Hjem Politikk og planerFor folkevalgte

For folkevalgte

Forfall 

Retningslinjer for forfall til politiske møter 

Habilitet 

Bystyresekretariatet har, i samarbeid med kommuneadvokaten, utarbeidet en veileder/sjekkliste for å bidra til at det skal være enklere for representantene å vurdere sin habilitet i forkant av behandlingen av sakene.

Veileder/sjekkliste for habilitetsvurderinger ifm politisk behandling

Velkommen som folkevalgt

Informasjonsheftet "Velkommen som folkevalgt" (for valgperioden 2015-2019).

Veileder for komiteledere

Veileder for komiteledere

Komiteene har en sentral rolle i den politiske beslutningsprosessen i Trondheim. De er både innstillende organ overfor bystyret og politiske verksteder som på selvstendig grunnlag kan fremme såkalte komiteinitiativ. I tillegg avgir komiteene uttalelser og arrangerer høringer. Komiteene kan også be om tilleggsopplysninger i saker de behandler hvis den mener at det er nødvendig for at saken skal bli godt nok utredet og belyst. Komiteene oppnevner også saksordførere til de sakene som skal oversendes Bystyret. Saksordføreren er den som formelt fremmer komiteens innstilling i en sak når den er til behandling i Bystyret. Komiteene har ca. 12 møter pr. år.

Komitelederen og nestelederen har hovedansvaret for at disse funksjonene blir ivaretatt på en god måte. 15. desember 2015 vedtok Formannskapet en veileder som retter seg både mot ledere og nesteledere i komitéene. Den skal bidra til at formannskapets forventninger til komitéene og ledelsens arbeid er tydelig kommunisert, og at både leder og nesteleder ivaretar sitt ansvar i tråd med disse forventningene.

Veileder for komiteledere

Godgjøring til folkevalgte

Reglement for Trondheim kommunes godtgjøring til folkevalgte

Vedtatt i Trondheim bystyre 15.10.2015.

Generelle bestemmelser

1.1. Godtgjøringen omfatter

Trondheim kommunes godtgjøringsreglement bygger på at godtgjøringen til politiske organer enten gis som en fast godtgjøring pr møte, eller som en årlig sum beregnet som prosentandel av kommunalråds godtgjøring. Godtgjøringen for de enkelte ombud omfatter selve møtevirksomheten, reiseutgifter i den forbindelse og eventuelle befaringer. Deltakelse i formøter/gruppemøter er ikke berettiget til godtgjøring.

1.2. Godtgjøringsutvalg

Et godtgjøringsutvalg innstiller til bystyret i saker om endring av godtgjøringsreglementet. Utvalget kan fatte vedtak innenfor reglementet. Godtgjøringsutvalget har 5 medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av bystyret. Utvalget har møter etter behov.

1.3. Fravær fra ombudet

Fravær medfører redusert godtgjøring med mindre fraværet skyldes sykdom dokumentert ved egenerklæring eller sykemelding, eller andre kommunale oppdrag som følge av vervet. Godtgjøringen beregnes som en prosentandel av full godtgjøring, der oppmøteprosent bestemmer prosentandelen. Bystyre- og komitemøter sees under ett ved beregning av oppmøteprosenten.

Bestemmelsen gjelder også andre organer med fast årlig godtgjøring etter dette reglementet, med unntak av 17.maikomiteen, overskattetakstutvalget og skattetakstutvalget.

I beregningsgrunnlaget inngår møter i vedtatt møteplan, og eventuelle ekstramøter med møteplikt. Avlyste møter inngår ikke i beregningsgrunnlaget.

1.4. Varamedlemmer

Varamedlemmer til bystyret, bystyrekomiteene og formannskapet får en møtegodtgjøring på kr 1300,- pr møte. Varamedlemmer til øvrige organer som omfattes av dette reglementet, får en møtegodtgjøring på kr 1000,- pr møte.

1.5. Erstatning for tap i ordinær arbeidsinntekt.

Eventuell tapt arbeidsfortjeneste godtgjøres etter følgende satser:
Legitimerte utgifter dekkes med inntil dagsats for kommunalråd, fra 1.5.2017 kr 3.250,-.
Ulegitimerte utgifter dekkes med inntil halvparten av dagsats for kommunalråd, fra 1.5.2017 kr 1.625,-.
Avkorting i offentlige trygde- og sosialytelser som følge av politiske verv dekkes fullt ut.
Tapt arbeidsfortjeneste til bystyrekomiteenes ledere og nestledere betales bare når spesielle forhold gjør det tvingende nødvendig å bruke mer tid enn den fast frikjøpte tid for komitearbeid enkelte uker. Slik godtgjøring gis i h.h.t. kommunens generelle satser for tapt arbeidsfortjeneste og skal godkjennes på forhånd av ordfører eller den han bemyndiger.
Det betales ikke tapt arbeidsfortjeneste og vikar for samme periode eller noen annen form for dobbelt godtgjøring.
1.6. Utgifter til omsorgsarbeid.
Utgifter til omsorgsarbeid dekkes med inntil halvparten av dagsats for kommunalråd, fra 1.5.2017 kr 1.625,-.

1.7. Folkevalgtes reiser.

Eventuell kjøregodtgjørelse skal godtgjøres etter gjeldende satser. Kjøregodtgjørelse utbetales bare når møtene varer så lenge at offentlige befordringsmidler har sluttet å gå, og i helt spesielle tilfeller. Ekstrautgifter til spesialtransport og/eller ledsager kan dekkes etter søknad.
Ved folkevalgtes reiser utenfor kommunen, dekkes billetter (transportutgifter), opphold og diett som bestemt i kommunens reiseregulativ. Tjenesteforsikring dekkes av kommunen.
For folkevalgte som oppholder seg utenbys, dekkes utgifter i forbindelse med reiser til og fra møter i kommunale organer.
Reiseregninger skal sendes inn senest 1 måned etter gjennomført reise.

1.8. Godtgjøring for bruk av egen PC

Bystyret har en klar målsetting av å være mest mulig papirløs.

Bystyrets faste medlemmer, med unntak av heltidspolitikere og andre som får tildelt kommunal bærbar PC/nettbrett, gis dekning av utgifter til dette inntil kr. 3000 pr. bystyreperiode. Det forutsettes at man leverer kvittering, og at man ikke får saksdokumentene på papir.

Varamedlemmer gis samme mulighet for å få dekket utgifter til PC som faste medlemmer etter følgende kriterier:

a) For bystyregrupper over 20 representanter gis mulighet for utgiftsdekning til de 10 første vararepresentantene.

b) For bystyregrupper mellom 10 og 19 representanter gis mulighet for utgiftsdekning til de fem første vararepresentantene.

c) For bystyregrupper med mellom en og ni representanter gis mulighet for utgiftsdekning til de to første vararepresentantene.

1.9. Utbetaling etter reglementet

Den enheten som har sekretariatsansvaret, har også ansvar for budsjettering og utbetaling etter reglementet.

Godtgjøring til vararepresentanter til formannskapet utbetales månedlig.

Godtgjøring til medlemmer i kommunale råd og utvalg utbetales to ganger i året.

Heltidspolitikernes vilkår

2.1. Arbeidstid

Det er opp til den enkelte politiker i samråd med sitt parti å avgjøre om man vil arbeide hel eller redusert stilling.

2.2. Mobiltelefon

Heltidspolitikere får dekket kostnader knyttet til mobiltelefonabonnement av Trondheim kommune etter samme regler som for kommunaldirektører. I tillegg settes det et øvre tak for bruk av kommunal mobiltelefon på kr 6.000 pr kalenderår. Abonnementet sies opp fra det tidspunkt vedkommende fratrer sitt verv som heltidspolitiker. Ordningen fordelsbeskattes etter gjeldende regelverk.

2.3. Sykelønn

Lønn under sykdom betales etter de regler som gjelder for kommunens ansatte. Forutsetningene er at man har tiltrådt, og at sykelønn ikke betales utover den periode man er valgt for.

2.4. Omsorgspermisjon, svangerskapspermisjon og permisjon ved barns sykdom

Lønnet permisjon gis etter de regler som gjelder for kommunens ansatte.

2.5. Tvungen verneplikt

Permisjon med lønn for deltakelse under repetisjonsøvelser og annet gis etter de regler som gjelder for kommunens ansatte.

2.6. Etterlønn - folkevalgte

Det gis etter søknad ettergodtgjøring i inntil 3 måneder for heltidspolitikere som trer ut av funksjon. Ettergodtgjøring opphører det tidspunkt
vedkommende trer inn i lønnet arbeid. Ordningen med en måneds ettergodtgjøring som
kompensasjon for tapte feriepenger kommer i tillegg.

2.7. Pensjonsordning

Folkevalgte med pensjonsrettigheter meldes inn i den samme pensjonsordningen i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) som ansatte i kommunen er medlem av.

2.8. Feriepenger

Formannskapets medlemmer omfattes ikke av Ferieloven, men årlig fritid tilsvarende ferie kan avvikles etter samråd med ordføreren. For slik fritid utbetales ordinær månedslønn. For å kompensere tapet av et beløp tilsvarende feriegodtgjøring året etter fratreden, utbetales ved fratreden en ekstra månedslønn.

2.9. Politisk rådgivers vilkår

Politisk rådgiver er å betrakte som folkevalgt i forhold til bestemmelsene om feriepenger, pensjon og etterlønn. Stillingen som politisk rådgiver lønnes med fra 65% til 87% av kommunalråds lønn. Ordføreren ansetter politisk rådgiver og bestemmer lønn.

 

Deltidspolitiernes vilkår

3.1. Telefon

Komitelederne og gruppelederne gis en godtgjøring for telefonbruk på kr 4000,- pr år. Komitenestlederne gis en godtgjøring på kr 1500,- pr år.

3.2. Ettergodtgjøring

Ettergodtgjøring kan i spesielle tilfeller gis deltidspolitikere. Søknader behandles av godtgjøringsutvalget.

3.3. Sykelønn og permisjon

Reglementets §§ 2.3, 2.4 og 2.5 gjelder for deltidspolitikere forholdsmessig etter stillingens størrelse.

3.4. Pensjon

Deltidspolitikere skal innmeldes i kommunens pensjonsordning etter gjeldende regler for Trondheim kommunale pensjonskasse. For tiden vil det omfatte folkevalgte med frikjøpsandel på 20% eller mer.

3.5. Feriepenger

Reglementets § 2.8 gjelder for deltidspolitikere forholdsmessig etter stillingens størrelse.

 

Bestemmelser vedrørende nivå for godtgjøring

4.1. Formannskap

Heltidspolitikernes godtgjøring reguleres i henhold til stortingsrepresentantenes lønn:

Ordfører: 118 %, fra 1.5.2017 kr 1.095.750,-

Varaordfører: 99 %, fra 1.5.2017 kr 919.316,-

Kommunalråd: 91 %, fra 1.5.2017 kr 845.028,-

Godtgjøringen justeres årlig pr 1. mai.

4.2. Bystyrekomiteene

Ledere av bystyrekomiteene gis en godtgjøring tilsvarende 40% av kommunalråd, fra 1.5.2017 kr 338.011,-.

Nestledere av bystyrekomiteene gis en godtgjøring tilsvarende 20% av kommunalråd, fra 1.5.2017 kr 169.006,-.

4.3. Partigruppene

Partigruppene i bystyret gis en godtgjøring tilsvarende 40% av kommunalråd, samt en representantstøtte på kr 30.000,- pr bystyrerepresentant. Støtten utbetales på grunnlag av valgresultatet. Midlene skal benyttes fritt av den enkelte gruppe til aktiviteter/utgifter knyttet til bystyregruppenes arbeid.

4.4. Bystyrets medlemmer

Bystyrets faste medlemmer (med unntak av heltidspolitikere) gis en godtgjøring på 5% av kommunalråds godtgjøring, som på årsbasis i 2017 utgjør kr 42.251,-. Denne omfatter all møtevirksomhet som medlemmene har i bystyresammenheng (herunder regnet komitearbeid).

4.5. Øvrige styrer, råd og utvalg

Prosentandeler viser til andel av kommunalråds lønn.

Utvalg Leder Medlem
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3% 2%
Trondheim seniorråd 3% 2%
Mangfoldsråd 3% 2%
Trondheim studentråd 3% 2%
17. maikomite 3% 2%
Overskattetakstutvalg 3% 2%
Skattetakstutvalg 6% 4%
Godtgjøringsutvalg (ikke heltidspolitikere) kr 1500,- pr møte kr 1150,- pr møte
Stemmestyre (i valgår) 0,64% (nestleder 0,57%) 0,51%

Styrer i kommunale foretak gis en godtgjøring etter følgende satser:

Leder tilsvarende 5% av kommunalråds lønn.

Nestleder tilsvarende 4% av kommunalråds lønn.

Medlem tilsvarende 3% av kommunalråds lønn.

 

Forsikring

5.1.

Heltids- og deltidspolitikere omfattes av Hovedtariffavtalens kapittel 1, § 10 og 11 på lik linje med ansatte i Trondheim kommune.

5.2.

Alle folkevalgte, som under utøvelse av sitt verv blir skadd, er forsikret i henhold til Hovedtariffavtalens kapittel 1, §11. på lik linje med ansatte i Trondheim kommune.

Reglement for politiske utvalg

Bystyret

Vedtatt i bystyrets møte 19.05.2011. Trådt i kraft 20.10.2011. Sist endret 28.9.2017.

§ 1 Bystyrets rolle og sammensetning

1.1 Bystyrets rolle:

Bystyret skal være en arena for levende politisk debatt der de grunnleggende politiske skillelinjene kommer frem - mer enn detaljer og nyanser.

Bystyret skal arbeide effektivt for å unngå forsinkelser i kommunens saksbehandling

Bystyret skal gi rom for aktuelle debatter om spørsmål som media og folk flest er opptatt av, der og da.

Bystyrets behandling av politiske saker skal, i tillegg til endelig votering og beslutning, søke å tilføre sakene nye dimensjoner og argumenter ut over det som er fremkommet i tidligere behandling i komiteer og formannskap.

1.2 Bystyrets størrelse og sammensetning:

Bystyret består av i alt 67 representanter, valgt etter reglene i valgloven.

1.3 Bystyrets myndighetsområde:

Bystyret er øverste besluttende organ med overordnet ansvar for hele kommunens virksomhet.

Bystyrets myndighet framgår av kommunelov, særlover, forskrifter og egne vedtak (jfr. delegeringsregelementet)

§ 2 Bystyrets møteform

2.1 Bystyret fatter sine vedtak i møte - jfr. kommunelovens § 30.1

2.2 Bystyremøtene avholdes i henhold til vedtatt møteplan og ellers når ordføreren finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.

2.3 Bystyrets møter skal holdes for åpne dører, dersom ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Dersom hensynet til personvern eller hensynet til kommunens interesser tilsier dette, kan bystyret vedta at en sak behandles for lukkede dører. Debatt om dette foregår i lukket møte dersom møteleder krever dette, eller at bystyret vedtar dette.

2.4 Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører av hensyn til lovbestemt taushetsplikt, plikter bystyrets medlemmer og de kommunale tjenestemenn som måtte være til stede, å bevare taushet om de taushetsbelagte opplysningene.

2.5 Bystyrets åpne forhandlinger kan overføres i radio og TV.

2.6 Bystyrets forhandlinger skal tas opp på kasett/lydbånd og bevares i minimum 4 år.

§ 3 Forberedelse av saker til bystyret. Saksliste. Saksframlegg. Innstilling. Innkalling.

3.1 Ordføreren setter opp sakslisten til bystyrets møter.

3.2 Rådmannen sørger for at de sakene som legges fram for bystyret, er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler som lov, reglementer eller vedtak fastsetter. Den myndighet som legger en sak fram for bystyret skal samtidig komme med tilrådning i saken. Tilrådninga skal kort og klart gjøre rede for det saken gjelder, og gi forslag til vedtak. Gjelder saken valg eller tilsetting i stilling, er det ikke nødvendig med forslag.

3.3 Innkalling til bystyremøte skal inneholde opplysning om tid og sted for møtet, oppgave over de sakene som skal behandles, og opplysning om hvor saksdokumentene er lagt ut. Møtet kunngjøres i de avisene som formannskapet fastsetter, i regelen med en frist på fire dager, når lov ikke påbyr annen kunngjøringsfrist (jfr. kommunelovens §§ 16, 32, 44 og 45).

3.4 De trykte eller mangfoldiggjorte dokumenter sendes bystyrets representanter og vararepresentanter, rådmannen, direktørene og kommunerevisjonen samtidig med innkallingen til bystyremøtet senest 7 dager før møtet skal finne sted (møtedagen inkludert).

Fra samme tid kan media og andre interesserte få utlevert trykksakene eller gjøre seg kjent med sakenes dokumenter i henhold til Lov om offentlighet i forvaltningen og Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

3.5 Har en representant eller annen innkalt vararepresentant lovlig forfall til møte i bystyret, skal vedkommende straks melde det til ordføreren/bystyresekretariatet og si fra om forfallsgrunnen. Ordføreren/bystyresekretariat kaller så inn vararepresentant etter reglene i kommunelovens § 16. Det samme gjør møteleder når man er kjent med at noen må fratre som inhabil i sak som skal behandles på møtet.

Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder de straks fra til møtelederen (eller sekretæren). Vararepresentant som er til stede, eller som om mulig blir kalt inn, trer inn i stedet for ham/henne. Representant som kommer til stede etter at møtet er satt, tar ikke sete før vararepresentanten som er møtt for ham/henne har fått være med å behandle ferdig den sak som er påbegynt. Det samme gjelder om det møter en vararepresentant som i nummerorden står foran ham/henne.

Representant/vararepresentant kan tiltre bystyret under behandlingen av en sak dersom vedkommende gruppe ikke er fulltallig. Slik tiltredelse - eller skifte av representant - kan ikke skje etter at en sak er tatt opp til votering.

3.6 Rådmannen eller den han/hun bemyndiger er med i møtet. Rådmannen kan be ordføreren om samtykke til å kalle inn andre kommunale tjenestemenn til møtet. Disse kan gi opplysninger og utredninger, men kan ellers ikke være med i ordskiftet.

§ 4 Bystyrets saksbehandling. Møteledelse. Endring av saksliste. Vedtaksførhet. Avstemning. Lovlighetskontroll. Møtebok.Møteledelse. Opprop. Vedtaksførhet.

4.1 Ordfører eller varaordfører leder møtene. Har begge forfall, velger bystyret en særskilt møteleder ved flertallsvalg.

På det klokkeslett møtet er fastsatt til, roper møtelederen opp representantene og de vararepresentanter som skal møte. Er minst halvparten av representantene til stede, erklærer møteleder møtet for vedtaksført og lovlig satt.

Konstituerende møte i det nyvalgte bystyret det vedtaksført når minst 2/3 av medlemmene er til stede.

4.2 Så lenge møtet varer, kan ingen av bystyrerepresentantene gå fra møtet uten at vedkommende først melder fra til møtelederen (sekretæren).

Representanter og vararepresentanter som møter etter oppropet, melder seg til sekretæren før de tar sete.

4.3 Er det etter oppropet tvil om forfall er gyldig, behandles det først, og like ens spørsmålet om det foreligger tjenesteforsømmelse etter straffelovens § 324, kfr. Kommunelovens § 40.

Endring av saksliste. Rekkefølge av sakene.

4.4 Sakene blir behandlet i den orden de er nevnt i innkallingen. Bystyrets flertall kan vedta annen rekkefølge. Det avsettes inntil en time etter pausen i hvert bystyremøte for behandling av private forslag, kortspørsmål og interpellasjoner.

Er en sak tatt opp til behandling, kan ikke møtet slutte før saken er avgjort, eller bystyret ved flertallsvedtak vedtar å utsette forhandlingene.

4.5 Sak som ikke er nevnt i innkallingen, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse dersom møtelederen eller 1/3 av bystyret setter seg imot det. I så fall går saken til formannskapet, eller den føres opp på sakliste i et senere møte.

Bystyrets saksbehandling. Taletid.

4.6 Møtelederen leser opp sakens tittel i innkallingen. Saksordføreren i saken får først ordet, og skal kort sammenfatte hva saken gjelder, gjengi flertallets avveininger og synspunkter opp mot mindretallets, samt konkludere med komiteflertallets innstilling i saken overfor bystyret.

Møtelederen spør deretter om andre vil ha ordet i saken. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møtelederen rekkefølgen.

4.7 Taleren skal vende seg til møtelederen, ikke til forsamlingen. Vedkommende skal holde seg nøye til det ordskiftet gjelder, og møtelederen skal se til at det blir gjort. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen eller andre. Heller er det ikke lov å lage ståk eller uro som uttrykk for misnøye eller bifall. Setter noen seg ut over ordensforskriftene, skal møtelederen gi vedkommende en advarsel, to ganger om det er nødvendig. Retter vedkommende seg ennå ikke etter reglementet, kan møtelederen ta fra ham/henne ordet, eller la forsamlingen avgjøre om han/hun skal stenges ute fra resten av møtet. Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, uten for å kreve reglementet overholdt eller for å rette misforståelser hos taleren.

4.8 Det etableres følgende hovedregel for behandling av bystyresaker:
Saksordfører kan innlede inntil 4 minutter
Hovedtalsmenn for de partier som ønsker ordet i saken, får inntil 3 minutter taletid.
Ordinære innlegg får en tidsramme på inntil 2 minutter.
Det åpnes for replikker på inntil 1 minutt.

Ordfører foreslår forretningsorden/kjøreplan for det enkelte møte, herunder forslag om utvidet taletid i spesielle saker. Bystyret tar stilling til ordførerens forslag ved starten av hvert møte.

Hver representant kan i alminnelighet ikke ha ordet mer enn 2 ganger i hver sak. I tillegg kan representanten ha replikker etter reglene i § 4.9.

4.9 En taler kan under et replikkordskifte ikke få ordet mer enn 1 gang med taletid høyst 1 minutt. Den hvis innlegg gir årsak til replikkordskiftet, svarer på replikkene samlet. Taletiden på svarreplikk er 1 minutt. Replikkordskiftet som helhet må ikke vare mer enn 10 minutter med mindre bystyret etter forslag fra ordføreren vedtar å forlenge det ytterligere 5 minutter.

Dersom det i en replikkveksling kommer uttalelser som angår en annen representant enn den replikken er rettet til, bør vedkommende representant gis anledning til å svare.

4.10 Vil møtelederen være med i ordskiftet, skal varaordfører eller en annen (jfr. § 4.1) lede møtet så lenge.

4.11 Mener bystyret at en sak er drøftet ferdig, kan det med 2/3 flertall vedta å slutte ordskiftet. Til forslag - om slutt på ordskiftet - etter denne paragraf, kan bare to talere med ett innlegg hver få ordet, en for og en mot det forslaget som er framsatt, med ikke lengre taletid enn 2 minutter.

Forslag. Merknader.

4.12 Bare bystyrerepresentanter kan komme med forslag eller merknader dersom ikke særlig lovbestemmelse gir noen annen rett til det. Forslaget/merknaden skal gis skriftlig til
møtelederen. Muntlig kan en komme med forslag til valg eller tilsetting i tjeneste, om å utsette en sak, om å sende saken til formannskapet eller annet kommunalt organ, eller om at et forslag ikke skal vedtas. Skriftlig forslag og merknader skal underskrives. Møtelederen refererer forslaget.

Når det foreligger mange endringsforslag i bystyrets møte, bør forslagene kopieres og deles ut til representantene.

Avstemning.

4.13 Når ordskiftet er slutt, sier møtelederen fra at saken er tatt opp til avstemning. Det er da ikke anledning til mer ordskifte eller til å komme med nytt forslag. Bare de representantene som er til stede i salen når saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke gå ut av salen før avstemningen er ferdig, og plikter å stemme. Ved valg og ansettelse er det høve til å bruke blank stemmeseddel (jfr. § 40.2 i kommuneloven). Møtelederen gjør forslag om den orden det skal stemmes i dersom forslaget inneholder flere punkter (voteringstemaer), eller det er gjort flere forslag, Blir det ordskifte om dette, skal møtelederen se nøye til at talerne holder seg bare til avstemningsspørsmålet.

4.14 Før endelig avstemning i en sak kan bystyret vedta prøveavstemninger som ikke er bindende. Er det flere poster eller paragrafer i innstillingen eller forslaget, bør bystyret vanligvis stemme foreløpig over hver enkelt paragraf, og deretter til slutt over hele innstillingen eller forslaget. Det kan også brukes prøveavstemninger over hele innstillingen eller forslaget.

4.15 Avstemningen iverksettes på en av disse måtene:

a) Ved stilltiende samtykke når ingen tar til motmæle mot det forslaget møtelederen har lest opp, og ordet er gitt fritt.

b) Ved å trykke på voteringsknapp eller vise stemmetegn ved håndsopprekning etter anvisning av møteleder. Dersom møtelederen avgjør det, eller en representant krever det, kan deretter de som stemmer for innstillingen eller mot forslaget, vise stemmetegn (kontravotering).

Korrigering av stemmegiving må skje umiddelbart etter at stemme er avgitt og før neste sak tas opp til behandling.

c) Ved navneopprop, ja eller nei som svar, når møtelederen roper opp navnene på dem som møter. Loddtrekning avgjør hvilket parti oppropet skal begynne med, og oppropet går så videre i den rekkefølge som representantene er innført i møteboka. Møtelederen oppnevner en representant til å føre tilsyn med stemmegivingen.

Navneopprop skal brukes når møtelederen avgjør det, eller minst 1/5 av bystyret krever det. Det kan også brukes når utfallet av stemmegiving etter punkt b er uklart.

d) Ved sedler uten underskrift. Møtelederen oppnevner to represenanter til å telle opp stemmene. Stemmesedler kan bare brukes ved valg og ved tilsetting av tjenestemenn, og s k a l brukes når en representant krever det. Står stemmene likt, gjør møtelederen utslaget med sin stemme unntatt ved valg som avgjøres ved loddtrekning. Jfr. kommunelovens § 38.

4.16 Det voteres ikke over merknader, men de enkelte partier/representanter kan slutte seg til foreslåtte merknader.

Dagsaktuelle spørsmål og forslag

4.17 Bystyrets medlemmer og varamedlemmer som regner med å ta sete i møtet, kan utover de saker som er ført opp på sakslisten til møtet, framsette private forslag, korte spørsmål og interpellasjoner. Tidsrammen for behandling av disse er begrenset til inntil 1 time etter pausen i det enkelte bystyremøte

a. Private forslag:

Private forslag utenom bystyrekartet skal overleveres Ordfører/bystyresekretariatet senest kl. 09.00 den dagen forslaget skal fremmes i møte. Et privat forslag skal være ledsaget av en skriftlig begrunnelse som belyser saksforholdet. Forslagsstiller gis inntil 4 minutter til å fremme og begrunne forslaget. Forslaget forutsettes å ligge innenfor bystyrets virkeområde.

Bystyret skal etter forslag fra Ordfører avgjøre hvilken komite som skal behandle det private forslag og fremme innstilling til bystyret. Rådmannen har anledning til å uttale seg og eventuelt komme med forslag.

Bystyret kan avvise forslaget.

Den innstillende bystyrekomite kan behandle private forslag på følgende måte:
hvis komiteen finner at forslaget helt eller delvis bør imøtekommes og at saken egner seg for avgjørelse i Bystyret uten nærmere utredning, skal realitetsinnstilling avgis etter at Rådmannen og evt. andre komiteer har hatt anledning til å uttale seg.
hvis komiteen anser at det er behov for ytterligere utredning før realitetsstandpunkt tas, kan komiteen oversende forslaget til Rådmannen for utredning og uttalelse før endelig vedtak.
hvis komiteen ikke støtter forslaget, skal komiteen uten videre fremme innstilling til Bystyret om at forslaget ikke bifalles.

Dersom forslagstiller er medlem av komiteen som har saken til behandling, bør komiteen velge en saksordfører som er en annen enn forslagstiller.

Innstillinger til private forslag fremmet av komiteene behandles som ordinære saker i bystyrets møte. Det kan settes taletid for debatten etter de saksbehandlingsregler som finnes i gjeldende reglement.

For de private forslag som bystyret vedtar skal Rådmannen minimum en gang hvert halvår melde tilbake til bystyret hva som gjøres med forslagene.

b. Korte spørsmål

Et kortspørsmål må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Spørsmålene skal være korte. Saken kan ikke debatteres, og det kan heller ikke fremmes forslag i tilknytning til saken.

Spørsmålene må være meldt til ordførerens kontor/bystyresekretariatet senest mandag kl. 10.00 samme uke som bystyremøtet holdes. Ordføreren bestemmer om og av hvem spørsmålet skal besvares.

Spørsmålsstilleren får inntil 2 minutter til disposisjon. Det samme får svareren. Spørsmålsstilleren kan få ordet til en kort sluttkommentar (1 min). Det er ikke anledning til å fremme forslag.

Eventuelle spørsmål som en ikke rekker å behandle i møtet, må fremmes på nytt av den enkelte representant (som har fremmet kortspørsmålet) dersom de fortsatt ønskes besvart.

c. Interpellasjon:

Interpellasjoner må være innkommet til ordførerens kontor/bystyresekretariatet senest 7 dager før bystyrets møte. Ordføreren bestemmer om og av hvem interpellasjonen skal besvares.

Interpellasjonen må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Interpellasjonene skal ikke inneholde begrunnelse og kommentarer utover det som er nødvendig for å klargjøre interpellasjonen. 

En interpellasjon gir mulighet for at flere enn spørrer og svarer kan ta ordet, og at det kan framsettes forslag i forbindelse med interpellasjonen.

Taletida ved behandling av interpellasjoner er avgrenset til inntil 5 minutter for første innlegg av interpellanten og inntil 10 minutter til den som svarer. Interpellant og svarer har rett til å få ordet en gang i tillegg, de øvrige representanter bare en gang. Taletida er da inntil 2 minutter. Forslag i sammenheng med interpellasjoner kan ikke avgjøres i møtet hvis møteleder eller 1/3 av bystyret motsetter seg det. Bystyret kan med alminnelig flertall vedta å sende forslaget til formannskapet.

Interpellasjon som bystyret ikke rekker å behandle, må aktivt fremmes til neste møte av den enkelte representant (som har fremmet interpellasjonen) dersom den fortsatt ønskes besvart.

d. Komiteinitiativ

Initiativ behandlet i komiteene med innstilling om å få utredet et tema som sak i et senere bystyremøte jf Reglement for komiteene § 1.11, behandles som første dagsaktuelle forslag i første bystyremøte etter at initiativet er vedtatt av komiteen.

Komiteen som har en sak  oppnevner en saksordfører til å presentere saken.  Ordfører får ordet for å orientere om ordførerens innstilling i saken.  Deretter åpnes for et innlegg på 2 minutter for de bystyrerepresentantene som ber om det før det voteres over videre behandlingsmåte.

 e. Forespørsel

I tillegg til det som er nevnt i punktene a, b og c kan ethvert medlem under bystyrets møte rette forespørsler til ordføreren om saker som ikke står på saklisten. En slik forespørsel skal være kortfattet og leveres skriftlig, senest under konstitueringen av møtet. Spørreren får ordet i 2 minutter. Ordføreren avgjør om forespørselen skal besvares på møtet eller på et senere møte. Det gis ikke anledning til flere innlegg.

Innbyggerinitiativ etter kommunelovens § 39a

4.18   Innbyggerinitiativ sendes til bystyret som et forslag vedlagt minst 300 underskrifter. Underskriverne må være registrert som bosatt i Trondheim kommune, men det er ikke noe krav at de har stemmerett. Listene må inneholde underskrivernes navn og adresse. Selve forslaget må også stå på listene, slik at det tydelig kommer fram hva man har underskrevet på. Det skal også oppgis en eller flere talspersoner for forslaget, som vil bli informert om avgjørelser som nevnt i lovens punkt 2.

Initiativretten gjelder et hvert område innenfor kommunens lovpålagte eller ikke lovpålagte oppgaver, og som kommunen har rettslig adgang til å engasjere seg i.

 Bystyret skal senest innen 6 måneder ha tatt opp saken i møte og enten fattet et endelig realitetsvedtak, eller bestemt hvordan man skal forholde seg til forslaget. Bystyret kan avvise eller vedta et forslag, eventuelt vedta et annet forslag enn det som er framsatt. Bystyret kan også be om en utredning fra rådmannen før vedtak fattes.

Ordføreren skal, før eventuell behandling i bystyret, ta stilling til om et forslag oppfyller lovens vilkår for behandling. Initiativ som ikke oppfyller lovens krav, avvises uten realitetsbehandling. Forslagsstillere skal imidlertid gjøres oppmerksom på hva som skal til for å bringe forslaget i samsvar med loven, i de tilfeller det er mulig. Et vedtak om avvisning kan ikke påklages av forslagsstillerne, men avgjørelsen kan bringes inn for fylkesmannen til lovlighetskontroll.

Avviste forslag legges fram for bystyret som melding. Forslag som skal behandles, sendes til komite for innstilling til bystyret.

Utsendinger/grupper som ønsker å møte bystyret.

4.19 Utsendinger fra organisasjoner eller grupper som vil møte for bystyret og uttale seg om en sak, skal melde fra om dette til ordføreren senest dagen før møtet. Ordføreren avgjør når utsendingene skal mottas.  Alle gruppelederne innkalles til møte.  Varaordfører leder møte, ved hans/hennes fravær velges det av og blant gruppelederne en til å lede møte. Utvalget hører på det som utsendingene har å føre fram, og tar imot eventuelt skriftlig materiale. Lederen i utvalget gir bystyret melding om saken i forbindelse med konstitueringen av bystyremøtet dersom saken har direkte relevans til sakskartet i bystyret eller gjelder dagsaktuelle spørsmål. Øvrige spørsmål bringes til bystyrets medlemmer direkte fra den enkelte gruppeleder.

Orden i salen og bygningen

4.20 Møtelederen skal sørge for å holde god orden i møtesalen og bygningen ellers. Han/hun skal se til at talerne ikke blir avbrutt eller uroet. Dersom tilhørerne kommer med meningsytringer eller på annen måte lager uro i møtet eller setter seg ut over god orden, kan møtelederen vise dem eller alle tilhørerne ut. Tegninger, tabeller eller liknende må ikke stilles ut i møtesalen uten at møtelederen eller bystyret samtykker i det.

Møtebok

4.21 Møtebok skal føres og den skal inneholde:

tid og sted for møtet
innkalling (dato og måte), 
hvem som møtte og var fraværende. Går noen fra møtet, eller kommer noen til, skal det bokføres, så møteboka viser hvem som har vært med på å behandle hver sak.
hvilke saker som ble behandlet og gangen i forhandlingene
evt. endret innstilling under møtet
alle framsatte forslag, merknader og avstemningsresultat
partienes stemmegiving i de enkelte saker

En representant eller gruppe kan fremme protokolltilførsel. Protokolltilførsel skal leveres skriftlig til møteleder, og må være fremmet i møtet.

4.22 Møtebok undertegnes av møteleder og minst 1 annen representant.

Lovlighetskontroll

4.23 Tre eller flere medlemmer av bystyret kan sammen bringe en avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller administrasjonen inn for departementet for kontroll av avgjørelsens lovlighet (jfr. kommunelovens §59). Krav om lovlighetskontroll framsettes for det organ som har truffet avgjørelsen. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. Krav om lovlighetskontroll skal fremmes innen 3 uker etter at vedtak er truffet.

§ 5. Møteplikt/rett og inhabilitet.

5.1 Bystyrets medlemmer plikter å delta i bystyrets møter med mindre det foreligger lovlig forfall.

5.2 Reglene om inhabilitet følger av forvaltningsloven § 6 og kommuneloven § 40 nr. 3 og 4.

5.3 Den som etter § 6 i forvaltningsloven eller § 40.3 i kommuneloven er inhabil i en sak, eller som blir fritatt etter kommuneloven § 40.4, skal ikke være med på å behandle saken eller sin egen inhabilitet.

5.4 Bystyrerepresentantene skal i god tid før bystyremøtet si ifra om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Erklæringer om inhabilitet eller spørsmål i den forbindelse skal gjøres til ordfører/bystyresekretariat.

5.5 I starten av bystyrets møte skal møteleder redegjøre for innkomne inhabilitets- erklæringer. Det er forsamlingen og ikke møtelederen som skal ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet. Er det åpenbart at den som forespør ikke er inhabil behøver spørsmålet ikke legges fram. Er spørsmålet tvilsomt eller det er sikkert at vedkommende må fratre pga. inhabilitet skal forsamlingen avgjøre spørsmålet.

5.6 Ved behandling av spørsmålet om inhabilitet kan den hvis habilitet det er spørsmål om gis adgang til å uttale seg om spørsmålet og/eller svare på spørsmål som stilles fra andre representanter. Deretter må vedkommende fratre. Forsamlingen behandler så spørsmålet om vedkommendes habilitet og foretar til slutt en votering. Fratre betyr i denne sammenheng å forlate møtet - er det lukket møte, skal vedkommende forlate møterommet. Er det et åpent møte er det tilstrekkelig å ta plass blant tilhørerne.

Hvis det er spørsmål om habiliteten til flere i samme sak, må alle fratre, da ingen av dem kan delta i behandlingen av de andres habilitet.

5.7 Andre kan reise spørsmål om en eller flere representanters inhabilitet. Spørsmålet skal tilsvarende behandles på samme måte som i pkt. 5.5 og 5.6 . Slike innsigelser kan også reises i tilknytning til behandlingen av en sak, eller underveis i behandlingen av en sak.

5.8 Behandlingen av spørsmål om inhabilitet skal protokolleres.

§6 Lobbyvirksomhet.

6.1.Trondheim kommune har et register for registrering av lobbyvirksomhet – et lobbyregister. Hvert enkelt bystyremedlem skal sørge for at henvendelser som er å betrakte som lobbyvirksomhet, registreres i lobbyregisteret.

6.2.Bystyrets medlemmer, herunder også varamedlemmer praktiserer full åpenhet omkring eget arbeid eller næringsvirksomhet når dette innebærer eller kan innebære påvirkning av politiske beslutningsprosesser til fordel for en oppdragsgiver. Bystyrets medlemmer, herunder også varamedlemmer som tar på seg betalt oppdrag eller mottar en annen type fordel for å oppnå et resultat der et bestemt utfall av en politisk sak inngår, har informasjonsplikt til bystyresekretariatet om oppdraget. Opplysningsplikten inntrer så snart kontrakt om oppdraget er inngått.

§7 Endring av reglementet.

7.1. Reglementet endres av bystyret ved alminnelig flertall. Endringsforslag til reglementet må fremmes som ordinær sak på saklisten til bystyremøtet.

7.2. Ved konstituerende møte i bystyret når det anses nødvendig å treffe vedtak uten forutgående ordinær saksbehandling, kan bystyret med alminnelig flertall vedta å fravike enkelte bestemmelser i reglementet.

Formannskapet  

Vedtatt i bystyrets møte 19.5.2011, trådt i kraft 20.10.2011

§ 1 Valg, sammensetning og myndighetsområde.

1.1 Formannskapet er opprettet i medhold av § 8 i kommuneloven.

1.2 Formannskapet består av så mange medlemmer med varamedlemmer som bystyret bestemmer, dog minst 5, og velges av og blant medlemmene av bystyret.Valget skjer som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som flertallsvalg.

1.3 Bystyret velger 5 av formannskapets medlemmer som kommunens lønns- og administrasjonsutvalg, jfr. kommuneloven § 25. Bystyret velger også varamedlemmer for de faste medlemmer blant formannskapets medlemmer og varamedlemmer.

Varaordføreren skal være leder av lønns- og administrasjonsutvalget.

1.4 Formannskapet utøver bystyrets myndighet på alle saksområder der det er fattet vedtak om slik delegasjon.

1.5 Formannskapet skal fremme innstilling overfor bystyret i følgende saker:

Årsbudsjett og saker om endring av vedtatt budsjett
Økonomiplan og saker om endring av vedtatt økonomiplan
Valg og oppnevningssaker som ikke forelegges bystyret direkte
Formannskapets innstilling til økonomiplan og budsjett, med alle innkomne forslag, skal foreligge minst to uker før bystyrets budsjettmøte.

1.6 Formannskapet er kommunens bygningsråd og behandler saker det får seg forelagt av rådmannen i henhold til retningslinjer vedtatt av bystyre og formannskap.

1.7 Formannskapets sakskart viser hvilke saker som skal til bystyrets komiteer for innstilling til bystyret. Saker som skal til bystyret behandles som hovedregel ikke, med unntak av saker som behandles av formannskapet som bygningsråd, og saker som er omtalt i § 1.5.

1.8 Bystyret velger 5 av formannskapets medlemmer som kommunens klagenemnd, jfr kommunehelsetjenesteloven § 2.4 og forvaltningsloven § 28, 2. ledd. Bystyret velger klagenemndas leder, og vararepresentanter til nemnda.

1.9 Formannskapet er kommunens valgstyre.

1.10 Formannskapet skal behandle alle saker det får seg forelagt fra bystyret, ordfører, rådmannen og styrer for kommunale bedrifter.

1.11 Formannskapet behandler også saker det får seg oversendt fra bystyrekomiteene.

§ 2 Møteform.

2.1 Formannskapet fatter sine vedtak i møte.

2.2 Formannskapet skal ha faste møtedager, vanligvis en gang ukentlig.

Formannskapsmøter avholdes i henhold til vedtatt møteplan og ellers når ordfører finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.

2.3 Formannskapets møter holdes for åpne dører, dersom ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt.

Forøvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 3 Forberedelse av saker til formannskapet.

3.1 Ordføreren setter opp saklisten til formannskapets møter, og avgjør hvilke saker som skal gå rett til bystyrets komiteer og hvilken komité, eventuelt hvilke andre komiteer som skal ha saken til orientering. Formannskapet skal ha seg forelagt liste over sakene som går rett til komiteene.

3.2 Saksdokumenter skal sendes medlemmene senest 5 dager før møtet. Innkalling kan skje på kortere varsel når ordfører eller rådmann finner det nødvendig.

Forøvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 4 Saksbehandling i formannskapet.

4.1 Ordfører eller varaordfører leder møtene. Har begge forfall, velger formannskapet selv ordstyrer.

4.2 Når formannskapet skal behandle hastesaker i henhold til Kommunelovens §13, innkalles gruppelederne for de partiene som ikke har medlemmer i formannskapet. Disse gruppelederne gis talerett i hastesakene. Skulle slike saker kreve behandling på så kort varsel at slik innkalling av praktiske grunner ikke lar seg gjøre, kan likevel formannskapet behandle saken(e) og gjøre vedtak

4.3 Møtebok skal føres og den skal inneholde:

tid og sted for møtet.
innkalling (dato og måte)
hvem som møtte og var fraværende. Går noen fra møtet, eller kommer noen til, skal det bokføres, så møteboka viser hvem som har vært med på å behandle hver sak.
hvilke saker som ble behandlet og gangen i forhandlingene
evt. endret innstilling under møtet.
alle framsatte forslag, merknader og avstemningsresultat
partienes stemmegivning i de enkelte saker
Dersom det under formannskapets eventuelt-post fattes beslutninger om oppgaver, utredninger eller iverksetting av tiltak med konsekvenser for administrasjonens arbeid skal det fattes vedtak som protokolleres.

Forøvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 5 Møteplikt/rett/inhabilitet.

Bystyrets bestemmelser gjelder.

Bystyrekomiteenes reglement

REGLEMENT FOR BYSTYREKOMITEENE

Vedtatt i bystyrets møte 19.5.2011, trådt i kraft 20.10.2011. Valg, sammensetning og myndighetsområde. Bystyret fastsetter selv til enhver tid antall komiteer og fordelingen av saksområder på komiteene.

1.2     Bystyret velger i sitt konstituerende møte medlemmer og varamedlemmer av bystyrekomiteene. Bystyrets faste medlemmer, med unntak av formannskapets medlemmer, fordeles på komiteene. Varamedlemmer til komiteene velges blant bystyrets varamedlemmer

Medlemmer og varamedlemmer av kontrollkomiteen kan ikke velges som medlemmer og varamedlemmer av de øvrige komiteene.

1.3     Bystyret velger selv ledere og nestledere for komiteene.

1.4     Valget av leder og nestleder for komiteene skjer i tilknytning til fordelingen av bystyrets faste medlemmer på komiteene.

1.5     Leder og nestleder skal ikke tilhøre samme parti.

1.6     Medlemmer og varamedlemmer til formannskapet er ikke valgbare til kontrollkomiteen.

1.7     Ordføreren er bindeledd mellom komité og formannskap, og møter komitéledere  regelmessig.  Minst et møte annenhver måned.

1.8     Hver komité skal etablere et arbeidsutvalg bestående av leder og nestleder med komitésekretær som sekretariat. Rådmannen har møteplikt både i arbeidsutvalget og i komitémøtene.

1.9     Ordfører avgjør hvilken komité som får hovedansvaret for å realitetsbehandle og innstille i saker. Arbeidsutvalget i innstillende komité avgjør hvilke komiteer som eventuelt skal høres.

1.10   Det påhviler den enkelte komité:
·   å avgi innstilling til bystyret i løpende saker
·   å avgi uttalelse til formannskapet om rådmannens budsjett- og økonomiplanforslag
·   å avgi uttalelser i saker som forelegges av ordfører, formannskapet og/eller av andre komiteer.

1.11   Utover de saker som sendes til komiteen, kan komiteens medlemmer selv ta opp saker til behandling. Flertallet i komiteen kan beslutte at forslaget sendes bystyret uten nærmere behandling.  Det er opp til bystyret å avgjøre om saken skal fremmes på vanlig måte.

Dersom bystyret ønsker det, kan det utarbeides en ordinær sak, som følger vanlig saksgang.

1.12     Bystyrekomiteene har rett til å ta selvstendig initiativ overfor administrasjonen for å be om opplysninger eller utredninger.

1.13     Bystyrekomiteene har ansvar for å etterspørre og evaluere effekter av vedtak som er fattet innenfor sitt saksområde.

1.14   Hver bystyrekomité disponerer en egen budsjettpott som komiteen forvalter til kurs, befaringer, seminarer, frikjøpsordninger for saksordfører o.l.

§ 2     Komiteenes møteform.

2.1     Komiteene behandler sine saker i møte.

2.2.     Komitémøter avholdes i henhold til vedtatt møteplan og ellers når komitéleder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.

2.3     Komiteenes møter, med unntak av kontrollkomiteens møter, holdes for åpne dører, dersom ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt.

2.4     Foruten komiteens medlemmer har representanter fra formannskapet, rådmannen og revisjonsdirektøren møte- og talerett i komiteene.

§ 3     Forberedelser av saker til komiteen.

3.1     Møteleder setter opp sakslisten til komiteens møter.

3.2     Komiteene utpeker saksordførere med ansvar for å legge fram komiteens innstilling i bystyret, jfr. bystyrets reglement ?4.6. Saksordfører skal på en upartisk måte sammenfatte hva saken gjelder, gjengi flertallets avveininger og synspunkter opp mot mindretallets, samt konkludere med komitéflertallets innstilling i saken overfor bystyret. Komiteen kan, i saker hvor det  vurderes  som hensiktsmessig, oppnevne to saksordførere. Disse gjengir henholdsvis  flertallets  og mindretallets syn overfor bystyret.

Forøvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 4 Komitélederens arbeidsoppgaver

4.1  Komitéleder sørger for at komiteen blir orientert om store saker på et tidlig tidspunkt i saksgangen.

4.2  Komitéleder sørger for at komitémedlemmene får tilstrekkelig opplæring innenfor saksfeltet og i relevante lover og reglement.

4.3  Komitéleder i samarbeid med rådmann og sekretariat sørger for at 
komitémedlemmene holdes orientert om aktuelle problemstillinger innenfor saksfeltet og sørger for at medlemmene innenfor rammen av eget budsjett kan delta på relevante kurs/ konferanser/møter etc.

4.4  Komitéleder sørger for at det gjennomføres temamøte og høring etter behov.

4.5   Komitéleder sørger for at det utarbeides halvårsplaner, slik at komiteens medlemmer i   god til får anledning til å sette seg inn i sakene og eventuelt innhente ytterligere   opplysninger eller planlegge høringer.

§5     Saksbehandling i komiteen.

5.1     Bystyrekomiteene legger fram innstilling for bystyret i alle saker som forutsettes sluttbehandlet i bystyret.

5.2     Når komitéen behandler en sak, kan den vedta:

  • innstilling til bystyret
  • å uttale seg til innstillende komité
  • å utsette saken til et senere møte, for eksempel for å gjennomføre befaringer, høringer, eller be om tilleggsopplysninger fra rådmannen
  • å sende saken til ordføreren, for å få vurdert om saken skal sendes tilbake til rådmannen

5.3     En bystyrekomité kan gjennomføre en eller flere høringer som ledd i sitt arbeide under følgende forutsetninger:
a.  AU eller minst 1/3 av komiteens medlemmer, kan beslutte at det skal kalles inn til høringer for å få belyst et saksområde som hører under komiteens forvaltning.
b.  Komiteen står for arrangementet. Komiteen bestemmer tema, plan for avviklingen av møte og hvordan møte skal bekjentgjøres. Komiteen bestemmer hvilke personer, foreninger, organisasjoner m.v. som skal inviteres og hvem som skal ha talerett. Komiteen kan bestemme at møtene skal starte med innlegg fra navngitte personer, at komiteens medlemmer stiller spørsmål og at ordet deretter gis fritt.
c.  Ønske om bistand fra kommunens forvaltning rettes til rådmannen. Er responsen negativ, kan komiteen bringe saken inn for formannskapet.
d.  Høringen ledes av komitélederen eller den han/hun utpeker. Møtelederen avgjør taletid for innlegg og hvem som kan stille spørsmål/tale.
e.  Det skal ikke voteres eller treffes konklusjoner. Komiteen avgjør i ordinært komitémøte hvordan oppfølgning av det som fremkom under høringen skal gjøres.
f.   Det skal utarbeides referat fra høringen som skal omhandle høringens tema, hvem som var tilstede fra komiteen og innkalte/inviterte, og hvem som uttalte seg/svarte på spørsmål. Komiteen avgjør utover dette om det skal føres referat fra høringen eller om det skal foretas båndopptak.

5.4     Bystyrekomiteene kan avholde temamøter. Komiteen avgjør om bystyrets øvrige medlemmer skal inviteres.

5.5     Saker som skal behandles i bystyret, må være ferdigbehandlet i komiteen senest 14 dager før bystyremøtet (bystyrekart, med dokumenter, skal foreligge minst en uke før bystyremøtet) Komiteens medlemmer skal sendes dokumentene senest 7 dager før møtet skal finne sted (møtedagen inkludert) for at sakene skal kunne realitetsbehandles.   

5.6     Uttalelser fra andre bystyrekomiteer i en sak skal refereres og protokolleres hos den innstillende komité.

5.7     Møtebok skal føres og den skal inneholde:
·   tid og sted for møtet
·   innkalling (dato og måte)
·   hvem som møtte og var fraværende. Går noen fra møtet, eller kommer noen til, skal det bokføres, så møteboka viser hvem som har vært med på å behandle hver sak.
·   hvilke saker som ble behandlet og gangen i forhandlingene
·   evt. innkomne uttalelser fra andre komiteer
·   evt. endret innstilling under møtet
·   alle framsatte forslag, merknader og avstemningsresultat
·   angivelse av saksordfører
·   partienes stemmegivning i de enkelte saker

Forøvrig gjelder bestemmelsene i bystyrets reglement.

§ 6     Møteplikt/rett/inhabilitet.

Bystyrets bestemmelser gjelder.

Klagenemnd

REGLEMENT FOR KLAGENEMND

Fastsatt ihht til forvaltningsloven § 28,2.ledd jf. kommuneloven § 10 nr 2. Jf. også  formannskapets vedtak 03.01.12 ( sak 3/12) om å opprettholde klagenemd for vedtak om helsetjenester.  

§ 1 Valg, sammensetning

1.1. Bystyret velger 5 av formannskapets medlemmer til klagenemnd. Bystyret velger også klagenemndas leder og vararepresentanter til nemnda.

1.2. Leder og nestleder skal ikke tilhøre samme parti eller partigruppering.

§ 2 Klagesaker

2.1. Klagenemnda behandler saker som gjelder klager på enkeltvedtak som er fattet av forvaltningsorgan som er opprettet i medhold av kommuneloven jf kommuneloven § 28 andre ledd.

Klagenemnda behandler alle klager over enkeltvedtak der lovgivningen ikke angir fylkesmannen som klageinstans jf kommuneloven § 10 nr 2. Det kan dreie seg om vedtak som gjelder:

-          Kommunal utleiebolig

-          Startlån og tilskudd til kjøp eller oppføring av egnet bolig, refinansiering samt
           nødvendig utbedring/tilpasning.

-          Helsefremmende opphold ved Vistamar Rehabiliteringssenter i Spania

-          Ledsagerbevis for funksjonshemmede

-          Klage på tildeling av avtalehjemmel for fysioterapeut/ leger

-          Lov om forskrift for parkering for forflytningshemmede

-          Lov om forurensning, §§ 78 og 79. 

Formannskapet har vedtatt (sak 3/12) at saker som gjelder helsehjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a også skal behandles av klagenemnda selv om fylkesmannen er klageinstans i henhold til helse og omsorgstjenesteloven. Dersom klagen ikke helt imøtekommes av klagenemnda sendes saken til fylkesmannen som endelig klageinstans.

§ 3 Møteform

3.1. Møtene skal ledes av lederen i Klagenemnda. Kommuneloven § 31 regulerer om møtene skal holdes åpne eller lukkes. Møtet skal lukkes dersom en sak omhandler opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

Klagenemndas medlemmer skal bevare taushet om opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

3.2. Rådmannen, eller den som rådmannen oppnevner, har møte og talerett i Klagenemnda.

Offentlig forvaltning har en selvstendig plikt til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes jf. forvaltingslovens § 17. Klager har således ikke anledning til å møte og fremme sin sak.

3.3. Klagenemnda er vedtaksfør når minst 3 av medlemmene er til stede. Vedtak blir fatta med vanlig flertall. Ved stemmelikhet, teller lederens stemme som dobbeltstemme.

3.4Ordføreren har møte- og talerett i Klagenemnda i samsvar med Kommunelovens § 9 nr.4.

§ 4 Protokoll

Det skal utarbeides møteprotokoll som underskrives av leder og sekretær. 

Trondheim seniorråd - vedtekter

§ 1 SAMMENSETNING, NOMINERING OG VALG

Trondheim seniorråd er opprettet i h.h.t. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av 08.11.1991.

Rådet velges av bystyret og skal bestå av 9 medlemmer med varamedlemmer, som alle skal være alderspensjonister. Pensjonistforeninger har rett til å komme med forslag på medlemmer til eldrerådet .

En representant fra administrasjonen skal møte fast med møteplikt og talerett. Det oppnevnes fast vararepresentant for vedkommende.

Rådet skal ha mulighet til å innkalle en fra administrasjonen på spesielle saker. Denne bør komme fra den etat som naturlig steller med de aktuelle sakene.

Representantene med varamenn velges for 4 år. Rådet konstituerer seg selv med leder og nestleder.

§2 MØTER

Rådet holder møter etter en oppsatt plan og når lederen finner det påkrevd eller når rådet krever det. Rådmannen kan møte i Rådets møter med tale- og forslagsrett. Andre kan innkalles om Rådet måtte finne det nødvendig/ønskelig for saksbehandlingen.

Fra Rådets møter føres protokoll, som undertegnes av lederen og sekretæren. Protokollutskrift sendes Rådets medlemmer og varamedlemmer, ordfører, varaordføreren, rådmannen og revisjonen.

§3 OPPGAVER.

Trondheim seniorråd er et rådgivende organ for kommunen. Alle saksdokument skal legges fram for Rådet i god tid før behandling i de kommunale organer. Rådet behandler alle saker som gjelder levekårene for eldre.

Eksempler på hvilke sakstyper som eldrerådet skal ha til behandling:

  • Års-/langtidsbudsjett og kommuneplaner
  • Tiltak og planer i helse og sosialsektoren
  • Valg selektivt fra sakskart på andre områder

Rådet kan selv ta opp saker som angår eldre i kommunen.

§4 AVGJØRELSESMYNDIGHET

Trondheim seniorråd har avgjørelsesmyndighet for de konti på kommunens budsjett som budsjetteres særskilt til Rådets disposisjon og til sosialt forebyggende arbeid blant eldre. (Nytt budsjettreglement for 1993).

§5 KLAGE

I saker hvor Trondheim seniorråd har avgjørelsesmyndighet, kan et mindretall kreve at vedtaket forelegges formannskapet til overprøving.

§6 SEKRETARIATET

Sekretariatet skal ligge hos Bystyresekretariatet. Sekretariatet fungerer enten som fast, faglig sekretariat eller som en ad hoc bistand, begrenset til viktige oppgaver.

§7 GODTGJØRELSE TIL MEDLEMMER

Godtgjørelse til Rådets medlemmer tilståes etter de til enhver tid gjeldende bestemmelser.

§8 RAPPORT - ÅRSMELDING

Trondheim seniorråd utarbeider hvert år en årsmelding som sendes bystyret.

§9 TAUSHETSPLIKT

Alle som er tilstede i Rådets møter har taushetsplikt etter forvaltningslovens regler.

Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - retningslinjer

RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I TRONDHEIM

Vedtatt i bystyret 13.12.2007, sak 170/07.


§ 1 HJEMMEL
Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. ble vedtatt av Stortinget 17. juni 2005. Loven trådte i kraft 10. september 2007. Loven pålegger kommunene å ha et råd eller en representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Kommunalt råd for funksjonshemmede i Trondheim ble opprettet av Trondheim sosialstyre 22. november 1972.

§ 2 FORMÅL
Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal sikres åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er spesielt viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder blant annet tilgjengelighet, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne og tjenester for mennesker med nedsett funksjonsevne.

Rådet arbeider etter prinsippet om funksjonshemmedes fulle deltaking og likestilling i samfunnet. Rådet er et samarbeids og rådgivende organ for kommunen i saker som angår funksjonshemmedes behov og interesser. Rådet ligger utenfor den ordinære kommunale nemndstruktur.

§ 3 SAMMENSETNING OG OPPNEVNING
Bystyret vedtar mandat for og sammensetning av rådet. Reglene om forholdstallsvalg i §§ 36 og 37 i kommunelova gjelder ikke ved valg av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Leder og nestleder for rådet blir oppnevnt av bystyret. Oppnevningen av medlemmer skal gjelde for valgperioden.

Rådet består av 9 representanter med vararepresentanter som oppnevnes av Bystyret. Disse fordeles slik: 3 politikere og 6 representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner. Funksjonshemmedes organisasjoner sender forslag på representanter i forkant av oppnevningen. En skal tilstrebe bredest mulig representasjon fra brukerorganisasjonene.

Rådmannen har observatørstatus i rådet og møter med 4 representanter for områdene: oppvekst og utdanning, helse- og velferdstjenester, kultur og byutvikling.

Administrasjonens representanter har møteplikt og talerett. Det oppnevnes vararepresentanter for samtlige. Rådet skal ha mulighet til å innkalle en fra administrasjonen i spesielle saker. Denne bør komme fra den enhet som naturlig steller med de aktuelle sakene.

§ 4 OPPGAVER
Loven tilsier at saker som gjelder blant annet tilgjengelighet, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal legges frem for rådet i god tid før de skal avgjøres. Rådet kan også selv ta opp saker.

Uttalelser fra rådet skal følge saksdokumentene til det kommunale organet som endelig avgjør saken.

Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.

Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver til rådet, som for eksempel forvaltning av kommunale tilskudd til lokale interesseorganisasjoner eller forvaltning av tilskudd til særskilte tiltak for målgruppa.

Rådet holder seg løpende orientert om aktuelle saker for funksjonshemmede som er under arbeid i kommunen. Rådmannen samarbeider med rådet om saker av interesse for funksjonshemmede som de skal ha/har til behandling.

Rådet arbeider med og får seg forelagt saker som gjelder blant annet:

tiltak med funksjonshemmede som spesiell målgruppe
allmenne tiltak og tjenester som også berører funksjonshemmede
kommunens ordinære budsjett- og planarbeid på ulike områder
i saker av prinsipiell interesse der rådet bør få uttale seg på det forberedende stadium av saksbehandlingen
uttalelser i saker som kommunale organer legger frem for rådet
rådet driver informasjonsarbeid innad i kommunen, overfor organisasjoner, allmennheten osv.
rådet tar initiativ til å bedre samarbeid og samordning i saker av interesse for funksjonshemmede innen kommunen.

§ 5 SEKRETARIAT
Rådet er administrativt tilknyttet kommunen ved Bystyresekretariatet

§ 6 MØTER OG MØTEINNKALLING
Lederen innkaller til møter, og møte kan også avholdes hvis to av rådets medlemmer mener det er riktig å avholde møte.

I rådet gjelder alminnelig flertall med avstemminger. Hvis stemmelikhet, gjør leders dobbeltstemme utslaget. Rådet er beslutningsdyktig når minst 5 av medlemmene er til stede.

Referat fra rådets møter sendes til samtlige medlemmer, varamedlemmer og andre med møterett. Møteinnkallinger og protokoller publiseres på internett. Forøvrig gjelder bestemmelsene i kommunelovens kap. 6: Saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, tilsvarende for virksomheten i rådet såfremt ikke annet fremgår av disse retningslinjer.

Rådet skal hvert år utarbeide en melding om sin virksomhet. Denne legges frem for Bystyret. Årsmeldingen sendes til funksjonshemmedes organisasjoner i Trondheim, rådmannen og aktuelle enheter, samt andre rådet mener det er forsvarlig å tilstile årsmeldingen.

§ 7 ØKONOMI
Trondheim kommune dekker utgiftene til rådets virksomhet.

§ 8 BETEGNELSE
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Trondheim.

Trondheim studentråd - vedtekter

Endret i bystyrets møte 17.06.04, sak 04/16645 og 30.10.14 14/342.

1. Hjemmel
Studentrådet er opprettet ved vedtak i bystyret i møte 29. mars 2001

(Interimstyre opprettet ved formannskapets vedtak i møte 10.oktober 2000.)

2. Sammensetning, nominering og valg
Rådet velges av bystyret og består av åtte representanter med vararepresentanter fordelt slik:

  • Leder for Studenttinget ved NTNU
  • Leder for Studentparlamentet ved HiST
  • Leder for Studentrådet ved DMMH
  • Leder for BIS ved Handelhøgskolen BI
  • Leder for Velferdstinget
  • Leder for Studentersamfundet
  • To politikere, oppnevnes fra bystyret
  • To representanter fra administrasjonen i kommunen, oppnevnes av Rådmannen
  • Rådet kan innkalle andre om nødvendig /ønskelig for saksbehandlingen i spesielle saker.

Konserndirektør for Studentsamskipnaden i Trondheim har observatørstatus og talerett.

Rådet konstituerer seg selv med leder og nestleder. Leder og nestleder velges for ett år.

3. Møter
Rådet holder møter etter en oppsatt plan, og i gjennomsnitt en gang i måneden. Eventuelt dersom lederen eller to av Rådets medlemmer krever det.

I Rådet gjelder alminnelig flertall ved avstemminger. Ved stemmelikhet avgjør lederens stemme. Rådet er beslutningsdyktig når minst fem medlemmer er til stede. Rådet må være representativt; det vil si minst en fra bystyret, en fra administrasjonen og to studenter.

Møtene kunngjøres og er åpne.

Trondheim kommune besørger sekretærfunksjonen. Det føres protokoll som undertegnes av leder og nestleder.

Protokollutskrift sendes Rådets medlemmer, varamedlemmer, ordfører, rådmann og konserndirektør i Studentsamskipnaden i Trondheim.

4. Oppgaver
Rådet er et hørings- og rådgivende organ for formannskapet og bystyret.

Rådet holder seg løpende orientert om aktuelle saker for studentene under arbeid i kommunen.

Arbeids- og saksoppgaver:

  • Rådet tar opp og utreder saker på eget initiativ
  • Tiltak med studenter som spesiell målgruppe
  • Allmenne tiltak og tjenester som også berører studentene
  • Rådet uttaler seg om saker det blir forelagt fra kommunale organer
  • Kommunens ordinære budsjett- og planarbeid på studentrelaterte områder
  • Saker av prinsipiell interesse. Rådet får uttale seg på forberedende stadium av saksbehandlingen.

5. Økonomi/sekreteriat
Trondheim kommune dekker utgifter til Rådets virksomhet, inklusiv sekretærfunksjonen.

Trondheim kommune gir representantene fra bystyret kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste.

6. Årsrapport
Etter hvert kalenderår utarbeides årsrapport som sendes Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, bystyret, utdanningsinstitusjonene i Trondheim og Studentsamskipnaden i Trondheim. Leder og nestleder iverksetter arbeidet med årsrapport.

Mangfoldsrådet - reglement

Vedtatt av Trondheim bystyre i møte 22.05.2008, sak 42/08, sak 10/09 i møte 29.01. 2009 (tillegg siste avsnitt §4). Endringer i §§ 2, 4 og 5 vedtatt i formannskapet 10. november 2015, formannsskapssak 0247/15.

Mangfoldsrådet er et samarbeids- og rådgivende organ for Trondheim kommune i forhold til politiske og administrative prosesser og beslutninger som kan ha betydning for innbyggere med innvandrerbakgrunn.

§1 Lovverk og saksbehandlingsregler

Mangfoldsrådet er opprettet av Trondheim bystyre iht. kommuneloven § 10.

Mangfoldsrådets virksomhet reguleres av kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven.

Rådet er et samarbeids- og rådgivende organ for kommunen, og rådet ligger utenfor den ordinære kommunale nemndstrukturen.

§ 2 Sammensetting og valg av rådet
Mangfoldsrådets medlemmer oppnevnes av bystyret. Rådet skal bestå av ni medlemmer med varamedlemmer. Disse fordeles slik; seks medlemmer fra innvandrerorganisasjoner i Trondheim og tre politikere. Bystyret oppnevner leder og nestleder i rådet.

Reglene om forholdstallsvalg i §§ 36 og 37 i kommuneloven gjelder ikke ved valg av representanter i Mangfoldsrådet. Ved valg av medlemmer skal det tas hensyn til likestilling mellom kjønnene (40%-regelen). Oppnevning av medlemmene i rådet gjelder for valgperioden. Opprykk og nyvalg foregår i samsvar med kommunelovens § 16, nr 3 og 4.

Alle innvandrerforeninger i Trondheim som er registrert i Brønnøysundregistrene og har minst 30 registrerte medlemmer kan melde kandidater til Mangfoldsrådet.

Registrerte tros- og livssynssamfunn kan ikke delta i Mangfoldsrådet.

Valgkomiteen for Mangfoldsrådet skal bestå av ordføreren, varaordføreren og leder for opposisjon. Rådmannen har sekretariatfunksjon for Valgkomiteen. Valgkomiteen innstiller medlemmer og varamedlemmer til Mangfoldsrådet, før endelig behandling i bystyret.

Valg av nytt Mangfoldsråd kunngjøres i lokal presse, på kommunens nettside og ved e-post til innvandrerforeninger som kommunen har oversikt over. Innvandrerforeninger inviteres til å sende inn forslag på kandidater til valgkomiteen med en frist på fire uker fra kunngjøringsdatoen. Hver forening kan foreslå maksimum to kandidater, hvor minst en av dem er kvinne.

Rådmannen har observatørstatus i rådet og oppnevner tre representanter fra områdene: oppvekst og utdanning, helse- og velferdstjenester og kultur og næring. Administrasjonens representanter har møteplikt og talerett. Rådet kan be om informasjon og orienteringer fra aktuelle tjenesteområder i kommunen.

Sør-Trøndelag fylkeskommune inviteres til å delta i Mangfoldsrådet med observatørstatus.

§ 3 Underutvalg
Rådet kan oppnevne et arbeidsutvalg med oppgaver og myndighet iht. kommunelovens § 10.4.

§ 4 Oppgaver
Mangfoldsrådet:

  • skal arbeide etter målsetting om full deltagelse og likestilling i samfunnet.?
  • skal fungere som et bindeledd mellom innvandrere og kommunen.
  • er et rådgivende organ for kommunen.
  • skal behandle saker som gjelder levekårene for innvandrere.
  • kan selv ta opp saker som angår innvandrere i kommunen.
  • skal drive informasjonsarbeid overfor innvandrere i kommunen.
  • skal utarbeide årsmelding som sendes bystyret og aktuelle innvandrerforeninger.

Uttalelser fra rådet skal følge saksdokumentene til det kommunale organet som endelig avgjør saken.

Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.

Rådet skal holdes orientert om aktuelle saker knyttet til innvandrere som er under arbeid i kommunen, og rådmannen skal samarbeide med rådet om saker av spesiell interesse for innvandrere som de skal ha/har til behandling.

Mangfoldsrådet har avgjørelsesmyndighet for de midler som innvilges særskilt til rådets disposisjon.

Rådet skal hvert år utarbeide en årsrapport som skal behandles i Bystyret.

Mangfoldsrådet arrangerer minst et felles informasjons- og dialogmøte med alle innvandrerforeninger i Trondheim hvert år. Målet med dette skal være å gi gjensidig informasjon og få fram aktuelle saker som innvandrerbefolkningen ønsker at Mangfoldsrådet skal jobbe med fram til neste møte.

§ 5 Innkalling
Mangfoldsrådet holder møter etter en oppsatt plan, eller når lederen finner det påkrevd eller når 2 av medlemmene krever det. Antall møter reguleres av til enhver tid gjeldende bestemmelser for møtehyppighet for kommunale råd i kommunen. Møteinnkallingen skal inneholde tid og sted for møtet, innholdsfortegnelse over de saker som skal behandles. Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmer, varamedlemmer 7 dager før møtedagen. Innkalling og saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov, og gjøres kjent for offentligheten på høvelig måte.

§ 6 Forfall
Mangfoldsrådets medlemmer plikter å delta i møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Ved eventuelle forfall skal varamedlem innkalles.

§ 7 Åpne møter
Mangfoldsrådets møter er åpne for publikum og presse, med mindre det gjelder saker som er underlagt taushetsplikt, eller hvor andre personvern tilsier det. Rådet kan vedta å behandle en sak for lukkede dører når tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier det. Det må ikke gis opplysninger om det ordskifte som har funnet sted i behandling av en sak unntatt offentlighet.

§ 8 Åpning av møte
Mangfoldsrådets leder er møteleder. Ved forfall fungerer nestleder som møteleder. Dersom også nestleder har forfall, velges det av og blant rådets medlemmer en møteleder. Det medlem er valgt som får flest stemmer. Hvis flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning.

§ 9 Rekkefølge og form for behandling av sakene
Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført i innkallelsen til møtet. Mangfoldsrådet kan vedta en annen rekkefølge. Rådet kan vedta å utsette behandling av en sak. Det kan også treffes vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke lederen eller 1/3 av de møtende motsetter seg dette.
Lederen refererer sakene og viser til den innstilling som foreligger i hver sak. Er det kommet inn nye dokumenter i en sak etter saksdokumenter er utsendt, skal disse gjøres kjent.

§ 10 Avstemming
Rådet er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer/varamedlemmer er til stede. Vedtakene avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, har leder dobbeltstemme.

Referat fra rådets møter sendes til samtlige medlemmer og varamedlemmer. Møteinnkallinger og protokoller publiseres på internett.

§ 11 Sekretariat
Rådet er administrativt tilknyttet kommunen ved Bystyresekretariatet.

§ 12 Godtgjøring
Godtgjøring tilstås etter reglene for folkevalgtes arbeidsvilkår 

Interpellasjoner, kortspørsmål og private forslag

Interpellasjon

En interpellasjon er et spørsmål til ordføreren utenom bystyrets ordinære sakliste. Interpellasjonen må bare omhandle én sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Interpellasjonene skal ikke inneholde begrunnelse og kommentarer utover det som er nødvendig for å klargjøre interpellasjonen. Interpellasjoner må være innkommet til ordførerens kontor/bystyresekretariatet senest 7 dager før bystyrets møte.

Etter spørsmål og svar, åpnes det for debatt. Det kan framsettes forslag til votering i forbindelse med interpellasjonen.

Det er ved hvert bystyremøte satt av en time av møtet til å behandle spørsmål. Interpellasjoner som bystyret ikke rekker å behandle innenfor den avsatte tiden, må aktivt fremmes til neste møte av den enkelte representant dersom den fortsatt ønskes besvart. Melding om dette sendes bystyrets postmottak første mandag etter avviklet bystyre, innen kl 10.00.

Interpellasjoner settes generelt opp til behandling i den rekkefølge de er mottatt. Interpellasjoner som tas opp på nytt, settes opp først i den rekkefølge de hadde i det forrige møtet. Dette forutsetter at interpellasjonens ordlyd er uforandret.

Mer om behandling av interpellasjoner finner du i bystyrets reglement.

Interpellasjoner i bystyret, oversikt 2012-2016.

Kortspørsmål

Et kortspørsmål er et spørsmål til ordføreren utenom bystyrets saksliste. Det må bare omhandle én sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Det kan kun stilles ett spørsmål i et kortspørsmål. Saken kan ikke debatteres, og det kan heller ikke fremmes forslag i tilknytning til saken.

Ordføreren bestemmer om og av hvem spørsmålet skal besvares.

Mer om behandling av kortspørsmål finner du i bystyrets reglement.

Kortspørsmål i bystyret, oversikt 2012-2016. 

Private forslag

Private forslag er forslag fra bystyrets medlemmer utenom bystyrets saksliste. Et privat forslag skal ha med en skriftlig begrunnelse som belyser saksforholdet. Forslagsstiller får inntil 4 minutter til å fremme og begrunne forslaget. Forslaget forutsettes å ligge innenfor bystyrets virkeområde.

Bystyret skal etter forslag fra Ordfører avgjøre hvilken komite som skal behandle det private forslaget og fremme innstilling til bystyret. Bystyret kan avvise forslaget.

Mer om behandling av private forslag finner du i bystyrets reglement.

Private forslag i bystyret, oversikt 2012-2016.

Sist oppdatert: 10.01.2018

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


            IsDev: False
            IsProd: True
            Current: prod
            Is("test"): False
            UrlPrefix: /external/c9/
            Url("client-grunt/prokom/inter-ver3/prod/prokom.css"): /external/c9/client-grunt/prokom/inter-ver3/prod/prokom.css