Planforslaget for Nardoporten er et eksempel på en feilslått fortetting som i liten grad svarer på byens felles mål for arkitektur og byutvikling. Selv om det bygges tett, undergraves hensikten med strategien når prosjektet legges på bilens premisser og påfører nabolaget betydelige ulemper i form av fremmed skala og lange slagskygger. Et prosjekt med slike grunnleggende svakheter vil kunne sette en uheldig og negativ presedens for fremtidig byutvikling i lignende områder. 

Les uttalelsen om Nardoporten

Maskinistgata 2 er et sentralt fortettingsprosjekt, og en viktig kobling mellom den eksisterende byen på Lademoen og «den nye byen» på Nyhavna. Tomta er kompleks og det er mange eksisterende og framtidige hensyn som skal løses samtidig, i tillegg til et ønske om høy utnyttelse av tomta. Planens viktigste fokus bør være å bidra til en sammenhengende bystruktur, og etablere en typologi som binder sammen Lademoen med resten av Nyhavna. Slik forslaget foreligger nå, mener Byarkitekten at det ikke helt er i mål med å løse denne krevende oppgaven. 

Les uttalelsen om Maskinistgata 2

Den økende bruken av støyskjermer i tettbygde strøk har betydelige negative konsekvenser for by- og gatemiljøet, spesielt for de gående. Høye og lange skjermer skaper monotone korridorer som forringer opplevelseskvaliteten og motarbeider målet om levende og attraktive nabolag. Bruken av støyskjermer bør derfor minimeres, og alternative løsninger som bebyggelse, voller og vegetasjon må vurderes først. Vi etterlyser en mer bevisst holdning til støyskjerming og bedre retningslinjer for å sikre god utforming i de tilfellene der skjermer er nødvendige:

Les uttalelsen om støyskjermer

Etter en åpen arkitektkonkurranse med 177 forslag, er rammesøknaden for den nye Charlottenlund kirke vesentlig endret fra det anerkjente vinnerutkastet "Fiat Lux". Sentrale arkitektoniske kvaliteter, som samspillet mellom kirken og en kloster-inspirert hage, er svekket eller fjernet. Endringene ser ut til å skyldes en prioritering av en kostbar parkeringskjeller, noe som har gått på bekostning av de romlige og materielle kvalitetene som opprinnelig ga prosjektet sitt særpreg.

Les uttalelsen om Charlottenlund kirke

Rammesøknaden for NTNUs nye undervisningsbygg i Klæbuveien 65 er et sentralt prosjekt som skal forme møtet mellom universitetet og byen. Vi er positive til at byggehøyden er redusert sammenlignet med det som er regulert, men har flere sentrale bekymringer. Vår vurdering er at bygget i for liten grad tilpasser seg den omkringliggende gatestrukturen, at viktige arkitektoniske grep (som utvendige hovedtrapp) er betydelig svekket fra reguleringsplanen, og at det mørke fasadeuttrykket risikerer å bli for massivt. Prosjektet må styrkes på disse punktene for å realisere sitt potensial som et raust og inviterende tilskudd til byen.

Les uttalelsen om Klæbuveien 65

I planprogrammet for ny gang- og sykkelbru over Rosenborgbassenget er det utredet to alternativer, men kun ett er foreløpig anbefalt sendt på høring. Byarkitekten vil på det sterkeste fraråde denne forenklingen av prosessen. Valget av bruas plassering er et svært viktig byutviklingsgrep som er forankret i kommunedelplanen for Nyhavna. Å fravike denne uten en fullverdig, offentlig høring av begge alternativene kan svekke tilliten til planprosessene og gir ikke et godt nok beslutningsgrunnlag:

Les uttalelsen om bru over Rosenborgbassenget

Et hjem skal føles trygt og ønske velkommen, men det planlagte bofellesskapet i Østmarkveien 28 fremstår tvert imot som urolig, rotete og fremmed. Vi mener forsøket på å «bryte opp» bygningskroppen for å dempe skalaen har hatt motsatt effekt: Bygget har fått et oppsiktsvekkende uttrykk som skiller seg negativt ut, fremfor å gli naturlig inn i nabolaget. Derfor etterlyser vi en tydeligere og mer helhetlig arkitektonisk idé. Et bygg med en funksjon som et bofellesskap fortjener en mer harmonisk utforming.

Les innspillene til Østmarkveien 28