Arkitektur er et komplekst fagområde som omfatter blant annet stedsplanlegging, bygningsteknologi, estetikk og landskapsutforming. Ethvert byggeprosjekt påvirker og forandrer sine omgivelser, og kan gi oss gode eller mindre gode opplevelser.

Nasjonale føringer 

Overordnete politiske strategier gir viktige holdepunkter på hvordan det er ønskelig å utforme våre omgivelser. Føringene vil kunne tilpasse seg aktuelle behov i samfunnet. Eksempler på statlige føringer med nyttige verktøy for utforming av arkitektur: 

• Regjeringen.no: Arkitektur, Byggeskikk og Estetikk
• Direktoratet for byggkvalitet: God byggeskikk i bygde omgivelser

Lokale føringer

Byggesakskontoret er lokal bygningsmyndighet og skal utføre de oppgaver som følger av plan- og bygningslovgivningen, herunder påse at nasjonale og lokale politiske mål knyttet til utforming av byggverk følges opp.

Lokale føringer vil kunne endres og tilpasses aktuelle utfordringer og behov. Det er for eksempel politisk vedtatt at det er gunstig at Trondheim fortettes innenfor allerede etablert infrastruktur. Samtidig er det ikke uvanlig at det oppstår konflikter når områder med etablerte nabolag bygges ut ytterligere. Derfor skal utbygging i slike områder gjøres uten at nabolaget tilføres for store negative konsekvenser.

• Kommunal- og distriktsdepartementet: Fortetting med kvalitet
• Trondheim kommune: Byvekstavtalen 2019-2029
• Trondheim kommune: Trondheimsløftet

Rammer 

Gjeldende planverk definerer rammer som prosjekter kan oppføres i. Reguleringsplaner er resultat av en prosess der relevante myndigheter gir innspill og som blir politisk vedtatt. Det er flere kategorier av planer. Kommunen har en overordnet plan for disponering av arealene i Trondheim.

• Kommuneplanens arealdel 2022-2034

Videre er enkelte områder omfattet av kommunedelplaner eller områdeplaner for å styre utvikling av enkelte bydeler i ønsket retning.

Hver eiendom skal, i tillegg til disse overordnete planer, i utgangspunktet være omfattet av en reguleringsplan. I Trondheim blir mange reguleringsplansaker gjennomført i privat regi og overtatt av kommunen når de er vedtatt. Trondheim har en rekke områder som er omfattet av eldre reguleringsplaner og områder som er uregulert. Det gjør at utvikling av byggeprosjekter i disse områdene styres først og fremst på grunnlag av overordnet planverk.  

Plan- og bygningsloven

Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Alle byggetiltak, inkludert ikke-søknadspliktige tiltak, skal gjennomføres etter plan- og bygningslovens bestemmelser med tilhørende forskrifter.

Når byggesakskontoret vurderer et tiltak, innebærer det også vurderinger om tiltaket oppfyller kravene som stilles til visuelle kvaliteter:

Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Ved tiltak som knytter seg til et eksisterende byggverks ytre, kan kommunen i vurderingen legge vekt på hensynet til viktige historiske, arkitektoniske og andre kulturelle verdier.

Byggesakskontoret skal følgelig kunne utøve skjønn, basert på faglig kompetanse, når det gjelder vurdering av tiltakets visuelle kvaliteter. Følgende hovedmomenter anses som eksempler på sentrale kriterier ved denne vurderingen:

• Har tiltaket et helhetlig arkitektonisk uttrykk og tar tiltaket tilstrekkelig hensyn til sine omgivelser når det gjelder proporsjonering og formspråk?  
• Foreligger det et gjennomarbeidet konsept for arkitektonisk uttrykk og detaljering?
• Oppfattes tiltaket som godt integrert i nabolaget/ strøket?  
• Er tiltaket godt tilpasset terreng og landskap? 
• Forholder tiltaket seg med respekt for eventuelle antikvariske nabobyggverk? 
• Er det valgt bærekraftige løsninger og materialer?