Lademoen

Om Lademoen

Lademoen er en mangfoldig arbeiderbydel med en sterk, historisk identitet og nærmere 5000 innbyggere. Bydelen preges av en variert og lagdelt arkitektur som forteller byens industrihistorie: fra de karakteristiske trehusene på Svartlamon og Lademoen, til murgårder i 3–5 etasjer fra tidlig 1900-tall og funksjonalistisk bebyggelse fra 1940-tallet.

Området står i dag i et spenningsfelt mellom tradisjon og massiv fornyelse. Mens de historiske delene som Buran, Rosendal og Voldsminde rommer store antikvariske verdier, transformeres Nyhavna nå fra industri og havn til en moderne, sentrumsnær bydel. Med to togstopp og en strategisk plassering mellom fjorden og Rosenborg, er Lademoen et sentralt knutepunkt i Trondheim.

Bydelens fremste styrke er det aktive lokalmiljøet og det brennende engasjementet for nabolaget. Den unike blandingen av historie, urbant næringsliv, kulturinstitusjoner og grønne lunger rommer mange sterke fellesskap. Samtidig oppleves bydelen delt, og det er et uttalt behov for å skape flere inkluderende møteplasser på tvers av bydelens ulike sosiale og økonomiske grupper. Lokale aktører fungerer her som viktige ressurser for å bygge broer, bevare bydelens særpreg og styrke det helhetlige sosiale samholdet.

Noe av det vi jobber med

Testfelt for bynatur

På Strandveikaia er et tidligere lagerområde gjort om til et testfelt for bynatur. Arbeidet skjer i samarbeid mellom Nyhavna Utvikling, Trondheim Havn og NTNU-studenter innen biologi og arkitektur.

Videreutvikling av Strandveiparken

En vitalisering av parken, med etablering av en rekke spennende elementer som appellerer til ulike interesser og aldersgrupper.

Buranskogen - mestring i det grønne

Lokale unge bidrar til å gjøre en mørk og igjengrodd avkrok til nabolagets egen “Hundremeterskog”.

En tryggere og finere undergang og snarvei

En utrygg og lite innbydende gangforbindelse fikk et solid ansiktsløft.

Voldsminde barnehage - forlenget levetid

Fysiske tiltak innendørs og utendørs for å forlenge barnehagens levetid med ti år.

Trivelig boliggate og skolevei langs jernbanen

Kan Anton Kalvaas gate og Biskop Sigurds gate bli en kul, trygg og grønn skolevei? Gjennom ClimaGen undersøker vi mulighetene og samler ideer og forslag til hva vi kan gjøre av forbedringer.

Fra næringslokale til lokalt samlingspunkt

Hvordan gjøre et næringslokale på 155 kvadratmeter til et samlingspunkt som løfter nabolaget og nærmiljøet? Det har Borettslaget Mellomveien 24 utforsket.

Lademoparken

En mye brukt park får en oppgradering som er bedre tilpassa dagens behov.

NærOm gjenvinningsstasjon

Utprøving av en bynær, bilfri gjenvinningsstasjon på Lademoen for å gjøre det enklere å levere avfall, redusere forsøpling og fremme ombruk.

Talerøret

Tiltak for å øke naturmangfoldet og bruksverdien ved landemerket Talerøret på Nyhavna.

Oppgradering av Buranbanen

Fra nedslitt grusbane og lekeplass til et friområde med mange ulike aktivitets- og oppholdsmuligheter.

Kunnskapsgrunnlag

Strategisk plan for offentlige rom og forbindelser

En helhetlig, strategisk plan for å forbedre det fysiske miljøet, byrommene og forbindelsene på Lademoen og Nyhavna. Målet er at planen skal bidra til tiltak som øker livskvaliteten folkehelsa i området, og bidrar til økt sosial bærekraft. 

Strategisk plan for offentlige rom og forbindelser

Sosiokulturell stedsanalyse for Lademoen

Forarbeidet og en del av kunnskapsgrunnlaget for områdesatsingen på Lademoen.

Datamaterialet analysen bygger på er hentet fra et bredt utvalg av informanter gjennom en digital innbyggerundersøkelse, verksted, intervjuer, og gjennom tilstedeværelse i området.

Sosiokulturell stedsanalyse for Lademoen

Utfordringsbildet på Lademoen

Lademoen er en bydel som over lengre tid har hatt opphopning av levekårsutfordringer. Området preges av at mange kun bor der i kort tid,og manglende mangfold i alderssammensetning. Kartlegginger viser at mange også opplever utrygghet i på Lademoen. Slike faktorer gjør det vanskelig å skape et godt og varig fellesskap. For at bydelen skal bli bedre å bo i, må vi bygge flere møteplasser og boliger som gjør at folk ønsker å bli værende og lettere kommer i kontakt med naboene sine.

Mangel på større boenheter og kort botid

Hele 10,1 prosent av boligene i området er kommunale utleieboliger, mot et bysnitt på kun 3,8 prosent. I tillegg domineres den totale boligmassen av små leiligheter, der 64,2 prosent er ett- og toroms boliger. Hele 50,5 prosent av innbyggerne her er mellom 18 og 34 år. 

Historisk har Lademoen vært en folke- og barnerik bydel, men i dag er barnetallet synkende. Bydelen har for få større boliger som passer for familier, både i det kommunale og det private boligmarkedet. Færre barnefamilier etablerer seg derfor i bydelen, og mange flytter fra bydelen når de får barn eller når barna blir større. Flyttehyppigheten blant barnefamilier påvirker særlig skolene, som opplever stor ustabilitet og utskifting av elevmassen, noe som gjør det utfordrende å følge elevene opp godt over tid.

Inn- og utflyttingsraten på Lademoen er høy, på om lag 26 prosent. Dette gjennomtrekket drives ikke bare av barnefamilier som flytter, men også av at bydelens høye andel unge voksne. Såkalt "hyblifisering" og kort botid blant innbyggerne er sterkt medvirkende årsaker til manglende stabilitet og varige naboskap, da det gjør det krevende å bygge trygge og stabile relasjoner og sosiale nettverk, og å bidra i utviklingen av nærmiljøet.

Manglende trygghet og trivsel

Bydelen preges av et stort sosioøkonomisk mangfold, men også en langvarig opphopning av levekårsutfordringer knyttet til dårlig økonomi, trangboddhet og utenforskap. Data fra HUNT-undersøkelsen viser også at Lademoen skårer dårligere på trivsel enn resten av byen.

En sentral utfordring i området er konsentrasjonen av innbyggere med sammensatte behov innen rus og psykiatri. Når sårbare familier deler bomiljø med disse gruppene uten tilstrekkelig oppfølging fra tjenesteapparatet, påvirker dette opplevelsen av trygghet. Faktorer som kriminalitet og narkotikaomsetning er også en utfordring. Videre oppleves offentlige og private arealer som nedslitte, lite ivaretatt og utrygge for barn. 

Sosiale og fysiske barrierer hindrer sosial interaksjon

I dag har Lademoen et stort mangfold av beboere. Samtidig opplever bydelen en økende grad av segregering, og mangler sosial infrastruktur og sosiale møteplasser som kan forene og inkludere flere innbyggere i lokalsamfunnet. Innbyggerne fremhever at det finnes få aktivitetstilbud for ungdom.

Fysiske hindringer som vei og jernbane bidrar også til å skape skiller mellom ulike nabolag på Lademoen. De store transformasjonsområdene kan føre til at de sosioøkonomiske forskjellene i bydelen øker ytterligere. Med nye kostbare boligområder i og rundt bydelen kan det oppstå “øyer” med store variasjoner i levekår, boende nært hverandre. For å lykkes med byutviklingen må det tas hensyn til behovet for sosial infrastruktur og et sosialt mangfold som binder de nye og gamle områdene sammen. Det er viktig å se bydelen under ett, og å benytte byutvikling som et verktøy for å redusere både sosiale og fysiske barrierer i bydelen.

Rapporter og planer

• 2025: Hyblifisering - utfordringer og løsninger fra et juridisk og planfaglig perspektiv
• 2024: Rapport om nærgjenbruksstasjon på Lademoen 2024 - Fra Avfall til Ressurs
• 2022: HKH Østersundsgate - bedre enn sitt rykte?

Det er store byutviklingsområder under utvikling innenfor levekårssonen. Se oversikt over arealplaner som er i en fase der du kan sende innspill eller vedtatte planer som du kan klage på.

Kontakt oss

Vi er mange som jobber med Områdesatsingene i Trondheim. Ta gjerne kontakt med bydelskoordinator hvis du lurer på noe. 

Du finner også informasjon om hva vi jobber med i sosiale medier. Følg oss gjerne på Facebook eller Instagram.