Kulturminnekartet

Kulturminnekartet

Til kulturminnekartet

Direkte til kulturminnekartet

Brukerveiledning til kulturminnekartet

Kulturminnekartets nye forslag til klasse A, B og C og hensynssoner kulturmiljø er nå på høring fram til 6. januar 2023. Dette, som en del av kommuneplanens arealdel (ny arealdel) 2022-2034, sammen med forslag til nye bestemmelser og retningslinjer. Les mer om kulturminner i ny arealdel 2022-2034.

Tegnforklaring

Tegnforklaring kulturminnekartet

I tillegg vises følgende fra Riksantikvarens karttjeneste (wms):

  • Freda kulturminner, som for eksempel områder og registrerte arkeologiske kulturminner, vises som lyse røde områder. 
  • Sikringssoner rundt freda kulturminner vises som gul og svart stiplet linje.
  • Gule områder: Sjekk vernestatus i kulturminnesok.no

A, B og C - Antikvarisk klassifisering

Byantikvaren har foretatt en vurdering av bebyggelsen i Trondheim.

Bygninger av antikvarisk verdi er plassert i følgende klasser:

ABC Tegnforklaring

Bestemmelser for klasse A, B og C

Fra kommuneplanens arealdel

Bestemmelse: § 10.2 "Bebyggelse markert som antikvarisk verdifull i klasse A, B eller C på "Aktsomhetskart kulturminner" skal søkes bevart. Takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger skal søkes opprettholdt for å bevare bygningers og anleggs karakter."

Retningslinje: "Planforslag og søknad om tiltak som berører eksteriørverdier i bygninger i klasse A, B eller C, markert på "Aktsomhetskart kulturminner" skal forelegges byantikvaren."

Se hele kapittel 10. "Kulturminner og kulturmiljø" i gjeldende kommuneplanens arealdel 2012-2024

Forslag til nye bestemmelser og retningslinjer finner du på siden om kulturminner i ny arealdel 2022-2034.

Fra plan- og bygningsloven

Pbl § 31-1. Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk: "Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. § 29-2 gjelder tilsvarende."

Pbl § 29.2. Visuelle kvaliteter:
"Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering."

Hele plan- og bygningsloven på lovdata.no.

Nye forslag til antikvarisk verdi: A, B og C, på høring til 6. januar 2023

Forslag til ny bebyggelse med klasse A; B og C er en del av forslag til ny kommuneplanens arealdel 2022-2034 (ny arealdel). 

Eksisterende A, B og C - bygninger, vises likt som nye forslag i kartet.

Der det er nye forslag vises det lenke til "Info om forslag.." i gul boks. Den gule boksen kommer opp når musepeker holdes i ro over en bygning.

I kartets venstre felt (Tegnforklaring) er det mulig å slå av forslagene.

Se brukerveiledning til kulturminnekartet for mer om hvordan du finner informasjon i kartet.

Les mer om kulturminner i ny arealdel 2022-2034

Kriterier for A, B og C - klassifisering

Freda bygning/anlegg

Fredet bygning vises rød med svart skråkravur

Eksempel på freda bygning: rød med svart skråskravur er Kriminalasylet fra 1830.

Bygninger og anlegg som er freda etter kulturminneloven har den sterkeste formen for lovbeskyttelse. Fredningen kan også omfatte interiør.

kulturminnesok.no finnes mer info om freda kulturminner.

Freda områder og arkeologiske kulturminner

eksempel på wms fra Riksantikvaren

  • Freda kulturminner, som for eksempel områder og registrerte arkeologiske kulturminner, vises som lyse røde områder. Freda bygninger vises røde med svart skråskravur.
  • Sikringssoner rundt freda kulturminner vises som gul og svart stiplet linje.
  • Gule områder: Sjekk vernestatus i kulturminnesok.no

Bevaringsområde i reguleringsplan

Bevaringsområde i reguleringsplan - svart vertikal skravur

Områdene har svart vertikal skravur.

Her gjelder detaljerte bestemmelser for blant annet bygningers eksteriør og utomhusmiljø.

Sjekk reguleringsplan: plankart med bestemmelser for aktuell bygning/område.

Finn reguleringsplan i temakart "Reguleringsplaner"; se brukerveiledning til kulturminnekartet.

Fra 2009 ble områder markert på plankart som hensynssone: "særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø". For eldre planer gjelder begrepet "spesialregulert med formål bevaring" ofte kalt "spesialområde bevaring".

I Trondheim er rundt 170 bygningsmiljøer og enkeltbygninger regulert til bevaring. Ilsvikøra og Møllenberg er eksempler på slike områder.

Hensynssone kulturmiljø i kommuneplanens arealdel

Eksempel hensynssone i kart

Tegnforklaring - Variant 1.jpg

Hensynssonene har grå horisontal skravur.

Forslag til nye hensynssoner har oransje horisontal skravur.

Retningslinjer for Hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap

Utdrag fra kommuneplanens arealdel 2012-2024

36. Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap

I områder avmerket som hensynssoner kulturmiljø og kulturlandskap skal den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen og områdets særpregede miljø, herunder landskapsverdier, søkes bevart. *)

Alle planforslag og søknader om tiltak som berører verdier knyttet til kulturmiljø og/eller kulturlandskap innenfor hensynssonene, skal forelegges byantikvaren.

Ved nye tiltak innenfor hensynssonene, kan kommunen kreve at kulturmiljøet/landskapet dokumenteres og at det redegjøres for hvordan disse verdiene i området vil bli ivaretatt.

I førkrigsområder som Elgeseter, Ila og Lademoen bør gater utformes som symmetriske bygater.

For hensynssone Midtbyen gjelder i tillegg følgende:

Midtbyens særpreg og helhetsmiljø skal bevares og videreutvikles. Det kreves detaljregulering ved nybygg.

Arealene i Midtbyen skal utnyttes så godt som mulig, innenfor hensynet til verneverdiene.

Gatestrukturen skal bevares slik at Cicignons byplan fra 1681 opprettholdes.

Bygningsmiljøet og byrommene er kulturhistorisk verdifullt, og det skal derfor legges stor vekt på bevaring av dette. Den historiske trehusbebyggelsen skal tas spesielt hensyn til.

Utforming av ny bebyggelse, særlig høyder, skal fastsettes etter følgende hensyn:

  • For å bevare Nidarosdomens dominans i landskapet, skal virkningen på Midtbyens silhuett vurderes.
  • Den historiske eiendoms- og bebyggelsesstrukturen skal være førende for skalering av ny bebyggelse, forstått som rytmen i gatene og oppdeling av volumer.
  • For å sikre gode gaterom og videreføring av de offentlige rommenes karakter, skal virkninger i gatebildet vurderes.
  • For å sikre de lave trehusenes betydning i byrommet skal virkninger for disse vurderes.

*) Flertallsmerknad - SV, Ap, H, MDG, Sp, KRF, R, FrP, V,:
Merknadsstiller vil understreke at hensynssonen for Gløshaugen skal ivareta bebyggelse og Gløshaugens markering av bybildet. Dette må ikke komme til hinder for en videre utbygging og utnyttelse av området. Dette gjelder spesielt områdene sør for Realfagbygget og Richard Birkelands vei mot jernbanelinja.

Bygninger kan i tillegg ha beskyttelse gjennom reguleringsplan eller fredning.

Kort beskrivelse av alle hensynssonene:

Hensynssonene vises også på plankartet til kommuneplanens arealdel 2012-2024 og i eget illustrasjonskart:

Forslag til nye hensynssoner er en del av ny kommuneplanens arealdel 2022-2034, som  er på høring til 6. januar 2023. Om kulturminner og hensynssoner i ny arealdel. 

Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Sverresborg Trøndelag folkemuseum -utsnitt fra luften

Friluftsdelen av museet har over 60 bygninger fra Trondheim og Trøndelag.

Bygningene ligger rundt ruinen av kong Sverres middelalderborg.

Museumsområdet på Sverresborg har lilla horisontal skravur på kartet.

Bebyggelsen er ikke verdivurdert med A, B eller C, men freda bygninger er markert på kulturminnekartet.

Se foto i Byantikvarens arkiv

Trykk på lenken "Se foto i Byantikvarens arkiv" i gul boks i kartet. Lenken vises når musepeker holdes over bygning det finnes foto av i arkivet. Les mer i brukerveiledningen om hvordan du finner bilder, blant annet hvordan du kan kopiere originalfila.

Les mer om Byantikvarens fotoarkiv, som inneholder mer enn 45 000 bilder.

Mer om kulturminnekartet

Historikk/endringer på kulturminnekartet

2022

14. november ble forslag til nye bygninger med klasse A, B og C og forslag til nye hensynssoner kulturmiljø lagt ut på høring, som en del av kommuneplanens arealdel 2022-2034. Høringen varer til 6. januar 2023. Vedtak forventes i siste halvdel av 2023.

15. august endret kartet navn fra "Aktsomhetskart kulturminner" til "Kulturminnekartet". 

15. august ble Byantikvarens forslag til nye bygninger med antikvarisk verdi (klasse A, B og C) vist i kartet på samme måte som de som allerede har klasse A, B og C. Musepeker over en bygning viser tekst om det foreløpig er et forslag og ikke ennå vedtatt, i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel (vedtak ventes i 2023).

15. august vises Byantikvarens forslag til nye hensynssoner i kommuneplanens arealdel automatisk. Forslag har oransje horisontal skravur, mens eksisterende hensynssoner har lys grå horisontal skravur. Ny kommeplanens arealdel ventes vedtatt i 2023.

2021

Informasjon om bygninger med antikvarisk verdi, klasse A, B og C vises til venstre i kartets når følgende lenke i "gul boks" trykkes på: "Trykk for kulturminneinfo..." For freda bygninger vises info i eget vindu i kulturminnesok.no.

Byantikvarens arbeid med forslag til nye verdier ABC og forslag til nye hensynssoner i kommuneplanens arealdel legges kontinuerlig ut i kartet, men disse kartlagene må aktivt skrus på. De skrus på i kartets venstre del, under tegnforklaring og heter "Under arbeid - Kulturminner"

Viser hvor i kartet "under arbeid" skrus på for å vises

2020

Byantikvarens fotoarkiv har mer enn 40 000 bilder tilgjengelig i kulturminnekartet.

2019

Trondheims kulturminnebase, som ligger til grunn for visning i kulturminnekartet, hadde første overføring av sine ca 6 000 bygninger til Riksantikvarens database Askeladden. Disse vises nå i kulturminnesok.no. Byantikvaren fortsetter arbeidet med å fylle kulturminnebasen med innhold om de 6 000 bygningene, i tida framover.

2016 - 15. november

"Se foto i Byantikvarens arkiv" - Fotoarkivet ble åpnet for alle via ny funksjon i kulturminnekartet. Ca. 10 000 foto ved åpningen 15. nov. 2016.

Flere nye og eldre fotografier legges til framover. I 2017 ble ca. 30 000 bilder skannet. Disse gjøres tilgjengelig for alle i kartet i tida framover.

2016 - 12. april

Ny lokal kulturminnedatabase ble lagt til grunn for visning i kulturminnekartet. Den nye databasen har rom for å knytte mer informasjon til hver bygning.

Byantikvaren har utviklet databasen sammen med andre avdelinger i Enhet for kart og arkitektur. Vi har også samarbeidet med Riksantikvaren. Data skal etter hvert utveksles mellom den nasjonale databasen Askeladden og Trondheims lokale kulturminnebase.

De første endringene i kartet med ny database er at listeførte kirker og såkalt administrativt fredede bygninger i statens eie nå vises i klasse A og ikke som tidligere; i F-fredede bygninger. Det utgjør ingen formell endring fra tidligere.

2014

Registrerte fredede arkeologiske kulturminner og fredede områder ble vist i kartet fra juli 2014. Fredede bygninger er blitt vist på kartet siden 2010.

2013

I forbindelse med vedtak i mars 2013 av kommuneplanens arealdel (KPA) 2012-2024 ble "Hensynssoner Kulturmiljø og kulturlandskap" i KPA lagt inn aktsomhetskartet.

"Antikvarisk bevaringsområde" i kommunedelplaner ble gjort ugyldig ved vedtaket av ny KPA og denne kategorien ble tatt ut av kartet.

2012

Kartet endret navn til "Aktsomhetskart kulturminner". Tidligere het det: "Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen"

2010

"Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen" ble lansert på nett som en karttype i kommunens digitale kart.

For første gang omfattet kartet hele Trondheim kommune. Kartet erstattet trykt kart fra 1991. Det var store endringer i klassifiseringene siden 1991, i tillegg til at området ble utvidet til å omfatte hele kommunen.

1991

"Byantikvarens klassifikasjon av bebyggelsen i de sentrale byområder". Trykt kart som erstattet det første kartet fra 1976.

Det var store endringer i klassifiseringene siden 1976, i tillegg til at det geografiske området var blitt utvidet. Kartet fra 1991 var vedlegg til kommuneplanens arealdel i 1991.

Antikvarisk kart fra 1976 og 1991 for Trondheim

Se kartene fra 1991 og 1976 hos Trondheim byarkiv på Flickr.

1976

Trondheims første kart over antikvarisk klassifisert bebyggelse. Dette var bilagskart til "Trondheims bybilde 1978"; - "Innstilling om verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i Trondheims sentrale områder" fra Antikvarisk utvalg i Trondheim kommune, 1978.

"Antikvarisk register 1976" har beskrivelse og foto av de klassifiserte bygningene fra 1976. De fleste fotografiene fra registeret er tilgjengelig med høy oppløsning via kulturminnekartet og hos Trondheim byarkiv på Flickr.

Mer om kulturminnekartet

1. Kartet omfatter hele Trondheim kommune

2. Klassifiseringen (A, B og C) er basert på befaringer

De fleste befaringene ble foretatt i tidsrommet 2005-2008.

3. Oppdatering av kulturminnekartet

Kartlaget: "Bevaringsområde i reguleringsplan" oppdateres daglig i forhold til digitale planer. Hva som fortsatt har status som bevaringsområder i eldre analoge reguleringsplaner, oppdateres en gang i året.

"Fredet bygning" oppdateres lokalt i etterkant av nye fredningsvedtak. Daglig oppdatering av : freda områder og freda arkeologiske kulturminner med tilhørende sikringssoner.

Kartlag A, B og C (Antikvarisk klassifisering) ble vedtatt av Bystyret 31.10. 2013 som en del av kulturminneplanen, og vil ikke bli endret før det fattes nytt politisk vedtak i kommuneplanens arealdel (KPA) 2022-2034. Fra 15. august 2022 vises forslag A, B og C  og forslag til nye hensynssoner kulturmiljø i KPA i kulturminnekartet fram til vedtak i KPA.

Bygninger som blir fredet eller revet/brent, rettes i kartet uavhengig av kommunale vedtak.

4. Markering av sammensatte bygninger

Verdisetting med fargeangivelse (rød, fiolett eller blå) på kartet følger stort sett digital avgrensning av bygningene i samsvar med bygningsnummer. Dette har i noen tilfelle ført til at et helt bygningskompleks har fått farge på kartet, selv der Byantikvarens verdisetting kun gjelder deler av en sammensatt bygning. Ved uklarhet kan Byantikvaren kontaktes.

5. Hva kartlaget "Bevaringsområde i reguleringsplan" omfatter

  1. Dette kartlaget viser hensynssone kulturmiljø og hensynssone landskap i reguleringsplan.
  2. For eldre digitale planer (fra før 2009), vises bygninger og anlegg som er regulert til spesialområde bevaring, i tillegg til landskap og vegetasjon som er regulert til bevaring.
  3. For eldre analoge planer (fra før 2009), vises bygninger og anlegg som er regulert til spesialområde bevaring.

6. Se bygninger som er revet

Bygninger i klasse A,B eller C som blir revet eller brenner, legges inn i kartlaget "Revet". For å se kartlaget, må det skrus på: Les mer om kartlaget "Revet".

Byantikvarens hovedside

Til Byantikvarens hovedside

Sist oppdatert: 29.11.2022

Gå til toppen

arrow_upward
A03-P1-EPI004