Kommuneplanens arealdel 2022-2034 (ny arealdel) er under arbeid.

Se alt om planen på egen nettside: Ny arealdel 2022-2034

Kulturminner og kulturmiljø i forslag til ny arealdel

• Forslag som vises i kulturminnekartet gjelder bygninger med klasse A, B og C og hensynssoner kulturmiljø.
• Beskrivelse av hensynssonene.
• Forslag til bestemmelser og retningslinjer til kulturminner og kulturmiljø.

Kulturminnekartet, som del av ny arealdel 2022-2034

Antikvarisk verdifull bebyggelse - Forslag til klasse A, B og C (rød, lilla og blå):

Forslag til nye hensynssoner kulturmiljø (oransje skravur):

Kulturminnekartet viser alle bygninger med klasse A, B og C og hensynssoner kulturmiljø. Både gjeldende og nye forslag vises.

Gjeldende A, B og C - bygninger, vises likt som nye forslag i kartet. Der det er nye forslag, vises det lenke til "Info om forslag.." i gul boks. Den gule boksen kommer opp når musepeker holdes i ro over en bygning. Se brukerveiledning til kulturminnekartet for mer info.

• Plankartet (digitalt) til ny arealdel viser også hensynssoner kulturmiljø.
• Temakart til ny arealdel viser oversiktskart over flere tema, blant annet bygninger med antikvarisk verdi (revidert april 2023) og hensynssoner kulturmiljø (revidert april 2023). For mer detaljert visning, anbefales kulturminnekartet.

Forslag til bestemmelser: § 9 Kulturminner og kulturmiljø

§ 9.1 Fredete kulturminner

§ 9.1 Fredete kulturminner

Alle former for inngrep i automatisk fredete kulturminner er forbudt, jf. kulturminneloven § 3. Tiltak som vil berøre fredete kulturminner må gjøres særskilt rede for og godkjennes av regional kulturminnemyndighet (fylkeskommunen). Det gjelder en generell aktsomhets- og meldeplikt etter kulturminneloven § 8. Ved funn av mulig fredete kulturminner må eventuelle arbeider stanses og fylkeskommunen varsles. Ved offentlige og større private tiltak plikter ansvarlig leder eller ansvarlig forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven §§ 3 og 9.

Ved all saksbehandling etter plan- og bygningsloven skal et oppdatert datasett fra GeoNorge legges til grunn og sikre at hensynet til kulturminner og kulturmiljø blir ivaretatt.

§ 9.2 Antikvarisk verdifull bebyggelse - klasse A, B og C

§ 9.2 Antikvarisk verdifull bebyggelse - klasse A, B og C

Antikvarisk verdi forstås som historisk, arkitektonisk eller annen kulturhistorisk verdi.

Bebyggelse markert som antikvarisk verdifull i klasse A og B, vist i kulturminnekartet i Trondheim kommunes innsynsløsning, skal i størst mulig grad etterstrebes bevart i sin helhet, og ikke vesentlig endres. Med vesentlig endring forstås svekking av bygningens utvendige antikvariske verdi.

Bebyggelse markert som antikvarisk verdifull i klasse C vist i kulturminnekartet i Trondheim kommunes kartløsning skal søkes bevart. Ved tiltak som endrer bygningens uttrykk og detaljering skal bygningens antikvariske verdi vektlegges.

For å ivareta bygningenes antikvariske verdi skal det legges særskilt vekt på å bevare opprinnelige og/eller eldre detaljering og materialbruk, herunder vinduer, dører, porter, tak, omramminger og kledning. Med “eldre” menes bygningsdeler fra byggeår. Der disse ikke finnes menes bygningsdeler fra før 1940. Ved tilbakeføring av bebyggelsen skal det foreligge dokumentasjon av opprinnelig/tidligere situasjon.

Ved brann tillates kun gjenoppføring av bygg i eksisterende volum og høyde.

§ 9.3 Hensynssoner kulturmiljø

§ 9.3 Hensynssoner kulturmiljø

Innenfor hensynssoner kulturmiljø skal det tas særlige hensyn ved utarbeiding av planforslag og ved søknad om tiltak etter Plan- og bygningsloven § 20-1. Tiltak skal fremme vern av kulturminnet eller kulturmiljøet. Den kulturhistoriske bebyggelsens egenart og områdets særpregede kulturmiljø skal sikres og opprettholdes.

Hensynssonens strøkskarakter skal være retningsgivende for byggehøyder, volum, utforming, materialbruk og farger. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, samt bevaring av store trær og andre grønne kvaliteter.

Ved nye tiltak innenfor eller nær hensynssonene kan kommunen kreve at kulturmiljøet/landskapet dokumenteres og at det redegjøres for hvordan tiltaket ivaretar og foredler områdets kulturhistoriske verdier.

§ 9.4 Båndlegging etter kulturminneloven

§ 9.4 Båndlegging etter kulturminneloven

For alle tiltak som nevnt i kulturminnelovens § 3 og som kan berøre "Middelalderbyen Trondheim" skal det søkes dispensasjon fra lovens fredningsbestemmelse. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne innenfor hensynssone d) skal sendes rette kulturmiljømyndighet i god tid før arbeidet er planlagt igangsatt.

§ 9.5 Kulturminnevurdering

§ 9.5 Kulturminnevurdering

Alle planforslag, byggesøknader og tiltak som berører eksteriørverdier på bygninger i klasse A, B eller C eller som berører kulturminneverdier i hensynssone kulturmiljø, skal vurderes av Byantikvaren.

Hensynssoner kulturmiljø og klassifiserte bygninger er vist i kulturminnekartet i Trondheim kommunes kartløsning.

Forslag til retningslinjer: § 29.6 Bevaring kulturmiljø (H570)

Småhusområder (hensynssone 1, 2, 3 og 10)

Småhusområder med kulturhistorisk verdi (hensynssone 1, 2, 3 og 10)

Fotavtrykk og høyder på ny bebyggelse bør ikke være større enn eksisterende bebyggelse, og ikke større enn at den grønne karakteren og landskapstrekk ivaretas. Det må vises snitt gjennom terreng og eksisterende og ny bebyggelse, samt utomhusplan som viser grønne kvaliteter og trær. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, inkludert grønt preg.

Strandsoner (hensynssone 1, 6 og 10)

Retningslinjer for kulturmiljø i strandsoner (hensynssone 1, 6 og 10)

Ny bebyggelse bør utformes slik at strandsonen beholder sin åpne og sparsomt bebygde karakter. Fotavtrykk og høyde på ny bebyggelse bør begrenses og tydelig underordne seg eksisterende bebyggelse, og forøvrig tilpasses kulturminner og kulturmiljø. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, inkludert grønt preg.

Heimdal sentrum (hensynssone 2.3, 2.4, 2.5 og 2.6)

Retningslinjer for Heimdal sentrum (hensynssone 2.3, 2.4, 2.5 og 2.6)

Heimdal sentrum sitt særpreg og identitet som stasjonsby skal bevares og videreutvikles. I dette inngår at ny bebyggelse skal spille på lag med stasjonsbyens små dimensjoner, blant annet gjennom bruk av oppdelte volum og materialbruk. Den historiske trehusbebyggelsen skal særskilt hensyntas. Bymiljøene knyttet til Heimdalsvegen, Ringvålvegen, Kirkeområdet og hagebyen i nordvestre deler av sentrum skal vies spesiell oppmerksomhet, og det skal sikres gode uterom, grøntarealer og møteplasser.

Midtbyen (hensynssone 4)

Hensynssone kulturmiljø i Midtbyen (hensynssone 4)

Midtbyens historiske særpreg skal bevares og foredles. Følgende elementer skal særskilt ivaretas:

• den landskapsmessige avgrensningen, med Nidarosdomen som dominerende element
• spor fra middelalderbyen, herunder kirkene
• den historiske bystrukturen med Cicignons byplan, veitene, allmenningene, plassrom og parker
• den historiske trehusbebyggelsen fra før murtvangen i 1845, herunder bryggemiljøene og Trondheimsgården med portrom, gårdsrom og bakgårdsbebyggelse
• den historiske murbebyggelsen fra før og etter murtvangen
• utvalgte bygninger fra modernismen
• hvelvkjellere

Utforming av ny bebyggelse skal fastsettes etter følgende hensyn:

• Nidarosdomens dominans i landskapet skal bevares, og virkningen på Midtbyens silhuett skal vektlegges ved vurdering av høyder på ny bebyggelse
• Strøkskarakteren skal sikres, og særlig virkningen på den lave tre- og murbebyggelsen skal vektlegges ved vurdering av høyder, takform, fasadeuttrykk, materialkvalitet og farger på ny bebyggelse
• Den historiske eiendoms- og bebyggelsesstrukturen skal være førende for skalering av ny bebyggelse, forstått som rytmen i gatene gitt ved oppdeling av volumer og plassering av innganger
• For å sikre gode gaterom og videreføring av de offentlige rommenes karakter, skal virkninger i gatebildet vurderes, herunder særlig første etasje

For utdypning av retningslinjene vises det til Veileder for arkitektur og byform (under revidering) og DIVE-analyse for nordøstre del av Midtbyen (2020).

Klæbu og Klett (hensynssone 5 og 9)

Klæbu og Klett (hensynssone 5 og 9)

Bruken av områdene til jord- og skogbruk skal fremdeles fremstå som dominerende. De viktigste kulturmiljøene er knyttet til den gamle gårdsbebyggelsen, herunder det trønderske firkanttunet, samt noe industri og tettstedsbebyggelse. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og denne må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, herunder kulturlandskapet.

Lystgårdslandskapet på Ladehalvøya (hensynssone 6)

Lystgårdslandskapet på Ladehalvøya (hensynssone 6)

Det historiske landskapet på Lade er av nasjonal betydning. Innenfor området skal følgende elementer særskilt ivaretas:

• de omlag 200 år gamle lystgårdene og enkelte andre bevarte eldre gårdsanlegg
• det til dels ubebygde, grønne landskapet og bevarte eldre vegfar
• opplevelsen av de grønne kollene og de historiske anleggene som Rognli, Ringve og Devle som en del av bybildet og landskapet, og av sammenhengen mellom dem, både i nærområdet og fra ståsteder langt unna
• opplevelsen av det åpne, grønne landskapet mot Østmarka og Østmarkjordet, inkludert viktige koller og kulturhistorisk viktig bebyggelse, og særskilt det fredete sykehusmiljøet

Bygninger som ikke er fredet eller markert med klasse A, B eller C på Kulturminnekartet kan transformeres forutsatt at volum og fotavtrykk ikke økes. Der det tillates ny bebyggelse skal denne ikke overstige to etasjer.

Landskap, vegetasjon, alleer, hager og parker skal bevares og om nødvendig forsterkes. Trær som dør skal erstattes av nye. Tilstandsvurdering skal vurderes av sertifisert arborist.

Landskapsrommene som omkranser Midtbyen (hensynssonene 7 og 8)

Landskapsrommene som omkranser Midtbyen (hensynssonene 7 og 8)

Høydedragene som omkranser Midtbyen skal domineres av småhusbebyggelse i et sammenhengende grøntdrag. Ny bebyggelse skal utformes i tråd med denne strøkskarakteren og ikke dominere landskapsrommet på avstand. Fotavtrykk og høyde på ny bebyggelse bør ikke være større enn eksisterende bebyggelse, og ikke større enn at den grønne karakteren og landskapstrekk ivaretas. Byggehøyder skal for øvrig tilpasses kulturminner og kulturmiljø.

Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, inkludert grønt-preg.

Beskrivelse av hensynssoner kulturmiljø

Vedlegg til ny arealdel: Kulturmiljø og antikvarisk bebyggelse - beskrivelse av hensynssoner, september 2023

Vedlegget inneholder beskrivelse av hensynssoner kulturmiljø og forslag til nye hensynssoner. Her er det foto, kartutsnitt og kort beskrivelse av du ulike hensynssonene.

Eksempel på beskrivelse, fra Bynesveien:

Byantikvarens forside

Til Byantikvarens forside