenter. Når friplasser velges, skal det settes opp en rangert liste over alle kandidatene. Dersom en representant på friplass trekker seg eller av annen årsak ikke kan fortsette i vervet, utenfor ordinær valgperiode, skal den neste kandidaten på listen få tilbud om friplassen. Representanten skal da sitte ut perioden til den opprinnelige representanten.

I tillegg skal det være en målsetting at lærlingene er representert med fem representanter, fortrinnsvis fra både privat og offentlig sektor, disse også med personlig varamedlem. Ungdommens bystyre skal tilstrebe kjønnsbalanse i henhold til kommuneloven. Det er også ønskelig at ikke-binære og transpersoner er representert. Representantene oppgir selv sitt kjønn. 

4. Oppgaver

Ungdommens bystyre skal representere og uttale seg på vegne av barn og unge i kommunen. Rådet kan selv ta opp saker som angår barn og unge. Ungdommens bystyre har reell beslutningsmyndighet over avgrensede saksområder, basert på delegering fra Bystyret.

Ungdommens bystyre utarbeider selv en årsrapport om sitt arbeid, og ordfører i rådet legger dette frem for Bystyret. Ungdommens bystyre har delegert vedtakskompetanse, og bevilger midler til tiltak for barn og unge i Trondheim kommune.

5. Forberedelse av saker

For å sikre reell medvirkning og samskaping, skal det tilstrebes at saker legges frem for rådet så tidlig som mulig. Uttalelsene skal følge saksdokumentene. Rådet bestemmer selv hvilke saker de skal behandle. Ungdommens bystyre bør sørge for å ha god kontakt med ulike grupper av barn og ungdom, elevråd, skape møteplasser som fremmer samskaping og legge til rette for gode innspill.

6. Innkalling

Rådet holder møter etter en oppsatt og vedtatt plan, eller når lederen finner det påkrevd eller når en tredjedel av medlemmene krever det. Møteinnkallingen skal inneholde tid og sted for møtet, innholdsfortegnelse over de saker som skal behandles. Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmer og varamedlemmer 7 dager før møtedagen. Det skal ikke føres fravær for elever i grunnskolen.

7. Forfall

Rådets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Forfall meldes til bystyresekretariatet. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles.

8. Åpne møter

Alle møter er åpne, og det legges vekt på å invitere elevråd og øvrige interessenter blant barn og unge.

9. Åpning av møtet

Ordfører i Ungdommens bystyre er møteleder. Har ordfører forfall fungerer varaordfører som møteleder. Dersom også varaordfører har forfall, velges det av og blant rådets medlemmer en setteordfører. Medlem med flest stemmer blir setteordfører. Om flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.

10. Rekkefølge og form for behandling av sakene

Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført i innkallingen om ikke noe annet blir vedtatt. Rådet kan vedta å utsette behandlingen av en sak. Det kan også treffes vedtak i en sak som ikke står oppført på sakslisten, hvis ikke leder eller en tredjedel av representantene motsetter seg dette.

11. Avstemming

I Ungdommens bystyre må minst halvparten av representantene være tilstede under møtet for at det skal være beslutningsdyktig. Ved avstemming i saker følger Ungdommens bystyre kommuneloven, med simpelt flertall. 

12. Sekretariatet

Rådet organiseres under bystyret. Bystyresekretariatet har ansvar for møteinnkalling med sakliste og protokoll. Saklista skal på forhånd avklares med ordfører. Bystyresekretariatet sørger for utsending 7 dager før møtet.

13. Godtgjøring

Godtgjøring følger: «Forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring».

14. Opplæring og veiledning

Opplæring skal gis representantene i henhold til lokal og nasjonal veileder. Koordinator og Barnas representant er ansvarlig for opplæringen.

Reglement for 17. mai-utvalget

Vedtatt i bystyret 12.06.2024, gjeldende fra 13.06.2024. 

1. Formål 

17. mai-utvalget er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av 17. mai-feiringen i  Trondheim kommune 

2. Sammensetning og valg av utvalget 

Bystyret oppnevner 9 politiske medlemmer. Leder og nestleder velges blant disse 

Bystyret oppnevner i tillegg:

• En innvandrerrepresentant
• En foreldrerepresentant for grunnskolen
• Tre representanter fra Norges Musikkorps Forbund Trøndelag (NMF Trøndelag)
• To representanter fra Ungdommens Bystyre

Utvalgets funksjonstid følger bystyrets valgperiode  

Representanter fra Ungdommens Bystyre velges for 2 år. Bystyret delegerer valg av disse  representantene til Ungdommens bystyre

3. Økonomi 

Utvalget tildeles midler og har fullmakt til å disponere midlene innenfor gitte budsjettrammer

4. Sekretariat 

Bystyresekretariatet ivaretar sekretariatsfunksjonen for utvalget 

5. Godtgjøring 

Godtgjøring utbetales i tråd med forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring

Reglement for administrasjonsutvalget

Vedtatt i bystyret 12.06.2024, gjeldende fra 13.06.2024.

1. Formål

I alle kommuner skal det opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg (administrasjonsutvalg) for behandling av saker som gjelder forholdet mellom de ansatte og kommunen som arbeidsgiver jf. kommuneloven § 5-11 og Hovedavtalen del B § 4.

2. Sammensetning

Administrasjonsutvalget settes sammen av representanter for kommunen og de ansatte. De ansattes representanter velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for kommunen, en leder valgt av og blant bystyrets medlemmer, varaordføreren, de fem valgte medlemmene av forretningsutvalget, og forretningsutvalgets varaer ved forfall.

3. Om valg av representanter

Bystyret velger selv kommunens representanter og utvalgets leder og nestleder jf. kommuneloven § 5-11.

De ansatte skal være representert i dette utvalg med minst to representanter utpekt av arbeidstakerorganisasjonene/forhandlingssammenslutningene etter forholdstallsprinsippet.

Forhandlingssammenslutninger lokalt som ikke er representert i utvalget har anledning til å delta med en fast observatør med møte- og talerett.

For de ansattes representanter gjelder valgbarhetsreglene i kommuneloven §§ 7-2 og 7-3, bortsett fra bostedskravet.

Både de folkevalgte og ansatterepresentantene vil ha krav på godtgjøring etter kommunelovens  kapittel 8, jf. forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring.

4. Myndighet/oppgaver

Det partssammensatte utvalget uttaler seg til bystyret og bystyreutvalgene i saker som angår retningslinjene for kommunens personalpolitikk, herunder tiltak for likestilling og inkluderende arbeidsliv. Utvalget drøfter dessuten kvalitets-, fornyings- og utviklingstiltak, oppfølging og implementering av nasjonalt vedtatte reformer, og rapporterer til bystyret og bystyrets utvalg.

5. Tidsperiode

Utvalget er opprettet for hele valgperioden.

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer for Trondheim kommune

Reglement for innstillingsrett

Vedtatt av Trondheim bystyret den 12.06.2024, gjeldende fra 13.06.2024..

I henhold til kommuneloven § 5-14 skal bystyret selv fastsette et reglement for hvordan innstillingsrett skal delegeres. Med begrepet “innstilling” menes i dette reglementet ”et forslag til vedtak som organet skal votere over” jf. Ot.prp 49. 2011-2012 

1. Byrådets innstillingsrett

Byrådet har innstillingsrett overfor bystyret
Byrådet har innstillingsrett overfor bystyreutvalg
Byrådet har innstillingsrett overfor klageutvalget

2. Kontrollutvalgets innstillingsrett

Kontrollutvalget har innstillingsrett overfor bystyret

3. Kontrollutvalgssekretariatets innstillingsrett

Kontrollutvalgets sekretariat har innstillingsrett overfor kontrollutvalget

4. Bystyreutvalgenes innstillingsrett

Bystyreutvalgene har innstillingsrett overfor bystyret

5. Forretningsutvalgets innstillingsrett

Forretningsutvalget har innstillingsrett overfor bystyret
Forretningsutvalget har innstillingsrett overfor bystyret i saker som gjelder endring av forskrift om godtgjøring til folkevalgte

6. Ordførers innstillingsrett

Ordfører har innstillingsrett overfor bystyret

7. Bystyresekretariatets innstillingsrett

Bystyresekretariatet har innstillingsrett overfor valgstyret
Bystyresekretariatet har innstillingsrett overfor forretningsutvalget

Varsling om kritikkverdige forhold

Retningslinjer og varslingsskjema