Mindre tilbygg

Et tilbygg er et bygg som settes opp ved siden av et eksisterende bygg, og som er understøttet og har eget bæresystem. Vi skiller mellom mindre tilbygg (maks 15 m2) og tilbygg inntil 50 m2 og tilbygg over 50 m2. I denne veilederen ser vi nærmere på mindre tilbygg.

Oppføring, endring og riving av et mindre tilbygg er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling.

Unntaket fra byggesaksbehandling forutsetter likevel at tilbygget:

  • Har maksimalt et bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på 15 m2
  • Ikke har rom for beboelse eller varig opphold
  • Maksimalt knytter seg til to etasjer eller plan på den eksisterende bygningen
  • Er understøttet
  • Har en avstand til nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter

Tiltakshaver har ansvar for at tilbygget er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven og at tilbygget ikke kommer i strid med annet regelverk. Arbeidet kan ikke settes i gang før du har søkt om, og det er gitt nødvendig dispensasjon, tillatelse eller samtykke fra berørte myndigheter.

Tilbygget kan ikke brukes til beboelse eller varig opphold. Det betyr at tilbygget ikke kan inneholde kjøkken, stue, soverom, våtrom eller andre rom som inngår i boligens hoveddel, slik som entré, gang eller isolert vinterhage. Det kan heller ikke inneholde arbeidsrom som verksted, kontor, atelier, øvingslokale eller publikumsrom.

Eksempler på hva tilbygget kan være:

  • Terrasse/veranda
  • Åpent overbygget inngangsparti
  • Andre enkle takoverbygg med understøtting
  • Søppelskur
  • Ved- eller sykkelbod

Terrasse på bakken, dvs. når terrassegulvet ligger lavere enn 0,5 m over terreng, er ikke et tiltak etter plan- og bygningsloven og er således heller ikke et tilbygg.

For bygninger som ikke er søknadspliktige vil det ikke være krav til nabovarsling. Vær oppmerksom på at det likevel kan finnes forhold av privatrettslig karakter (eiendomsrett, nabolov og lignende) som kan være til hinder for plassering i eller nære eiendomsgrensen. Vi vil derfor oppfordre deg til å ta kontakt med naboen før du setter i gang.

Tilbygg til frittliggende bygning

Det er ikke nødvendig å søke om å oppføre en frittliggende bygning på inntil 50 m2 på bebygd eiendom, f.eks. en garasje. Det er heller ikke søknadspliktig å bygge et tilbygg til den frittliggende bygningen, så lenge du ikke overstiger kravet om maksimalt 50 m2 bebygd areal (BYA) eller bruksareal (BRA). Et slikt tilbygg kan oppføres 1,0 meter fra nabogrense og annen bygning på eiendommen.

Dette må du ta hensyn til når du skal bygge

1. Arealplan - hvilke begrensninger gjelder på din eiendom?
Ofte vil det være begrensninger i kommuneplanens arealdel og/eller reguleringsplan på hva som kan bygges. Dette vil typisk være byggegrenser, begrensning i størrelse, høyde, takvinkel o.l. Det kan derfor være lurt å avklare dette tidlig i planleggingsfasen. Reguleringskart og reguleringsbestemmelser henter du i kommunens kartløsning eller ved å henvende deg til Bytorget – teknisk skranke. Dersom du planlegger å bygge i strid med det som følger av arealplanene, må du søke om dispensasjon.

Vær også oppmerksom på det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Dette forbudet gjelder ikke hvis det er fastsatt en annen byggegrense i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen.

2. Avstand til offentlig veg
Reguleringsplanen kan vise en byggegrense mot offentlig vei. Der dette ikke er vist, er det vegloven som bestemmer avstanden.

Hvis tiltaket strider mot vegloven, må du søke om tillatelse etter vegloven. For riks- og fylkesveier må tillatelse innhentes fra Statens vegvesen. For kommunale veier må søknad sendes Byggesakskontoret.

3. Avstand til jernbane og trikk
Det er forbudt uten tillatelse fra kjøreveiens eier å oppføre bygning, anlegg eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling mv. innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. Dette gjelder også dersom det foreligger reguleringsplan med annen byggegrense. Tillatelse er ikke nødvendig når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei, slik som det blant annet er for Gråkallbanen på Ila.

4. Avstand til nabogrense
Tilbygget skal ha en avstand til nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Unntaket er hvis det er bestemt noe annet i arealplanen. Kommunen kan også godkjenne en plassering nærmere nabogrense hvis det foreligger skriftlig samtykke fra eier av naboeiendommen. I tillegg stilles det krav til avstand mellom byggverk for å forhindre brannspredning.

5. Tilknytning til infrastruktur
Ved oppføring av bolig må du sørge for at eiendommen er tilkoblet vannforsyning og avløp. Eiendommen må også ha sikret lovlig atkomst til vei. Dette må du avklare med eier av vann- og avløpsledninger (normalt kommunen) og eventuelle andre grunneiere som blir berørt. Ny eller endret avkjørsel fra offentlig veg er søknadspliktig.

Det kan også være lurt å unngå å bygge over vann- og avløpsrør, kabler o.l. Spesielt viktig er dette hvis rørene og kablene eies av andre.

6. Sikkerhet mot naturpåkjenninger
Dersom bygningen skal plasseres i bratt terreng og/eller det trengs graving er det ditt ansvar å sjekke at det ikke medfører fare. Ta alltid kontakt med kommunen ved bygging i kvikkleireområder (graving både i overkant, i og nedenfor skråninger kan utløse skred). For å finne ut om eiendommen din ligger i et område der det er fare for kvikkleire kan du benytte kommunens kartløsning. Se også kommunens egen informasjonsside om grunnforhold.

7. Tekniske krav
Ut over det som er nevnt ovenfor så er det en rekke tekniske krav som må være oppfylt. Dette er bl.a. opparbeidet uteareal, ytre miljø, konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann, planløsning og bygningsdeler, inneklima og helse, energi og installasjoner og anlegg.

Bygninger med antikvarisk verdi

I retningslinjene til kommuneplanens arealdel heter det: ”I områder avmerket som hensynssoner kulturmiljø og kulturlandskap skal den kulturhistoriske bebyggelsen og områdenes særpregede miljø, herunder landskapsverdier, søkes bevart.”

Det er kommunen som utøver skjønn for å vurdere om et tiltak er i tråd med kommuneplanens arealdel. For antikvarisk klassifisert bebyggelse og hensynssonene anbefaler vi derfor at du tar kontakt med byantikvaren i forkant for å få en faglig vurdering. Dette vil i seg selv ikke utløse noen søknadsplikt, men vil kunne avklare om tiltaket er i tråd med antikvarisk klassifisering i plan.

Noen bygninger og områder er også bevaringsregulert. I slike områder kan byggetiltak normalt ikke utføres uten søknad og uttalelse fra antikvarisk myndighet. Du bør derfor ta kontakt med kommunen for å avklare hvilke restriksjoner som gjelder for din eiendom.

Gi beskjed når du er ferdig

Når bygningen er ferdig, skal du alltid sende beskjed til kommunen om plasseringen slik det er utført.

Dette gjør du ved å fylle ut:

Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt 

og sender det inn til Kart- og oppmålingskontoret. Det er også mulig å levere inn skjemaet i Bytorget – teknisk skranke.

Relevant lovverk

Pbl kapittel 20. Søknadsplikt

Pbl kapittel 23. Ansvar i byggesaker

Pbl kapittel 27. Tilknytning til infrastruktur

Pbl § 29-4. Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense

Vegloven § 29

Jernbaneloven § 10. Byggegrenser mv. under, over og langs jernbanen

SAK10 § 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse

TEK17

Hvis du må søke

Hvordan lage en byggesøknad + søknadsskjemaer, tidsfrister og priser

Sist oppdatert: 22.06.2018

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne? (ikke skriv personlig informasjon)


Din tilbakemelding blir ikke besvart. Hvis du behøver hjelp, vennligst benytt en av våre kanaler for kontakt.

A03-P1-EPI006