Ergoterapi for barn og unge

Funksjonsvurdering, trening og tilrettelegging

• Funksjonsvurdering av barn og unges muligheter til å utføre daglige aktiviteter og deltakelse i lek og aktivitet med jevnaldrende.
• Veiledning og informasjon til barn/unge, foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere om trening, stimulering og tilrettelegging for utvikling, mestring i å utføre og delta i daglige aktiviteter i hjem, barnehage, skole og fritid.
• Trening av ferdigheter gjennom lek, læring og daglige aktiviteter. Treningen kan tilpasses individuelt eller i grupper. Målet med treningen kan være funksjonell bruk av kroppen og ulike sanser gjennom lek, læring, sosial samhandling. Øve selvstendighet i personlig stell, påkledning, måltid. Lek og utfoldelse sammen med andre.
• Aktivitetstilpasning: legge til rette for passende krav mellom aktivitet og hvile, utfordring og mestring ut fra forutsetninger, utforme aktivitetsplan, finne frem til alternative måter å utføre aktiviteter på.
• Hjelpemiddelformidling og råd/veiledning om tilrettelegging av bolig.

Ergoterapeuten vurderer den enkeltes funksjon når det gjelder å utføre aktiviteter i den enkeltes omgivelser hjemme, i barnehagen og skolen.

I dette inngår å vurdere behov for hjelpemidler, utforme begrunnelse for søknad og gi opplæring i bruk av hjelpemidler.

Rådgivning og veiledning om funksjonelle krav til boligen gis i form av en funksjonsrapport som søker kan vedlegge søknader om boligtilskudd og lån.

Habilitering

Ergoterapitjenesten samarbeider med andre fagpersoner om utforming av din Individuelle habiliteringsplan og bidrar sammen med deg og dine foresatte med å koordinere og samordne tjenester og tiltak.

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Barn og unge som strever med å snakke kan få hjelp til å kommunisere. Ergoterapeuter hjelper med å utrede behov for kommunikasjonshjelpemidler, bistår med begrunnelse av søknad til Nav Hjelpemiddelsentralen og sikrer at opplæring gis i bruk av ASK-hjelpemidlene. Dette kan skje i samarbeid med nærpersoner rundt barnet/bruker og hjelpemiddelfirma, Hjelpemiddelsentralen, Voksenopplæringen, opplæringstilbud, dag/døgntilbud med flere.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Helsefremmende tilnærming

Med utgangspunkt i hva den enkelte opplever er viktig og meningsfullt å gjøre, vurderer ergoterapeuten sammen med barne/ungdomsgruppen, nærpersoner og samarbeidspartnere hvordan aktiviteter og inne/utemiljø kan legges til rette for å fremme mestring av hverdagsaktiviteter, delta i lek i hjemmet/nærmiljø, barnehage, skole, fritidsarena.

Ergoterapeutene samarbeider med Barne- og familietjenesten og andre om helsefremmende tiltak i barnehager og skoler og følger opp barn som henvises for individuell oppfølging.

Eksempler på tiltak er skrivedans i barnehager og småskolen for å fremme mestringsglede og øve opp ferdigheter i aktiviteter som tegning, maling, skriving og klipping.

Flerfaglig blikk i barnehager

Barnehagene samarbeider med Barne- og familietjenesten, ergo- og fysioterapeuter om finne frem til best mulig måte å organisere dagen, samspillet og aktivitetene med barna. Dette for å sikre at barn/familier får tidlig støtte og oppfølging og forebygge utviklingsvansker.

Universell utforming

Ergoterapeutene bidrar i planarbeid med kunnskap om universell utforming for å påvirke til at offentlige bygninger, flerleilighetsbygg, transport og uteområder gjøres tilgjengelige og brukbare for alle.

Ergoterapi for voksne og eldre

Funksjonsvurdering, trening og tilrettelegging

• Samtale om viktige aktiviteter for deg, hvordan din hverdag er nå, ønsker for fremtid.
• Funksjonsutredning, testing, kartlegging og observasjon av hvordan du utfører dine daglige aktiviteter.
• Trene på å utføre/mestre dine daglige aktiviteter.
• Tilpasse og endre vaner, posjonere krefter, aktivitet/hvile.
• Råd, veiledning om hvordan boligen og/eller andre arenaer du ferdes på kan tilpasses og gjøres funksjonell for deg.
• Tilpasning av bolig - mulighet for å søke tilskudd og lån.
• Bistå med å vurdere behov for tekniske hjelpemidler, søknad og opplæring i bruk.
• Informasjon om kultur- og aktivitetstilbud i ditt nærmiljø.
• Vi samarbeider og samordner tjenestetilbudet med andre tjenester/faggrupper ut fra ditt behov.

Hverdagsmestring

De aller fleste voksne og eldre ønsker å bo hjemme og være mest mulig selvhjulpne. Enhet for ergoterapitjeneste er aktivt med i Trondheim kommunes satsing på hverdagsmestring, der ergoterapeutene, sammen med andre yrkesgrupper, jobber med å bidra til at du kan være mest mulig selvhjulpen og klarer å gjøre de hverdagslige aktivitetene som er viktige for deg.

Her finner du mer informasjon om hverdagsmestring og arbeidsformene Tidlig Innsats og Hverdagsrehabilitering.

Rehabilitering i hjemmet

Ergoterapitjenesten samarbeider med andre fagpersoner og bidrar sammen med deg og dine pårørende med å koordinere og samordne tjenester og tiltak.

Her finner du mer informasjon om rehabiliteringstilbudet i Trondheim kommune.

Demenskontakter

Ergoterapeuter med spesialisert kompetanse på området demens og kognitiv svikt. Jobber mot at personer med demens skal kunne delta og mestre viktige aktiviteter i sitt liv og bo lengst mulig hjemme i egen bolig. Gi støtte til pårørende slik at de kan stå i situasjonen lengre.

Våre demenskontakter er:

• Anne-Birgit Dale
• Anne-Marie Slavolden
• Snorre Tveit
• Ingrid Korsvold
• Kari Mork-Johansen
• Linda Svedin
• Ståle Sætervold
• Oda Helen Græsli
• Gunvor Helen Sandholm

Demenskontaktene jobber blant annet med:

• utredning til diagnose i samarbeid med fastlege
• gi helsefremmende råd og veiledning om hvordan leve sitt liv med en demenssykdom
• tilrettelegging og strukturering av hverdagen i eget hjem
• kartlegger behov for velferdsteknologi, for eksempel GPS
• pårørendestøtte - råd og veiledning
• følger personen med demens og dennes pårørende over tid

Demenskontaktene samarbeider med fastleger, avdeling for Geriatri ved St. Olavs Hospital HF, andre kommunale helsetjenester.

For å få kontakt med demenskontaktene, se kontaktinformasjon lenger ned på siden.

Synskontakter - synsutfordringer

Alle innbyggere i Trondheim kommune som har nedsatt syn i den grad at det hindrer eller setter begrensninger for hverdagsaktiviteter kan henvises til Enhet for ergoterapitjeneste. Enheten har ergoterapeuter med spesiell kompetanse om tilrettelegging for personer med synsutfordringer - synskontakter.

Våre synskontakter er:

• Rikke Løvmo (permisjon) Arnt Troøien (vikar)
• Renate Sjøvold Klokseth
• Iren Gjerde
• Johannes Eide

Synskontaktene jobber blant annet med:

• gir råd og veiledning om hvordan leve med en synsnedsettelse i hverdagen
• bruk av hjelpemidler
• gir råd og veiledning angående belysning og lysskjerming
• tilrettelegging i egen bolig
• arrangerer læring- og mestringskurs (se lengre ned på nettsiden)

Synskontaktene samarbeider med Trondheim voksenopplæringssenter (TROVO) og Ressurssenter for Hørsel og Syn.

Hørselskontakter - hørselsutfordringer

Alle innbyggere i Trondheim kommune som har nedsatt hørsel i den grad at det hindrer eller setter begrensninger for hverdagsaktiviteter kan henvises til Enhet for ergoterapitjeneste. Enheten har ergoterapeuter med spesiell kompetanse om tilrettelegging for personer med hørselstap - hørselskontakter.

Om du er i yrkesaktiv alder og ønsker å søke om hørselshjelpemidler selv, gå inn på brukerveiledningen.

Våre hørselskontakter er:

• Lise Knipenberg Høiberg
• Monica Kristiansen
• Hege Risan Eriksen
• Johanna Holthe Mathisen

Hørselskontaktene jobber blant annet med:

• gir råd og veiledning om hvordan leve med hørselstap i hverdagen, i eget hjem og i arbeidslivet
• bruk av hjelpemidler
• gir råd og veiledning om kommunikasjonsteknikker og plassering
• tilrettelegging i egen bolig
• arrangerer Læring- og mestringskurs (se lengre ned på nettsiden)
• hørselsrådgivning (se lengre ned på nettsiden)

Hørselskontaktene samarbeider med Høresentralen ved St. Olavs hospital HF, audiografer, Ressurssenter for Hørsel og Syn.

Læring- og mestringskurs hørsel og syn

Læring- og mestringskurset - ser du ikke like godt som før?

For deg som er voksen og nylig har fått en øyesykdom.

Tema/innhold i kurset:

• Kunnskap om hva du kan gjøre for å fungere best mulig i hverdagen
• Gode samtaler og erfaringsutveksling
• Hvordan takle hverdagen med svekket syn
• Nyttige hjelpemidler og belysning
• Fysisk aktivitet og hvordan unngå fall
• Kosthold

Tid og våren 2024

Onsdager på følgende datoer: 03.04., 10.04., 17.04. og 25.04.

Klokkeslett: 12.30-15.00

Sted: Trondheimsporten 2, Enhet for ergoterapitjeneste, 3. etg.

Adresse: Sorgenfriveien 11, 7031 Trondheim

Kurset er gratis

Påmelding/informasjon på telefon 90 50 64 54 til ergoterapitjenesten, mandag til fredag kl. 09.00-11.30.  

Flyer om tilbudet

Se også:

• Sansetap.no
• Ressurssenter for hørsel og syn

Arbeider du med personer som hører dårlig? Hvordan kan du hjelpe dem? Har du tenkt på å lage et kurs for at de skal kunne mestre hverdagen sin bedre? Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), Høresentralen/St. Olavs hospital og Trondheim kommune ved Ressurssenter for hørsel og syn og Enhet for ergoterapitjeneste har utarbeidet et læring- og mestringskurs for seniorer.

Læring- og mestringskurset - Redusert hørsel

Er du 65+ og har fått høreapparat i løpet av siste 5 år? Vi tilbyr deg og dine pårørende informasjon, veiledning og dialog om hvordan mestre hverdagen med redusert hørsel.

Hørselshemmedes landsforbund, St. Olavs hospital høresentralen og Trondheim kommune tilbyr gratis lærings- og mestringskurs. Kurset har tre samlinger med følgende tema:

• Hva er hørsel og konsekvenser ved hørselstap. Hvordan påvirker redusert hørsel hverdagsaktivitetene
• Bruk av høreapparat, forventninger og tilvenning til bruk
• Informasjon om lyttetrening, plassering og høretaktikk
• God kommunikasjon og munnavlesning
• Hvordan psykisk helse påvirkes av hørselstap/mestringsstrategier
• Behov og mulige løsninger, oversikt over tilbud/tiltak

Tid og sted

Kurs vår og høst 2024 i Trondheimsporten 2, Sorgenfriveien 11.

For informasjon og påmelding, kontakt Lise Høiberg, telefon 91 11 86 49, e-post

Plakat om tilbudet vårt

Hjelpemidler

Du kan kjøpe enkle hjelpemidler selv som for eksempel støttehåndtak, lupe, ryggvasker, badematte, lokkåpner etc. på Enklere Liv, Etac, Clas Ohlson med flere.

Korttidsutlån av tekniske hjelpemidler: Norservice Support, tlf. 73 84 39 00, driver Trondheim kommunes korttidsutlånslager av hjelpemidler. Du kan selv ringe og bestille hjelpemidler.

Langtidsutlån av tekniske hjelpemidler 

Hvordan søke hjelpemidler selv

Om du er i yrkesaktiv alder og ønsker å søke om hørselshjelpemidler selv, gå inn på brukerveiledningene.

Hvordan få ergoterapi?

For å få ergoterapi, tar du kontakt med Helse- og velferdskontoret i din bydel.

Lurer du på hvilken bydel du tilhører? Søk opp din bostedsadresse.

Du kan også kontakte tjenesten direkte, eller via Helseplattformen/HelsaMi, om du har spørsmål.

Hvor lenge må jeg vente på ergoterapi?

Det kan være ventetid på ergoterapi. Ergoterapitjenesten vil gi deg opplysninger om forventet ventetid. Vi gjør en vurdering av hva som er forsvarlig ventetid i hvert enkelt tilfelle. Du vil få råd om hvilke tiltak som passer best for deg og som kan bidra til at du mestrer din egen situasjon. Hvis du har spørsmål om ventetid eller om ergoterapitilbudet i Trondheim kommune, ber vi deg om å ta kontakt med ergoterapitjenesten.

Utfordring med hverdagsaktiviteter - hverdagsmestring?

Hverdagsmestring handler om å kunne utføre meningsfulle og nødvendige aktiviteter i hverdagslivet som lek, læring, i arbeid og i eget hjem, ta omsorg for seg selv og andre. Ergoterapeutene arbeider personsentrert med enkeltpersoner og grupper, og på systemnivå med inkluderende omgivelser og samfunn.

Praktiske ting å tenke på for å ha en enklere hverdag

Boligen

Sjekkliste tilgjengelig bolig

Inngangspartiet og trappa

• Alle trapper inne og ute bør ha gelender. Unngå glatte eller slitte trinn og monter stopper eller antiskli ytterst på trinnet.
• Det er fin trim å gå i trapp og trappa kan være med på å holde deg i form. Hvis trappa til kjelleren er bratt og har små trinn, kan du se etter andre løsninger. Kan vaskemaskinen eller fryseboksen i kjelleren flyttes til hovedetasjen?
• Sørg for at det er lysbryter både oppe og nede i trappeløpet og at det er godt nok lys i trappa.

Bad og dusj

• Kan badekaret skiftes ut med dusj?
• Sikre dusj og badekar med sklisikre strips eller badematte som fester godt. Et badekarbrett kan også være hjelpsomt.
• Velg sklisikkert gulvbelegg på bad og vaskerom og vær oppmerksom på vannsøl.
• Om du trenger noe å holde i når du skal inn og ut av badekar, dusjen, kan du skaffe deg et støttehåndtak. Snakk med rørlegger så du unngår hull i membranen i dusjveggen.
• Dusj direkte på gulv med dusjvegger eller forheng anbefales. Dusjkabinett kan bli trangt og terskel kan bli en hindring.
• En stødig dusjkrakk kan gjøre dusjen tryggere om du er ustø og svimmel.
• Badebørste med langt skaft kan lette vask av rygg og føtter.
• Det kan være lurt å dusje etter frokost om en kjenner seg svimmel om morgenen.

Soverom

• Må du opp om natten, sitt litt på sengekanten før du reiser deg. Det er praktisk om soverommet er nært toalettet.
• Fjern løse matter foran sengen
• Anbefaler at du har lysbryter ved sengen og lyspære med bevegelsessensor slik at du får lys på veien til/fra wc-senga.

Kjøkken

• Plasser det du bruker ofte i de nederste hyllene, så du slipper å klatre i høyden.
• Komfyrvakt er påbudt i alle nye kjøkken og anbefales også til eldre kjøkken.
• Timer til vannkoker og kaffetrakter eller kjøp ny med integrert timer.

Stue

• Vi anbefaler å legge en gummimatte under løse matter og tepper
• Tepper/matter med rullende kant/eselører, bør fjernes for å forebygge fall
• Sørg for god allmennbelysning
• Har du godt nok leselys ved godstolen?
• Tenk solavskjerming om du blir blendet av sola

Klatring i høyden

• Har boligen høye skap, vurder hva du setter i nederste hylle så du slipper å klatre.
• Om du må klatre, ikke gjør det når du er alene og skaff deg en stødig gardintrapp med håndtak.
• Ordne trygge løsninger for vindusvask og skifte av gardiner.

Lenestol

• Skaff deg en stødig stol som står i ro når du reiser deg
• Skal du ha sving på stolen, sørg for at den er låsbar
• Fast, komfortabel sittepute gjør det lettere å reise seg
• Rygg med god støtte for korsryggen
• Pass på at stolen er lang nok i setet slik at du får støtte helt frem til kneet. Du skal ikke være nødt til å ake deg frem på stolen for å få beina i gulvet når du reiser deg.
• En stol med god høyde og plant sete er enklere å reise seg opp fra enn om du må må sette deg dypt ned i en stol.
• Du bør få hele fotsålen i gulvet når du sitter
• Skal du ha fotskammel som en del av stolen, finn en med hendel som er lett å betjene.

Andre praktiske tips

• Det er lurt å tenke igjennom hvordan en kan innrette seg for å unngå å falle.
• Fest løse ledninger og fjern løse matter for å unngå snublefeller.
• Ha telefonen tilgjengelig slik at du slipper å løpe om den ringer.
• Bruk isbrodder når det er glatt ute
• Pass godt på føttene, sørg for regelmessig stell og skaff deg gode inne- og utesko.
• Ha en plan for hvem du kan kontakte hvis noe uforutsett skjer.

Her kan du finne nyttig informasjon

• Friskliv og Mestring
• Psykisk helse og mestring
• Pensjonistenes Fellesorganisasjon
• Frivillig
• Handikapforbundet
• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
• Ressurssenter for demens
• Infosenter for seniorer
• Pårørendesenteret
• Helsebiblioteket
• Universell utforming og boligtilpasning
• Hjelpemidler
• Kunnskapsbanken

Kontaktinformasjon

Ergoterapi barn og unge: 90 59 49 61

Ergoterapi voksne og eldre: 90 50 64 54 (kl. 08.30-11.30)

Besøksadresse: Sorgenfriveien 11, 7031 Trondheim

Postadresse: Trondheim kommune, Enhet for ergoterapitjeneste, Postboks 2300 Torgarden, 7004 TRONDHEIM

Enhetens nettside

Henvisningsskjema ergoterapi barn/unge