Høsten 2026 har oppvekstområdene fokus på oppstart, og bli bedre kjent med hverandre og sitt eget område. Nedenfor finner du ressurser for å hjelpe dere i gang.

Hjelp til forarbeid - hva kjennetegner vårt oppvekstområde?

Før dere møtes til workshop, skal du notere ned 2 styrker og 2 utfordringer ved ditt oppvekstområde.

Viktig: Ikke let etter "fine ord" – ta utgangspunkt i din egen hverdagsvirkelighet!

Eksempler på STYRKER (Ressurser i området)

• Frivillighet og møteplasser: "Vi har et idrettslag som favner svært bredt og fanger opp barna våre etter skoletid på tvers av nabolagene".
• Lokal identitet: "Området vårt har en sterk grendefølelse der 'alle kjenner alle', noe som gjør det lett å bygge nettverk og eierskap".
• Robuste lag: "Vi har allerede svært velfungerende tverrfaglige skole- og barnehagelag som kjenner familiene godt".

Eksempler på UTFORDRINGER / ANDRE KJENNETEGN

• Brudd i overganger: "Barneskolekullene våre splittes i to ved overgangen til ungdomsskolen, noe som utfordrer arbeidet med gode, trygge overganger".
• Geografi og avstander: "Infrastrukturen mellom nabolagene er svak. Fysiske barrierer gjør at barna i liten grad leker på tvers på fritiden".
• Kapasitet og levekår: "Vi er et område med sammensatte sosioøkonomiske utfordringer".
• Administrative grenser: "Oppvekstområdet vårt krysser to administrative bydeler. Det kan gjøre det krevende å vite hvem som har saks- og budsjettansvar".

Slik gjør du det før workshopen:

• Ta et blikk på Oppvekstportalen.
• Snakk med ansatte, barn, foreldre og andre voksne.
• Noter ned dine 4 punkter og ta dem med til workshopen!

Det første møtet

Målet med dette første møtet er å bli kjent med oppdraget og med hverandre, samt å legge en plan for hvordan høstens oppdrag skal løses. Gjennom møtene denne høsten skal dere få oversikt over oppvekstområdet, og bli kjent med andre aktører som jobber med barn, unge og deres familier.

Bakgrunn: Høstens oppdrag og "onepager"

• Oppvekstområdenes første oppdrag er å samarbeide om en beskrivelse av sitt eget område.
• Ved hjelp av lokalkunnskap og data skal hvert område synliggjøre sine unike muligheter og utfordringer (basert på levekår, demografi, geografi m.m.).
• Beskrivelsen skal presenteres som en "one-pager" og må være ferdig innen utgangen av november 2026.

Del 1: Bli kjent og prinsipper (0–60 min)

• 0-10 min: Presentasjon av områdekoordinatorene, oppdraget fra kommunalsjefene, samt visning av hjemmesiden for oppvekstområdene.
• 10-25 min: Bli kjent-runde. Alle sier navn, rolle og en egenskap/engasjement som kan være til nytte for samarbeidet.
• 25-35 min: Presentasjon av kontaktteamets rolle.
• 35-60 min: Gjennomgang av samarbeidsprinsippene (Lytte - Samle - Utforske - Tilpasse) og felles refleksjon over hvordan dere skal jobbe etter disse.
• Pause: 60-75 min.

Del 2: Onepager og forberedelser (75–105 min)

• Gjennomgang (75-105 min): Gå gjennom malen for den skriftlige presentasjonen av oppvekstområdet ("onepager").
• Avklaring av forberedelser til kommende møter:
  • Utforske: Alle må studere Oppvekstportalen og sette seg inn i dataene for området.
  • Lytt: Spør barn, ansatte og foreldre om hva de tenker kjennetegner området.
  • Konkrete innspill: Noter ned de 2-3 mest fremtredende styrkene og de 2-3 tydeligste utfordringene/kjennetegnene sett fra egen enhet.

Del 3: Filmoppdrag og veien videre (105–150 min)

• 105-125 min: Filmoppdrag ("Vårt oppvekstområde på 3 minutter").
  • Legg en plan for filmen som skal vises på ledersamlingen i desember. Målet er å fange områdets særpreg, styrker og utfordringer på en levende og visuell måte.
  • Organisering: Etabler et "filmteam" (en ansvarlig leder + 2-4 personer på tvers av tjenester, evt. med elever/foreldre). Teamet får ansvar for manus, filming (f.eks. med smarttelefon) og klipping. Avklar hvem som tar oppgaven allerede i dette møtet.
• Pause: 125-135 min.
• 135-150 min: Videre planlegging. Avklar arbeidsoppgaver og forventninger til neste møte. Planlegg møtedatoer for resten av perioden frem mot 1. desember 2026.

Guide til tre-timers workshop: "Vår felles fortelling"

Dette er en guide for områdekoordinatorer for å skape en felles beskrivelse av eget oppvekstområde. Målet med workshopen er å skape et felles, omforent bilde av hvem dere er, og forberede en presentasjon.

Forarbeid: Bli kjent med området vårt

• Utforske: Studer Oppvekstportalen for oppvekstområdet.
• Lytt: Spør ansatte, barn eller foreldre hva som kjennetegner området.
• Ta med innspill: Noter ned de 2-3 mest fremtredende styrkene og utfordringene/kjennetegnene, sett fra din enhets perspektiv.

Del 1: Oppstart og oversikt

• Gallerivandring: Målet er å få et umiddelbart visuelt overblikk over hele oppvekstområdet.
• Alle henger opp sitt forarbeid med stikkord (styrker og utfordringer) på en felles tavle eller vegg.
• Bruk den første halvtimen på å mingle og lese hva andre har skrevet.

Del 2: Felles hovedbilde

• Plenumsdiskusjon: Se på det som kom frem under gallerivandringen og diskuter fellesnevnere, forskjeller, ulike oppfatninger og eventuelle "blinde flekker".
• Gruppearbeid: Fasilitatoren tematisere og samler lapper som handler om det samme. Deltakerne reflekterer individuelt (3 min), diskuterer i smågrupper (10 min) og deler innsikt i plenum (12 min).
• Dot-voting for prioritering: Hver deltaker får 3-5 klistremerker til å stemme på de viktigste styrkene og utfordringene som utgjør kjernen i oppvekstområdet. Kontaktteamet dokumenterer diskusjonene.

Del 3: Vår beskrivelse & etterarbeid

• Samskriving (20 min): Fordel de viktigste styrkene og utfordringene fra Del 2 på smågrupper som skriver i et delt dokument. Målet er å fylle ut en "onepager" som skal sendes til ledergruppen.
• Spissing av budskap (plenum): Hva er hovedoverskriften (maks 6 ord) og ingressen (maks 2 setninger) hvis oppvekstområdet skulle vært beskrevet på forsiden av en avis? Fasilitator leder en rask gjennomlesning med fokus på substans, ikke grammatikk.
• Etterarbeid: Hvem og hvordan gjøres det ferdig? Fordel ansvaret for hvem som er "redaktør" for å pusse språket på utkastet, hvem som ser over, og sett en konkret tidsfrist (dato og klokkeslett).

Kontaktteam - støtte i samarbeidene

Hvert enkelt oppvekstområde støttes av et tverrfaglig kontaktteam med fire personer fra stabene i virksomhetsområdene i Oppvekst og utdanning og Barne- og familietjenesten. Kontaktteamet vil etter behov bidra inn i tema og spørsmål som handler om utvikling av selve oppvekstområdet, og være en brobygger i kommunen. Teamet kan være en sparringspartner for områdekoordinatorene i utvikling av områdene. Teamet vil samle og synliggjøre praksisfortellinger, data, og erfaringer på tvers av oppvekstområdene.

Kontaktteamet skal ikke involveres i den enkelte enhet, fagområde, pedagogikk, eller de ulike profesjonsrollene i oppvekstområdene.

Kompetanseheving og kurs

Denne delen av oppstartspakken samler relevante opplæringstilbud for ansatte i oppvekstområdene. Mye av dette vil komme på plass høsten 2026.

Juridisk veiledning

Tilbud om kompetanseheving rundt temaene taushetsplikt og handlingsrom for samhandling og samarbeid mellom ledere og ansatte i oppvekstområdene. Er du usikker på hva du kan dele av informasjon? Den juridiske veilederen skal gi klare svar på handlingsrommet for tverrfaglig samarbeid og deling av data. I løpet av høsten 2026 vil du finne:

• Praktiske eksempler på informasjonsdeling.
• Veiledning om taushetsplikt i tverrfaglige team.
• Mal for samtykke.
• Veileder - juridisk handlingsrom (lenke)

Kurs i prosessledelse

I forbindelse med den nye oppvekstområdestrukturen tilbyr vi ansatte i skole og barnehage et kurs der man opparbeider seg kompetanse om hvordan man samskaper i praksis. Du får konkrete verktøy og trygghet til å lede dialogiske møteprosesser som sikrer medansvar, flerstemmighet og reell innbyggerinvolvering.

• Økt bevissthet om møtelederens betydning for gode, nyttige møter med høy kvalitet og tydelig utfall.
• Kunnskap om hvordan dialogiske prinsipper kan brukes som tilnærming i ulike typer møter på tvers av tjenesteområder.
• Praktiske ferdigheter og verktøy til å forberede, ramme inn og lede møteprosesser som sikrer både reell medvirkning og gode beslutninger.

Bruk av egne data