Hjem Bygg, kart og eiendomAktsomhetskart kulturminner

Aktsomhetskart kulturminner

Til aktsomhetskartet

lenke direkte til aktsomhetskartet

 Direkte til Aktsomhetskart kulturminner 

Brukerveiledning til Aktsomhetskart kulturminner

Tegnforklaring

Aktsomhetskart kulturminner - tegnforklaring

I tillegg vises følgende fra Riksantikvarens karttjeneste (wms):

  • Freda kulturminner, som for eksempel områder og registrerte arkeologiske kulturminner (røde)
  • Sikringssoner (gule) rundt freda kulturminner
  • Gråblå områder: Sjekk vernestatus i kulturminnesok.no 

A, B og C - Antikvarisk klassifisering

Byantikvaren har foretatt en vurdering av bebyggelsen i Trondheim. Bygninger av antikvarisk verdi er plassert i følgende klasser:

Tegnforklaring - aktsomhetskart kulturminner

Bestemmelser for klasse A, B og C

Fra kommuneplanens arealdel:

Bestemmelse: § 10.2 "Bebyggelse markert som antikvarisk verdifull i klasse A, B eller C på "Aktsomhetskart kulturminner" skal søkes bevart. Takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger skal søkes opprettholdt for å bevare bygningers og anleggs karakter."

Retningslinje: "Planforslag og søknad om tiltak som berører eksteriørverdier i bygninger i klasse A, B eller C, markert på "Aktsomhetskart kulturminner" skal forelegges byantikvaren."

Se hele kapittel 10. "Kulturminner og kulturmiljø" i kommuneplanens arealdel 2012-2024 

Fra plan- og bygningsloven:

Pbl § 31-1. Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk: "Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. § 29-2 gjelder tilsvarende."

Pbl § 29.2. Visuelle kvaliteter:
"Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering."

Hele plan- og bygningsloven.

Kriterier for klassifisering A, B og C

Byantikvarens klassifisering omfatter i hovedsak bebyggelsen før 1960

Klassene A og B

Bygninger og anlegg som er sjeldne på én eller flere måter. De faller hovedsakelig innenfor én eller flere av følgende kategorier:

  • Er og alltid har vært helt eller nesten enestående
  • Har vært med på å introdusere en (ny) retning innen byggekunsten.
  • Tilhører typer som tidligere har vært vanlige, men som nå nesten er forsvunnet.
  • Sjeldent velbevarte bygninger og anlegg
  • Anses berettiget til særlig omsorgsfull pleie på grunn av sin nåværende eller tidligere bruk, eller tilknytning til personer eller hendelser.

Klasse C

Bygninger og anlegg som i noen grad har antikvarisk verdi jamfør lista over. Det er også tatt hensyn til miljøskapende betydning i bystrøk, omegnsstrøk og bygdemiljø. Klasse C er en stor og sammensatt gruppe bygninger. Endel av bygningene er tatt med på grunn av sin verdi som del av bygningsmiljø.

Generelt om klassifiseringen 

  • Klassifiseringen skjer ved registrering av bygningers eksteriør ved befaring.
  • Endel bygninger i klassene A og B, kan knyttes til begrepene nasjonal verdi og regional verdi, uten at dette er å betrakte som grunnleggende kriterier.
  • Nasjonal verdi og regional verdi kan også være knyttet til enkelte bygningsmiljøer, hvor hovedvekten av enkeltbygningene er i klasse C.
  • Nyere bygninger er unntaksvis vurdert. Noen bygninger fra 1960 og senere er tatt med i klasse C; hovedsakelig pga. arkitekturhistorisk verdi.
  • Mulighetene for at ikke alle kriteriene er blitt nøye belyst og vurdert ved hvert objekt er tilstede.

Bygninger kan i tillegg ha beskyttelse gjennom reguleringsplan.

Freda bygning/anlegg

Fredet bygning vises som rød med svart skråkravur

Eksempel på freda bygning- rød med svart skråskravur: Kriminalasylet fra 1830.

Bygninger og anlegg som er freda etter kulturminneloven har den sterkeste formen for lovbeskyttelse. Fredningen kan også omfatte interiør. 

kulturminnesok.no finnes mer info om freda kulturminner.

Freda områder og arkeologiske kulturminner

Fredede områder og arkeologi er rødt på aktsomhetskartet.

  • Freda områder og freda registrerte arkeologiske kulturminner er røde
  • Sikringssoner rundt freda kulturminner er gule
  • Gråblå områder kan ha ulik vernestatus 

Blått ikon; mer info på kulturminnesok.no

I målestokk 1:2000 eller større, er hver lokalitet fra Riksantikvarens karttjeneste markert med et blått ikon.
Det er tre ulike lokalitetsikon:

Lokalitetsikon kulturminner

Bevaringsområde i reguleringsplan

Bevaringsområde i reguleringsplan - svart vertikal skravur

Områdene har svart vertikal skravur.

Her gjelder detaljerte bestemmelser for bl.a. bygningers eksteriør og utomhusmiljø.

Sjekk reguleringsplan: plankart med bestemmelser for aktuell bygning/område.
Finn reguleringsplan i temakart "Reguleringsplaner"; se brukerveiledning til Aktsomhetskart kulturminner.

Fra 2009 ble områder markert på plankart som hensynssone: "særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø". For eldre planer gjelder begrepet "spesialregulert med formål bevaring" ofte kalt "spesialområde bevaring".

I Trondheim er rundt 170 bygningsmiljøer og enkeltbygninger regulert til bevaring. Ilsvikøra og Møllenberg er eksempler på slike områder. 

Hensynssone i Kommuneplanens arealdel

Hensynssone i kommuneplanens arealdel - horisontal grå skravur.

Hensynssonene har grå horisontal skravur. 

Retningslinjer for Hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap

Utdrag fra kommuneplanens arealdel 2012-2024:


36. Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap

I områder avmerket som hensynssoner kulturmiljø og kulturlandskap skal den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen og områdets særpregede miljø, herunder landskapsverdier, søkes bevart. *)

Alle planforslag og søknader om tiltak som berører verdier knyttet til kulturmiljø og/eller kulturlandskap innenfor hensynssonene, skal forelegges byantikvaren.

Ved nye tiltak innenfor hensynssonene, kan kommunen kreve at kulturmiljøet/landskapet dokumenteres og at det redegjøres for hvordan disse verdiene i området vil bli ivaretatt.

I førkrigsområder som Elgeseter, Ila og Lademoen bør gater utformes som symmetriske bygater.

For hensynssone Midtbyen gjelder i tillegg følgende:

Midtbyens særpreg og helhetsmiljø skal bevares og videreutvikles. Det kreves detaljregulering ved nybygg.
Arealene i Midtbyen skal utnyttes så godt som mulig, innenfor hensynet til verneverdiene.

Gatestrukturen skal bevares slik at Cicignons byplan fra 1681 opprettholdes.

Bygningsmiljøet og byrommene er kulturhistorisk verdifullt, og det skal derfor legges stor vekt på bevaring av dette. Den historiske trehusbebyggelsen skal tas spesielt hensyn til.

Utforming av ny bebyggelse, særlig høyder, skal fastsettes etter følgende hensyn:

  • For å bevare Nidarosdomens dominans i landskapet, skal virkningen på Midtbyens silhuett vurderes.
  • Den historiske eiendoms- og bebyggelsesstrukturen skal være førende for skalering av ny bebyggelse, forstått som rytmen i gatene og oppdeling av volumer.
  • For å sikre gode gaterom og videreføring av de offentlige rommenes karakter, skal virkninger i gatebildet vurderes.
  • For å sikre de lave trehusenes betydning i byrommet skal virkninger for disse vurderes.

*) Flertallsmerknad - SV, Ap, H, MDG, Sp, KRF, R, FrP, V,:

Merknadsstiller vil understreke at hensynssonen for Gløshaugen skal ivareta bebyggelse og Gløshaugens markering av bybildet. Dette må ikke komme til hinder for en videre utbygging og utnyttelse av området. Dette gjelder spesielt områdene sør for Realsfagbygget og Richard Birkelands vei mot jernbanelinja.

Bygninger kan i tillegg ha beskyttelse gjennom reguleringsplan eller fredning. 

Kort beskrivelse av alle hensynssonene:

Hensynssonene vises også på plankartet til Kommuneplanens arealdel 2012-2024 og i eget illustrasjonskart:

Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Sverresborg Trøndelag folkemuseum -utsnitt

Friluftsdelen av museet har over 60 bygninger fra Trondheim og Trøndelag.
Bygningene ligger rundt ruinen av kong Sverres middelalderborg.

Museumsområdet på Sverresborg har lilla horisontal skravur på kartet.

Bebyggelsen er ikke verdivurdert med A, B eller C.
Freda bygninger er markert på aktsomhetskartet.

Se foto i Byantikvarens arkiv

Trykk på lenken "Se foto i Byantikvarens arkiv" i gul boks i kartet. Lenken vises når musepeker holdes over bygning det finnes foto av i arkivet. Les mer i brukerveiledninga om hvordan du finner bilder, blant annet hvordan du kan kopiere originalfila.

Les mer om Byantikvarens fotoarkiv, som i løpet av 2019 vil inneholde ca. 40 000 bilder.

Se bygninger som er revet

Bygninger i klasse A,B eller C som blir revet eller brenner, legges inn i kartlaget "Revet". For å se kartlaget, må det skrus på: Les mer om kartlaget "Revet". 

Mer om aktsomhetskartet

Historikk/endringer på Aktsomhetskart kulturminner

2016 - 15. november

"Se foto i Byantikvarens arkiv" - Fotoarkivet ble åpnet for alle via ny funksjon i Aktsomhetskart kulturminner. Ca. 10 000 foto ved åpningen 15. nov. 2016.

Flere nye og eldre fotografier legges til framover. I 2017 ble ca. 30 000 bilder skannet. Disse gjøres tilgjengelig for alle i kartet i løpet av 2018. 

2016 - 12.april

Ny lokal kulturminnedatabase ble lagt til grunn for visning i aktsomhetskartet. Den nye databasen har rom for å knytte mer informasjon til hver bygning.

Byantikvaren har utviklet databasen sammen med Kart- og oppmålingskontoret i Trondheim kommune. Vi har også samarbeidet med Riksantikvaren. Data skal etter hvert utveksles mellom den nasjonale databasen Askeladden og Trondheims lokale kulturminnebase.

De første endringene i kartet med ny database er at listeførte kirker og såkalt administrativt fredede bygninger i statens eie nå vises i klasse A og ikke som tidligere; i F-fredede bygninger. Det utgjør ingen formell endring fra tidligere.

2014

Registrerte fredede arkeologiske kulturminner og fredede områder ble vist i kartet fra juli 2014. Fredede bygninger er blitt vist på kartet siden 2010.

2013

I forbindelse med vedtak i mars 2013 av Kommuneplanens arealdel(KPA) 2012-2024 ble "Hensynssoner Kulturmiljø og kulturlandskap" i KPA lagt inn aktsomhetskartet.

"Antikvarisk bevaringsområde" i kommunedelplaner ble gjort ugyldig ved vedtaket av ny KPA og denne kategorien ble tatt ut av kartet.

2012

Kartet endret navn til "Aktsomhetskart kulturminner". Tidligere het det: "Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen" 

2010

"Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen" ble lansert på nett som en karttype i kommunens digitale kart.

For første gang omfattet kartet hele Trondheim kommune. Kartet erstattet trykt kart fra 1991. Det var store endringer i klassifiseringene siden 1991, i tillegg til at området ble utvidet til å omfatte hele kommunen.

1991

"Byantikvarens klassifikasjon av bebyggelsen i de sentrale byområder." Trykt kart som erstattet det første kartet fra 1976.

Det var store endringer i klassifiseringene siden 1976, i tillegg til at det geografiske området var blitt utvidet. Kartet fra 1991 var vedlegg til kommuneplanens arealdel i 1991.

Se kartene fra 1991 og 1976 hos Trondheim byarkiv på Flickr.

1976

Trondheims første kart over antikvarisk klassifisert bebyggelse. Dette var bilagskart til "Trondheims bybilde 1976"; - "Innstilling om verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i Trondheims sentrale områder" fra Antikvarisk utvalg i Trondheim kommune, 1976.

"Antikvarisk register 1976" har beskrivelse og foto av de klassifiserte bygningene fra 1976.  De fleste fotografiene fra registeret er tilgjengelig med høy oppløsning via Aktsomhetskart kulturminner og hos Trondheim byarkiv på Flickr.  

Mer om Aktsomhetskart kulturminner 

1. Kartet omfatter hele Trondheim kommune

2. Klassifiseringen (A, B og C) er basert på befaringer

De fleste befaringene ble foretatt i tidsrommet 2005-2008.

3. Oppdatering av aktsomhetskartet

Kartlaget: "Bevaringsområde i reguleringsplan" oppdateres daglig i forhold til digitale planer. Hva som fortsatt har status som bevaringsområder i eldre analoge reguleringsplaner, oppdateres en gang i året.

"Fredet bygning" oppdateres lokalt i etterkant av nye fredningsvedtak. Daglig oppdatering av : freda områder og freda arkeologiske kulturminner med tilhørende sikringssoner.

Kartlag A, B og C (Antikvarisk klassifisering) ble vedtatt av Bystyret 31.10. 2013 som en del av kulturminneplanen, og vil ikke bli endret før det fattes nytt politisk vedtak. Unntak er bygninger som blir fredet eller revet/brent.

4. Markering av sammensatte bygninger

Verdisetting med fargeangivelse (rød, fiolett eller blå) på kartet følger stort sett digital avgrensning av bygningene i samsvar med bygningsnummer. Dette har i noen tilfelle ført til at et helt bygningskompleks har fått farge på kartet, selv der Byantikvarens verdisetting kun gjelder deler av en sammensatt bygning. Ved uklarhet kan Byantikvaren kontaktes.

5. Hva kartlaget "Bevaringsområde i reguleringsplan" omfatter

  1. Dette kartlaget viser hensynssone kulturmiljø og hensynssone landskap i reguleringsplan.
  2. For eldre digitale planer (fra før 2009), vises bygninger og anlegg som er regulert til spesialområde bevaring, i tillegg til landskap og vegetasjon som er regulert til bevaring.
  3. For eldre analoge planer (fra før 2009), vises bygninger og anlegg som er regulert til spesialområde bevaring.

Bantikvarens hovedside

  

 

Sist oppdatert: 27.08.2018

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?