FAKTAARK 47: Bjørnekjeks
FAKTAARK 47: Bjørnekjeks
Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme er fremmede arter som skaper store problemer i naturen, og det er ønskelig å bekjempe dem fra norsk natur. "Vanlig" bjørnekjeks pleier man derimot ikke å bekjempe. Faktaarket forteller hvordan du kan gjenkjenne og skille de ulike plantene.
Er dette Tromsøpalme?
Er det tromsøpalme, kjempebjørnekjeks, sibirbjørnekjeks eller kystbjørnekjeks jeg ser i hagen eller langs veien?
Om du har flere spørsmål angående bjørnekjeks kan du sende en e-post til klima-miljoenheten.postmottak@trondheim.kommune.no, slik at en av våre rådgivere kan svare ut på disse.

“Bjørnekjeks” er et samlenavn på en planteslekt innenfor skjermplantefamilien. På vitenskapelig språk heter den Heracleum. Det er fire arter innenfor denne slekta som vokser i Trondheim, og som ofte inntar de samme voksestedene.
Felles for alle bjørnekjeksartene er at plantesafta kan gi hudreaksjoner når huden utsettes for sollys (fototoksisk). Noen personer reagerer kraftigere enn andre og kan få store blemmer. Spesielt de store bjørnekjeksartene må man være varsom rundt. Ved behov må Giftinformasjonssentralen og/eller lege kontaktes.
Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme er fremmede arter som skaper store problemer i naturen, mens “vanlig bjørnekjeks”, altså sibirbjørnekjeks og kystbjørnekjeks (bildet over), ikke regnes som fremmede arter. Kvann og sløke er andre skjermplanter som ligner på bjørnekjeks, men disse har kuleformede blomsterskjermer og blomstene er ikke rent hvite.
Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks kan danne store bestander, de endrer voksestedenes struktur, fortrenger hjemlige arter og er til hinder for ulike typer arealbruk. Artene har også allelopatisk effekt, det betyr at de påvirker spiring, vekst, overlevelse og reproduksjon av andre organismer i form av biokjemiske stoffer. I tillegg hybridiserer de med sibirbjørnekjeks, så artsbestemmelse kan noen ganger være vanskelig, selv for botanikere.
Kjennetegn for å skille ulike arter bjørnekjeks
Her kommer noen kjennetegn som gjør at du skal kunne skille de store “slemmingene” fra de vanlige bjørnekjeksene.
Den sikreste måten å gå fram på for å bestemme art, er å sammenligne bladene.
Kyst- og sibirbjørnekjeksen er ganske like. Det enkleste kjennetegnet å skille disse to på er at sibirbjørnekjeks har gulgrønne blomster, mens kystbjørnekjeks har hvite. Begge disse artene kan bli ganske høye, men aldri like store og kraftige som kjempebjørnekjeks og tromsøpalme når plantene er fullt utvokst. Treffer du på en plante på sensommeren, så er du som regel ikke i tvil, da høydeforskjellen på “vanlig bjørnekjeks” og de fremmede artene er stor. På yngre stadier, før plantene blomstrer, er derimot ikke forskjellene alltid like tydelige.
Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme
Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme kan være vanskelige å skille fra hverandre, for det finnes en del avvikende former, i tillegg til krysninger. Det er ikke absolutt nødvendig å kunne forskjellen på disse to, da begge er fremmede arter, uønsket ute i naturen og bekjempelsesmetodene er de samme.
Kjempebjørnekjeksen har et stort blad og kun ett bladpar per stilk, mens tromsøpalmen har et stort blad og flere bladpar per stilk.



Oversikt over kjennetegn
Kystbjørnekjeks Sibirbjørnekjeks |
Tromsøpalme | Kjempe- bjørnekjeks |
|
---|---|---|---|
Høyde | 0,5-2 m | 2-4 m | 2-5 m |
Vokser | enkeltstående | i tuer | enkeltstående |
Stengel |
grønn spinkel |
jevnt rødfarget eller grønn kraftig, diameter opp til 5 cm |
rødflekket kraftig, diameter |
Blad |
kystbjørnekjeks: sibirbjørnekjeks: |
store finnete blad med kortere, buttere fliker/tenner enn kjempe bladplatene |
trekoblede eller bladplate med V-formet profil |
Blomst |
kystbjørnekjeks: sibirbjørnekjeks: |
hvit | hvit |
Blomsterskjerm |
diameter opp til 20 cm kystbjørnekjeks: sibirbjørnekjeks: |
diameter hvelvet små |
diameter opp svakt hvelvet flat relativt store |
Kontakt informasjon
Om du har flere spørsmål angående bjørnekjeks kan du sende en e-post til klima-miljoenheten.postmottak@trondheim.kommune.no, slik at en av våre rådgivere kan svare ut på disse.
Mer informasjon
Sist oppdatert: 11.09.2023