Hva er jugendstil

Jugendstil eller Art Nouveau oppstod som en reaksjon på den akademiske kunsten og de historiske arkitekturstilene på 1800-tallet, samt industrialiseringens muligheter for masseproduksjon og stilkopiering. Den nye stilen hentet sin inspirasjon i naturens livskraft og linjeføring og satte kvalitet og ærlighet til materialene høyt. Det var også et økt fokus på det funksjonelle.

Den nye stilen

Tiden omkring år 1900 var preget av flere ulike tendenser og den historiske stilarkitekturen ble utfordret av en rekke strømninger. Arts and Crafts-bevegelsen som oppstod i England i annen halvdel av 1800-tallet og i hovedsak omhandlet bokillustrasjoner, tekstiler, møbler og tapet, ble en viktig inspirasjonskilde den nye stilen.

Jugendstilen omfattet alt fra bestikk til skrifttyper, møbler og hus. Bilde fra jugendstilsenteret.no

Det vi i dag kaller Jugendstil vokste frem omkring 1895 og overførte ofte Arts- and Crafts-bevegelsens forkjærlighet for asymmetri, planteformer og flytende linjer.

Den nye stilen fikk mange lokale variasjoner. Italia kalles den «stile liberty», i Spania «modernismo», i England «modern style» og i Belgia og Frankrike det mer kjente «Art Nouveau». I Tyskland fikk stilen navn etter tidsskriftet «Jugend» fra 1896, en publikasjon som relaterte navnet sitt til den nye, unge tenkemåten. Siden mange av de norske arkitektene ble utdannet nettopp i Tyskland, ble dette den allmenne benevnelsen på stilen også i Norge.

Stilen fikk etter hvert stor utbredelse, mye på grunn av publikasjoner og utstillinger. I løpet av 1890-talet oppstod omkring en mengde nye tidsskrift i Europa, hvorav de mest kjente er The Studio (1893), Jugend (1886), og The Yellow Book, The Savoy, Dekorative Kunst og La Plume.

Gesamtkunstwerk

Jugendstilen gikk ut over rammen for hva som regnes som kunst og opphevet slik det tradisjonelle skillet mellom kunsthåndverk og billedkunst. Et mål for jugendstilen var at ingen kunstart var underordnet, til og med reklamen var preget av stilarten. Aktørene samarbeidet på tvers av kunstartene, individuelt og selvstendig, men med et felles mål. Denne enheten i kunsten blir ofte benevnt Gesamtkunstwerk, hvor alt fra sofaen, dørhåndtaket og koppestellet ble tilpasset husenes eksteriør. På denne måten fortalte fasaden noe om det indre huset. Formålet var at kunsten skulle kunne gi økt livskvalitet og da ikke bare for husets brukere, men også de forbipasserende.

Et viktig senter for den nye stilen ble Belgia og arkitekten Victor Hortas (1861-1947) Maison Tassel i Brussel. I denne bygningen ble bruddet med tradisjonell estetikk og konstruksjon for første gang utført i stor skala, i arkitektur, interiør og møbeldesign. Maison Tassel er sterkt preget, ikke bare av bruken av asymmetriske og planteinspirert dekor, men også en ny vektlegging av de utradisjonelle bygningsmaterialene jern og glass.

Hotel/ Maison Tassel, Victor Horta. Både fasade og interiør er utført i den nye stilen. Bilde fra arquiteturadobrasil.wordpess.com

Wien fikk stilen benevnelsen Secesjonstil, denne var mer preget av stramme og geometriserende former enn de organiske planteformene. Denne enklere linjeføringen finner vi igjen på mange av de registrerte bygningene i Trondheim.

Jugendstil i Norge

Den Nasjonale Scene i Bergen, bygd i 1907. Bilde fra Digitalt museum, Norsk Arkitekturmuseum.

En eksklusiv stil

Jugendstilen ble i mange tilfeller, mot sin opprinnelige tanke, svært kostnadskrevende. Som interiørstil var den ofte populær for hotell og restauranter, eller for oppdragsgivere med god råd. Ofte var det derfor bare enkelte elementer som fulgte den nye stilen, typiske slike i Trondheim er balkongrekkverk og inngangspartier. Stilen forente seg imidlertid gjerne med nybarokken og dannet en form for jugendbarokk som preget mange nokså anonyme leiegårdsområder i europeiske storbyer, slik det også skjedde i Trondheim.

Jugendstilens utbredelse varte ikke lenge. Med sin nyskaping, fantasi og oppfinnsomhet var den både elsket og hatet. Den hadde sitt høydepunkt rundt århundreskiftet 18-1900, og ved utbruddet av 1. verdenskrig i 1914, var den så godt som borte.

Kjennetegn på hus i jugendstil

Det er ikke alltid like lett å se om et hus er innenfor en bestemt stilart. Listen under viser de mest typiske trekkene ved jugendstilarkitektur, men er på ingen måte utfyllende. Enkelte hus vil ha mange elementer som tilsier at det er innenfor stilen, mens andre har få. Det er det arkitektoniske og stilistiske helhetsbildet som sammen med byggeår avgjør om et hus kan defineres som jugendstil.

Karakteristiske kjennetegn for hus i jugendstil
  • Asymmetri i fasadeoppbygningen, sluttet bygningsvolum
  • Karnapper og balkonger, ofte tårn i hjørnene (kantede eller halvrunde)
  • Ofte valmtak eller mansardtak
  • Taket er tekket med skifer eller flat tegl og har en svai mot gesimsen
  • To- og trerams krysspostvinduer med smårutede rammer (sprosser) i øverste felt
  • Fyllingsdører med riflede eller glatte speil, ofte vindu i døren
  • Enkelt, flatt, ofte bredt listverk, med enkle forsiringer eller uten profiler
  • Små gangvinduer med farget glass, gjerne preget av organiske linjer
  • Dekorative elementer med organiske- og/eller geometriske linjer og masker, særlig på dører, vinduer, trapper og balkonger. De dekorative elementene forholder seg til bygningskroppens komposisjon og form
  • Bleke og lyse farger på panelet med liten kontrast mellom panel og gerikter, listverk (blek gul, grågrønn eller gråblå, lys beige eller hvitt)
  • Sporbare materialer, synlige konstruksjoner

Torinodeklarasjonen

UNESCO startet i 1986 et prosjekt for å studere og stimulere til bevaring av Art Nouveau-arkitektur. I 1994 ble den såkalte Torinodeklarasjonen om bevaring av denne type arkitektur vedtatt. Torinodeklarasjonen er underskrevet av 18 eksperter fra 16 ulike land. I teksten framgår kriteriene for det som etter denne internasjonale ekspertgruppens mening er Art Nouveau-arkitektur.

Torinodeklarasjonen kan du lese i sin helhet på Jugendstilsenterets nettsider.

Jugendstilseminar 

Byantikvar Mette Bye ønsket velkommen til jugendstilseminar i vakre omgivelser: Hovedpostkontoret fra 1911, tegnet av Karl Norum.

Byantikvaren i Trondheim arrangerte seminar sammen med Fortidsminneforeningen Den trønderske avdeling i 2016. Seminaret henvendte seg både til fagfolk og private huseiere. Under finner du presentasjoner fra seminaret. 

Jugendstilseminar i Trondheim 2016 - foredrag

Det går an! Korte innlegg om istandsetting med eksempler fra Trondheims jugendstilbygninger:

Litteraturtips til videre lesning om jugendstil i Trondheim og Norge (pdf).

 

Til hovedsiden om jugendstil i Trondheim 

Sist oppdatert: 05.04.2018

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?