Oppføring av driftsbygning

En driftsbygning er en bygning som er nødvendig i forbindelse med driften av en landbrukseiendom. Dette kan være bygninger for jordbruk, husdyrbruk, skogsdrift, redskapshus, hagebruk, gartneri eller pelsdyravl.

Lovverket skiller mellom alminnelige driftsbygninger og andre større driftsbygninger. Alminnelige driftsbygninger kan forestås av tiltakshaver, og kan omsøkes som søknad om tiltak uten ansvarsrett, og omfatter:

• oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon eller riving av driftsbygning inntil 1000 m² bruksareal (BRA), eller
• tilbygg til driftsbygning dersom bygningens totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m² bruksareal (BRA).

Større driftsbygninger må omsøkes som en vanlig byggesøknad som sendes inn av en ansvarlig søker. Det samme gjelder for bygninger for dyrehold utenom landbruket.

Bruksendring av driftsbygning

I noen tilfeller kan det være ønskelig å bruke en driftsbygning til et annen formål, eksempelvis lager, selskapslokale med mer. En annen bruk enn ordinær landbruksdrift vil gjerne komme i strid med formålet, og vil derfor kreve dispensasjon.

Der hvor det er nødvendig for å sikre og å vedlikeholde landbruksbygg og utnytte disse til annen virksomhet, kan dette vurderes som grunn for å gi dispensasjon, dersom endring kan forsvares ut fra landbruksvirksomheten og forutsatt at bygningenes uttrykk og form opprettholdes. Ved vurderingen skal det legges vekt på følgende momenter:

• type virksomhet
• bygningenes egnethet til ønsket bruk
• trafikkmessige forhold, parkeringsdekning og annen offentlig infrastruktur
• bevaring/vedlikehold av bygningsmassen
• utomhusarealer/helhetlig kulturlandskap
• lokalisering

Bruksendring til boligformål kan ikke påregnes å bli godkjent, da dette i de fleste tilfeller vil være i strid med bestemmelsene til kommuneplanens arealdel og tilhørende retningslinjer.

Tidligere gårdstun, hvor jorda er fradelt og solgt eller lagt til andre eiendommer, regnes ikke lenger som landbruksbebyggelse, men betraktes som vanlige boligeiendommer med bolig og uthus.

Dette må du ta hensyn til når du skal bygge

1. Arealplan - hvilke begrensninger gjelder på din eiendom?
Ofte vil det være begrensninger i kommuneplanens arealdel og/eller reguleringsplan på hva som kan bygges. Dette vil typisk være byggegrenser, begrensning i størrelse, høyde, takvinkel o.l. Det kan derfor være lurt å avklare dette tidlig i planleggingsfasen. Reguleringskart og reguleringsbestemmelser henter du i kommunens kartløsning eller ved å henvende deg til Bytorget – teknisk skranke. Dersom du planlegger å bygge i strid med det som følger av arealplanene, må du søke om dispensasjon.

Vær også oppmerksom på det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Dette forbudet gjelder ikke hvis det er fastsatt en annen byggegrense i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen.

2. Avstand til offentlig veg
Reguleringsplanen kan vise en byggegrense mot offentlig vei. Der dette ikke er vist, er det vegloven som bestemmer avstanden.

Hvis tiltaket strider mot vegloven, må du søke om tillatelse etter vegloven. For riks- og fylkesveier må tillatelse innhentes fra Statens vegvesen. For kommunale veier må søknad sendes Byggesakskontoret.

3. Avstand til jernbane og trikk
Det er forbudt uten tillatelse fra kjøreveiens eier å oppføre bygning, anlegg eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling mv. innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. Dette gjelder også dersom det foreligger reguleringsplan med annen byggegrense. Tillatelse er ikke nødvendig når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei.

4. Avstand til nabogrense
Bygningen skal ha en avstand til nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Unntaket er hvis det er bestemt noe annet i arealplanen. Kommunen kan også godkjenne en plassering nærmere nabogrense hvis det foreligger skriftlig samtykke fra eier av naboeiendommen. I tillegg stilles det krav til avstand mellom byggverk for å forhindre brannspredning.

5. Tilknytning til infrastruktur

Ved oppføring av driftsbygning må du sørge for at eiendommen er tilkoblet vannforsyning og avløp. Eiendommen må også ha sikret lovlig atkomst til vei. Dette må du avklare med eier av vann- og avløpsledninger (normalt kommunen) og eventuelle andre grunneiere som blir berørt. Ny eller endret avkjørsel fra offentlig veg er søknadspliktig.

Det kan også være lurt å unngå å bygge over vann- og avløpsrør, kabler o.l. Spesielt viktig er dette hvis rørene og kablene eies av andre.

6. Sikkerhet mot naturpåkjenninger
Dersom bygningen skal plasseres i bratt terreng og/eller det trengs graving er det ditt ansvar å sjekke at det ikke medfører fare. Ta alltid kontakt med kommunen ved bygging i kvikkleireområder (graving både i overkant, i og nedenfor skråninger kan utløse skred). For å finne ut om eiendommen din ligger i et område der det er fare for kvikkleire kan du benytte kommunens kartløsning. Se også kommunens egen informasjonsside om grunnforhold.

7. Tekniske krav
Ut over det som er nevnt ovenfor så er det en rekke tekniske krav som må være oppfylt. Dette er blant annet opparbeidet uteareal, ytre miljø, konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann, planløsning og bygningsdeler, inneklima og helse, energi og installasjoner og anlegg.

Relevant lovverk

Pbl § 20-4. Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver

Pbl kapittel 27. Tilknytning til infrastruktur

SAK10 § 3-2. Alminnelige driftsbygninger i landbruket

Hvis du må søke

Hvordan lage en byggesøknad + søknadsskjemaer, tidsfrister og priser