Dyr i Trondheim

Dyr i Trondheim

Trondheim kommune har et rikt dyreliv på tross av store bebygde arealer. Vel 320 viltarter er registrert. Over 80 prosent er fuglearter, mens det resterende artsmangfoldet er hovedsakelig pattedyr, samt noen få amfibier og krypdyr.

Hegre fanger frosk på Theisendammen
Hegre fanger frosk på Theisendammen. Foto: Einar Kongshaug

Innhold

Viltmangfoldet i Trondheim

Nærhet til marka, Nidelvkorridoren og rike sjøfuglområder langs fjorden gir et høgt mangfold av viltarter nært sentrum. Dette gir oss som innbyggere store muligheter for gode naturopplevelser. For å opprettholde mangfoldet er det avgjørende å sikre artenes leveområder med tilgang på mat, skjul, yngleplasser og spredning/vandringskorridorer.

Truslene mot viltmangfoldet

De største truslene mot viltmangfoldet i Trondheim er:

  • tap, ødeleggelse og oppsplitting av leveområdene ved nedbygging, hogst eller andre inngrep
  • direkte forstyrrelser fra menneskelig ferdsel kan i enkelte områder virke negativt
  • løse hunder i båndtvangstida er et stort problem i enkelte marka- og fjæreområder
  • innføring eller spredning av fremmede arter en økende trussel
  • Du kan lese mer om konflikter mellom vilt og bysamfunn, skadet vilt her

Vilt i Trondheim

Bever

Bever

Fra 1975 til 1981 ble det satt ut bever i Bymarka. Bestanden i tidligere Trondheim kommune (uten Klæbu) ble høsten 2020 anslått til å være 55-75 individer fordelt på 18 kolonier. Det er også bever i tidligere Klæbu kommune.

Beverunge som svømmer 

Beverunge i farta. Foto: Tor Magne Benjaminsen

Beverpopulasjonen i den nordlige delen av Trondheim kommune

I oktober-desember 2020 ble beverpopulasjoner og beliggenhet av beverstrukturer registrert i tidligere Trondheim, dvs. før sammenslåingen med Klæbu. Antall beverfamiliegrupper, og individer som bor utenfor familiegrupper, ble anslått.

Takseringen indikerte 18 beverfamiliegrupper og ett individ som overvintret alene. Dette representerer én familiegruppe mer enn det som ble registrert i 2006 av Sesseng med flere.

Beverbestanden deler seg i fire delbestander:

  • Bymarka, hvor bever ble gjeninnført på 1980-tallet. Bestanden her består av ni familiegrupper og ett individ
  • Nidelva i studieområdet består av seks familiegrupper
  • Den korte strekningen av Gaula-vassdraget i studieområdet har to grupper
  • Byneset har en gruppe

Totalbestanden er estimert til 55-75 individer i familiegrupper. I tillegg finnes det noen få individer som lever utenfor grupper.

Du kan lese mer her:

Taksering av bever i nordre del av Trondheim kommune - Bestandshistorie og bestanden i 2020.
Taksering av bever i sørlig del av Trondheim kommune 2021-22
 

Bever på Bymarka

Beverunge i Bymarka. Foto: Tor Magne Benjaminsen

I Bymarka/Byneshalvøya finnes det bever i Ilavassdraget, Leirelvvassdraget, Trollavassdraget og Lauglovatnet. I tillegg er det bever i Nidelva helt ned mot bysentrum og i utløpet av Gaula, inkludert noen sidebekker. Det er også bever i Nidelva med sidevassdrag i tidligere Klæbu kommune. Bestanden i gamle Klæbu kommune kartlegges høsten 2021 og våren 2022.

Bever på vandring i boligstrøk

Bever på vandring kan dukke opp på uventede steder. 
Dette individet satt på trappa til ei blokk i Karolinerveien. Foto: Steinar Grønnesby


Beveren er en stor ressurs i opplevelses- og jaktsammenheng, da den har en flott pels og velsmakende kjøtt. I Trondheim kommune ble det åpnet for ordinær jakt i 2012, og det er felt 5-6 dyr i året. Det kan også gis fellingstillatelse på bever som blant annet gjør skade på eiendom. 

Hvordan minske beverskader?

Kommunen kan gi tillatelse til å fjerne beverbolig eller demning for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse. For å minske antall trær som beveren feller, kan man passe på at beveren bruker trærne fullt ut etter at de er påbegynt. Trær som er ringbarket kan felles slik at beveren kan bruke hele treet.

Trær som er felt et stykke fra land kan transporteres ned til vannkanten hvor det er sannsynlig at beveren vil gjøre seg nytte av dem. Trær som henger fast i andre trær kan også dras ned.

Man kan beskytte trær man ikke ønsker at beveren skal felle med å sette netting rundt stammen. Husk å sette nettingen såpass høyt at beveren ikke når over ved mye snø. En bever når ca. 60 cm over bakken på barmark. Nettingen bør ikke settes helt inntil treet, men med god klaring til stammen. 

Om beveren tetter avløpsrør

Av og til tetter beveren avløpsrør. Man kan da lage et gjerde av hønsenetting i en halvsirkel foran røret og plassere et rør gjennom gjerdet. Beveren vil demme opp mot gjerdet, mens vannet vil fortsette å strømme fritt gjennom. Det er viktig at gjerdet festes godt til bunnen slik at beveren ikke kan komme under.

Bevergnag vi bymarka.

Bevergnag i bymarka. Foto: Tor Magne Benjaminsen

Forvaltningsplan for bever

I 2007 ble det vedtatt en forvaltningsplan for bever. I denne finnes mer informasjon om bever i Trondheim og om målsettinger for forvaltning av bestanden. 

Elg

Elg

Elg i snø  Foto E Kongsvold

Elg i vinterskogen Foto: Einar Kongsvold

Biologi og forekomst

Elgen er det største pattedyret i Norge. En voksen elg kan oppnå en skulderhøyde på over 2 meter og veie opptil 750 kg. Elgkua er mindre enn oksen og har ikke gevir. I mai/juni føder elgkua 1-2 kalver.

Det er mye elg i Trondheim, og vinterbestanden er anslått til mellom 200 og 250 dyr. Elgen er en kilde til naturopplevelser og er en ressurs for byens befolkning, jegere og rettighetshavere, men også en kilde til konflikter.

God tilgang på mat og innføring av ”rettet avskyting” (det vil si kontrollert avskyting fordelt på kjønn og alder, i praksis en redusert avskyting av produktive hunndyr), har ført til en kraftig vekst i bestanden de siste 30 årene. Stor mattilgang skyldes hogst og store områder med ungskog som gjør det lett for elgen å finne mat.

Vinterstid er bark og nyskudd av rogn, osp, selje, furu, bjørk og blåbærlyng viktig mat, mens bjørk, blåbærlyng og store saftige urter dominerer sommerføden.

Elgku med kalv. Foto: Steinar Grønnesby

Elgku med kalv. Det er et stort produksjonspotensial i elgstammen i Trondheim,
her finnes mange produktive kyr. Foto: Steinar Grønnesby

Stasjonær elgstamme

Vi regner med at elgstammen i kommunen er rimelig stasjonær. Mesteparten av dyrene har begrensede forflytninger mellom beite- og hvileområdene. På vinteren er det en tendens til trekk fra høyereliggende snørike områder og nedover i terrenget, spesielt når det er mye snø. Disse lavereliggende områdene er gjerne bebygd, noe som gjør at elgen kommer helt inn på bebyggelsen. Her finner den mat i hager og grøntområder. Elg på "bytur" fører ofte til konflikt med både bil og tog.

Trussels- og konfliktårsaker for elg i Trondheim

  • Veier/trafikk
  • Løshunder
  • Bebyggelse, anlegg

Tiltak mot elgkonflikter

Tiltak som gjøres for å begrense konfliktene med elg kan være skilting langs veier, ledegjerder langs veier og jernbane, og rydding for å bedre sikten langs veier. Økologiske korridorer er også et godt tiltak for å forhindre ulykker.

Det gjøres også informasjonsarbeid og bevisst avskyting av elg i trafikkerte områder både under ordinær jakt og ellers ved behov.

Trekkveier

Det er flere viktige trekkveier for elg i kommunen. Noen av trekkveiene ligger farlig til for elgen. Spesielt farlige krysningspunkt er på E6 i Okstadbakkene, Lersbakkene ved Klett, Reppe/Være og på Ringvålveien.

Trekkveiene for elg mellom Bymarka/ Byneshalvøya og skogområdene ved Skjøla/Tiller/Vassfjellet (Leinstrandkorridoren) og Strindamarka (Leirelvkorridoren) er svært viktig å bevare da de er noen av de største økologiske korridorene våre i Trondheim.

Elgjakt og jakttider

Det drives elgjakt i de fleste markaområdene i kommunen, med unntak av den kommunale Bymarkseiendommen. Allemannsretten (dvs. retten til fri umotorisert ferdsel i utmark) gjelder hele året, også under elgjakta. Turfolks muligheter for ferdsel i utmark er altså ikke begrenset i den perioden.

Årlig felles mellom 200 og 250 elg under ordinær elgjakt i Trondheim kommune. Dette tilsvarer årlig 30 - 40 tonn kjøtt med en førstehåndsverdi på 2 - 3 millioner kroner. 

Jakttider

På Miljødirektoratets nettsider finner du oppdatert informasjon om jakt- og fangsttider.

Miljødirektoratet fastsetter jakttidene for fem år av gangen.

Når du møter elg

  • Ha respekt for elgen. Husk, den er et vilt dyr.
  • Hold avstand. Gå aldri nærmere når du oppdager elg. Du kan være for nær selv på 50 meters hold.
  • Observer kroppssignalene. Når elgen ser rett på deg med reist hode og stående ører, har den ikke bestemt seg for om den skal flykte eller bli stående. Trekk deg rolig unna! Når elgen har reist bust, holder hodet lavt og ørene flatt bakover, må du straks fjerne deg. Elgen kan angripe. Husk at du ikke klarer å løpe fra en elg.
  • Vær varsom når du møter ku med kalv og gå aldri imellom. Husk at elgkua vil forsvare kalven sin.
  • Trekk kjæledyr bort for å unngå konflikt. Husk båndtvang! 
  • Vær oppmerksom på barn og elg. Lær barna riktig atferd i møte med elg.
    Pakk inn eller lag skremsler på bærbusker prydbusker eller frukttrær for å unngå beiteskader.

To elgkalver bak et tre, bymarka 

 Elg i Bymarka. Foto: Njål Pettersen

Elg i boligområder og ved veier

Gi Viltpatruljen melding om elg i boligområder, og langs sterkt trafikkerte veier. Viltpatruljen nås ved henvendelse til politiet på telefon 02800.

 

Flaggermus

Flaggermus

illustrasjon av en flaggermus

Biologi og forekomst

Seks flaggermusarter er påvist i Trondheim. Disse er vannflaggermus, skjegg- og skogflaggermus (foreslått som prioritert art i Norge), nordflaggermus, skimmelflaggermusog brunlangøre. Nordflaggermus er vurdert til sårbar og skimmelflaggermus som nært truet i Norsk rødliste for arter. 

Sovende flaggermus

Sovende flaggermus. Foto: Einar Kongshaug

Et nattaktivt pattedyr

Flaggermusa er et flygende, nattaktivt pattedyr som navigerer ved hjelp av ultralyd. Lyden blir sendt ut via munnen og ekkoet gjør at flaggermusa kan orientere seg og finne insekter. I tillegg har flaggermusa godt syn. Den jakter gjerne på insektrike steder som frodige lauvskoger, fuktige steder og ved elver. Nidelvkorridoren med Marinen er en god plass her i byen for å se etter flaggermus om sommeren.

Elvebredden ved Domkirka

Elvebredden ved Domkirka – et populært flaggermusområde. Foto Steinar Grønnesby

Temperatur og aktivitet

For aktivitet trenger flaggermusa en minimumstemperatur på 7-8 varmegrader. Om sommeren holder gjerne flaggermusa til i hus eller hule trær. Hannene bor hver for seg mens hunnene lever i ynglekolonier som kan inneholde flere hundre individer. Av mangel på insekter og lave temperaturer vinterstid tilbringer flaggermusa denne tiden i dvale. Vinteroppholdssteder i Trondheim er lite kjent.

Rapporter om flaggermus i Trondheim

Undersøkelsen og tidligere registreringer viser at seks flaggermusarter med sikkerhet er påvist i Trondheim kommune. Disse er:

Kartlegging av flaggermus

Flaggermusregistering. Foto: Einar Kongshaug

Flaggermusens utbredelse i Trondheim

Fredning

Alle flaggermus er fredet. I tillegg er boene fredet gjennom yngleperioden(mai - august). Siden flaggermus er insektsetere gjør de ingen skade på hus, inventar eller dagligvarer. Tvert om gjør de stor nytte ved å fjerne insekter.

Flaggermus i huset

Det vanligste tegnet på at flaggermus finnes i huset, er forekomst av ekskrementer. De ligner på ekskrementene til vanlig mus, men er mer glinsende. Dersom de gnis mellom fingrene smuldrer flaggermusskitt lett opp mens museskitt forblir fast og hard. Ekskrementene tørker meget raskt og ødelegger ikke treverk eller andre bygningsmaterialer. Ved normal ventilasjon lukter de ikke, men ved dårlig ventilasjon kan det oppstå lukt.

For å samle opp ekskrementer kan gamle aviser legges under steder der flaggermusene oppholder seg mest. Når du har flaggermus i huset, er det beste for dyrene å la dem være i fred og ikke forstyrre dem med støy og lys.

Hvis kolonien fører til problemer kan man tilby dem en flaggermuskasse som henges opp i nærområdet. Slike kasser er trygge og sikre steder hvor hunnene kan ha ungene sine og selv sove på dagen.

Vanlige trusler mot flaggermusa

  • Renovering av hus
  • Hogst av store, hule trær
  • Hogst av alléer og trerekker
  • Stenging av berghuler
  • Fjerning av kantskog langs vassdrag
  • Brudd i forflytningsruter

Tips og råd

Generelle tips og råd om flaggermus får du fra flaggermusgruppa i Norsk Zoologisk forening. På nettsiden deres finner du også praktiske tips om hvordan man kan ta hensyn til og hjelpe dyrene.

 

Grevling

Grevling

Biologi og forekomst

Grevlingen kom til Trondheimsområdet rundt 2. verdenskrig. Den har spredt seg og er nå å finne i alle bydeler. Grevlingen ligger i hiet fra oktober/november og fram til februar/mars. Ved milde vintre kan den være ute store deler av vinteren. 

Grevling (tegning)

Praktiske opplysninger når du har uønsket besøk av grevling

Det er brukt forskjellige luktstoffer som terpentin, pepper og salmiakk for å få grevlingen til å sky områder, men effekten er noe usikker. Et lavt strømgjerde på 20-40 cm kan prøves, men dette egner seg ikke i tettbygde strøk. Et stengsel kan lages av et nettinggjerde som graves ned ca. 30 cm under overflata, og på utsiden lager man et motgjerde som er vinkelrett på det andre.

Grevlinggjerde (tegning). Begge tegningene viser en felle som er designet for å fange grevling. Fellene hindrer grevlingen i å bevege seg fritt, enten ved å blokkere veien eller ved å lokke den inn i en lukket innhegning.

Det er viktig å holde området fritt for søppel og sikre søppeldunker slik at grevlingen ikke kan komme seg nedi. Å fjerne evt. nedfallsfrukt er også lurt.

For å hindre at grevlinger etablerer seg under terrasser og i kjellere, må en prøve å bygge hindringer, tette åpninger og/eller lage forsterkninger.

Tett på grevlingen

Har du kommet tett innpå grevlingen, bør du trekke deg forsiktig tilbake slik at grevlingen kan forsvinne. Ikke prøv å ta i den eller fange den. Grevlingen gjør ofte skinnangrep, dvs. at den kan gjøre korte utfall mot deg, samtidig som den skriker. Den går ikke til angrep, så forhold deg rolig.

Fangst eller avliving?

Vi må lære oss å leve med grevling nært inntil bebyggelse, men du kan fjerne eller avlive grevling som gjør direkte skade på hus eller grunnmur og som etablerer seg direkte i og rundt bebodde hus. Det er jakt på grevling fra 21. august til 31. januar (Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark). Jakt i tettbygde strøk er problematisk og det trengs en tillatelse fra politiet for å bruke skytevåpen i slike situasjoner.

Skal en fange grevling i tettstedsnære områder, er levendefeller å foretrekke. Når grevlingen er fanget, kan dyret flyttes eller avlives i etterkant. Dersom grevlingen dier, bør avliving ikke skje.

Som åte kan peanøtter eller peanøttsmør sammen med Honni-Korn brukes. For øvrig kan husholdningsavfall benyttes.

Død grevling kan leveres til Renholdsverkets anlegg på Tempe. For å få vurdert fangst av grevling kontaktes vaktsentralen hos politiet på tlf. 02800. Politiet tar videre kontakt med kommunen.

 

 

Insekter

Humler - pollinerende insekter og kommunale kulturlandskap 

Endringene i naturen rundt oss går overraskende fort. Kløverhumla, som var en ganske vanlig art fram mot 80- og 90-tallet, er nå svært sjelden å finne i Trondheim. Den ble sist observert på Grilstad gård i 2016.

Kløverhumle. Foto: Frode Ødegaard

Humler, bier og andre insekter pollinerer (bestøver) blomster. De er viktige både for samspillet i naturen og for matproduksjonen. Kløverhumla regnes som en av våre vakreste og mest attraktive humlearter, og den har stor betydning som pollinator av rødkløver.

Ansatte fra Trondheim bydrift og Miljøenheten

Trondheim bydrift og Klima- og miljøenheten jobber sammen for å tilrettelegge for kløverhumlas tilbakekomst. Biologen Tor Bollingmo (til venstre) og botaniker Vibekke Vange fra NTNU Vitenskapsmuseet (til høyre) bidrar med råd.

Hva kan du gjøre for pollinerende insekter?

Rester av blomstereng på St. Hanshaugen

Rester av blomstereng på St. Hanshaugen på Rotvoll. Foto: Tijana Gajic.

Lag din egen blomstereng

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, klimasmart landbruk, kart, arealbruk, genressurser, skog, ressursforvaltning og landbruksøkonomi.

NIBIO har laget en brosjyre med oppskrift på hvordan man kan gå frem for å lage blomstereng i Midt-Norge. Visste du at rødkløver og hvitkløver er veldig fine humleplanter?

Skjøtsel av kommunalt kulturlandskap

Det er enklere å restaurere eksisterende blomsterenger, enn å omdanne vanlige plen til eng. Tradisjonelle driftsmetoder som slått og beiting har skapt naturbeitemarkene og slåtteengene. De er levested for et stort mangfold av planter, insekter og sopp. Her vokser det ville orkideer og sjeldne beitemarksopp. Flere av artene er utrydningstruet. Hvis ikke de gamle engene blir beitet eller slått, forsvinner mange av disse sjeldne artene.

Rønningen i Bymarka

Rønningen i Bymarka: Beitedyr brukes i restaurering og vedlikehold av kulturlandskapet. Foto: Tijana Gajic.

Arbeid for å ivareta kulturmarker

Kommunen har jobbet målrettet over en periode på over 20 år for å ivareta noen utvalgte kommunale kulturmarker. Aktive skjøtselstiltak, som rydding, beite og slått, er satt i gang på f.eks. Lian - Solem, Lavollen - Tunga, Rønningen, Bratsberg og på Lade.

Det er både Kompetansesenteret på Voll gård, bønder, velforeninger og frivillige organisasjoner som hjelper kommunen i dette omfattende arbeidet. Biologisk mangfold overvåkes av NTNU Vitenskapsmuseet i samarbeid med Klima- og miljøenheten.

Slåtteenga ved Lade kirke / Lade skole er et prakteksempel på ei mangfoldig blomstereng.

Slåtteenga ved Lade kirke / Lade skole er et prakteksempel på ei mangfoldig blomstereng. Begge foto: Tijana Gajic.

På nettsiden for Grønlia på Lade kan du lese mer om kulturmarker og blomsterenger.

 

 

Kornkråke

Kornkråke

Vi har et spesielt ansvar for å ta vare på kornkråka. Kornkråka er en av identitetsbærerne for Trondheim by og er ellers en sjeldenhet i Norge.

Kornkrake Foto: Einar-Kongshaug

Kornkråka er en sårbar sjeldenhet

Kornkråke er på rødlisten vurdert som “sårbar” (VU). Den er sårbar fordi den norske bestanden har et lite antall reproduserende individer og at den er relativt isolert fra andre større bestander i naboland.

Hekkende bestander av kornkråke er fordelt på fire hovedområder: Trondheim, Rogaland, Mjøstraktene og Horten i Vestfold,Trondheim og Rogaland har de største bestandene. I 2024 hekket det 108 par kornkråker fordelt på 5 kolonier. Dette utgjør omtrent en tredjedel av nasjonal bestand og vi har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på denne arten.

Artsdatabanken oppgir flere mulige påvirkningsfaktorer. Som kolonihekker er bestanden av kornkråke svært sårbar for ødeleggelse av hekkeplasser. Kommunen vurderer utbygging av beiteområder som en påvirkningsfaktor. Man kan heller ikke se bort fra at enkelte individer blir skutt (forveksling med kråke eller ravn).

Biologi og forekomst

Med sitt blanke svarte nebb med grått hudparti ved nebbrota og svart fjærdrakt med glans i blått og purpur, er kornkråka lik en smokingkledd spradebass med kvit snipp. 

Kornkråka kom til byen i 1972 og etablerte seg på Brøset ved Reitgjerdet. Fortsatt oppholder mesteparten av bestanden seg i de østre bydelene  Østmarka, Tunga, Jakobsli, Charlottenlund og Festningen.

I perioden 1991 til 2001 var hekkebestanden i Trondheim økende, med et toppår i 2001 på 310 hekkende par. I årene etter var det en svak nedgang i hekkebestanden fram til 2008, da det skjedde en dramatisk nedgang. I 2011 var hekkebestanden redusert med mer enn 40 % i forhold til toppåret i 2001. Nedgangen fortsatte fram til 2014 da det var 76 par hekkende kornkråker igjen i kommunen. Etter den tid har hekkebestanden økt litt igjen til over 120 par i 2020.

Antall hekkende kornkråkepar i Trondheim i perioden 1971-2024.
Antall hekkende kornkråkepar i Trondheim i perioden 1971-2024. Etter toppåret i 2001 da bestanden var oppe i 310 par gikk bestanden dramatisk tilbake til 88 par i 2013 og har siden stabilisert seg på rundt 100 par. Med noen få unntak har det vært årlige tellinger siden 2011.

De fleste kornkråkekoloniene i Trondheim har hatt fast tilhold over lang tid, mens andre har flyttet mye rundt, sannsynligvis på grunn av menneskelige inngrep ved hogst av hekketrær og andre stressende tiltak. Bestanden av kornkråke i Trondheim regnes for å ha fast tilholdssted her, men merket ungfugl kan trekke ut og er funnet så langt av sted som på Færøyene og Island.

Kornkråker. Foto: Einar Kongshaug
Kornkråker. Foto: Einar Kongshaug

Fakta om kornkråka

Kornkråka (Corvus frugilagus) er en av åtte kråkefugler som finnes i Norge og i Trondheim: nøttekråke (en sjeldenhet som også de senere år har hekket i Trondheim og er sterkt knyttet til sembrafuru), kråke, skjære, lavskrike, nøtteskrike, kaie, ravn og kornkråke. Voksen fugl er mellom 45 og 50 cm lang og veier mellom 400 og 500 g. Fuglen kan bli over 10 år gammel. Kornkråka lever i faste parforhold og hekker i kolonier. Vil du lese mer kan du gå til Store norske leksikons nettside om kornkråke. 

Fredningsbestemmelser og tiltak

I hekketiden kan kornkråkekoloniene oppfattes som støyende og fuglene kan også gjøre skade. Flere oppfatter dette som et problem. 

Kornkråker Foto: Einar Kongshaug

Kornkråker. Foto: Einar Kongshaug

Kommunen kan med hjemmel i viltforskriften § 3-5 a gi tillatelse til tiltak mot kornkråke som gjør skade dersom vilkårene i § 3-3 er oppfylt. Dette er for skade av vesentlig økonomisk betydning på hus, hage, åker, plante- og frøkultur.

Det kan også gis tillatelse til tiltak dersom dette er av sanitære eller helsemessige årsaker.

Ut fra kommunens ansvar for kornkråka er det lite aktuelt å gi tillatelse til tiltak i hekketida, men kommunen kan vurdere andre tiltak i forkant av hekkesesongen. Tiltak må avklares med Klima- og miljøenheten i Trondheim kommune,
telefon 72 54 25 50.

Mer informasjon om kornkråke

 

Måker

Måker

Fiskemåke (Larus canus) er oppført som sårbar på Norsk Rødliste fra 2021. Arten er også såkalt norsk ansvarsart, det vil si at vi har mer enn 25 % av europeisk bestand i Norge. I tillegg har Trondheim en stor andel av nasjonal bestand og har derfor et spesielt forvaltningsansvar. Her finner du en beskrivelse av måker med vekt på fiskemåke og mating av fugler i byen. Du finner også informasjon om hva du kan gjøre hvis du opplever problemer med måker.

Fiskemåker på gatelykt. Foto: Steinar Grønnesby

Fiskemåker på gatelykt. Foto: Steinar Grønnesby

Ansvarsarten fiskemåke er på den norske rødlista med status som "sårbar".

De siste 20 årene har det vært en bestandsnedgang på mellom 15 og 30 prosent i Norge, mest i sør og mindre fra Trøndelag og nordover. Den relativt store bestanden av fiskemåke en ser i byer og bynære områder i sørlige deler av Norge, kan på ingen måte kompensere for bestandsnedgangen på kysten. Det gjeldende hekkefugl estimatet for fiskemåke er fra 2015 og ligger på ca 90 000 par (Anker-Nilssen m.fl. 2015). 

Midt-Norge har fortsatt de sterkeste bestandene. Fiskemåken er en trekkfugl.

Fiskemåkens utseende

Fiskemåke er en av de minste måkeartene i Norge. På voksen fugl er ryggen og oversiden av vingene blågrå mens resten av fuglen er hvit. Hann og hunn er like.

Ungfugler har en gråbrun fjærdrakt det første leveåret. Fiskemåken bruker omtrent to år på å få voksen drakt. Den ligner på gråmåken, men er betydelig mindre. Vekt ca. 300-480 gram. Lengde ca. 40-44 cm. For mer informasjon om fiskemåke se her. 

Måker i Trondheim

Fiskemåke er den vanligste måkearten her. Du ser den hekkende spredt og i kolonier. På større bygninger med flate tak, blant annet på Flatåsen, Saupstad, Tempe, Ila, Dora og Lade er det mange hekkende par.

Rundt 1990 var det ca. 400 hekkende par fiskemåke på Dora og Nyhavna. Dora var den gang Sør-Trøndelags største koloni av fiskemåke. Etter restaureringsarbeider på Dora spredte fuglene seg utover i mindre grupper. I 2024 hekket det 230 par med måker i Nyhavna, de fleste fiskemåker, men også et 20-talls par med hettemåker har tilhold på Dora II. I Ilsvika hekket det 104 par med fiskemåker i 2024. Siden 2022 har Klima- og miljøenheten i samarbeid med Dronetjenesten i Trondheim eiendom kartlagt bymåker ved hjelp av drone i utvalgte bydeler: Ilsvika, Brattøra, Piren og Nyhavna. Dette gjøres for å bedre kunnskapsgrunnlaget og følge utviklingen år for år. 

Hettemåke og fiskemåke i lufta
Hettemåke er vurdert til kritisk truet CR på Norsk rødliste. Fiskemåke er vurdert til sårbar VU. Foto: Einar Kongshaug.

 

Vanlige måker i Trondheim

Foruten fiskemåker hekker også hettemåker ,enkelte gråmåker, svartbaker og sildemåker her. Om vinteren får vi i tillegg besøk av måker som hekker lenger nord, til og med fra Svalbard. Er du heldig kan du se grønlandsmåke eller polarmåke. 

Fiskemåker i byen

I sommerhalvåret er fiskemåke en naturlig del av bybildet. Den vender tilbake fra overvintringsområdene i april og de fleste har lagt egg rundt 10.mai. I løpet av juli begynner ungene å bli flygedyktige. Ungfuglene samles i større flokker utover august, men allerede fra september er allerede færre og i oktober har de fleste forlatt byen til overvintringsområdene i Bergen og landene rundt Nordsjøen. For mange kan hekkeperioden oppleves strevsom, spesielt når ungene forlater reiret og foreldrene stuper ned for å forsvare ungene sine tettbebygde områder. 

Vi har full forståelse for at det ikke er ønskelig at fiskemåkene skal hekke i balkongkassen din eller i nærheten av lekeplassen, barnehagen eller der folk må passere for å komme inn til der man bor. Da er det heldigvis en del tiltak som kan gjøres utenom hekketiden. Miljødirektoratet har en egen veileder som vi anbefaler å se nærmere på. Man må imidlertid huske på at så snart fiskemåka er etablert på reir, er det ikke tillatt å gjøre tiltak. 

Du kan lese denne artikkelen fra oss om måker i Trondheim.

Ikke mat fuglene!

Måkene har først og fremst tilhold i Trondheim og i Midtbyen fordi de lett finner mat her. Dette gir konflikter. Når fuglene mates, finner de fort ut at det er en enkel og grei måte å skaffe seg mat på. I tillegg bidrar dette til at de blir vant til mennesker og kan bli nærgående.

Antall fiskemåker og andre fuglearter i Midtbyen vil reduseres, dersom søppel fjernes og mating av fugler opphører.

Måke i Trondheim sentrum

Måke i Trondheim sentrum. Foto: Steinar Grønnesby

Fiskemåkene finner selv nok mat i sommerhalvåret. Der det er folk blir søppel tilgjengelig for fuglene. Fiskemåkene er altetende. Meitemark, smågnagere og insekter er vanlig føde, og i langt mindre grad fisk, slik som navnet skulle tyde på.

Måkene har den sterkeste magesyra i dyreverdenen, og derfor kan den fortære mye forskjellig. I tillegg er avføring fra måkene etsende, og kan skade lakk og metall.

Parasitter

Fiskemåke kan være bærer av parasitter og være vert for blant annet bendelorm. Måke kan også være bærer av uønskede bakterier som salmonella og campylobacter. Disse kan overføres via måkeskitt. Smitterisikoen for mennesker er imidlertid liten. Der måkene finner mat, er det måkeskitt.

Hindre etablering av reir på hustaket

Miljødirektoratet har informasjon om hva som kan gjøres hvis du opplever problemer med blant annet måker.

For å hindre konflikter med folk, kan en før reirbygginga begynner, og senest i april, trekke tråder over taket, parallelt med maksimum 50 cm avstand, og med ca. 50 cm høyde over selve taket. Et alternativ kan være å spenne et nett over taket med høyde 50 cm. I så fall er det viktig å bruke et nett som ikke kan føre til at fugl setter seg fast.

Fjerning av reir både med og uten egg krever tillatelse fra Miljødirektoratet.

Måke i lufta

Foto: Mari Vold

Felling av måker som gjør skade

I følge viltloven med viltforskriften, kan kommunen gi tillatelse til felling av gråmåke og svartbak når disse gjør skade av vesentlig økonomiske betydning på en eller flere verdier som for eksempel hus, hage og åker.

Avliving skal skje sikkerhetsmessig og humant forsvarlig. Før felling plikter eier, bruker eller rettighetshaver i rimelig utstrekning å forsøke andre tiltak for å avverge skader. Ved felling må det i ettertid kunne påvises at man faktisk har vært utsatt for vesentlig økonomisk skade.

Miljødirektoratet har forvaltningsansvaret for de andre måkeartene, og kan etter søknad eventuelt gi dispensasjon til felling av skadegjørende individ.

Fiskemåke er ikke jaktbar

Det er ikke åpnet for jakt på fiskemåke, og det er heller ikke tillatt å sanke og fjerne egg.

Flytting av måkeunger

Mange opplever måker som en plage, spesielt etter at ungene er klekt og har forlatt reiret. Slike konflikter går som regel over når ungene har blitt flyvedyktige.

Flytting av måkeunger krever tillatelse fra Miljødirektoratet.

Fire måker i fjæra

Foto: Mari Vold


 

Rådyr

Rådyr

 

 

Salamander

Salamander

 

Skogsfugl og hønsehauk

Skogsfugl og hønsehauk

Biologi og forekomst

Skogsfugl er en fellesbenevnelse for de viltlevende hønsefuglartene som trives i skogkledt terreng. Vi har tre arter i Trondheim kommune: storfugl (tiur og røy), orrfugl (orrhane og orrhøne) og jerpe. Alle er vanlige i skogsterrenget rundt byen, men jerpa er sjelden i Bymarka. Alle artene er jaktbare.

Storfugl finnes gjerne i tilknytning til gammel gran- og furuskog. Orrfuglen trives best i de mer åpne og høyereliggende delene av marka som er dominert av myr og barskog. Jerpa holder til i fuktige bekkedaler med granskog og innslag av or.

Tiurleik med tiur og røy. Foto: Steinar Grønnesby
Tiurleik med tiur og røy. Foto: Steinar Grønnesby

Leikplasser

Innenfor kommunen er det registrert 21 kjente leikplasser for storfugl. Hvor mange som er aktive i dag har vi ikke informasjon om. Kommunen har overvåking på én lokalitet. Leikplassene for storfugl ligger gjerne i gammel barskog.

Orrfugl spiller på åpne flater som myrer og islagte vann. Hos både storfugl og orrfugl er det hannene som spiller. Røyene og orrhønene oppsøker leikene omtrent i siste uka av april. 

Jerpa er mer anonym enn sine to større slektninger. Jerpa letter med bulder og brak og flyr bare få meter før den setter seg og skuer ned på inntrengeren. Jerpa har ikke leikeatferd.

Tips om leik

Spillende storfugl er følsom for forstyrrelser i leikperioden, så vis hensyn. Orrfuglen er ikke like sårbar for forstyrrelse, men også her må en utvise forsiktighet.

Foto av spillende orrhane

Spillende orrhane. Foto: Steinar Grønnesby

Skogbruk

Før hogst skal skogeier innhente opplysninger fra offentlige databaser, kommune eller sertifisert tømmerkjøper for å få kunnskap om blant annet tiurleiker. Vanligvis er det profesjonelle selskap som foretar hogsten, og da er det de som i praksis foretar sjekk av databaser, og vurderer hvordan hogst skal utføres.

Norsk skogstandard

Ved storfuglens leikplasser anbefaler Norsk skogstandard lukkede hogster. Videre er det viktig å bevare noe av skogen i dagområdene (ca. 1 km radius rundt leiksentrum). Dette betyr at noe av skogen som finnes i tilknytning til leikplasser må skånes for å gi beite og skjul.

Bilde av orreleik

Orrleik. Foto: Steinar Grønnesby

Mer informasjon om skogsfugl

 

Vannfugl, sjøfugl

Vannfugl, sjøfugl

Sist oppdatert: 17.12.2024

Fant du det du lette etter?