Møllenberg

Møllenberg, inkludert Rosenborg og Kirkesletten, er en eldre sentrumsnær bydel preget av arbeiderkvartaler fra 1800-tallet.

Om Møllenberg

Møllenberg er en unik, sentrumsnær bydel med nasjonal kulturminneinteresse. Området, som inkluderer delområdene Rosenborg og Kirkesletten, er preget av alt fra Nord-Europas største sammenhengende trehusbebyggelse til historiske murgårder med grønne bakgårder. Denne tette, lave bebyggelsen gir området en helt spesiell "landsbyfølelse" midt i byen.

Bydelen er attraktiv for et bredt mangfold av innbyggere på grunn av sin urbane karakter og gode sosiale infrastruktur, med nærhet til skoler, barnehager, parker og byens mangfoldige tilbud. Demografien er særegen og pulserende, med en svært høy andel unge voksne og studenter, kombinert med barnefamilier og eldre. Selv om de offisielle tallene viser drøyt 4200 innbyggere, bor det reelt sett rundt 4600 mennesker her på grunn av mange uregistrerte studenter.

Det er et brennende engasjement for nabolaget, der lokale aktører, velforeninger og ildsjeler fungerer som viktige ressurser for å bevare bydelens særpreg. Gjennom områdesatsingen jobbes det for at denne unike bydelen skal fortsette å være attraktiv, og ikke minst sikre at en enda mer mangfoldig beboergruppe, inkludert barnefamilier, har mulighet til å etablere seg og bli boende over tid.

Et kart som viser områdenes plassering i Trondheim

Utfordringsbildet på Møllenberg

Møllenberg står overfor sammensatte utfordringer knyttet til få folk til å ønske å bo i området lengre, å bevare de antikvariske verdiene som er her, å bygge ned fysiske og sosiale barrierer, og å sikre et trygt, mangfoldig og varig bomiljø for alle.

Mangel på større boenheter

Boligstrukturen er en av de fremste årsakene til områdets ustabilitet, ettersom en svært stor andel av boligmassen består av små leiligheter og hybler. Tiår med omfattende hyblifisering har presset barnefamilier ut, og i dag er over halvparten av innbyggerne (57 prosent) unge voksne mellom 18 og 34 år. En stor andel av boligene i området er eid av kommersielle utleieaktører.

Bydelen har byens høyeste andel utflytting, med en årlig utskifting på rundt 30 prosent. Den stadige gjennomtrekken gjør det vanskelig å bygge opp varige sosiale nettverk og en stabil nabolagsfølelse.Siden mange oppholder seg her midlertidig og ikke eier boligen sin, føler de i mindre grad eierskap til nabolaget. Dette gjør at det sosiale samholdet blir dårligere, det felles ansvaret for rommene rundt husene svekkes, og risikoen øker for at områdets unike kulturminner går tapt.

Redusert trygghet og sosiale spenninger

Mange som bor på Møllenberg trives godt, men den sosiokulturelle stedsanalysen viser flere ting som gjør hverdagen krevende. Selv om flertallet av innbyggerne her opplever unge voksne i området som et positivt bidrag som gjør bydelen levende, oppstår det tidvis også sosiale spenninger mellom grupper av innbyggere i ulike livsfaser. Feststøy og forsøpling er blant temaene som har skapt friksjon, noe som også har skapt en uheldig stigmatisering i media. Mange studenter føler seg uønsket på grunn av negativ medieomtale, noe som gir dem et dårlig utgangspunkt for å ønske å engasjere seg i nærmiljøet.

Videre oppleves det utrygghet i enkelte områder knyttet til synlige rusmiljøer og uheldig sammensetning i deler av den kommunale boligmassen.Naboer her opplever utfordringer med synlige rusmiljøer og psykiatri. Et annet vesentlig problem er at mange barnefamilier som bor i disse kommunale boligene, tvinges til å flytte på grunn av trangboddhet når barna vokser til, noe som river opp viktige relasjoner i nabolaget.

Sosiale og fysiske barrierer hindrer sosial interaksjon

Både den fysiske utformingen av bymiljøet og den sosiale sammensetningen skaper barrierer for naturlige møteplasser og samhandling. Særlig utgjør trafikken i Nonnegata en betydelig barriere, spesielt for barn og unge som skal ferdes trygt til og fra skole og fritidsaktiviteter. Når de fysiske rammene preges av gjennomgangstrafikk, begrenses barnas bevegelsesfrihet. Bydelen har også få uformelle møteplasser, som åpne bakgårder og torg. Bakgårdene er ofte for små, lukket igjen eller brukes til oppbevaring, og de brede gatene domineres av parkering fremfor opphold. Dette gjør det utfordrende for innbyggerne å bli kjent med andre som bor i området. Samtidig skaper den dominerende andelen korttidsutleie en sosial barriere hvor det blir færre naturlige koblingspunkter mellom de ulike gruppene.

Rapporter og planer

Kontakt oss

Vi er mange som jobber med Områdesatsingene i Trondheim. Ta gjerne kontakt med bydelskoordinator hvis du lurer på noe.

Du finner også informasjon om hva vi jobber med i sosiale medier. Følg oss gjerne på Facebook eller Instagram.