Hjem Helse og omsorgErgoterapi

Ergoterapi

Har du utfordringer med dine daglige aktiviteter?

Ergoterapeutene jobber for at alle skal ha mulighet til aktivitet og deltakelse på egne premisser, og samarbeider med deg om å finne løsninger slik at du kan være mest mulig aktiv i din hverdag. 

 
 
 Praktiske ting å tenke på for å få en enklere hverdag

 Inngangsparti og trapp

  • Alle trapper inne og ute bør ha gelender. Unngå glatte eller slitte trinn og monter stopper eller antiskli ytterst på trinnet.

  • Det er fin trim å gå i trapp og trappa kan være med på å holde deg i form. Hvis trappa til kjelleren er bratt og har små trinn, kan du se etter andre løsninger. Kan vaskemaskinen eller fryseboksen i kjelleren flyttes til hovedetasjen?

  • Sørg for at det er lysbryter både oppe og nede i trappeløpet og at det er godt nok lys i trappa.

 Bad/dusjrom

  • Kan badekaret  skiftes ut med dusj?

  • Sikre dusj og badekar med sklisikre strips eller badematte som fester godt.

  • Velg sklisikkert gulvbelegg på bad og vaskerom og vær oppmerksom på vannsøl.

  • Trenger du noe å holde i når du skal inn og ut av dusjen, kan du skaffe deg et støttehåndtak. Snakk med rørlegger så du unngår hull i membran i dusjveggen.

  • Anbefaler dusj direkte på gulv med dusjvegger eller forheng, ikke dusjkabinett.

  • En stødig dusjkrakk, kan gjøre dusjen tryggere om du er ustø og svimmel.

  • Kropp og ryggvasker med langt skaft kan lette vasken

  • Ved svimmelhet, kan det være lurt å dusje etter frokost.

 Soverom

  • Skal du opp om natten, sitt litt på sengekanten før du reiser deg. Det er praktisk om soverommet er nært toalettet.

  • Fjern løse matter foran sengen

  • Sikre at det står på litt lys på veien til toalettet eller velg lyspære med bevegelsessensor.

 Kjøkken

  • Plasser ting du bruker ofte i de nederste hyllene, så du slipper å klatre i høyden

  • Komfyrvakt er påbudt i alle nye kjøkken og anbefales også til eldre kjøkken

  • Timer til vannkoker og kaffetrakter eller kjøp ny med integrert timer.

 Huskeliste for god belysning

  • Velg god belysning over komfyr, oppvaskbenk og arbeidsbenk

  • God generell belysning i taket

  • Lys over eventuell spiseplass på kjøkkenet

  • Sørg for godt arbeidslys

  • Bruk med fordel dimmer og LED pærer
  • Jo eldre man blir, jo mer lys trenger man.

  • Dersom man har mørke vegger i boligen, trekker det mye lys og det kan være lurt å få malt vegger og tak i en lysere farge.

  • Kanskje finnes det en bedre leselampe enn den du har?

  • En uplight lampe gir både allmennbelysning og leselys

 Klatring i høyden

  • Har boligen høye skap, vurder hva du setter i nederste hylle så du slipper å klatre

  • Om du må klatre, ikke gjør det når du er alene og skaff deg en stødig gardintrapp med håndtak.

  • Ordne trygge løsninger for vindusvask og skifte av gardiner

 Tepper

  • Har du løse tepper og matter eller har teppet rullende kant/eselører, bør teppet fjernes for å forebygge fall.

  • Du kan skaffe deg gummimatte som holder matta di på plass

 Hørselsvansker

  • Sjekk at du hører dørklokka og brannvarsling også om natten uten høreapparat.

  • Det kan tilrettelegges med lydforsterkning om du ikke hører brannvarslingen. Gi beskjed til ergoterapeuten dersom du har behov. Dette trenger du ikke å gjøre selv.

 Praktiske tiltak

  • Det er smart å tenke på hvordan man innretter seg i eget hjem, blant annet for å unngå fall.

  • Fest løse ledninger og fjern løse matter for å unngå snublefeller.

  • Ha telefonen tilgjengelig slik at du slipper å løpe om den ringer.

  • Bruke brodder når det er glatt.

  • Pass godt på føttene. Har du vonde føtter, sørg for regelmessig stell og skaff deg gode inne- og utesko

  • Ha en plan på hvem du kan kontakte hvis noe uforutsett skjer

 Lenestol

  • Skaff deg en stødig stol som står i ro når du reiser deg

  • Skal du ha sving på stolen, sørg for at den er låsbar

  • Fast, komfortabel sittepute gjør det lettere å reise seg

  • Rygg med god støtte for korsryggen

  • Pass på at stolen er lang nok i setet slik at du får støtte helt frem til kneet.Du skal ikke være nødt til å ake deg frem på stolen for å få beina i gulvet når du reiser deg.

  • En stol med god høyde og  plant sete er enklest å reise seg opp fra enn om du må må sette deg dypt ned i en stol

  • Du bør få hele fotsålen i gulvet når du sitter

  • Skal du ha fotskammel som en del av stolen, finn en med hendel som er lett å betjene

Hvordan er ditt kosthold?

Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

  • Du trenger like mye næring når du blir eldre. Har du dårlig matlyst, spis gjerne 4-6 ganger hver dag. Små måltider kan gjøre det enklere å dekke næringsbehovet ditt.

  • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag

Drikker du nok?

  • Vann er nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner.

  • Vanlig vann dekker væskebehovet uten å bidra med unødvendige kalorier, og er derfor den aller beste drikken når du er tørst.

  • Anbefalt væskemengde pr dag er 1.5 liter.

 Helsedirektoratet anbefaler å være fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag

  • All bevegelse er bra både for kropp og sjel. Små grep i hverdagen kan gjøre stor forskjell for helsen. Ta for eksempel trappene i stedet for heisen, gå en kveldstur eller dra i svømmehallen.

  • Husarbeid er god mosjon

  • Det å gå til butikken er fin trim

  • Hente post å gå med søppel er fin bevegelse

  • Gjør noen enkle øvelser daglig for styrke og balanse

  • Reis deg fra godstolen helst hver halvtime

 

Ergoterapi for barn og unge

lekende barn

Kontaktinformasjon barn

 Mandag - fredag

Heimdal 952 32 656
Lerkendal 952 63 104
Midtbyen 907 88 884
Østbyen 952 63 840

Henvisningsskjema Enhet for ergoterapitjeneste - Barn

Arbeidsområder

Funksjonsvurdering, trening og tilrettelegging
  • Funksjonsvurdering av barn og unges muligheter til å utføre daglige aktiviteter og deltakelse i lek og aktivitet med jevnaldrende.

  • Veiledning og informasjon til barn/unge, foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere om trening, stimulering og tilrettelegging for utvikling, mestring i å utføre og delta i daglige aktiviteter i hjem, barnehage, skole og fritid.

  • Trening av ferdigheter gjennom lek, læring og daglige aktiviteter.Treningen kan tilpasses individuelt eller i grupper. Målet med treningen kan være funksjonell bruk av kroppen og ulike sanser  gjennom lek, læring, sosial samhandling. Øve selvstendighet i personlig stell, påkledning, måltid. Lek og utfoldelse sammen med andre.

  • Aktivitetstilpasning; legge til rette for passende krav mellom aktivitet og hvile, utfordring og mestring ut fra forutsetninger, utforme aktivitetsplan, finne frem til alternative måter å utføre aktiviteter på.
  • Hjelpemiddelformidling  og råd/veiledning om tilrettelegging av bolig.

Ergoterapeuten vurderer den enkeltes funksjon sett i forhold til å utføre aktiviteter i den enkeltes omgivelser hjemme, i barnehagen og skolen.

I dette inngår å vurdere behov for hjelpemidler, utforme begrunnelse for søknad og gi opplæring i bruk av hjelpemidler.

Rådgivning og veiledning om funksjonelle krav til boligen gis i form av en funksjonsrapport som søker kan vedlegge søknader om boligtilskudd og lån.

Habilitering

Ergoterapitjenesten samarbeider med andre fagpersoner om utforming av din Individuelle habiliteringsplan og bidrar sammen med deg og dine foresatte med å koordinere og samordne tjenester og tiltak.

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Barn og unge som strever med å snakke kan få hjelp til å kommunisere. Ergoterapeuter hjelper med å utrede behov for kommunikasjonshjelpemidler, bistår med begrunnelse av søknad til Nav Hjelpemiddelsentralen og sikrer at opplæring gis i bruk av ASK-hjelpemidlene. Dette kan skje i samarbeid med nærpersoner rundt barnet/bruker og hjelpemiddelfirma, Hjelpemiddelsentralen, Voksenopplæringen, opplæringstilbud, dag/døgntilbud med flere.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Helsefremmende tilnærming

Med utgangspunkt i hva den enkelte opplever er viktig og meningsfullt å gjøre, vurderer ergoterapeuten sammen med barne/ungdomsgruppen, nærpersoner og samarbeidspartnere hvordan aktiviteter og inne/utemiljø kan legges til rette for å fremme mestring av hverdagsaktiviteter, delta i lek i hjemmet/nærmiljø, barnehage, skole, fritidsarena. 

Ergoterapeutene samarbeider med Barne- og familietjenesten og andre om helsefremmende tiltak i barnehager og skoler og følger opp barn som henvises for individuell oppfølging.

læring barn

Eksempler på tiltak er:

Skrivedans i barnehager og småskolen for å fremme mestringsglede og øve opp ferdigheter i aktiviteter som tegning, maling, skriving og klipping. 

Flerfaglig blikk i barnehager. 

Barnehagene samarbeider med Barne- og familietjenesten, ergo- og fysioterapeuter om finne frem til best mulig måte å organisere dagen, samspillet og aktivitetene med barna. Dette for å sikre at barn/familier får tidlig støtte og oppfølging og forebygge utviklingsvansker.

Universell utforming

Ergoterapeutene bidrar i planarbeid med kunnskap om universell utforming for å påvirke til at offentlige bygninger, flerleilighetsbygg, transport og uteområder gjøres tilgjengelige og brukbare for alle.                              

Ergoterapi for voksne og eldre

ut på tur

Kontaktinformasjon voksne

 Mandag-fredag kl. 08.30-11.30

Heimdal 952 63 839
Lerkendal 907 21 270
Midtbyen 905 06 454
Østbyen 908 25 574

 Arbeidsområder

Funksjonsvurdering, trening og tilrettelegging
  • Samtale om viktige aktiviteter for deg, hvordan din hverdag er nå, ønsker for fremtid. 

  • Funksjonsutredning, testing, kartlegging og observasjon av hvordan du utfører dine daglige aktiviteter.

  • Trene på å utføre/mestre dine daglige aktiviteter.

  • Råd, veiledning om hvordan boligen og/eller andre arenaer du ferdes på kan tilpasses og gjøres funksjonell for deg.
    Tilpassing av bolig - mulighet for å søke tilskudd og lån.                                                                                    
  • Bistå med å vurdere behov for tekniske hjelpemidler, søknad og opplæring i bruk.

  •  Informasjon om kultur- og aktivitetstilbud i ditt nærmiljø. 

  • Vi samarbeider og samordner tjenestetilbudet med andre  tjenester/faggrupper ut fra ditt behov.
Hverdagsmestring - Tidlig innsats eldre og hverdagsrehabilitering

De aller fleste voksne og eldre ønsker å bo hjemme og være mest mulig selvhjulpne.

Trondheim kommune har ulike former for tiltak og tjenester for å støtte innbyggerne i utføre/delta i sine viktige aktiviteter og mestre hverdagen i eget hjem.

Ergoterapeutene, sammen med andre yrkesgrupper, jobber aktivt med å bidra til at du kan være mest mulig selvhjulpen og klarer å gjøre de hverdagslige aktivitetene som er viktige for deg.

Spesialisert rehabilitering i hjemmet

Ergoterapitjenesten samarbeider med andre fagpersoner om utforming av din individuelle rehabiliteringsplan og bidrar sammen med deg og dine pårørende med å koordinere og samordne tjenester og tiltak.

Hvordan prioriterer vi henvisninger som kommer til oss?
  1. Tiltak for å sikre liv og helse, for eksempel kort forventet levetid, stor fare for skade.
  2. Tiltak for å kunne utføre primærbehov som varsle om hjelp, ivareta hygiene, wc besøk, spise/drikke, forflytte seg innendørs.
  3. Tiltak for å kunne utføre, delta i aktiviteter utenfor hjemmet, for eksempel tilpassing av rampe, elektrisk kjøretøy/ rullestol, råd og veiledning om boligtilpasning.
  4. Tiltak som kan forbedre situasjonen utover nødvendig helsehjelp.
 Mestringstilbud og kurs

Redusert hørsel?

Er du 65+ og har fått høreapparat i løpet av siste 5 år? Vi tilbyr deg og dine  pårørende informasjon, veiledning og dialog om hvordan mestre hverdagen med redusert hørsel.

Hørselshemmedes landsforbund, St. Olavs hospital høresentralen og Trondheim kommune tilbyr gratis lærings- og mestringskurs for at du skal opprettholde en aktiv alderdom med redusert hørsel. Kurset gjennomføres med veiledning og erfaringsutveksling med andre med redusert hørsel.

Nytt gratis kurs 4., 11. april og 2. mai 2019 klokka 17.00-20.00!
Sted: Sirkus Shopping, Falkenborgveien 1, møterom i 3. etasje.

For mer informasjon og påmelding, kontakt Lise Høiberg Tlf: 911 18 649,
e-post: lise.hoiberg@trondheim.kommune.no

Hørselsrådgivning for seniorer med hørselstap

Informasjon, råd og veiledning om hva du kan gjøre for å få det bedre i hverdagen. Utprøving og demonstrasjon av enkle hjelpemidler. 

Påmelding:  907 75 837

 

Kurs for voksne med nyoppdaget synsnedsettelse

 Kurset har 6 samlinger med tema som: 

  • Hva kan du selv gjøre for å fungere best mulig i hverdagen

  • Hjelpemidler og belysning

  • Fysisk aktivitet og fallforebygging

  • Kosthold

Kurset er utarbeidet  i et samarbeid mellom personer med nedsatt syn, Blindeforbundet, NAV Hjelpemiddelsentral og Trondheim kommune, Enhet for ergoterapitjenester

Påmelding: 952 34 893

http://www.sansetap.no/

Ressurssenter for hørsel og syn

Hvordan få en bedre hverdag? 

Hverdagen min

  • Hva er viktige aktiviteter og gjøremål i livet ditt nå?
  • Hva er du god på og hvilke ressurser har du?
  • Hvilke muligheter har du til å være aktiv og deltakende i og utenfor hjemmet ?
  • Hvordan kan du tenke og hva kan du gjøre for å greie deg selv best mulig?
  • Hva kan du gjøre noe med selv for å få det bedre?

Kostholdet mitt

Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

  • Du trenger like mye næring når du blir eldre. Har du dårlig matlyst, spis gjerne 4-6 ganger hver dag. Små måltider kan gjøre det enklere å dekke næringsbehovet ditt.

  • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag

  • Velg vann som tørstedrikk.  

Drikker jeg nok?

Vann er nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner. Vanlig vann dekker væskebehovet uten å bidra med unødvendige kalorier, og er derfor den aller beste drikken når du er tørst. Anbefalt væskemengde pr dag er 1.5 liter.

Kan jeg påvirke livskvaliteten min?

  • Et godt kosthold og nok væske kan legge grunnlaget for å trives og få overskudd

  • Hyggelige handlinger påvirker oss positivt

  • Det er lurt å tenke over hva som er viktige gjøremål og aktiviteter i livet ditt -og hvordan vil du delta

  • Tenk på hva som gir deg overskudd både av gjøremål i og utenfor hjemmet.

  • Tenk over hva du kan gjøre selv for å holde seg mest mulig sprek og aktiv

Helsedirektoratet anbefaler å være fysisk aktiv i minst 30 minutter hver  dag

  • All bevegelse er bra både for kropp og sjel.

  • Små grep i hverdagen kan gjøre stor forskjell for helsen.

  • Ta for eksempel trappene i stedet for heisen, gå en kveldstur eller dra i svømmehallen.

 

Tips og råd om å tilrettelegge boligen 

Inngangsparti og trapp

  • Alle trapper inne og ute bør ha gelender. Unngå glatte eller slitte trinn og monter stopper eller antiskli ytterst på trinnet.

  • Det er fin trim å gå i trapp og trappa kan være med på å holde deg i form. Hvis trappa til kjelleren er bratt og har små trinn, kan du se etter andre løsninger. Kan vaskemaskinen eller fryseboksen i kjelleren flyttes til hovedetasjen?

  • Sørg for at det er lysbryter både oppe og nede og at det er godt nok lys i trappa.

Bad/dusjrom

  • Kan badekaret  skiftes ut med dusj?

  • Sikre dusj og badekar med sklisikre strips eller badematte som fester godt.

  • Velg sklisikkert gulvbelegg på bad og vaskerom og pass deg for vannsøl.

  • Trenger du noe å holde i når du skal inn og ut av dusjen, kan et støttehåndtak være bra. Snakk med rørlegger så du unngår hull i membran i dusjveggen.

  • Anbefaler dusj direkte på gulv, ikke kabinett.

  • En stødig dusjkrakk, kan gjøre dusjen tryggere om du er ustø og svimmel.

  • Kropp og ryggvasker med langt skaft, kan lette renholdet

  • Ved svimmelhet, kan det være lurt å dusje etter frokost.

Soverom

  • Skal du opp om natten, så sitt litt på sengekanten før du reiser deg. Det er praktisk om soverommet er nært toalettet.

  • Fjern løse matter foran sengen

  • Sikre at det står på litt lys på veien til toalettet eller velg lyspære med bevegelsessensor.

Kjøkken

  • Plasser ting du bruker ofte i de nederste skapene, så du slipper å klatre i høyden

  • Sikkerhetsbryter til komfyr er påbudt i alle nye kjøkken.

Belysning

  • Tenk på belysning, både tak- og punktbelysning.

  • Jo eldre man blir, jo mer lys trenger man. En 80-åring trenger fire ganger så mye lys som en  20-åring

  • Dersom man har mørke vegger i boligen, trekker det mye lys og det kan være lurt å få malt vegger og tak i en lysere farge.

  • Kanskje finnes det en bedre leselampe enn den du har?

  • En uplight lampe gir både allmennbelysning og leselys

  • Belysning over komfyr, oppvaskbenk og arbeidsbenk på kjøkkenet
  • Lys over eventuell spiseplass på kjøkkenet
  • Bruk med fordel dimmer og LED pærer

Klatring i høyden

  • Har boligen høye skap, vurder hva du setter i nederste hylle så du slipper å klatre

  • Om du må klatre, ikke gjør det når du er alene og skaff deg en stødig gardintrapp med håndtak.

  • Ordne trygge løsninger for vindusvask og skifte av gardiner

Tepper

  • Har du løse tepper og matter eller har teppet rullende kant/eselører, bør teppet fjernes for å forebygge fall.

Hørselsvansker

  • Sjekk at du hører dørklokka og brannvarsling også uten høreapparat. Det kan tilrettelegges med lydforsterkning om du ikke hører brannvarslingen.

  • Komfyrvakt er påbudt på alle nye kjøkken og fungerer slik at plata skrur seg av om du glemmer det. Det er enkelt å få skrudd på plata igjen.

Lure knep

  • Det er smart å tenke på hvordan man innretter seg i eget hjem, blant annet for å unngå fall.

  • Sikre løse ledninger for å unngå snublefeller.

  • Ha telefonen tilgjengelig slik at du slipper å løpe om den ringer.

  • Bruke brodder når det er glatt.

  • Pass godt på føttene. Har du vonde føtter, sørg for regelmessig stell og skaff deg gode inne- og utesko

Lenestol

  • Skaff deg en stødig stol som står støtt når du reiser deg
  • Skal du ha sving på stolen, sørg for at den er låsbar
  • Fast, komfortabel sittepute
  • Rygg med god støtte for korsryggen
  • Pass på at stolen er dyp nok i setet slik at du får støtte helt frem til kneet
  • En høy stol med plant sete er enklest å reise seg opp fra
  • Du bør få hele fotsålen i gulvet når du sitter
  • Du skal ikke være nødt til å ake deg frem på stolen for å få beina i gulvet når du reiser deg
  • Skal du ha fotskammel som en del av stolen, finn en med hendel som er lett å betjene

 

Nyttige lenker

 Her kan du finne nyttig informasjon

Friskliv og Mestring

Psykisk helse og mestringPensjonistenes Fellesorganisasjon

Frivillig

Handikapforbundet

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Ressurssenter for demens

Infosenter for seniorer

Pårørendesenteret

Helsebiblioteket

Universell utforming og boligtilpasning

Hjelpemidler

Kunnskapsbanken

 

 

 

Sist oppdatert: 15.02.2019

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?