Hjem Politikk og planerFor folkevalgte

For folkevalgte

Velkommen som folkevalgt

Velkomstbrev til nye folkevalgte 2019-2023

Eget nettsted for folkevalgte i Trondheim

Det er etablert et eget nettsted for folkevalgte i Trondheim. Her finnes nyttig informasjon som vil være til hjelp for den som skal gjøre en jobb som folkevalgt. Bystyresekretariatet som har det redaksjonelle ansvaret for innholdet. 

Forfall 

Retningslinjer for forfall til politiske møter 

Fritak fra kommunale verv

Folkevalgte kan søke om fritak fra verv. Dette følger av kommuneloven § 15 2. ledd. 

Søknad stiles til ordfører og sendes til bystyret.postmottak@trondheim.kommune.no

Søknaden må vise hvilke verv det søkes fritak fra. Det må videre oppgis årsak for å søke fritak. Oppgi ønsket dato for ønsket fritak i søknaden.

Søknad om fritak av helsemessige årsaker må vedlegges legeattest.

Habilitet 

Bystyresekretariatet har, i samarbeid med kommuneadvokaten, utarbeidet en veileder/sjekkliste for å bidra til at det skal være enklere for representantene å vurdere sin habilitet i forkant av behandlingen av sakene.

Veileder/sjekkliste for habilitetsvurderinger i forbindelse med politisk behandling

Innsynsrett 

Reglement for folkevalgtes innsynsrett

Veiledende normalreglement for folkevalgtes innsynsrett.

Vedtatt av bystyret 24.04.2013.

1. Bystyrets og andre folkevalgtes organers rett til innsyn i saksdokumenter

1.1
Bystyret har som overordnet organ for hele den kommunale forvaltning rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter, med de presiseringer som følger av reglene nedenfor.

1.2
Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organer har rett til innsyn i saksdokumenter som omfatter de deler av kommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde. Dessuten kan disse organer kreve innsyn i dokumenter innenfor andre virksomhetsområder når dokumentene er nødvendige for vedkommende organers behandling av konkret sak.

2. Vedtak om innsyn

2.1
Ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ.

2.2.
Medlemmer av bystyret kan kreve innsyn i alle kommunale saksdokumenter når tidspunktet for innsyn er tiltrådt, jf. pkt. 3. Ordføreren har en selvstendig rett til innsyn i alle saksdokumenter på tilsvarende grunnlag.

2.3
Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organer kan vedta innsyn for sin bruk i andre organers saksdokumenter.

3. Tidspunkt for rett til innsyn

3.1
Retten til innsyn inntrer når saken er fremlagt/utsendt til politisk behandling. Med saksfremstillingen skal følge en oversikt over alle dokumentene som er innsendt, innhentet eller utarbeidet i tilknytning til saken, med unntak av interne arbeidsdokumenter for administrasjonen

3.2
For saker som avgjøres i administrasjonen gjelder retten til innsyn først fra det tidspunkt saken er ferdigbehandlet.

4. Særregler for innsyn i taushetsbelagte opplysninger m.m.

4.1
I utgangspunktet omfatter ikke folkevalgtes rett til innsyn taushetsbelagte opplysninger. Bystyret og andre folkevalgte organer kan imidlertid ved flertallsvedtak kreve innsyn i taushetsbelagte organer når det er et klart behov for dette ved behandling av en konkret sak i vedkommende organ, jf. forvaltningslovens § 13 b nr. 2 og 4.

4.2
Folkevalgte plikter å bevare taushet om dokumenter de får innsyn i når disse er undergitt taushetsplikt etter lov. Medlemmer av folkevalgte organer undertegner taushetserklæring når de får innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Når en sak behandles for lukkede dører, jf. kommunelovens § 31, plikter folkevalgte å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt.

Medlemmer av folkevalgte organ skal undertegne taushetserklæring.

5. Fremgangsmåten ved krav om innsyn - forholdet til administrasjonen

5.1
Henvendelser om innsyn i saksdokumenter skal behandles straks. Slike henvendelser til administrasjonen skal skje tjenestevei, og rettes til ansvarlig kommunaldirektør.

5.2
Forespørsler til administrasjonen om saker som er under behandling bør besvares positivt med en kort redegjørelse for behandlingsmåte, tidsplan o.l.

Styrevervregisteret

Basert på frivillighet, kan politikere, direktører, enhetsledere og ansatte gi opplysninger om økonomiske interesser som kan påvirke deres habilitet.

Styrevervregisteret

Informasjon for politikere og ansatte som oppnevnes som styremedlem i stiftelser

1. Generell informasjon om stiftelser

En stiftelse eier seg selv

En stiftelse er et eget rettssubjekt dvs. at den kan ha rettigheter og forpliktelser. Stiftelser er selveiende dvs. at den selv eier sin formue og hefter for sine forpliktelser, og at den har en selvstendig ledelse som forvalter den. En stiftelse har verken medlemmer eller eiere som i kraft av disse posisjonene kan utøve styringsrett over stiftelsen. Reglene om stiftelser fremgår av stiftelsesloven og denne loven bygger på et «selvstendighetskriterium». Dette innebærer blant annet at kommunen, som en av oppretterne av stiftelsen, ikke kan utøve styring over stiftelsen.

2. Styremedlemmenes ansvar

Et styremedlem i en stiftelse kan ikke representere Trondheim kommunes interesser

Et styremedlem har et selvstendig ansvar og kan eksempelvis ikke instrueres til å stemme for beslutninger som er ugunstig for stiftelsen, men gunstig for kommunen. I henhold til stiftelsesloven § 56 er ansvarsforholdet slik at et styremedlem kan bli stilt personlig til ansvar når det gjelder å erstatte tap som blir påført selskapet som følge av at man har opptrådt forsettlig eller uaktsomt. En kommunalt ansatt kan således ikke representere kommunens interesser inn i styret, men må utøve styrevervet til beste for stiftelsen. Stiftelsesloven har også egen straffebestemmelse i § 58. "……som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel 2 i inntil ett år. Medvirkning straffes på samme måte".

3. Habilitet

Et styremedlem må være oppmerksom på stiftelseslovens regler om habilitet jf § 37

Dette gjelder både i forhold til eventuelle personlig eller økonomisk særinteresse i saken og dersom Trondheim kommune (hvor styremedlemmet er folkevalgt eller ansatt) har en økonomisk eller annen fremtredende særinteresse i saken. En fremtredende særinteresse vil kunne komme i strid med stiftelsens interesser og dermed lovgrunnen for inhabilitetsreglene i stiftelsesloven.

Styremedlem som samtidig har en offentlig stilling eller verv, er imidlertid ikke inhabil i saker som gjelder bruken av midler som stiftelsen har fått stilt til rådighet fra det offentlige.

Spørsmål om inhabilitet avgjøres av styret ved votering.

Kontaktpersoner for Trondheim kommune i Styrevervregisteret

For politikere:
Kåre Georgsen, førstekonsulent, Bystyresekretariatet. Telefon: 917 60 013
E-post: kare-r.georgsen@trondheim.kommune.no

For administrasjon:
Anne Iren Grande, førstekonsulent, Kontortjenesten. Telefon: 72 54 25 18
E-post: anne-iren.grande@trondheim.kommune.no

Bystyrevedtaket

Utvalg: Bystyret
Møtedato: 24.05.2007
Sak: 68/07
Resultat: Behandlet
Arkivsak: 07/11491
Tittel: Styrevervregisteret - eventuell deltakelse fra Trondheim kommune

Vedtak:

Votering:

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

  1. Bystyret vedtar å erstatte ”Kommunalt økonomiregister for Trondheim kommune” med Styrevervregisteret. Styrevervregisteret lenkes til kommunens hjemmeside.
  2. Bystyret oppfordrer både politikere og ansatte til å la seg registrere i Styrevervregisteret
  3. Registreringen av politikere trer i kraft etter høstens kommunevalg
  4. Bystyret vedtar forslag til lokalt reglement for registeret 

Innsending av registreringsskjema

Bystyresekretariatet er avhengig av at alle innvalgte medlemmer i bystyret, de kommunale rådene og ungdommens bystyre er registrert, slik at vi har korrekte personopplysninger.

Registreringsskjema

Lovlighetskontroll

Tre medlemmer av bystyret kan i henhold til kommunelovens §59 bringe en hvilket som helst politisk sak inn for fylkesmannen/ departement til lovlighetskontroll. Kravet må fremsettes innen 3 uker etter kommunestyremøtet, jf egen forskrift. Lovlighetskontrollen skal se på om vedtaket som er brakt inn er innholdsmessig lovlig, er truffet av et organ som har myndighet til å treffe avgjørelsen og eller er blitt til på lovlig måte. Før kravet sendes kontrollinstansen skal organet som fattet vedtaket behandle kravet på linje med hvordan klagesaker behandles - dvs omgjøre eller opprettholde det fattede vedtak. Kontrollinstansen kan stadfeste eller oppheve vedtaket.

Veileder for komitéledere

Veileder for komitéledere

Komiteene har en sentral rolle i den politiske beslutningsprosessen i Trondheim. De er både innstillende organ overfor bystyret og politiske verksteder som på selvstendig grunnlag kan fremme såkalte komitéinitiativ. I tillegg avgir komitéene uttalelser og arrangerer høringer. Komiteene kan også be om tilleggsopplysninger i saker de behandler hvis den mener at det er nødvendig for at saken skal bli godt nok utredet og belyst. Komiteene kan oppnevne saksordførere til de sakene som skal oversendes Bystyret. Dersom det er oppnevnt saksordføreren er den som formelt fremmer komitéens innstilling i en sak når den er til behandling i Bystyret. Komiteene har ca. 12 møter pr. år.

Komitélederen og nestlederen har hovedansvaret for at disse funksjonene blir ivaretatt på en god måte. 15. desember 2015 vedtok Formannskapet en veileder som retter seg både mot ledere og nestledere i komitéene. Den skal bidra til at formannskapets forventninger til komitéene og ledelsens arbeid er tydelig kommunisert, og at både leder og nestleder ivaretar sitt ansvar i tråd med disse forventningene.

Veileder for komitéledere

Godgjøring til folkevalgte

Forskrift for godtgjøringer i Trondheim kommune

Vedtatt i Trondheim bystyre 24.10.2019.

1. Generelle prinsipper

Trondheim kommunes godtgjøringsreglement bygger på at godtgjøringen til politiske organer gis som en fast godtgjøring pr møte. Godtgjøring gis for møter i henhold til vedtatt møteplan og eventuelle ekstramøter, befaringer eller andre samlinger med møteplikt.

I godtgjøringen inngår arbeidsgodtgjøring og dekning av utgifter i forbindelse med møtene, jf kommuneloven henholdsvis § 8-4 og 8-3. Dekning av tapt arbeidsinntekt kommer i tillegg, se pkt 5.

Avlyste møter, formøter og gruppemøter gir ikke godtgjøring.

Unntatt fra regelen er 17. maikomiteen, overskattetakstutvalget og skattetakstutvalget, der godtgjøringen gis som en årlig sum beregnet som prosentandel av kommunalråds godtgjøring.

Et bystyremedlem kan frasi seg sin godtgjøring, godtgjøringen vil da tilfalle den partilisten vedkommende er innvalgt på.

2. Varamedlemmer

Varamedlemmer til bystyret, bystyrekomiteene og formannskapet får en møtegodtgjøring på kr 1300,- pr møte. Varamedlemmer til formannskapet gis også godtgjøring for oppmøte i generalforsamlinger, eiermøter og lignende. Varamedlemmer til øvrige organer som omfattes av dette reglementet, får en møtegodtgjøring på kr 1000,- pr møte.

3. Heltidspolitikeres vilkår

3.1     Arbeidstid: Folkevalgte er ikke ansatt i stilling, og har derfor ikke fast arbeidstid.

3.2     Ferie: Folkevalgte omfattes ikke av ferieloven og har derfor heller ikke feriepenger. Årlig fritid tilsvarende ferie kan avvikles etter samråd med ordføreren. For slik fritid utbetales ordinær godtgjøring. For å kompensere tapet av et beløp tilsvarende feriepenger året etter fratreden, utbetales ved fratreden en ekstra måneds godtgjøring.

3.3     Sykepenger betales etter de samme reglene som gjelder for kommunens ansatte. Forutsetningene er at man har tiltrådt, og at pengene ikke betales utover den perioden man er valgt for.

3.4     Permisjon: Svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, fødselspermisjon, foreldrepermisjon og permisjon ved barns og barnepassers sykdom gis etter de samme reglene som gjelder for kommunens ansatte.

For svangerskapskontroll, amming, pleie av nærstående, militærtjeneste og religiøse høytider kan det også gis permisjon. Godtgjøring utbetales inntil to uker. 

3.5     Ettergodtgjøring ved fratreden som heltidspolitiker kan gis etter søknad. Varigheten er til det tidspunkt vedkommende trer inn i lønnet arbeid, og ikke lengre enn tre måneder. Denne ordningen kommer i tillegg til kompensasjon for tapte feriepenger etter pkt 3.2.

3.6     Pensjonsordning: Folkevalgte med pensjonsrettigheter meldes inn i den samme pensjonsordningen i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) som ansatte i kommunen er medlem av.

3.7     Telefon: Heltidspolitikere får dekket kostnader knyttet til mobiltelefonabonnement av Trondheim kommune etter samme regler som for kommunaldirektører. I tillegg settes det et øvre tak for bruk av kommunal mobiltelefon på kr 6.000 pr kalenderår. Abonnementet sies opp fra det tidspunkt vedkommende fratrer sitt verv som heltidspolitiker. Ordningen fordelsbeskattes etter gjeldende regelverk.

3.8     Ordførerens politiske rådgiver omfattes av de samme velferdsordningene som heltidspolitikere. Ordføreren ansetter politisk rådgiver og bestemmer godtgjøring innenfor en ramme fra 65% til 87% av kommunalråds godtgjøring.

4. Deltidspolitikeres vilkår

4.1.    Med deltidspolitiker menes her personer som har frikjøp etter bestemmelsene i §§ 11.2 og 11.3.

4.2     Bestemmelsene i §§ 3.2-3.5 gjelder forholdsmessig basert på godtgjøringens størrelse dersom minst ett av følgende krav er oppfylt:

a) frikjøpet utgjør minst 20 prosent av kommunalråds godtgjøring

b) arbeidsavtalen fastsetter minst 20 prosent arbeidstid for bystyregruppa

4.3.    Pensjon. Bestemmelsene i §3.6 gjelder og pensjon beregnes fra første krone uansett størrelse på frikjøp eller arbeidsavtale under forutsetning av at den valgte representanten kan dokumentere minst tilsvarende avkorting i annen pensjonsopptjening. 

4.4     Telefon: Komitelederne og gruppelederne gis en godtgjøring for telefonbruk på kr 4000,- pr år.  Komitenestlederne gis en godtgjøring på kr 1500,- pr år.

5. Dekning av tapt inntekt

5.1     Dekning av tapt inntekt utbetales etter søknad, jf kommunelovens bestemmelser.

5.2     Erstatning utbetales i tillegg til godtgjøring, etter dokumentasjon fra arbeidsgiver eller etter dokumentert lønnsinntekt for selvstendig næringsdrivende.

5.3     Satser for erstatning:

  • Legitimert tap dekkes med inntil dagsats for kommunalråd, fra 1.5.2019 kr 3.458,-
  • Ulegitimert tap dekkes med inntil halvparten av dagsats for kommunalråd, fra 1.5.2019 kr 1.729,-.

5.4     Avkorting i offentlige trygde- og sosialytelser som følge av politiske verv dekkes fullt ut.

5.5     Dekning av tapt inntekt til bystyrekomiteenes ledere og nestledere betales bare når spesielle forhold gjør det tvingende nødvendig å bruke mer tid enn den fast frikjøpte tid for komitearbeid enkelte uker.

5.4     Det dekkes ikke både tapt inntekt og vikar for samme periode, eller noen annen form for dobbelt godtgjøring.

6. Omsorgsutgifter

6.1     Utgifter til omsorgsarbeid dekkes med inntil halvparten av dagsats for kommunalråd, fra 1.5.2019 kr 1.729,-.

7. Reiseutgifter

7.1     Det utbetales ikke kjøregodtgjørelse til og fra ordinære møter innad i kommunen. For øvrig gjelder Statens reiseregulativ.

7.2     Ekstrautgifter til spesialtransport og/eller ledsager kan dekkes etter søknad.

7.3     For folkevalgte som oppholder seg utenbys, dekkes utgifter i forbindelse med reiser til og fra møter i kommunale organer.

7.4     Reiseregninger skal sendes inn senest 1 måned etter gjennomført reise.

8. Forsikring

8.1.    Heltids- og deltidspolitikere omfattes av Hovedtariffavtalens kapittel 1, §§ 10 og 11 på lik linje med ansatte i Trondheim kommune.  

8.2.    Alle folkevalgte, som under utøvelse av sitt verv blir skadd, er forsikret i henhold til Hovedtariffavtalens kapittel 1, § 11 på lik linje med ansatte i Trondheim kommune.

9. Regler for utbetaling

9.1     Den enheten som har sekretariatsansvaret, har også ansvar for budsjettering og utbetaling etter reglementet.

9.2     Godtgjøring utbetales etterskuddsvis to ganger i året (juni og desember). Eventuell forkorting av godtgjøring avregnes i forbindelse med årets siste utbetaling

10. Innstillingsrett i saker om godtgjøring

10.1   Et godtgjøringsutvalg innstiller til bystyret i saker om endring av godtgjøringsreglementet.

10.2   Utvalget kan fatte vedtak innenfor reglementet.

10.3   Godtgjøringsutvalget har 5 medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av bystyret.

10.4   Utvalget har møter etter behov.

11. Satser for godtgjøring

11.1.  Heltidspolitikernes godtgjøring reguleres i henhold til stortingsrepresentantenes lønn:

a)   Ordfører: 118 %, fra 1.5.2019 kr 1.165.836,-

b)   Varaordfører: 99 %, fra 1.5.2019 kr 978.117,-

c)    Kommunalråd: 91 %, fra 1.5.2019 kr 899.077,-

11.2.  Ledere av bystyrekomiteene gis en godtgjøring tilsvarende 40% av kommunalråd, fra 1.5.2019 kr 359.631,-.

Nestledere av bystyrekomiteene gis en godtgjøring tilsvarende 20% av kommunalråd, fra 1.5.2019 kr 179.815,-.

11.3.  Partigruppene i bystyret gis en godtgjøring tilsvarende 40% av kommunalråd, samt en representantstøtte på kr 30.000,- pr bystyrerepresentant. Representantstøtten utbetales på grunnlag av valgresultatet, og kan benyttes fritt av den enkelte gruppe til aktiviteter knyttet til bystyregruppenes arbeid. Gruppene kan be om å få føre over penger fra ett år til neste år. Representantstøtten KPI justeres årlig fra 2020, med etterberegning fra 2015.

11.4.  Bystyrets faste medlemmer (med unntak av heltidspolitikere) gis en godtgjøring på kr 2000 pr møte i bystyre og komite.

11.5. Oversikt over godtgjøringer

Kronebeløp viser til sats pr møte.

Prosentandeler viser til årlig godtgjøring som andel av kommunalråds godtgjøring .

Utvalg

Leder

Nestleder

Medlem

Varamedl

Bystyre

Heltid

Heltid

2000

1300

Formannskap

Heltid

Heltid

Heltid

1300

Bystyrekomite

40%+2000

20%+2000

2000

1300

Kommunale råd

2000

1500

1500

1000

Godtgjøringsutvalg (ikke heltidspol.)

1500

1200

1200

1000

17. maikomite 

3%

2%

2%

-

Overskattetakstutvalg

3%

2%

2%

1000

Skattetakstutvalg

6%

4%

4%

1000

Stemmestyre (i valgår)

0,64%

0,57%

0,51%

-

Styrer i kommunale foretak

5%

4%

4%

1000

11.6   Godtgjøringen justeres årlig pr 1. mai.

 

Reglementer for folkevalgte

Bystyret

Vedtatt i bystyrets møte 19.05.2011. Trådt i kraft 20.10.2011. Sist endret 22.11.2018, sak 197/18

§ 1 Bystyrets rolle og sammensetning

§ 1.1 Bystyrets rolle:

Bystyret skal være en arena for levende politisk debatt der de grunnleggende politiske skillelinjene kommer frem - mer enn detaljer og nyanser.

Bystyret skal gi rom for debatter om aktuelle spørsmål og saker.

§ 1.2 Bystyrets størrelse og sammensetning:

Bystyret består av 67 representanter, valgt etter reglene i valgloven.

§ 1.3 Bystyrets myndighetsområde:

Bystyret er øverste besluttende organ med overordnet ansvar for hele kommunens virksomhet.

Bystyrets myndighet framgår av kommuneloven, særlover, forskrifter og egne vedtak (delegeringsreglementet).

§ 2 Bystyrets møteform

§ 2.1 Bystyret fatter sine vedtak i møte - jf. kommunelovens bestemmelser.

§ 2.2 Bystyremøtene holdes i henhold til vedtatt møteplan og ellers når ordføreren finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.

§ 2.3 Bystyrets møter skal holdes for åpne dører, dersom ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Dersom hensynet til personvern eller hensynet til kommunens interesser tilsier dette, kan bystyret vedta at en sak behandles for lukkede dører. Debatt om dette foregår i lukket møte dersom møteleder krever dette, eller at bystyret vedtar det. Avstemningen skal skje i åpent møte, jf. kommunelovens bestemmelser.

§ 2.4 Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører av hensyn til lovbestemt taushetsplikt, plikter bystyrets medlemmer og de kommunale tjenestemenn som måtte være til stede, å bevare taushet om de taushetsbelagte opplysningene.

§ 2.5 Bystyrets åpne forhandlinger overføres på internett og arkiveres som historisk materiale.

§ 3 Møteforberedelse

§ 3.1 Ordføreren setter opp sakslisten til bystyrets møter jf. kommunelovens bestemmelser.

§ 3.2 Rådmannen sørger for at de sakene som legges fram for bystyret, er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler som lov, reglementer eller vedtak fastsetter. Den myndighet som legger en sak fram for bystyret skal samtidig komme med innstilling i saken. Gjelder saken valg eller tilsetting i stilling, er det ikke nødvendig med innstilling.

§ 3.3 Innkalling til bystyremøte skal inneholde opplysning om tid og sted for møtet, oversikt over de sakene som skal behandles, og opplysning om hvor saksdokumentene kan leses. Møtet kunngjøres senest sju dager før det skal finne sted (møtedagen inkludert), når lov ikke påbyr annen kunngjøringsfrist (jf. kommunelovens bestemmelser).

§ 3.4 Møte- og saksdokumentene gjøres offentlig tilgjengelig samtidig med innkallingen til bystyremøtet senest sju dager før møtet skal finne sted (møtedagen inkludert).

§ 3.5 Har en representant eller annen innkalt vararepresentant lovlig forfall til møte i bystyret, skal vedkommende straks melde det til ordføreren/bystyresekretariatet og si fra om forfallsgrunnen. Ordføreren/bystyresekretariat kaller så inn vararepresentant etter reglene i kommuneloven. Det samme gjør møteleder når man er kjent med at noen må fratre som inhabil i sak som skal behandles på møtet.

Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder de straks fra til møtelederen (eller sekretæren). Vararepresentant som er til stede, eller som om mulig blir kalt inn, trer inn i stedet for ham/henne. Representant som kommer til stede etter at møtet er satt, tar ikke sete før vararepresentanten som er møtt for ham/henne har fått være med å behandle ferdig den sak som er påbegynt. Det samme gjelder om det møter en vararepresentant som i nummerorden står foran ham/henne.

Representant/vararepresentant kan tiltre bystyret under behandlingen av en sak dersom vedkommende gruppe ikke er fulltallig. Slik tiltredelse - eller skifte av representant - kan ikke skje etter at en sak er tatt opp til votering.

§ 3.6 Administrasjonssjefen/rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede.

§ 4 Bystyrets saksbehandling

§ 4.1 Ordfører eller varaordfører leder møtene. Har begge forfall, velger bystyret en særskilt møteleder ved flertallsvalg.

Bystyret kan bare treffe vedtak hvis minst halvparten av medlemmene er til stede under forhandlingene og avgir stemme i vedkommende sak, jf. kommunelovens bestemmelser.

Konstituerende møte i det nyvalgte bystyret er vedtaksdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede.

§ 4.2 Er det etter oppropet tvil om forfall er gyldig, behandles det først. Det samme gjelder spørsmål om det foreligger tjenesteforsømmelse etter straffeloven § 324, jf. kommuneloven § 40.

§ 4.3 Sakene blir behandlet i den orden de er nevnt i innkallingen. Bystyrets flertall kan vedta annen rekkefølge, eller gi ordfører fullmakt til å ordne sakslisten.

Det avsettes inntil en time i hvert bystyremøte for behandling av dagsaktuelle saker.

Er en sak tatt opp til behandling, kan ikke møtet slutte før saken er avgjort, eller bystyret ved flertallsvedtak vedtar å utsette forhandlingene.

§ 4.4 Sak som ikke er nevnt i innkallingen, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse dersom møtelederen eller 1/3 av bystyret setter seg imot det. I så fall går saken til formannskapet, eller den føres opp på sakliste i et senere møte.

§ 4.5 Møtelederen leser opp sakens tittel i innkallingen. Hvis det er oppnevnt saksordfører, får vedkommende ordet først. Saksordfører skal kort sammenfatte hva saken gjelder, gjengi flertallets avveininger og synspunkter opp mot mindretallets, samt konkludere med komiteflertallets innstilling i saken overfor bystyret.

Møtelederen spør deretter om andre vil ha ordet i saken. Talere med forslag i saken får ordet først. Deretter får talerne ordet i den rekkefølge de ber om det.

§ 4.6 Taleren skal henvende seg til møtelederen, ikke til forsamlingen. Vedkommende skal holde seg nøye til det ordskiftet gjelder, og møtelederen skal se til at det blir gjort. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen eller andre. Det er heller ikke tillatt å gi høylydt uttrykk for misnøye eller bifall. Setter noen seg ut over dette, skal møtelederen gi vedkommende en advarsel, to ganger om nødvendig. Retter vedkommende seg ennå ikke etter reglementet, kan møtelederen ta fra ham/henne ordet, eller la forsamlingen avgjøre om han/hun skal stenges ute fra resten av møtet. Møtelederen kan avbryte taleren hvis reglementet ikke overholdes.

§ 4.7 Taletid ved behandling av bystyresaker:

a) Saksordførers innlegg har en tidsramme på inntil fire minutter.
b) Hovedtalsmenn for de partier som ønsker ordet i saken, har inntil tre minutter taletid.
c) Ordinære innlegg har inntil to minutters taletid.
d) Det åpnes for replikker på inntil ett minutt.
e) Det åpnes for svarreplikk på inntil ett minutt, for å svare på alle replikker samlet.

Replikkordskiftet som helhet må ikke vare mer enn ti minutter med mindre bystyret etter forslag fra ordføreren vedtar å forlenge det ytterligere fem minutter.
Dersom det i en replikkveksling kommer uttalelser som angår en annen representant enn den replikken er rettet til, bør vedkommende representant gis anledning til å svare.
Ordfører foreslår forretningsorden/kjøreplan for det enkelte møte, og forslag om utvidet taletid i spesielle saker. Bystyret tar stilling til ordførerens forslag ved starten av hvert møte.

Hver representant kan i alminnelighet ikke ha ordet mer enn to ganger i hver sak.

§ 4.8 Vil møtelederen være med i ordskiftet, skal varaordfører eller en annen (jf. § 4.1) lede møtet under behandling av saken.

§ 4.9 Mener bystyret at en sak er drøftet ferdig, kan det med 2/3 flertall vedta å avslutte ordskiftet. Til forslag om å avslutte ordskiftet kan bare to talere med ett innlegg hver få ordet. En som er for og en som er mot forslaget. Taletid er maksimum to minutter.

§ 4.10 Bare bystyrerepresentanter kan fremme forslag eller merknader dersom ikke særlig lovbestemmelse gir noen annen rett til det. Forslaget/merknaden skal gis skriftlig til
møtelederen. Representantene kan fremme muntlige forslag til valg eller tilsetting i tjeneste, om å utsette en sak, om å sende saken til formannskapet eller annet kommunalt organ, eller om at et forslag ikke skal vedtas. Skriftlig forslag og merknader skal underskrives.

§ 4.11 Når ordskiftet er slutt, tar møteleder saken opp til avstemning. Det er da ikke anledning til å fremme nytt forslag. Bare de representantene som er til stede i salen når saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke gå ut av salen før avstemningen er ferdig. Representanter som er til stede når en sak tas opp til avstemning, plikter å avgi stemme. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt (jf. kommunelovens bestemmelser). Møtelederen foreslår voteringsorden. Blir det ordskifte om dette, skal møtelederen se nøye til at talerne holder seg bare til avstemningsspørsmålet.

§ 4.12 Før endelig avstemning i en sak kan bystyret vedta prøveavstemninger som ikke er bindende.

§ 4.13 Representantene avgir stemme på disse måtene:

a) Ved stilltiende samtykke
b) Ved å vise stemmetegn etter anvisning av møteleder.
c) Ved sedler uten underskrift. Møtelederen oppnevner to representanter til å telle opp stemmene. Stemmesedler kan bare brukes ved valg og ved tilsetting av tjenestemenn, og
skal brukes når en representant krever det. Står stemmene likt, gjør møtelederen utslaget med sin stemme unntatt ved valg som avgjøres ved loddtrekning, jf. kommunelovens bestemmelser.

§ 4.14 Det voteres ikke over merknader, men de enkelte partier/representanter kan slutte seg til foreslåtte merknader.

§ 4.15 Bystyrets medlemmer og varamedlemmer som møter, kan utover de saker som er ført opp på sakslisten, framsette private forslag, korte spørsmål, interpellasjoner og forespørsler. Tidsrammen for behandling av disse er begrenset til inntil en time etter pausen i det enkelte bystyremøte.

§ 4.15 a.

Private forslag utenom bystyrekartet skal overleveres Ordfører/bystyresekretariatet senest kl. 09.00 den dagen forslaget skal fremmes i møte. Et privat forslag skal være ledsaget av en skriftlig begrunnelse som belyser saksforholdet. Forslagsstiller gis inntil 4 minutter til å fremme og begrunne forslaget. Forslaget forutsettes å ligge innenfor bystyrets virkeområde.

Bystyret skal etter forslag fra Ordfører avgjøre hvilken komite som skal behandle det private forslag og fremme innstilling til bystyret. Rådmannen har anledning til å uttale seg og eventuelt komme med forslag.

Bystyret kan avvise forslaget.

Det åpnes ikke for debatt om innholdet i forslaget, kun om hvilken komite som skal få saken til innstilling.

Den innstillende bystyrekomite kan behandle private forslag på følgende måte:

  • hvis komiteen finner at forslaget helt eller delvis bør imøtekommes og at saken egner seg for avgjørelse i Bystyret uten nærmere utredning, skal realitetsinnstilling avgis etter at rådmannen og evt. andre komiteer har hatt anledning til å uttale seg.
  • hvis komiteen anser at det er behov for å belyse saken ytterligere, kan komiteen oversende forslaget til rådmannen for uttalelse før endelig vedtak.
  • hvis komiteen ikke støtter forslaget, skal komiteen uten videre fremme innstilling til Bystyret om at forslaget ikke bifalles.

Dersom forslagsstiller er medlem av komiteen som har saken til behandling, bør komiteen velge en saksordfører som er en annen enn forslagsstiller.

Innstillinger til private forslag fremmet av komiteene behandles som ordinære saker i bystyrets møte. Det kan settes taletid for debatten etter de saksbehandlingsregler som finnes i gjeldende reglement.

For private forslag som bystyret vedtar skal Rådmannen minimum en gang hvert halvår melde tilbake til bystyret hva som gjøres med forslagene.

§ 4.15 b.

Et kortspørsmål må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde.

Spørsmålet skal være kort, og må være meldt skriftlig til ordførerens kontor/bystyresekretariatet senest mandag kl. 10.00 samme uke som bystyremøtet holdes.
Ordføreren bestemmer om og av hvem spørsmålet skal besvares. Spørsmålsstilleren får inntil to minutter til disposisjon. Det samme får svareren. Spørsmålsstilleren kan få ordet til en kort sluttkommentar (ett minutt). Det er ikke anledning til å fremme forslag. Eventuelle spørsmål som en ikke rekker å behandle i møtet, må fremmes på nytt av den enkelte representant, som har fremmet kortspørsmålet, dersom de fortsatt ønskes besvart. Dersom et parti fremmer flere kortspørsmål skal alle partier ha anledning til å fremme sitt første kortspørsmål før partienes øvrige kortspørsmål kan fremmes.
Saken kan ikke debatteres, og det kan ikke fremmes forslag i tilknytning til saken.

§ 4.15 c.

Interpellasjoner må være innkommet til ordførerens kontor/bystyresekretariatet senest sju dager før bystyrets møte. Ordføreren bestemmer om og av hvem interpellasjonen skal besvares. Interpellasjonen må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. En interpellasjon gir mulighet for at flere enn spørrer og svarer kan ta ordet, og at det kan framsettes forslag i forbindelse med interpellasjonen.
Taletida ved behandling av interpellasjoner er avgrenset til inntil fem minutter for første innlegg av interpellanten og inntil ti minutter til den som svarer. Interpellant og svarer har rett til å få ordet en gang i tillegg, de øvrige representanter bare en gang. Taletida er da inntil to minutter. Forslag i sammenheng med interpellasjoner kan ikke avgjøres i møtet hvis møteleder eller 1/3 av bystyret motsetter seg det. Bystyret kan med alminnelig flertall vedta å sende forslaget til formannskapet. Dersom et parti fremmer flere interpellasjoner skal alle partier ha anledning til å fremme sin første interpellasjon før partienes øvrige interpellasjoner kan fremmes.

Spørsmål og interpellasjoner kan ikke stilles til saker som allerede er til behandling i bystyret, formannskapet eller komiteene. I tvilstilfeller avgjør ordføreren om slike interpellasjoner og spørsmål kan stilles.

§ 4.15 d.

Initiativ behandlet i komiteene med innstilling om å få utredet et tema som sak i et senere bystyremøte jf Reglement for komiteene § 1.11, behandles som første dagsaktuelle forslag i første bystyremøte etter at initiativet er vedtatt av komiteen.

Komiteen som har en sak oppnevner en saksordfører til å presentere saken. Ordfører får ordet for å orientere om ordførerens innstilling i saken. Deretter åpnes for et innlegg på to minutter for de bystyrerepresentantene som ber om det før det voteres over videre behandlingsmåte.

§ 4.15 e.

I tillegg til det som er nevnt i punktene a, b og c kan ethvert medlem under bystyrets møte rette forespørsler til ordføreren om saker som ikke står på saklisten. En slik forespørsel skal være kortfattet og leveres skriftlig, senest under konstitueringen av møtet. Spørreren får ordet i to minutter. Ordføreren avgjør om forespørselen skal besvares på møtet eller på et senere møte. Det gis ikke anledning til flere innlegg.

§ 4.16 Innbyggerforslag sendes til bystyret som et forslag vedlagt minst 300 underskrifter. Underskriverne må være registrert som bosatt i Trondheim kommune, men det er ikke noe krav at de har stemmerett. Listene må inneholde underskrivernes navn og adresse. Selve forslaget må også stå på listene, slik at det tydelig kommer fram hva man har underskrevet på. Det skal også oppgis en eller flere talspersoner for forslaget, som vil bli informert om avgjørelser som nevnt i lovens punkt 2.

Initiativretten gjelder ethvert område innenfor kommunens lovpålagte eller ikke lovpålagte oppgaver, og som kommunen har rettslig adgang til å engasjere seg i.

Bystyret skal senest innen seks måneder ha tatt opp saken i møte og enten fattet et endelig realitetsvedtak, eller bestemt hvordan man skal forholde seg til forslaget. Bystyret kan avvise eller vedta et forslag, eventuelt vedta et annet forslag enn det som er framsatt. Bystyret kan også be om en utredning fra rådmannen før vedtak fattes.

Ordføreren skal, før eventuell behandling i bystyret, ta stilling til om et forslag oppfyller lovens vilkår for behandling. Initiativ som ikke oppfyller lovens krav, avvises uten realitetsbehandling. Forslagsstillere skal imidlertid gjøres oppmerksom på hva som skal til for å bringe forslaget i samsvar med loven, i de tilfeller det er mulig. Et vedtak om avvisning kan ikke påklages av forslagsstillerne, men avgjørelsen kan bringes inn for fylkesmannen til lovlighetskontroll.

Avviste forslag legges fram for bystyret som melding. Forslag som skal behandles, sendes til komite for innstilling til bystyret.

§ 4.17 Utsendinger fra organisasjoner eller grupper som vil møte for bystyret og uttale seg om en sak, skal melde fra om dette til ordføreren senest dagen før møtet. Ordføreren avgjør når utsendingene skal mottas. Alle gruppelederne innkalles til møte. Varaordfører leder møte, ved hans/hennes fravær velges det av og blant gruppelederne en til å lede møte. Utvalget hører på det som utsendingene har å føre fram, og tar imot eventuelt skriftlig materiale. Lederen i utvalget gir bystyret melding om saken i forbindelse med konstitueringen av bystyremøtet dersom saken har direkte relevans til sakskartet i bystyret eller gjelder dagsaktuelle spørsmål. Øvrige spørsmål bringes til bystyrets medlemmer direkte fra den enkelte gruppeleder.

§ 4.18 Møtelederen skal sørge for å holde orden i møtesalen. Han/hun skal se til at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret. Dersom tilhørerne kommer med meningsytringer eller på annen måte lager uro i møtet eller setter seg ut over god orden, kan møtelederen vise dem eller alle tilhørerne ut.

§ 4.19 Møtebok skal føres og den skal inneholde:

a) tid og sted for møtet
b) hvem som møtte og var fraværende. Går noen fra møtet, eller kommer noen til, skal det protokollføres, så møteboka viser hvem som har vært med på å behandle hver sak og hvilke saker som ble behandlet
c) alle fremsatte forslag, og merknader d) avstemningsresultat med partienes stemmegivning i de enkelte saker

En representant eller gruppe kan fremme protokolltilførsel. Protokolltilførsel skal leveres skriftlig til møteleder, og må være fremmet i møtet.

§ 4.20 Møtebok undertegnes av møteleder og en representant fra opposisjonen.

§ 4.21 Tre eller flere medlemmer av bystyret kan sammen bringe en avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller administrasjonen inn for departementet for kontroll av avgjørelsens lovlighet (jf. kommunelovens bestemmelser). Krav om lovlighetskontroll fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. Krav om lovlighetskontroll skal fremmes innen tre uker etter at vedtak er truffet.

§ 5. Møteplikt/rett og inhabilitet

§ 5.1 Bystyrets medlemmer plikter å delta i bystyrets møter med mindre det foreligger lovlig forfall, jf. kommunelovens bestemmelser.

§ 5.2 Reglene om inhabilitet følger av forvaltningsloven og kommuneloven.

§ 5.3 Den som etter i forvaltningsloven eller i kommuneloven er inhabil i en sak, eller som blir fritatt etter kommuneloven, skal ikke være med på å behandle saken eller sin egen inhabilitet.

§ 5.4 Bystyrerepresentantene skal i god tid før bystyremøtet si ifra om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Spørsmål om habilitet skal rettes til ordfører/bystyresekretariat.

§ 5.5 Bystyrets medlemmer skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre at man er inhabil. I starten av bystyrets møte skal møteleder redegjøre for sekretariatets og kommuneadvokatens vurderinger. Det er bystyret selv som tar endelig standpunkt til habilitetsspørsmål jf. forvaltningsloven § 8 andre ledd.

§ 5.6 Ved behandling av spørsmålet om habilitet kan den det gjelder gis adgang til å uttale seg om spørsmålet og/eller svare på spørsmål som stilles fra andre representanter. Deretter må vedkommende fratre. Forsamlingen behandler så spørsmålet om vedkommendes habilitet. Fratre betyr i denne sammenheng å forlate møtet. Er det lukket møte, skal vedkommende forlate møterommet. Er det et åpent møte er det tilstrekkelig å ta plass blant tilhørerne.

Hvis det er spørsmål om habiliteten til flere i samme sak, må alle fratre, da ingen av dem kan delta i behandlingen av de andres habilitet.

§ 5.7 Møtedeltakerne kan reise spørsmål om en eller flere representanters habilitet. Spørsmålet skal behandles på samme måte som i pkt. 5.5 og 5.6 . Slike innsigelser kan også reises i tilknytning til behandlingen av en sak, eller underveis i behandlingen av en sak.

§ 5.8 Behandlingen av spørsmål om habilitet skal protokolleres med henvisning til lovhjemmel.

§6 Lobbyvirksomhet

§ 6.1.Trondheim kommune har et register for registrering av lobbyvirksomhet. Hvert enkelt bystyremedlem skal sørge for at henvendelser som er å betrakte som lobbyvirksomhet, registreres i registeret.

§ 6.2.Bystyrets medlemmer, herunder også varamedlemmer praktiserer full åpenhet omkring eget arbeid eller næringsvirksomhet når dette innebærer eller kan innebære påvirkning av politiske beslutningsprosesser til fordel for en oppdragsgiver. Bystyrets medlemmer, herunder også varamedlemmer som tar på seg betalt oppdrag eller mottar en annen type fordel for å oppnå et resultat der et bestemt utfall av en politisk sak inngår, har informasjonsplikt til bystyresekretariatet om oppdraget. Opplysningsplikten inntrer så snart kontrakt om oppdraget er inngått.

§ 6.3 Reglement for Trondheim kommunes lobbyregister

Reglement for Trondheim kommunes lobbyregister

1. Formål
Lobbyregisteret skal bidra til åpenhet og innsyn i hvilke interesser som har engasjert seg overfor bystyremedlemmer i politiske saker.

2. Om lobbyregisteret
Lobbyregisteret vil være tilgjengelig på internett og kan nås via www.trondheim.kommune.no
Registreringer blir tilgjengelig på internett i tre måneder etter at det aktuelle politiske vedtaket er fattet. Registreringen blir deretter arkivert.

3. Registrering av henvendelser
Det enkelte bystyremedlem har ansvaret for at relevante henvendelser blir registrert i lobbyregisteret.
Så snart bystyremedlemmet forstår at henvendelsen gjelder lobbyvirksomhet, skal denne gi informasjon til personen som tar kontakt om at henvendelsen blir registrert i lobbyregisteret. Informasjonen skal inneholde hvilken informasjon som blir registrert og en henvisning til hvor personen kan finner mer informasjon (www.trondheim.kommune.no)
Registreringen foretas uten ugrunnet opphold og senest innen tre dager etter at henvendelsen er mottatt. Henvendelsen skal i alle tilfeller være registrert i lobbyregisteret før den aktuelle saken skal opp til politisk behandling.

4. Type henvendelser som skal registreres i lobbyregisteret
a. Lobbyvirksomhet
Alle henvendelser til bystyremedlemmer som er å betrakte som lobbyvirksomhet skal registreres i lobbyregisteret.
Med «lobbyvirksomhet» som er omfattet av slik registrering menes alle henvendelser til bystyrets medlemmer fra representanter for selskaper, organisasjoner og interessegrupper (inkludert oppdragstakere for slike) med formål å påvirke beslutningsprosesser i bystyret, formannskapet, bystyrekomiteene og i administrasjonen i retning av et bestemt utfall.
Dette gjelder alle typer henvendelser fra selskaper, organisasjoner og interessegrupper som har et innhold som nevnt ovenfor, eks møter, henvendelse per telefon, e-post, sms mv.
Henvendelser rettet til alle bystyrets medlemmer, alle medlemmene i en komité, er registreringspliktige kun for henholdsvis ordfører eller komitéleder forutsatt at henvendelsen er sendt via Trondheim kommunes postmottak.

b. Betalte oppdrag til bystyremedlemmer gjennom deres eget arbeid/næringsvirksomhet.
Dersom bystyremedlemmer gjennom eget arbeid eller næringsvirksomhet blir kontaktet av selskaper, organisasjoner, interessegrupper eller privatpersoner der det mottas betaling eller annen type fordel, med formål å påvirke beslutningsprosesser i bystyret, formannskapet, bystyrekomiteene og i administrasjonen i retning av et bestemt utfall, skal dette registreres i lobbyregisteret.

5. Opplysninger som skal registreres i lobbyregisteret
a. Angående lobbyvirksomhet
1. Navn på bystyremedlem som mottar henvendelsen.
2. Navn på representant(er) for selskaper, organisasjoner og interessegrupper (inkludert oppdragstakere) som tar kontakt.
3. Navn på selskapet, organisasjonen, interessegruppen.
4. Hvilken interesse den som tar kontakt representerer.
5. Hvilken politisk prosess man ønsker å påvirke og hvilken sak det gjelder.

b. Angående betalt oppdrag til bystyremedlem gjennom eget arbeid eller næringsvirksomhet
1. Navn på bystyremedlem som mottar henvendelsen.
2. Navn på representant(er) for selskaper, organisasjoner og interessegrupper (inkludert oppdragstakere for slike) eller privatperson som tar kontakt.
3. Navn på selskapet, organisasjonen, interessegruppen dersom det er en representant for disse som tar kontakt.
4. Hvilken interesse den som tar kontakt representerer.
5. Hvilken politisk prosess man ønsker å påvirke og hvilken sak det gjelder.

§7 Endring av reglementet

§ 7.1. Reglementet kan endres av bystyret ved alminnelig flertall. Endringsforslag til reglementet må fremmes som ordinær sak på sakslisten til bystyremøtet.

§ 7.2. Ved konstituerende møte i bystyret kan bystyret med alminnelig flertall vedta å fravike enkelte bestemmelser i reglementet, når dette er nødvendig for å treffe vedtak.

Delegeringsreglementet

Delegeringsreglementet

Vedtatt endring i delegeringsreglement punkt 3.5 (31.05.18)

Formannskapet  

Vedtatt i bystyrets møte 19.5.2011, endret 01.11.18, sak 119/18, trådt i kraft 01.11.18

§ 1 Valg, sammensetning og myndighetsområde

§ 1.1 Formannskapet er opprettet i henhold til kommunelovens bestemmelser.

§ 1.2 Formannskapet består av så mange medlemmer med varamedlemmer som bystyret bestemmer, dog minst fem og velges av og blant medlemmene av bystyret. Valget skjer som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg.

§ 1.3 Bystyret velger fem av formannskapets medlemmer som,lønnsutvalg og de samme fem til kommunens administrasjonsutvalg, jf. kommunelovens bestemmelser. Bystyret velger også varamedlemmer for de faste medlemmer blant formannskapets medlemmer og varamedlemmer.

§ 1.4 Formannskapet utøver bystyrets myndighet på alle saksområder der det er fattet vedtak om slik delegasjon.

§ 1.5 Formannskapet skal fremme innstilling overfor bystyret i følgende saker:

a. Økonomiplan og saker om endring av vedtatt økonomiplan jf. kommunelovens bestemmelser
b. Årsbudsjett og saker om endring av vedtatt budsjett jf. kommunelovens bestemmelser

Formannskapets innstilling til økonomiplan og budsjett, med alle innkomne forslag, skal foreligge minst to uker før bystyrets budsjettmøte.

§ 1.6 Formannskapet er kommunens bygningsråd og behandler saker det får seg forelagt av rådmannen.

§ 1.7 Bystyret velger fem av formannskapets medlemmer som kommunens klagenemnd, jf. kommunehelsetjenesteloven § 2.4 og forvaltningsloven § 28, 2. ledd. Bystyret velger klagenemndas leder, og vararepresentanter til nemnda.

§ 1.8 Formannskapet er kommunens valgstyre.

§ 1.9 Formannskapet skal behandle alle saker det får seg forelagt fra bystyret, ordfører og rådmannen.

§ 2 Møteform

§ 2.1 Formannskapet fatter sine vedtak i møte.

§ 2.2 Formannskapet skal ha faste møtedager, vanligvis en gang ukentlig.

Formannskapsmøter holdes i henhold til vedtatt møteplan og ellers når ordfører finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.

§ 2.3 Formannskapets møter holdes for åpne dører, dersom ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt.

For øvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 3 Forberedelse av saker til formannskapet

§ 3.1 Ordføreren setter opp sakslisten til formannskapets møter, jf. kommunelovens bestemmelser, og avgjør hvilke saker som skal gå rett til bystyrets komiteer. Det offentliggjøres protokoll som dokumenterer ordførers beslutninger om hvilket organ som skal behandle sakene.

§ 3.2 Saksdokumenter skal sendes medlemmene senest fem dager før møtet. Innkalling kan skje på kortere varsel når ordfører eller rådmann finner det nødvendig.

For øvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 4 Saksbehandling i formannskapet

§ 4.1 Ordfører eller varaordfører leder møtene. Har begge forfall, velger formannskapet selv ordstyrer.

§ 4.2 Når formannskapet skal behandle hastesaker i henhold til kommunelovens bestemmelser, innkalles gruppelederne for de partiene som ikke har medlemmer i formannskapet. Disse gruppelederne gis talerett i hastesakene. Skulle slike saker kreve behandling på så kort varsel at slik innkalling av praktiske grunner ikke lar seg gjøre, kan likevel formannskapet behandle saken(e) og gjøre vedtak.

Melding om slikt vedtak forelegges bystyret i neste møte.

§ 4.3 Møtebok skal føres og den skal inneholde:

a. tid og sted for møtet
b. hvem som møtte og var fraværende. Går noen fra møtet, eller kommer noen til, skal det protokollføres, så møteboka viser hvem som har vært med på å behandle hver sak, hvilke saker    som ble behandlet
c. alle fremsatte forslag og merknader
d. avstemningsresultat med partienes stemmegiving i de enkelte saker hver enkelt sak

Saker under eventuelt protokolleres på samme måte som ordinære saker på sakslisten.

For øvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 4.4 For øvrig gjelder bestemmelsene i kommuneloven om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer.

§ 5 Møteplikt/rett/inhabilitet

Bystyrets bestemmelser gjelder.

Bystyrekomitéenes reglement

Reglement for bystyrekomitéene

Vedtatt i bystyrets møte 01.11.2018

§ 1 Valg, sammensetning og myndighetsområde

§ 1.1 Bystyret fastsetter selv til enhver tid antall komiteer og fordelingen av saksområder på komiteene.

§ 1.2 Bystyret velger i sitt konstituerende møte medlemmer og varamedlemmer av bystyrekomiteene. Bystyrets faste medlemmer, med unntak av formannskapets medlemmer, fordeles på komiteene. Varamedlemmer til komiteene velges blant bystyrets varamedlemmer

Medlemmer og varamedlemmer av kontrollkomiteen kan ikke velges som medlemmer og varamedlemmer av de øvrige komiteene.

§ 1.3 Bystyret velger i konstituerende møte ledere og nestledere for komiteene.

§ 1.4 Leder og nestleder skal ikke tilhøre samme parti.

§ 1.5 Medlemmer og varamedlemmer til formannskapet er ikke valgbare til kontrollkomiteen.

§ 1.6 Ordføreren er bindeledd mellom komité og formannskap, og møter komitéledere ved behov.

§ 1.7 Hver komité skal etablere et arbeidsutvalg (AU) bestående av leder og nestleder med komitésekretær som sekretariat. Rådmannen har møteplikt både i arbeidsutvalget og i komitémøtene.

§ 1.8 Ordfører avgjør hvilken komité som får hovedansvaret for å realitetsbehandle og innstille i saker. Arbeidsutvalget (AU) i innstillende komité avgjør hvilke komiteer som eventuelt skal høres.

§ 1.9 Komiteene skal:

  • avgi innstilling til bystyret i løpende saker
  • avgi uttalelse til formannskapet om rådmannens budsjett- og økonomiplanforslag
  • avgi uttalelser i saker som forelegges av ordfører, formannskapet og/eller av andre komiteer

§ 1.10 Utover de saker som sendes til komiteen, kan komiteens medlemmer selv ta opp saker til behandling. Flertallet i komiteen kan beslutte at forslaget sendes bystyret uten nærmere behandling i komiteen.

§ 1.11 Bystyrekomiteene har rett til å ta selvstendig initiativ overfor administrasjonen for å be om ytterligere opplysninger i en sak den har til behandling.

§ 1.12 Bystyrekomiteene har ansvar for å etterspørre og evaluere effekter av vedtak som er fattet innenfor sitt saksområde.

§ 1.13 Hver bystyrekomité disponerer en egen budsjettpott som komiteen forvalter til studietur, opplæring, befaringer, seminarer, frikjøpsordninger for saksordfører o.l.

§ 2 Komiteenes møteform

§ 2.1 Komiteene behandler sine saker i møte.

§ 2.2 Komitémøter holdes som vedtatt i møteplan og ellers når komitéleder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.

§ 2.3 Komiteenes møter, med unntak av kontrollkomiteens møter, holdes for åpne dører, dersom ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt.

§ 2.4 Foruten komiteens medlemmer har representanter fra formannskapet, rådmannen og revisjonsdirektøren møte- og talerett i komiteene.

§ 3 Forberedelser av saker til komiteen

§ 3.1 Møteleder setter opp sakslisten til komiteens møter, jf. kommunelovens bestemmelser.

§ 3.2 Komiteene utpeker ved behov saksordførere med ansvar for å legge fram komiteens innstilling i bystyret, jf. bystyrets reglement 4.5. Saksordfører skal på en upartisk måte sammenfatte hva saken gjelder, gjengi flertallets avveininger og synspunkter opp mot mindretallets, samt konkludere med komitéflertallets innstilling i saken overfor bystyret. Komiteen kan, i saker hvor det vurderes som hensiktsmessig, oppnevne to saksordførere. Disse gjengir henholdsvis flertallets og mindretallets syn overfor bystyret.

For øvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 4 Komitélederens arbeidsoppgaver

§ 4.1 Komitéleder sørger for at komiteen blir orientert om store saker på et tidlig tidspunkt i saksgangen.

§ 4.2 Komitéleder sørger for at komitémedlemmene får tilstrekkelig opplæring innenfor saksfeltet og i relevante lover og reglement.

§ 4.3 Komitéleder i samarbeid med rådmann og sekretariat sørger for at
komitémedlemmene holdes orientert om aktuelle problemstillinger innenfor saksfeltet og sørger for at medlemmene innenfor rammen av eget budsjett kan delta på relevante kurs/ konferanser/møter etc.

§ 4.4 Komitéleder sørger for at det gjennomføres temamøte og høring etter behov.

§ 4.5 Komitéleder sørger for at det utarbeides halvårsplaner, slik at komiteens medlemmer i god tid får anledning til å sette seg inn i sakene og eventuelt innhente ytterligere opplysninger eller planlegge høringer.

§5 Saksbehandling i komiteen

§ 5.1 Bystyrekomiteene legger fram innstilling for bystyret i alle saker som forutsettes sluttbehandlet i bystyret.

§ 5.2 Når komitéen behandler en sak, kan den vedta:
a) innstilling til bystyret
b) uttalelse til innstillende komité eller formannskapet
c) å utsette saken til et senere møte
d) å sende saken til ordføreren, for å få vurdert om saken skal sendes tilbake til rådmannen

§ 5.3 En bystyrekomité kan gjennomføre en eller flere høringer som ledd i sitt arbeide under følgende forutsetninger:

a) Arbeidsutvalget (AU) eller minst 1/3 av komiteens medlemmer, kan beslutte at det skal kalles inn til høringer for å få belyst et saksområde som hører under komiteens forvaltning.

b) Komiteen står for arrangementet. Komiteen bestemmer tema, plan for avviklingen av møte og hvordan møte skal bekjentgjøres. Komiteen bestemmer hvilke personer, foreninger, organisasjoner m.v. som skal inviteres og hvem som skal ha talerett. Komiteen kan bestemme at møtene skal starte med innlegg fra navngitte personer, at komiteens medlemmer stiller spørsmål og at ordet deretter gis fritt.

c) Ønske om bistand fra kommunens forvaltning rettes til rådmannen. Er responsen negativ, kan komiteen bringe saken inn for formannskapet.

d) Høringen ledes av komitélederen eller den han/hun utpeker. Møtelederen avgjør taletid for innlegg og hvem som kan stille spørsmål/tale.

e) Det skal ikke voteres eller treffes konklusjoner. Komiteen avgjør i ordinært komitémøte hvordan oppfølgning av det som fremkom under høringen skal gjøres.

f) Det skal utarbeides referat fra høringen som skal omhandle høringens tema, hvem som var tilstede fra komiteen og innkalte/inviterte, og hvem som uttalte seg/svarte på spørsmål. Komiteen avgjør utover dette om det skal føres referat fra høringen eller om det skal foretas opptak.

§ 5.4 Bystyrekomiteene kan holde temamøter. Komiteen avgjør om bystyrets øvrige medlemmer skal inviteres.

§ 5.5 Saker som skal behandles i bystyret, må være ferdigbehandlet i komiteen senest 14 dager før bystyremøtet (bystyrekart, med dokumenter, skal foreligge minst en uke før bystyremøtet) Komiteens medlemmer skal gis tilgang til dokumentene senest 7 dager før møtet skal finne sted (møtedagen inkludert) for at sakene skal kunne realitetsbehandles.

§ 5.6 Uttalelser fra andre bystyrekomiteer i en sak skal refereres og protokolleres hos den innstillende komité.

§ 5.7 Møtebok skal føres og den skal inneholde:

a) tid og sted for møtet
b) hvem som møtte og hvem som var fraværende. Går noen fra møtet, eller kommer noen til, skal det protokollføres, så møteboka viser hvem som har vært med på å behandle hver sak
c) hvilke saker som ble behandlet
d) evt. innkomne uttalelser fra andre komiteer
e) alle framsatte forslag og merknader
f) oppnevnte saksordførere
g) avstemmingsresultat med partienes stemmegivning i de enkelte saker (voteringsoversikt)

For øvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 5.8 For øvrig gjelder bestemmelsene i kommuneloven om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer.

§ 6 Møteplikt/rett/inhabilitet

§ 6.1 Bystyrets bestemmelser gjelder.

Klagenemnd

REGLEMENT FOR KLAGENEMND

Fastsatt i henhold til forvaltningsloven § 28,2.ledd jf. kommuneloven § 10 nr 2. Jf. også  formannskapets vedtak 03.01.12 ( sak 3/12) om å opprettholde klagenemd for vedtak om helsetjenester.  

§ 1 Valg, sammensetning

1.1. Bystyret velger 5 av formannskapets medlemmer til klagenemnd. Bystyret velger også klagenemndas leder og vararepresentanter til nemnda.

1.2. Leder og nestleder skal ikke tilhøre samme parti eller partigruppering.

§ 2 Klagesaker

2.1. Klagenemnda behandler saker som gjelder klager på enkeltvedtak som er fattet av forvaltningsorgan som er opprettet i medhold av kommuneloven jf kommuneloven § 28 andre ledd.

Klagenemnda behandler alle klager over enkeltvedtak der lovgivningen ikke angir fylkesmannen som klageinstans jf kommuneloven § 10 nr 2. Det kan dreie seg om vedtak som gjelder:

-          Kommunal utleiebolig

-          Startlån og tilskudd til kjøp eller oppføring av egnet bolig, refinansiering samt
           nødvendig utbedring/tilpasning.

-          Helsefremmende opphold ved Vistamar Rehabiliteringssenter i Spania

-          Ledsagerbevis for funksjonshemmede

-          Klage på tildeling av avtalehjemmel for fysioterapeut/ leger

-          Lov om forskrift for parkering for forflytningshemmede

-          Lov om forurensning, §§ 78 og 79. 

Formannskapet har vedtatt (sak 3/12) at saker som gjelder helsehjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a også skal behandles av klagenemnda selv om fylkesmannen er klageinstans i henhold til helse og omsorgstjenesteloven. Dersom klagen ikke helt imøtekommes av klagenemnda sendes saken til fylkesmannen som endelig klageinstans.

§ 3 Møteform

3.1. Møtene skal ledes av lederen i Klagenemnda. Kommuneloven § 31 regulerer om møtene skal holdes åpne eller lukkes. Møtet skal lukkes dersom en sak omhandler opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

Klagenemndas medlemmer skal bevare taushet om opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

3.2. Rådmannen, eller den som rådmannen oppnevner, har møte og talerett i Klagenemnda.

Offentlig forvaltning har en selvstendig plikt til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes jf. forvaltingslovens § 17. Klager har således ikke anledning til å møte og fremme sin sak.

3.3. Klagenemnda er vedtaksfør når minst 3 av medlemmene er til stede. Vedtak blir fatta med vanlig flertall. Ved stemmelikhet, teller lederens stemme som dobbeltstemme.

3.4Ordføreren har møte- og talerett i Klagenemnda i samsvar med Kommunelovens § 9 nr.4.

§ 4 Protokoll

Det skal utarbeides møteprotokoll som underskrives av leder og sekretær. 

Trondheim eldreråd - reglement

Vedtatt av Trondheim bystyre i møte 01.11.2018, sak 119/18.

§ 1. Formål
Rådet er et rådgivende organ i Trondheim kommune for politiske prosesser og beslutninger på overordnet nivå. Det har rett til å uttale seg i saker som har betydning for eldre. Rådet skal arbeide etter målsetting om full deltagelse og likestilling i samfunnet.

§ 2. Lovverk- og saksbehandlingsregler
Kommuneloven pålegger kommunen å ha et råd for eldre. Når ikke annet er bestemt i medhold av lov, gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentleglova for rådets virksomhet. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, gjelder for rådet dersom bystyret ikke bestemmer noe annet.

§ 3. Sammensetning og valg av rådet
Rådet velges av bystyret og skal bestå av 9 medlemmer med varamedlemmer. Disse fordeles slik; seks medlemmer fra pensjonistforeningene i Trondheim og tre politikere blant bystyrets faste representanter. Bystyret oppnevner leder og nestleder i rådet. Ved valg av medlemmer skal det tas hensyn til likestilling mellom kjønnene. Pensjonistforeninger har rett til å komme med forslag på medlemmer til eldrerådet. Forslagene skal ivareta god kjønnsbalanse. En representant fra administrasjonen skal møte fast med møteplikt og talerett. Det oppnevnes fast vararepresentant for vedkommende. Representantene med varamedlemmer velges for 4 år.

§ 4. Oppgaver
Rådet kan selv ta opp saker som angår eldre i kommunen. Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding om sin virksomhet. Denne legges frem for bystyret. Rådet arrangerer hvert år en temadag rettet mot pensjonistforeningene i Trondheim kommune. Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver til rådet. Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.

§ 5. Forberedelser av saker
I enhver sak som forelegges rådet for formell behandling skal det foreligge en sak med innstilling.

§ 6. Innkalling
Rådet holder møter etter en oppsatt plan, eller når lederen finner det påkrevd eller når to av medlemmene krever det. Antall møter for rådet følger vedtatt møteplan for politiske møter i kommunen. Møteinnkallingen skal inneholde tid og sted for møtet, innholdsfortegnelse over de saker som skal behandles. Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmer og varamedlemmer sju dager før møtedagen. Innkalling og saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov, og gjøres kjent for offentligheten.

§ 7. Forfall
Rådets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles.

§ 8. Åpne møter
Møtet holdes for åpne dører. Rådet kan gjøre vedtak om at en enkelt sak behandles for lukkede dører dersom forvaltningsloven sine bestemmelser om taushetsplikt, eller offentlighetsloven, hjemler slik behandling. Forhandlinger om dette foregår for lukkede dører.

§ 9. Åpning av møte
Rådets leder er møteleder. Har møteleder forfall fungerer nestleder som møteleder. Dersom også nestleder har forfall, velges det av og blant rådets medlemmer en møteleder. Medlem med flest stemmer blir møteleder. Om flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.

§ 10. Rekkefølge og form for behandling av sakene
Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført i innkallingen om ikke noe annet blir vedtatt. Rådet kan vedta å utsette behandling av en sak. Det kan også treffes vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke leder eller 1/3 av de møtende motsetter seg dette.

§ 11. Avstemming
Rådet er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Vedtakene avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, har leder dobbeltstemme.

§ 12. Sekretariat
Bystyresekretariatet ivaretar sekretariatsfunksjonen for rådet.

§ 13. Godtgjøring
Godtgjøring følger reglement for Trondheim kommunes godtgjøring til folkevalgte. 

Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - reglement

Vedtatt av Trondheim bystyre i møte 01.11.2018, sak 119/18.

§ 1. Formål
Rådet er et rådgivende organ i Trondheim kommune for politiske prosesser og beslutninger på overordnet nivå. Det har rett til å uttale seg i saker som har betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet skal arbeide etter målsetting om full deltagelse og likestilling i samfunnet, og skal ha spesiell fokus på universell utforming og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

§ 2. Lovverk- og saksbehandlingsregler
Kommunelova pålegger kommunen å ha et råd for personer med funksjonsnedsettelse. Når ikke annet er bestemt i medhold av lov, gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentleglova for rådets virksomhet. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, gjelder for rådet dersom bystyret ikke bestemmer noe annet.

§ 3. Sammensetning og valg av rådet
Rådets medlemmer oppnevnes av bystyret. Rådet skal bestå av 9 medlemmer med varamedlemmer. Disse fordeles slik; seks medlemmer fra brukerorganisasjonene i Trondheim og tre politikere blant bystyrets faste representanter. Bystyret oppnevner leder og nestleder i rådet. Ved valg av medlemmer skal det tas hensyn til likestilling mellom kjønnene. Brukerorganisasjonene inviteres til å sende inn forslag på kandidater. Forslagene skal ivareta god kjønnsbalanse. Rådmannen har observatørstatus i rådet og møter med 4 representanter for områdene: oppvekst og utdanning, helse- og velferdstjenester, kultur og byutvikling. Administrasjonens representanter har møteplikt og talerett. Det oppnevnes vararepresentanter for samtlige. Representantene med varamedlemmer velges for 4 år.

§ 4. Oppgaver
Rådet kan selv ta opp saker som angår mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen. Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding om sin virksomhet. Denne legges frem for bystyret. Rådet arrangerer hvert år en temadag rettet mot brukerorganisasjonene i Trondheim kommune. Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver til rådet. Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.

§ 5. Forberedelse av saker
I enhver sak som forelegges rådet for formell behandling skal det foreligge en sak med innstilling.

§ 6. Innkalling
Rådet holder møter etter en oppsatt plan, eller når lederen finner det påkrevd eller når to av medlemmene krever det. Antall møter for rådet følger vedtatt møteplan for politiske møter i kommunen. Møteinnkallingen skal inneholde tid og sted for møtet, innholdsfortegnelse over de saker som skal behandles. Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmer og varamedlemmer sju dager før møtedagen. Innkalling og saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov, og gjøres kjent for offentligheten.

§ 7. Forfall
Rådets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles.

§ 8. Åpne møter
Møtet holdes for åpne dører. Rådet kan gjøre vedtak om at en enkelt sak behandles for lukkede dører dersom forvaltningsloven sine bestemmelser om taushetsplikt, eller offentlighetsloven, hjemler slik behandling. Forhandlinger om dette foregår for lukkede dører.

§ 9. Åpning av møte
Rådets leder er møteleder. Har møteleder forfall fungerer nestleder som møteleder. Dersom også nestleder har forfall, velges det av og blant rådets medlemmer en møteleder. Medlem med flest stemmer blir møteleder. Om flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.

§ 10. Rekkefølge og form for behandling av sakene
Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført i innkallingen om ikke noe annet blir vedtatt. Rådet kan vedta å utsette behandling av en sak. Det kan også treffes vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke leder eller 1/3 av de møtende motsetter seg dette.

§ 11. Avstemming
Rådet er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Vedtakene avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, har leder dobbeltstemme.

§ 12. Sekretariat
Bystyresekretariatet ivaretar sekretariatsfunksjonen for rådet.

§ 13. Godtgjøring
Godtgjøring følger reglement for Trondheim kommunes godtgjøring til folkevalgte.

Trondheim studentråd - reglement

Vedtatt av Trondheim bystyre i møte 01.11.2018, sak 119/18.

§ 1. Formål
Rådet er et rådgivende organ i Trondheim kommune for politiske prosesser og beslutninger på overordnet nivå. Det har rett til å uttale seg i saker som har betydning for studenter. Rådet skal arbeide etter målsetting om full deltagelse og likestilling i samfunnet.

§ 2. Lovverk- og saksbehandlingsregler
Når ikke annet er bestemt i medhold av lov, gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentleglova for rådets virksomhet. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, gjelder for rådet dersom bystyret ikke bestemmer noe annet. 

§ 3. Sammensetning og valg av rådet
Rådet velges av bystyret og består av representanter med vararepresentanter fordelt slik:

• Leder for Studenttinget ved NTNU
• Leder for Studentrådet ved DMMH
• Leder for BIS ved Handelshøgskolen BI
• Leder for Velferdstinget
• Leder for Studentersamfundet
• Leder for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets idrettsforening (NTNUI)
• Tre politikere, med varamedlemmer, oppnevnes blant bystyrets faste medlemmer.
• En politiker, oppnevnt av Trøndelag Fylkeskommune
• En fra administrasjonen i Trøndelag Fylkeskommune
• To representanter fra administrasjonen i kommunen, oppnevnes av Rådmannen

Konserndirektør for Studentsamskipnaden i Trondheim har observatørstatus og talerett. Bystyret oppnevner leder og nestleder i rådet.

§ 4. Oppgaver
Rådet kan selv ta opp saker som angår studenter i kommunen. Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding om sin virksomhet. Denne legges frem for bystyret. Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver til rådet. Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.

§ 5. Forberedelse av saker
I enhver sak som forelegges rådet for formell behandling skal det foreligge en sak med innstilling.

§ 6. Innkalling
Rådet holder møter etter en oppsatt plan, eller når lederen finner det påkrevd eller når to av medlemmene krever det. Antall møter for rådet følger vedtatt møteplan for politiske møter i kommunen. Møteinnkallingen skal inneholde tid og sted for møtet, innholdsfortegnelse over de saker som skal behandles. Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmer og varamedlemmer sju dager før møtedagen. Innkalling og saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov, og gjøres kjent for offentligheten.

§ 7. Forfall
Rådets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles.

§ 8. Åpne møter
Møtet holdes for åpne dører. Rådet kan gjøre vedtak om at en enkelt sak behandles for lukkede dører dersom forvaltningsloven sine bestemmelser om taushetsplikt, eller offentlighetsloven, hjemler slik behandling. Forhandlinger om dette foregår for lukkede dører.

§ 9. Åpning av møte
Rådets leder er møteleder. Har møteleder forfall fungerer nestleder som møteleder. Dersom også nestleder har forfall, velges det av og blant rådets medlemmer en møteleder. Medlem med flest stemmer blir møteleder. Om flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.

§ 10. Rekkefølge og form for behandling av sakene
Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført i innkallingen om ikke noe annet blir vedtatt. Rådet kan vedta å utsette behandling av en sak. Det kan også treffes vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke leder eller 1/3 av de møtende motsetter seg dette.

§ 11. Avstemming
Rådet er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Vedtakene avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, har leder dobbeltstemme.

§ 12. Sekretariat
Bystyresekretariatet ivaretar sekretariatsfunksjonen for rådet.

§ 13. Godtgjøring
Godtgjøring følger reglement for Trondheim kommunes godtgjøring til folkevalgte. 

Mangfoldsrådet - reglement

Vedtatt av Trondheim bystyre i møte 01.11.2018, sak 119/18.

§ 1. Formål
Rådet er et rådgivende organ i Trondheim kommune for politiske prosesser og beslutninger på overordnet nivå. Det har rett til å uttale seg i saker som har betydning for innbyggere med innvandrerbakgrunn. Rådet skal arbeide etter målsetting om full deltagelse og likestilling i samfunnet.

§ 2. Lovverk og saksbehandlingsregler
Når ikke annet er bestemt i medhold av lov, gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentleglova for rådets virksomhet. Kommunelovens bestemmelser om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, gjelder for rådet dersom bystyret ikke bestemmer noe annet.

§ 3. Sammensetning og valg av rådet
Rådets medlemmer oppnevnes av bystyret. Rådet skal bestå av 9 medlemmer med varamedlemmer. Disse fordeles slik; seks medlemmer fra innvandrerorganisasjoner i Trondheim og tre politikere blant bystyrets faste representanter. Bystyret oppnevner leder og nestleder i rådet. Ved valg av medlemmer skal det tas hensyn til likestilling mellom kjønnene. Innvandrerforeninger inviteres til å sende inn forslag på kandidater. Forslagene skal ivareta god kjønnsbalanse. Rådmannen har observatørstatus i rådet og oppnevner 3 representanter fra områdene: oppvekst og utdanning, helse- og velferdstjenester og kultur og næring. Administrasjonens representanter har møteplikt og talerett. Rådet kan be om informasjon og orienteringer fra aktuelle tjenesteområder i kommunen. Trøndelag fylkeskommune, Politiet, NAV og Dialogsenteret inviteres til å delta i Mangfoldsrådet med observatørstatus. Representantene med varamedlemmer velges for 4 år.

§ 4. Oppgaver
Rådet kan selv ta opp saker som angår innbyggere med innvandrerbakgrunn i kommunen.
Rådet skal hvert år utarbeide en årsmelding om sin virksomhet. Denne legges frem for bystyret. Rådet arrangerer hvert år felles informasjons- og dialogmøte med alle innvandrerforeninger i Trondheim. Målet med dette skal være å gi gjensidig informasjon og få fram aktuelle saker som innvandrerbefolkningen ønsker at rådet skal jobbe med. Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver til rådet. Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.

§ 5. Forberedelse av saker
I enhver sak som forelegges rådet for formell behandling skal det foreligge en sak med innstilling.

§ 6. Innkalling
Rådet holder møter etter en oppsatt plan, eller når lederen finner det påkrevd eller når to av medlemmene krever det. Antall møter for rådet følger vedtatt møteplan for politiske møter i kommunen. Møteinnkallingen skal inneholde tid og sted for møtet, innholdsfortegnelse over de saker som skal behandles. Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmer og varamedlemmer sju dager før møtedagen. Innkalling og saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov, og gjøres kjent for offentligheten.

§ 7. Forfall
Rådets medlemmer plikter å delta i møtene, med mindre det foreligger gyldig forfall. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles.

§ 8. Åpne møter
Møtet holdes for åpne dører. Rådet kan gjøre vedtak om at en enkelt sak behandles for lukkede dører dersom forvaltningsloven sine bestemmelser om taushetsplikt, eller offentlighetsloven, hjemler slik behandling. Forhandlinger om dette foregår for lukkede dører.

§ 9. Åpning av møte
Rådets leder er møteleder. Har møteleder forfall fungerer nestleder som møteleder. Dersom også nestleder har forfall, velges det av og blant rådets medlemmer en møteleder. Medlem med flest stemmer blir møteleder. Om flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 10. Rekkefølge og form for behandling av sakene
Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført i innkallingen om ikke noe annet blir vedtatt. Rådet kan vedta å utsette behandling av en sak. Det kan også treffes vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke leder eller 1/3 av de møtende motsetter seg dette.

§ 11. Avstemming
Rådet er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer er til stede. Vedtakene avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, har leder dobbeltstemme.

§ 12. Sekretariat
Bystyresekretariatet ivaretar sekretariatsfunksjonen for rådet.

§ 13. Godtgjøring
Godtgjøring følger reglement for Trondheim kommunes godtgjøring til folkevalgte.

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer for Trondheim kommune

Innstillingsrett

Reglementet ble vedtatt av bystyret i sak 185/ 16 den 08.12.16 og trådte i kraft umiddelbart.

Innledning

Kommuneloven § 39 nr. 2 pålegger kommunestyret å ta stilling til hvordan innstillingsinstituttet skal praktiseres. Kommunestyret må ta stilling til om det skal være en innstilling i saker som behandles av kommunestyret og andre folkevalgte organ og hvem som skal stå for innstillingen. En innstilling er i følge lovens forarbeider (prp. 49. 2011- 2012) ”et forslag til vedtak som organet skal votere over”.

Kommuneloven har noen bestemmelser om innstillingsplikt, f.eks. formannskapet har innstillingsplikt til kommunestyret til årsbudsjett (§45 nr. 2), til økonomiplan (§44 nr. 6) og til årsregnskap (§48 nr. 3). Kontrollutvalget innstiller ved kommunestyrets valg av revisor (Kommuneloven § 78 nr. 4). Dette følger av kommuneloven og omtales ikke i reglement for innstillingsrett. Saker som legges frem for bystyret går alltid innom aktuell bystyrekomité. Saker til komitéene legges frem med ” forslag til innstilling,” altså forslag til den innstillingen som komitéen skal gjøre ovenfor bystyret. 

Reglement for innstillingsrett

Ordførers innstillingsrett

Ordfører har innstillingsrett i saker som omhandler

  • politisk organisering og valg
  • godkjenning av årsmeldinger
  • innbyggerforslag

Rådmannens innstillingsrett

  • Rådmannen har innstillingsrett ovenfor formannskapet jf. kommuneloven § 23
  • Rådmannen har innstillingsrett når formannskapet settes som bystyre jf. kommunleoven § 13

Komitéenes innstillingsrett

  • Byutviklingskomité, finans- og næringskomité, kultur- idrett og friluftskomité
  • Oppvekstkomité, Helse og velferd har innstillingsrett ovenfor bystyret
  • Kontrollkomitéen har innstillingsrett ovenfor bystyret

Utvalg/ sekretariatenes innstillingsrett

  • Godtgjøringsutvalget har innstillingsrett ovenfor bystyret i saker som gjelder endring av godtgjøring til folkevalgte
  • Kontrollkomitéens sekretariat har innstillingsrett ovenfor kontrollkomitéen

Interpellasjoner, kortspørsmål og private forslag

Interpellasjon

En interpellasjon er et spørsmål til ordføreren utenom bystyrets ordinære sakliste. Interpellasjonen må bare omhandle én sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Interpellasjonene skal ikke inneholde begrunnelse og kommentarer utover det som er nødvendig for å klargjøre interpellasjonen. Interpellasjoner må være innkommet til ordførerens kontor/bystyresekretariatet senest 7 dager før bystyrets møte.

Etter spørsmål og svar, åpnes det for debatt. Det kan framsettes forslag til votering i forbindelse med interpellasjonen.

Det er ved hvert bystyremøte satt av en time av møtet til å behandle spørsmål. Interpellasjoner som bystyret ikke rekker å behandle innenfor den avsatte tiden, må aktivt fremmes til neste møte av den enkelte representant dersom den fortsatt ønskes besvart. Melding om dette sendes bystyrets postmottak første mandag etter avviklet bystyre, innen kl 10.00.

Interpellasjoner settes generelt opp til behandling i den rekkefølge de er mottatt. Interpellasjoner som tas opp på nytt, settes opp først i den rekkefølge de hadde i det forrige møtet. Dette forutsetter at interpellasjonens ordlyd er uforandret.

Mer om behandling av interpellasjoner finner du i bystyrets reglement.

Interpellasjoner i bystyret, oversikt 2012-2017.

Kortspørsmål

Et kortspørsmål er et spørsmål til ordføreren utenom bystyrets saksliste. Det må bare omhandle én sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Det kan kun stilles ett spørsmål i et kortspørsmål. Saken kan ikke debatteres, og det kan heller ikke fremmes forslag i tilknytning til saken.

Ordføreren bestemmer om og av hvem spørsmålet skal besvares.

Mer om behandling av kortspørsmål finner du i bystyrets reglement.

Kortspørsmål i bystyret, oversikt 2012-2016. 

Private forslag

Private forslag er forslag fra bystyrets medlemmer utenom bystyrets saksliste. Et privat forslag skal ha med en skriftlig begrunnelse som belyser saksforholdet. Forslagsstiller får inntil 4 minutter til å fremme og begrunne forslaget. Forslaget forutsettes å ligge innenfor bystyrets virkeområde.

Bystyret skal etter forslag fra Ordfører avgjøre hvilken komité som skal behandle det private forslaget og fremme innstilling til bystyret. Bystyret kan avvise forslaget.

Mer om behandling av private forslag finner du i bystyrets reglement.

Private forslag i bystyret, oversikt 2012-2016.

Sist oppdatert: 11.11.2019

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne? (ikke skriv personlig informasjon)


Din tilbakemelding blir ikke besvart. Hvis du behøver hjelp, vennligst benytt en av våre kanaler for kontakt.

A03-P1-EPI006