Dagskolen

En port med skilt Dagskolen - som natt og dag
Inngangsporten til vår arena Ladeskogen med skiltet Dagskolen - som natt og dag

Trondheimsskolenes spesialiserte støttesystem når manglende mestring, utenforskap og fravær blir barrierer

Kontakt Dagskolen

Se kart

Innhold

Dagskolens mandat

Mandat

 For Dagskolen og Skoleteamet

Dagskolen skal bistå nærskolen, elevene og deres foresatte med å skape en god og varig opplæringssituasjon. Dette gjelder spesielt for saker som er knyttet til elevenes skolefungering på grunn av utfordrende atferd og samspillsvansker.

Skoleteamet

Skoleteamet skal først og fremst hjelpe skoler som over tid har opplevd at de kommer til kort med å endre atferd, samspill og skolefungering. 
Det overordnede målet er å sikre elevene tilhørighet og tilpasset opplæring.

Gjennom kartlegging og veiledning skal teamet gjøre skolen bedre i stand til elevenes skolemotivasjon og redusere uønsket atferd. 
Politisk grunnlag: Videreutvikling av Dagskolen 
I sak 106/13, Videreutvikling av Dagskolen, vedtok bystyret ved Dagskolen skal videreutvikles i nært samarbeid med forsknings- og utdanningsmiljøer.

Viktige punkter fra bystyrets vedtak

  • Organisering: Bystyret ba kommunedirektøren om å opprette en byomfattende enhet for å samordne arbeidet med læringsmiljø og fagutvikling. Dagskolen er en del av denne satsingen.
  • Ubyråkratisk støtte: Ved styret vedtatt i sin flertallsmerknad Skoleteamet skal være et ubyråkratisk alternativ til PP-tjenesten.
  • Ansvarsforhold: Ved bistand fra Skoleteamet er det nærskolens rektor som står faglig ansvarlig. Kravet til dokumentasjon og elevens rettssikkerhet ligger hos nærskolen.
  • Juridiske rammer og barnets rettigheter: Regelverksendringer i opplæringsloven (kapittel 12) krever at Skoleteamet og skolene utvikler kunnskap i takt med Statsforvalterens vurderinger. Statsforvalteren skal sikre barnets rettigheter og en god saksgang.

Dagskolen og Skoleteamet legger følgende juridiske prinsipper til grunn

  • Barnets beste: Ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn (Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen art. 3-1).
  • Barnets stemme: Skolene skal garantere elleve retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Eleven skal bli hørt i alle administrative saksbehandlinger som angår dem, og deres mening skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet (Barnekonvensjonen art. 12).

Skoletilbud/veiledning

Skoleteam

Bystyret har vedtatt ved Dagskolen skal ha et eget rådgivnings- og veiledningsteam. Dette teamet kalles Skoleteamet og skal støtte skoler som har elever med utfordrende atferd.

Hva gjør Skoleteamet?

  • Støtter nærskolen: Vi hjelper skolen, elleve og foreldrene med å skape en trygg og varig skolehverdag når samspillsvansker skaper bekymring.
  • Gir veiledning: Vi bistår skoler som over tid har strevd med å endre negativt atferd eller dårlig samspill.
  • Øker kompetansen: Gjennom kartlegging og veiledning gjør vi skolene bedre rustet til å motivere elevene og redusere uønsket atferd.
  • Hovedmål: Alle elever skal oppleve tilhørighet og få en tilpasset opplæring.

Slik søker du hjelp

Det er rektor eller avdelingsleder som bestiller bistand fra oss. Prosessen starter med et avklaringsmøte mellom skoleledelsen og Skoleteamet.

Normalt planlegger vi kun møter med ledelsen i første omgang. Den første samtalen med rektoravgjør om det er behov for å involvere flere ansatte ved skolen senere. Vårt viktigste verktøy er støtte og veiledning basert på anerkjente kunnskapsmodeller.

Heltid

Heltidstilbudet er rettet inn mot elever på 9. og 10. trinn

Skoletilbudet er frivillig, basert på et ønske fra eleven selv og foresatte. Dette etter veiledning fra skolens utadrettede team, Skoleteam.

Elevene opprettholder sin plass ved sin hjemmeskole. Det blir skrevet en Samarbeidsavtale mellom foresatte, hjemmeskole og Dagskolen

Deltid

Dagskolen kan tilby tiltak der elever har skoledager i regi av Dagskolen i deler av sin skoleuke

Det kan være;

Samspill og elevator

  • Tilbudet gis til en elev med gruppe, en dag hver uke i 10-16 uker. 
  • Omvendt integrering
  • Gjennom godt planlagte og tilrettelagte dager skal elleve få gode samspillserfaringer sammen med medlever, som skal bidra til å utvikle en mer ønsket og hensiktsmessig elevrolle
  • Tiltaket er lokalisert på vår arena Ladeskogen i Leiv Erikssons 40-42 og 

Den ene dagen

  • Ungdomsskoleelever tilbyr plass i en gruppe en dag/uke over flere perioder
  • Opptil 6 elever i gruppen
  • Overordnet mål er å bidra til at eleven håndterer sin skolehverdag og får gjennomført skolen
  • Tiltaket har gjennom sitt innhold og styrke motiverende effekt, samtidig som samhandling med hjemmeskole, refleksjon og trening sammen med andre medelever gjør at elleve skal få bedre dager på hjemmeskolen
  • Lade Verksted er lokalisert i Håkon Magnussons gate 5

Skolegruppe

  • Ungdomsskoleelever med stort og bekymringsfullt skolefravær tilbys to halvere skoledager/uke i en definert periode
  • Opptil 6–8 elever i gruppen
  • gjennom kartlegging og igangssetting/faglig og sosial trening er målet å øke elevens tilstedeværelse til skole
  • Skolegruppa er lokalisert i Håkon Magnussons gt 5
Om alternativ opplæringsarena

Hva sier forskningen?

Det er gjort forholdsmessig lite forskning på alternative opplæringsarenaer i Norge. Dette er tilbud som dukket opp i mange av landets kommuner etter at spesialskolene ble lagt ned i 1970-årene, rettet mot elever med atferdsvansker.

I rapporten I randsonen fra Lillegården kompetansesenter og Udir (2006) deles disse tilbudene inn i tre kategorier:

  1. Interne tiltak: Avdelinger på selve skolen.
  2. Eksterne tiltak: Tiltak som drives av en skole eller andre aktører, som ligger utenfor skolens område.
  3. Selvstendige smågruppebaserte tiltak: Uavhengige enheter som Dagskolen.

Rapporten viser at interne tiltak på skolens eget område er i vekst. De selvstendige tiltakene – ofte omtalt som alternative skoler – er relativt stabile med cirka 70–100 tiltak i Norge. Disse er organisert i Nasjonalt nettverk for bedre skolemiljø (SNU). Geir Mosand fra Dagskolen, som er leder for Skoleteamet, sitter i styret for SNU.

Utfordringer og fordeler

Rapporten I randsonen problematiserer at slike tiltak ofte er opprettet som en hjelp til skolen fremfor og tiltak for at elevene skal få det bedre. Dette handler blant annet om inntaksprosesser og graden av frivillighet. Rapporten peker på at selvstendige tiltak oftere har inntak basert på tverrfaglige vurderinger fremfor vedtak gjort alene av nærskolens rektor. Jeg rapporterer det:

«Jo lenger fra hjemmeskolen tiltaket er plassert, desto flere instanser er med i søknadsprosessen. Flere instanser som samarbeider med foreldre og elever om søknader og inntak, vil sannsynligvis styrke opplevelsen av at det er elevenes behov som skal møtes, og ikke primært bør til lærere eller andre elever i nærskolen.»

En skolen utenfor er at det kan motvirke et uheldig trykk på å fordele elever fra én bestemt skole inn i tiltaket. Det er også laget en rapport om utadrettede team med utspring i de alternative skolene, skrevet av Svein Nergård ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og åtferdsforsking.

Trygt skolemiljø

Trygt skolemiljø

Om trygt skolemiljø
Kapittel 12 i Opplæringsloven

I Norge er grunnskoleopplæringen obligatorisk, og alle elever har individuell rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse som er avgjørende for om miljøet er godt. Skoleteamet bistår skolene i saker etter opplæringsloven kapittel 12, og vi tilbyr støtte knyttet til alle delpliktene i aktivitetsplikten:

  • Å følge med
  • Å gripe inn
  • Å varsle
  • Å undersøke
  • Å håndtere og følge opp
  • Fokus på tillit og inkludering

Vi blir ofte kontaktet når det er manglende tillit i samarbeidet mellom skole og hjem. En sentral del av vår bistand er å delta i arbeidslag eller hyppig evaluering av aktivitetsplanen for å sikre et trygt skolemiljø.

Siden det er en sterk sammenheng mellom uønsket atferd og et utrygt klassemiljø, undersøker Skoleteamet alltid den konteksten atferden oppstår i. Vi ser på graden av ekskludering og inkludering, da fravær av frykt for ekskludering er en forutsetning for at tiltak skal fungere. Skoleteamet har utviklet egne verktøy for systematisk observasjon og egne modeller for de ulike fasene i en sak.

Nyttige ressurser

Artikkel i Pedlex av Geir Mosand: Hvordan sikre et trygt skolemiljø i praksis
Utdanningsdirektoratet: Veileder om aktivitetsplikten
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG): Råd til foreldre om å stoppe mobbing

Samarbeid og kompetanseheving

Skoleteamet samarbeider med virksomhetsområdene på oppvekst og utdanning og mobbeombudet i Trondheim for å sikre god saksgang i klagesaker og dele kunnskap. Vi bidrar også med svar på politiske spørsmål om kommunens handlingsplan mot mobbing. I tillegg tilbyr vi skreddersydde kurs og fagdager for både lærere og foreldregrupper om hvordan man sikrer et trygt skolemiljø.

Skolefravær

Skolefravær

Bekymringsfullt skolefravær: Fra symptom til løsning

Skolefravær er sjelden et valg, men heller et uttrykk for at elevens livssituasjon er for krevende. I Skoleteamet ser vi at fravær ofte skyldes et samspill mellom faktorer på skolen, i hjemmet og hos elleve selv.

Hvorfor blir elleve hjemme?

For å sette inn riktige tiltak må vi forstå funksjonene bak fraværet. Vi bruker ofte Kearneys modell for å identifisere elleve hjelpemidler (som angst eller sosiale krav) eller søker positive forsterkninger utenfor skolen (som tryggheten hjemme eller på nettet).

Slik jobber vi sammen

Ingen kan løse skolefravær alene. Vi etablerer et arbeidslag der eleven, familien og skolen er de viktigste aktørene.

Våre viktigste verktøy for å lykkes:

  • Anerkjennelse: Vi møter elleve med forståelse fremfor krav i starten.
    Trygghet i gruppen: Vi jobber målrettet med at eleven skal føle seg som en del av klassefellesskapet.
  • Samordnet innsats: Skole og helsetjeneste må dra i samme retning samtidig.
  • Mestring og håp: Vi lager konkrete planer for gradvis opptrapping som sikrer at elleve opplever mestring underveis.
  • Tett oppfølging: Vi vurderer tiltakene hyppig for å kunne justere kursen raskt. 

Kompetanse og systemer 

Gjennom satsingen LOS i Trondheim jobber vi for at skoler og tjenester skal oppdage tegn på fravær tidlig. Målet er et system som reagerer raskt og gir elleve støtten de trenger før fraværet blir omfattende.

Tips for videre lesing

For en dypere innføring i metoder og verktøy, anbefaler vi boken Håndtering av skolefravær (2022) av Ingvild Kari Gran og Geir Mosand. Se også Arbeidsløypa i Trondheim kommune for praktiske retningslinjer.

Våre kurs

Kursene våre utløses enten som en del av et samarbeid, eller de kan bestilles til planleggingsdager for personalet ved skolene vi bistår.

Hvordan skape et trygt skolemiljø i praksis?

  • For skoler og lærere
  • For foresatte

Andre kurstema

  • Å sikre gode samspill – hvordan snu et negativt samspill?
  • Perspektiver på mobbing
  • Inkluderende klasseledelse
  • Skolefravær
  • God start!
  • Sosial kompetanse
  • Om alternative læringsarenaer
  • Aggresjon
  • Relasjonelle standarder
  • Tilpasset opplæring
  • Samarbeid mellom skole og hjem
  • Gjennomføring av skoleutviklingsprogrammet Respekt
Våre samarbeidspartnere

Skoleteamet har et utstrakt samarbeid med en rekke aktører for å sikre helhetlig oppfølging av elevene.

Helse og beredskap

  • BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk): Samarbeid om enkeltelever.
  • Politiet: Vi tar imot praksisstudenter.
  • Barnevernet: Samarbeid i enkeltsaker.
  • BUP Lianvatnet skole: Felles fagdager og kompetanseutvikling. 
    Utdanning og forskning:
  • NTNU: Forelesninger på psykologistudiet og lektorutdanningen, samt veiledning av masterstudenter.
  • NTNU lærerutdanning: Vi tar imot praksisstudenter og holder forelesninger for lærerstudenter. 

Kommunale enheter og støttespillere

  • PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste): Utvidet samarbeid på systemnivå innen virksomhetsområdet mestring og inkludering samt bistand i enkeltsaker.
  • Virksomhetsområde skole: Samarbeid i enkeltsaker og felles vurdering av klagesaker etter opplæringsloven kapittel 12.
  • Mobbeombudet: Samarbeid i enkeltsaker og felles fagdager for mobbeombudet og Skoleteamet.
  • Kulturenheten: Samarbeid om e-sport-rom, utlån av lokaler i HM5 og fritidsklubb på kveldstid.
  • Uteseksjonen: Samarbeid om elever og felles møter for å utveksle informasjon om utfordringer i ungdomsmiljøet.
  • Familietiltak og LINK: Samarbeid om elever og familier i enkeltsaker

 

Foreldreportalen

Vi bruker Vigilo til kommunikasjon med foresatte i barnehage, SFO og skole.

Logg inn i Foreldreportalen

Veiledninger for bruk av Vigilo

Ferie og fridager

Her finner du oversikt over skolens ferie og fridager (skolerute).

I SFO varierer det når det er planleggingsdager og sommerstengte uker. Ta direkte kontakt med skolens SFO hvis du ikke finner informasjon på disse nettsidene om når det er stengt.

Felles for alle skoler

Fritidstilbud i bydelen

Lurer du på hvilke fritidstilbud som finnes i ditt nærmiljø? På nettsiden iTrondheim.org finner du oversikt over veldig mange lag, organisasjoner og aktiviteter i Trondheim.

Kommunen tilbyr også ulike fritidsaktiviteter for barn og unge. Kulturskolen har undervisning både i bydelene og i sentrum, mens kommunens fritidsklubber har tilbud for tweenies (5.-7. trinn) og for elever på ungdomstrinnet. Biblioteket har også mange tilbud for barn, ungdom og familier i sentrum og i bydelene.

Trenger du hjelp eller tilrettelegging for å delta i fritidsaktiviteter? Vi har samlet en oversikt over mange av mulighetene som finnes på nettsiden Fritid for alle. Her finner du blant annet informasjon om støttekontaktordningen, kulturguider, utlånssentraler og fritidskortet.

Kontaktinfo

Postadresse: Trondheim kommune, Dagskolen, Postboks 2300 Torgarden, 7004 Trondheim

TK-kode: 011851

Adresse: Håkon Magnussons gate 5, 7041 TRONDHEIM

Leder

Morten Værness
Avdelingsleder III
Telefon:
E-post:

Sist oppdatert: 01.09.2026

011851

Fant du det du lette etter?