Hjem Helse og omsorgErgoterapi

Ergoterapi

Kontaktinformasjon
Bydel Barn/unge Voksne/eldre Besøksadresse
Heimdal 952 32 656 952 63 839 Industriveien 7
Midtbyen 907 88 884 905 06 454 Havsteinekra 2
Lerkendal 952 63 104 907 21 270 Sorgenfriveien 17
Østbyen 917 60 214 908 25 574 Frostaveien 2 c

 Lurer du på hvilken bydel du tilhører? Søk opp din bostedsadresse. 

For innbyggere i Klæbu:

  • Alle under 18 år kontakter Heimdal bydel.
  • Alle fra 18 år og oppover kontakter Lerkendal bydel.

Henvisningsskjema  ergoterapitjenester - Barn

Utfordring med hverdagsaktiviteter - hverdagsmestring?

Hverdagsmestring handler om å kunne utføre meningsfulle og nødvendige aktiviteter i hverdagslivet som lek, læring, i arbeid og i eget hjem ta omsorg for seg selv og andre. Ergoterapeutene arbeider personsentrert med enkeltpersoner og grupper, og på systemnivå med inkluderende omgivelser og samfunn. 

Hva er viktig for deg?

Ergoterapitjenesten har fokus på å gjøre hverdagslivet mulig – for enda flere. Vi kan bidra med å finne løsninger når det blir et gap mellom funksjonsevne og hverdagens krav.

Hvordan gjøre hverdagen enklere og bedre

  • Hva er viktige aktiviteter og gjøremål i livet ditt nå?
  • Hva er du god på og hvilke ressurser har du?
  • Hvilke muligheter har du til å være aktiv og deltakende i og utenfor hjemmet ?
  • Hvordan kan du tenke og hva kan du gjøre for å greie deg selv best mulig?
  • Hva kan du gjøre noe med selv for å få det bedre?

Grunnlag for god livskvalitet

  • Et godt kosthold og nok væske kan legge grunnlaget for å trives og få overskudd
  • Hyggelige handlinger påvirker oss positivt
  • Det er lurt å tenke over hva som er viktige gjøremål og aktiviteter i livet ditt- og på hvordan du vil delta
  • Tenk på hva som gir deg overskudd både av gjøremål i - og utenfor hjemmet
  • Tenk over hva du kan gjøre selv for å holde deg mest mulig sprek og engasjert, aktiv

Kosthold

Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

  • Du trenger like mye næring når du blir eldre. Har du dårlig matlyst, spis gjerne 4-6 ganger hver dag. Små måltider kan gjøre det enklere å dekke næringsbehovet ditt.
  • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag
  • Velg vann som tørstedrikk

Drikke

Vann er nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner. Vanlig vann dekker væskebehovet uten å bidra med unødvendige kalorier, og er derfor den aller beste drikken når du er tørst. Anbefalt væskemengde pr dag er 1,5 liter.

Fysisk aktivitet

Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge er i fysisk aktivitet minimum 60 minutter hver dag, voksne 30 minutter.

«Tap for all del ikke lysten til å gå: Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag og går fra enhver sykdom; jeg har gått meg til mine beste tanker og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den.» 
Filosof Søren Kierkegaard

  • All bevegelse er bra både for kropp og sjel. Små grep i hverdagen kan gjøre stor forskjell for helsen. Ta for eksempel trappene i stedet for heisen, gå en kveldstur eller dra i svømmehallen.
  • Husarbeid er god mosjon

  • Det å gå til butikken er fin trim
  • Hente post å gå med søppel er fin bevegelse

  • Gjør noen enkle øvelser daglig for styrke og balanse
  • Reis deg fra godstolen helst hver halvtime

     
Praktiske ting å tenke på for å ha en enklere hverdag

Boligen

Inngangspartiet og trappa

  • Alle trapper inne og ute bør ha gelender. Unngå glatte eller slitte trinn og monter stopper eller antiskli ytterst på trinnet.
  • Det er fin trim å gå i trapp og trappa kan være med på å holde deg i form. Hvis trappa til kjelleren er bratt og har små trinn, kan du se etter andre løsninger. Kan vaskemaskinen eller fryseboksen i kjelleren flyttes til hovedetasjen?
  • Sørg for at det er lysbryter både oppe og nede i trappeløpet og at det er godt nok lys i trappa.

Bad og dusj

  • Kan badekaret  skiftes ut med dusj?
  • Sikre dusj og badekar med sklisikre strips eller badematte som fester godt. Et badekarbrett kan også være hjelpsomt.
  • Velg sklisikkert gulvbelegg på bad og vaskerom og vær oppmerksom på vannsøl.
  • Om du trenger noe å holde i når du skal inn og ut av badekar, dusjen, kan du skaffe deg et støttehåndtak. Snakk med rørlegger så du unngår hull i membranen i dusjveggen.
  • Dusj direkte på gulv med dusjvegger eller forheng anbefales. Dusjkabinett kan bli trangt og terskel kan bli en hindring.
  • En stødig dusjkrakk kan gjøre dusjen tryggere om du er ustø og svimmel.
  • Badebørste med langt skaft kan lette vask av rygg og føtter.
  • Det kan være lurt å dusje etter frokost om en kjenner seg svimmel om morgenen.

Soverom

  • Må du opp om natten, sitt litt på sengekanten før du reiser deg. Det er praktisk om soverommet er nært toalettet.
  • Fjern løse matter foran sengen
  • Anbefaler at du har lysbryter ved sengen og lyspære med bevegelsessensor slik at du får lys på veien til/fra wc-senga

Kjøkken

  • Plasser det du bruker ofte i de nederste hyllene, så du slipper å klatre i høyden
  • Komfyrvakt er påbudt i alle nye kjøkken og anbefales også til eldre kjøkken
  • Timer til vannkoker og kaffetrakter eller kjøp ny med integrert timer.

Stue

  • Vi anbefaler å legge en gummimatte under løse matter og tepper
  • Tepper/matter med rullende kant/eselører, bør fjernes for å forebygge fall
  • Sørg for god allmennbelysning
  • Har du godt nok leselys ved godstolen?
  • Tenk solavskjerming om du blir blendet av sola

Klatring i høyden

  • Har boligen høye skap, vurder hva du setter i nederste hylle så du slipper å klatre
  • Om du må klatre, ikke gjør det når du er alene og skaff deg en stødig gardintrapp med håndtak.
  • Ordne trygge løsninger for vindusvask og skifte av gardiner

Lenestol

  • Skaff deg en stødig stol som står i ro når du reiser deg
  • Skal du ha sving på stolen, sørg for at den er låsbar
  • Fast, komfortabel sittepute gjør det lettere å reise seg
  • Rygg med god støtte for korsryggen
  • Pass på at stolen er lang nok i setet slik at du får støtte helt frem til kneet. Du skal ikke være nødt til å ake deg frem på stolen for å få beina i gulvet når du reiser deg.
  • En stol med god høyde og plant sete er enklere å reise seg opp fra enn om du må må sette deg dypt ned i en stol
  • Du bør få hele fotsålen i gulvet når du sitter
  • Skal du ha fotskammel som en del av stolen, finn en med hendel som er lett å betjene

Andre praktiske tips

  • Det er lurt å tenke igjennom hvordan en kan innrette seg for å unngå å falle
  • Fest løse ledninger og fjern løse matter for å unngå snublefeller.
  • Ha telefonen tilgjengelig slik at du slipper å løpe om den ringer.
  • Bruk isbrodder når det er glatt ute
  • Pass godt på føttene, sørg for regelmessig stell og skaff deg gode inne- og utesko.
  • Ha en plan for hvem du kan kontakte hvis noe uforutsett skjer.

Ergoterapi for barn og unge

Arbeidsområder

Funksjonsvurdering, trening og tilrettelegging
  • Funksjonsvurdering av barn og unges muligheter til å utføre daglige aktiviteter og deltakelse i lek og aktivitet med jevnaldrende.

  • Veiledning og informasjon til barn/unge, foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere om trening, stimulering og tilrettelegging for utvikling, mestring i å utføre og delta i daglige aktiviteter i hjem, barnehage, skole og fritid.

  • Trening av ferdigheter gjennom lek, læring og daglige aktiviteter. Treningen kan tilpasses individuelt eller i grupper. Målet med treningen kan være funksjonell bruk av kroppen og ulike sanser gjennom lek, læring, sosial samhandling. Øve selvstendighet i personlig stell, påkledning, måltid. Lek og utfoldelse sammen med andre.

  • Aktivitetstilpasning; legge til rette for passende krav mellom aktivitet og hvile, utfordring og mestring ut fra forutsetninger, utforme aktivitetsplan, finne frem til alternative måter å utføre aktiviteter på.
  • Hjelpemiddelformidling og råd/veiledning om tilrettelegging av bolig.

Ergoterapeuten vurderer den enkeltes funksjon når det gjelder å utføre aktiviteter i den enkeltes omgivelser hjemme, i barnehagen og skolen.

I dette inngår å vurdere behov for hjelpemidler, utforme begrunnelse for søknad og gi opplæring i bruk av hjelpemidler.

Rådgivning og veiledning om funksjonelle krav til boligen gis i form av en funksjonsrapport som søker kan vedlegge søknader om boligtilskudd og lån.

Habilitering

Ergoterapitjenesten samarbeider med andre fagpersoner om utforming av din Individuelle habiliteringsplan og bidrar sammen med deg og dine foresatte med å koordinere og samordne tjenester og tiltak.

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Barn og unge som strever med å snakke kan få hjelp til å kommunisere. Ergoterapeuter hjelper med å utrede behov for kommunikasjonshjelpemidler, bistår med begrunnelse av søknad til Nav Hjelpemiddelsentralen og sikrer at opplæring gis i bruk av ASK-hjelpemidlene. Dette kan skje i samarbeid med nærpersoner rundt barnet/bruker og hjelpemiddelfirma, Hjelpemiddelsentralen, Voksenopplæringen, opplæringstilbud, dag/døgntilbud med flere.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Helsefremmende tilnærming

Med utgangspunkt i hva den enkelte opplever er viktig og meningsfullt å gjøre, vurderer ergoterapeuten sammen med barne/ungdomsgruppen, nærpersoner og samarbeidspartnere hvordan aktiviteter og inne/utemiljø kan legges til rette for å fremme mestring av hverdagsaktiviteter, delta i lek i hjemmet/nærmiljø, barnehage, skole, fritidsarena. 

Ergoterapeutene samarbeider med Barne- og familietjenesten og andre om helsefremmende tiltak i barnehager og skoler og følger opp barn som henvises for individuell oppfølging.

læring barn

Eksempler på tiltak er:

Skrivedans i barnehager og småskolen for å fremme mestringsglede og øve opp ferdigheter i aktiviteter som tegning, maling, skriving og klipping. 

Flerfaglig blikk i barnehager

Barnehagene samarbeider med Barne- og familietjenesten, ergo- og fysioterapeuter om finne frem til best mulig måte å organisere dagen, samspillet og aktivitetene med barna. Dette for å sikre at barn/familier får tidlig støtte og oppfølging og forebygge utviklingsvansker.

Universell utforming

Ergoterapeutene bidrar i planarbeid med kunnskap om universell utforming for å påvirke til at offentlige bygninger, flerleilighetsbygg, transport og uteområder gjøres tilgjengelige og brukbare for alle.                              

Ergoterapi for voksne og eldre

Arbeidsområder

Funksjonsvurdering, trening og tilrettelegging
  • Samtale om viktige aktiviteter for deg, hvordan din hverdag er nå, ønsker for fremtid.
  • Funksjonsutredning, testing, kartlegging og observasjon av hvordan du utfører dine daglige aktiviteter.
  • Trene på å utføre/mestre dine daglige aktiviteter.
  • Råd, veiledning om hvordan boligen og/eller andre arenaer du ferdes på kan tilpasses og gjøres funksjonell for deg.
  • Tilpassing av bolig - mulighet for å søke tilskudd og lån. 
  • Bistå med å vurdere behov for tekniske hjelpemidler, søknad og opplæring i bruk.
  • Informasjon om kultur- og aktivitetstilbud i ditt nærmiljø. 
  • Vi samarbeider og samordner tjenestetilbudet med andre  tjenester/faggrupper ut fra ditt behov.
Hverdagsmestring - Tidlig innsats eldre og hverdagsrehabilitering

De aller fleste voksne og eldre ønsker å bo hjemme og være mest mulig selvhjulpne.

Trondheim kommune har ulike former for tiltak og tjenester for å støtte innbyggerne i utføre/delta i sine viktige aktiviteter og mestre hverdagen i eget hjem.

Ergoterapeutene, sammen med andre yrkesgrupper, jobber aktivt med å bidra til at du kan være mest mulig selvhjulpen og klarer å gjøre de hverdagslige aktivitetene som er viktige for deg.

Spesialisert rehabilitering i hjemmet

Ergoterapitjenesten samarbeider med andre fagpersoner om utforming av din individuelle rehabiliteringsplan og bidrar sammen med deg og dine pårørende med å koordinere og samordne tjenester og tiltak.

Hvordan prioriterer vi henvisninger som kommer til oss?
  1. Tiltak for å sikre liv og helse, unngå fare, skade. 
  2. Tiltak for å kunne utføre primærbehov som å kommunisere, varsle om hjelp, ivareta hygiene, wc besøk, spise/drikke, forflytte seg innendørs.
  3. Tiltak for å kunne utføre, delta i aktiviteter utenfor hjemmet og utstyr som  tilpassing av rampe, elektrisk kjøretøy/ rullestol, råd og veiledning om boligtilpasning.
  4. Tiltak som kan forbedre situasjonen utover nødvendig helsehjelp.
Syn- og hørselsvansker

Synsvansker

En studie fra Universitetet i Sørøst-Norge viste at det fremmer mestring i hverdagslivet med bedre lysforhold.

Tenk på både tak- og punktbelysning.

En 80-åring trenger fire ganger så mye lys som en 20-åring.

  • Velg god belysning over komfyr, oppvaskbenk og arbeidsbenk.
  • God generell belysning i taket.
  • Lys over eventuell spiseplass på kjøkkenet.
  • Sørg for godt arbeidslys.
  • Bruk gjerne dimmer og LED pærer.
  • Jo eldre man blir, jo mer lys trenger man.
  • Dersom man har mørke vegger i boligen, trekker det mye lys og det kan være lurt å male vegger og tak i en lysere farge.
  • Kanskje finnes det en bedre leselampe enn den du har?
  • En  lampe som kaster lyset oppover gir både god allmennbelysning og leselys.

Hørselsvansker

  • Informer om hørselstapet ditt slik at du gir andre muligheten til å ta hensyn til deg.
  • Bruk høreapparat daglig på begge ører om du har det. Dette for å venne  deg til hverdagslyder med høreapparatet på.
  • Plasser deg slik at du ikke har motlys og nær lydkilden, dvs. det du vil høre. Be om at bakgrunnsstøy dempes og sørg for god belysning for å fremme munnavlesning.
  • Legg duk på bordet for å dempe støy når du spiser.
  • Sitte/stå rett foran og ha øyekontakt med den du snakker med for å lette munnavlesning.
  • Støy, dialekter, ekko og dårlige akustiske forhold kan gjøre at det er vanskelig for deg å oppfatte hva som sies.
  • Be samtalepartner om å snakke tydelig, passe høyt og snakk en om gangen. Ikke vær redd for å be samtalepartner gjenta, omformulere eller bruke andre ord. Spør om skriftlig informasjon om det er vanskelig å oppfatte, eksempelvis i telefon.
  • Undersøk om om du hører dørklokke og brannalarmen om natten uten høreapparat.
  • Om du har utfordringer med hørselen din kan du kontakte din fastlege som henviser deg til ørelege og audiograf. Audiograf kan gi råd, ta hørselstest og tilpasse høreapparat.
  • Om du ønsker råd om løsninger på praktiske og sosiale utfordringer i hverdagslivet på grunn av redusert hørsel eller bistand med å søke om hørselstekniske hjelpemidler tar du kontakt med Helse - og velferdskontoret for din bydel.
Læring- og mestringskurs og hørselsrådgivning

Redusert hørsel?

Er du 65+ og har fått høreapparat i løpet av siste 5 år? Vi tilbyr deg og dine pårørende informasjon, veiledning og dialog om hvordan mestre hverdagen med redusert hørsel.

Hørselshemmedes landsforbund, St. Olavs hospital høresentralen og Trondheim kommune tilbyr gratis lærings- og mestringskurs. Kurset har 3 samlinger med følgende tema:

● Hva er hørsel og konsekvenser ved hørselstap. Hvordan påvirker redusert
hørsel hverdagsaktivitetene
● Bruk av høreapparat, forventninger og tilvenning til bruk
● Informasjon om lyttetrening, plassering og høretaktikk
● God kommunikasjon og munnavlesning
● Hvordan psykisk helse påvirkes av hørselstap/mestringsstrategier
● Behov og mulige løsninger, oversikt over tilbud/tiltak

Tid og sted:
Høstens kurs er gjennomført, nytt kurs vår 2020.

Hørselsrådgivning for seniorer med hørselstap

Begynner du å merke at hørselen svikter?

Enhet for ergoterapitjeneste tilbyr hørselsrådgivning for deg som er senior.

Her får du råd, veiledning og tips til hva DU kan gjøre, eller hvor du skal henvende deg for å få det bedre i hverdagen. Utprøving og demonstrasjon av enkle hjelpemidler, samt hjelp til utfylling av søknader til Hjelpemiddelsentralen. 

Tilbudet er gratis. Ingen hørselstesting eller timebestilling. 

Kan risikere noe venting.

Om mulig oppfordrer vi deg som bor i:

  • Østbyen eller Heimdal bydel om å komme fra kl 0930

  • Lerkendal eller Midtbyen bydel om å komme fra kl 1200

Tid og sted:

Fredag 14. februar kl. 09.30-13.30
Hornemannsgården, hovedfløy 2.etg. møterom 3.

For informasjon, kontakt enhet for ergoterapitjeneste på tlf. 90 82 55 74

SER DU IKKE like godt som før?

Har du fått en øyesykdom?
Meld deg på Lærings- og mestringskurs!

Her får du

  • Kunnskap om hva du kan gjøre for å fungere best mulig i hverdagen
  • Gode samtaler og erfaringsutveksling

Tema vi gjennomgår

  • Hvordan takle hverdagen med svekket syn
  • Nyttige hjelpemidler og belysning
  • Fysisk aktivitet og hvordan unngå fall
  • Kosthold

Tid og sted

Høstens kurs er gjennomført, nytt kurs vår 2020.

Det er fem gratis samlinger.

Påmelding/informasjon på telefon 979 95 956.

www.sansetap.no

Ressurssenter for hørsel og syn

Hjelpemidler

Du kan kjøpe enkle hjelpemidler selv som for eksempel støttehåndtak, lupe, ryggvasker, badematte, lokkåpner på Enklere Liv, Etac, Clas Ohlson mm.

Korttidsutlån av tekniske hjelpemidler: Norservice Support,  tlf 73 84 39 00, driver Trondheim kommunes korttidsutlånslager av hjelpemidler.  Du kan selv ringe og bestille hjelpemidler.

Langtidsutlån av tekniske hjelpemidler:

Kan dekkes av Nav Hjelpemiddelsentralen etter søknad.

Dersom du har et lang (varig) behov for hjelpemidler, kontakter du Helse- og velferdskontoret for å få vedtak på ergoterapi.

Helse- og velferdskontor Falkenborg (Østbyen og Midtbyen): Tlf: 72 54 15 00.

Helse- og velferdskontor Lerkendal (Lerkendal og Heimdal): Tlf. 72 54 64 00.

Hjelpemidler

Enhetens nettside

Nyttige lenker

 Her kan du finne nyttig informasjon

Friskliv og Mestring

Psykisk helse og mestring

Pensjonistenes Fellesorganisasjon

Frivillig

Handikapforbundet

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Ressurssenter for demens

Infosenter for seniorer

Pårørendesenteret

Helsebiblioteket

Universell utforming og boligtilpasning

Hjelpemidler

Kunnskapsbanken

Publisert: 26.10.2017

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne? (ikke skriv personlig informasjon)


Din tilbakemelding blir ikke besvart. Hvis du behøver hjelp, vennligst benytt en av våre kanaler for kontakt.

A03-P1-EPI004