Hjem BarnehageSpesialpedagogisk hjelp og andre tilretteleggingsbehov

Spesialpedagogisk hjelp og andre tilretteleggingsbehov

Noen barn vil ha behov for støtte som går ut over barnehagens allmennpedagogiske tilbud. Dette kan være behov for spesialpedagogisk hjelp, tegnspråklig opplæring, skyss eller tilrettelegging av barnehagetilbudet på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Spesialpedagogisk hjelp

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp hvis de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage, eller ikke. Formålet er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter.

Det er kommunen som har ansvar for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp. Du som forelder kan kreve at kommunen undersøker om ditt barn har behov for dette.

Hva sier Barnehagelovens §31-35?

Hva er kommunens rutiner?

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som har en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon.

PP-tjenesten er organisert i Barne og familietjenesten, og er til for å hjelpe, bistå og veilede barnehager slik at alle barn med behov for særskilt hjelp og støtte får ta del i gode utviklings- og læringsprosesser. PP-tjenesten skal også sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering i de tilfellene loven krever det.

Du kan komme i kontakt med PP-tjenesten gjennom helsestasjon, barnehage eller ved å kontakte Barne- og familietjenesten i din bydel. Barnehagen sammen med foreldre kan ta kontakt med PPT som kan bistå i form av tidlig innsats slik at foreldre, barnehage og PPT sammen kan vurdere videre hjelp til barnet, og om det er behov for en formell henvisning og sakkyndig vurdering. Helsestasjonen kan bistå foreldre med å få kontakt med PPT hvis barnet ikke går i barnehage.

Andre tilretteleggingsbehov

Tegnspråk

Logopedisk hjelp

Hvis foreldre og barnehage har bekymring knyttet til barns språk, kan barnehagen etter samtykke fra foreldre først drøfte saken med logoped i Barne- og familietjenesten/PPT. Logoped kan også gjøre nærmere undersøkelser som tidlig innsats, og sammen med barnehagen og foreldrene vurdere videre behov for logopedisk hjelp. Ved behov for oppfølging over tid, sender barnehagen sammen med foreldrene en henvisning til PPT for logopedoppfølging. Hvis barnet ikke går i barnehage, kan helsestasjonen gi foreldre informasjon og bistå foreldre i å få kontakt med PPT.

Skyss

I noen tilfeller vil det være nødvendig med skyss for at barnet kan benytte seg av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. I disse tilfellene har barnet rett på gratis skyss.

Hva sier loven om skyss i barnehage?

Barnehagelovens §36 Rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp

Merknad til § 36: "(...) Nødvendige behov foreligger når foreldre/foresatte har vesentlig større byrder knyttet til skyss enn andre som har barn i barnehage. Dette vil typisk være i de tilfellene hvor hjelpen gis langt fra hjemmet, eller at barnet transporteres mellom barnehagen og et annet sted hvor barnet mottar hjelpen (...)"

§ 38 sjette ledd sier "Retten til skyss, tilsyn, reisefølge og innlosjering etter § 36 gjelder tilsvarende for barn med rett til tegnspråkopplæring."

Søknadsskjema barnehageskyss

Last ned søknadsskjema. Søknaden sendes Fagenhet for oppvekst og utdanning, Postboks 2300, Torgarden, 7004 Trondheim. Fagenheten behandler søknaden og fatter vedtak om skyss.

Det er barnehagen som bestiller skyss i tråd med Trondheim kommunes innkjøpsavtaler og følger opp kontakten med taxiselskapet.

Barn med nedsatt funksjonsevne

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud (jf. Barnehageloven § 37). Det er foreldre, i samarbeid med barnehagen, som søker om individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet til barnet.

I tilfeller der tilretteleggingen ikke kan gjøres innenfor barnehagens ordinære rammer, er det barnehagen som melder fra til kommunen hvilket hjelpebehov de trenger støtte til.

Definisjon og rettigheter ved nedsatt funksjonsevne

Nedsatt funksjonsevne er definert som “tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner” (NOU 2011:22)

Det fremkommer av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at begrepet omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner.

Noen eksempler på hva som vil omfattes er nedsatt syn eller hørsel, nedsatt bevegelsesfunksjon, hjertesykdommer, lungesykdommer og diagnoser innenfor autismespekteret. Nedsatt kognitiv funksjonsevne, som innebærer redusert evne til mentale prosesser som språk, hukommelse, informasjonsbearbeidelse, problemløsning og ervervelse av kunnskap og erfaringer, er også omfattet (Ot.prp.44(2007-2008) s 91)

Om barnet har nedsatt funksjonsevne må vurderes konkret i hvert tilfelle, og barnets funksjonsevne må sees opp mot den enkelte situasjon barnet befinner seg i. Tilretteleggingsbehovet må være av en viss varighet og styrke for at det skal kunne begrunne et krav om individuell tilrettelegging.

Forskrift om Rammeplan for barnehage sier følgende om tilrettelegging for barn som trenger ekstra støtte i det allmennpedagogiske tilbudet:

“Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud.Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling.”

Det vil være behov som går utover Rammeplanens forskrift som eventuelt vil utløse tilrettelegging etter § 37.

Kommunens tilretteleggingsplikt gjelder tiltak som er nødvendige for at barn med nedsatt funksjonsevne skal kunne nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet og sikre barnet et likeverdig barnehagetilbud.

Eksempler på tilrettelegging kan være at kommunen sørger for at barnehagen har det nødvendige utstyret, støtte til bygningsmessige endringer, støtte til ekstra bemanning eller andre tiltak.

I tilfeller der tilretteleggingen vil innebære en uforholdsmessig byrde for kommunen, kan barn få tilbud i en annen barnehage som er bedre tilrettelagt.

Søknadsprosessen

Last ned søknadsskjema på norsk

Kommunen kan ikke innhente taushetsbelagte opplysninger om barnet, uten at foreldrene samtykker i dette. Kommunen kan heller ikke dele opplysninger om barnet med andre instanser.

Barnets foreldre skal alltid få mulighet til å uttale seg i saker om tilrettelegging.

Hva skjer videre etter søknad?

Kommunen har ansvar for å fatte enkeltvedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet. Vedtaket skal inneholde tidsrom for tilretteleggingen, hva som ligger til grunn for tilretteleggingen og hvordan tilretteleggingen skal skje.

Avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og foreldrene har etter forvaltningsloven klagerett på enkeltvedtaket. Det er barnehagen som har ansvar for at tilretteleggingen gis i tråd med enkeltvedtaket.

Sist oppdatert: 02.11.2021

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Din tilbakemelding blir ikke besvart. Hvis du behøver hjelp, vennligst benytt en av våre kanaler for kontakt.

A03-P1-EPI006